Innspill som berører havn, flyplass og terminalområder VEDLEGG E-3

Like dokumenter
Innspill om hensynssoner VEDLEGG E-9

Bilde (1430).jpg; SV: Innspill til kommuneplanen.; SV: Innspill til kommuneplanen.

Ved behandling av KPA2010 gjorde bystyret vedtak om at noen innspill skulle vurderes nærmere ved neste rullering av arealdelen.

VEDLEGG 6D Innspill om endringer i Grønnstruktur, Idrett og innenfor regulerte områder

VEDLEGG 6E. Innspill om endringer i Senterområder og I/K/L områder

Innspill til ny Kommuneplans arealdel

Innspill om endring av I/K/L-områder, næringsformål VEDLEGG E-4

Byrådssak 206/16. Prinsippsak om flystøy og utvidelse av flyplassen med rullebane to ESARK

Byrådsavdeling for byutvikling. Byråd Anna Elisa Tryti

Byrådssak 1296 /14 ESARK

Flyfoto av tomteområdet i Breiviken: kart.1881.no.

D3 - Innspill som berører byfjell

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK

Bruk av hensynssoner i kommuneplanens arealdel

Innspill om sentrumsformål VEDLEGG E-2

Strategisk temakart BERGEN 2030

PRINSIPPSAK OM 2 RULLEBANER OG FLYSTØY METTE IVERSEN OG ARNE MATTHIESSEN. Orientering i komite for miljø og byutvikling 2.

Kort beskrivelse Ønsker at B33 og B50 skal opprettholdes som boligformål i arealdelen.

Innspill som berører bestemmelsene VEDLEGG E-11

Strategisk kart til kommuneplanen

Byrådet vedtok å legge ut kommuneplanens arealdel til offentlig ettersyn.

HØRINGSMERKNAD KOMMUNEPLANENS AREALDEL SMALHUSHAUGEN NÆRINGSOMRÅDE I YTREBYGDA

Planprogram for Kommuneplanens arealdel ( ) Møte med bydelsstyrene 14. mai 2009

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

PLAN OG MILJØETATEN. Kommuneplanens arealdel. Virkeområde. Plansjef / etatsleder Mette Svanes

Innspill om omdisponering av LNF VEDLEGG E-5

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /6

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen

Fastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

Merknad til kommuneplanens arealdel

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE

Intern korrespondanse

Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

SEMINAR OM PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 23. august 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Frydenbølien, gnr.156 bnr. 103, Laksevåg bydel.

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Vedr - Melding om offentlig ettersyn av KPA Kommuneplanens arealdel Plan-ID , Bergen kommune

Åsane Gnr 188 Bnr 4, 9 m. fl., Myrdalsveien, Boliger, idrettsanlegg m. m.. Prinsippsak

Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Drangedal kommune. KDP - Toke med Oseidvann - revidert forslag. Høring og offentlig ettersyn

Kommunedelplan for Bergen indre havn. Planid gangs behandling.

VEDLEGG C: ENDRINGER I PLANKARTET ETTER HØRINGENE Nr Kort beskrivelse Begrunnelse Tema/ Vedlegg

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Nr Kort beskrivelse Begrunnelse Tema/ Vedlegg

Kommuneplan for Sandnes NYE OMRÅDER MOTTATT UNDER HOVEDHØRING. Tab.nr/ tema. Dok.nr 360 Sak 14/02872

«Navn» «Adresse» «Postnr» «Poststed» Bergen,

Behandling av offentlige planer. Mette Svanes Etat for plan og geodata

Byrådssak 1172 /16 ESARK

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Innspill som berører Kystsonen (Naust, Sjø og Funksjonell strandsone) VEDLEGG E-7

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel

Ytrebygda, gnr. 105, bnr. 25,40 m.fl., Hjellestad Marina, Reguleringsplan, Arealplan-ID , 2. gangs behandling. Planen anbefales ikke vedtatt

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

Notat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/plan og geodata. Saksnr.: /95. Kopi til:

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

opus bergen as Innspill til offentlig ettersyn av KPA Åsane idrett og bolig, gnr. Gnr 188 bnr 9 m.fl. Bergen kommune Plan og miljøetaten

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel

Kommunedelplan Venneslaheia

Stedsanalyse Granveien

Innspill til offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune

Konsekvensutredning av to rullebaner Bergen lufthavn Flesland Innspillskonferanse transport. Mona Hermansen, Norconsult,

Hva saken gjelder: "Arealanalyse sør for Flyplassvegen" foreligger nå, og det er gjennomført følgende vurderinger og kartleggingsarbeid:

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL

Innspill om endring av arealformål på Gnr 58 Bnr 799 Madlaveien 1

ROS-analyse i arealplanlegging

Kommuneplanens arealdel 2010 Hva er nytt? Prosjektleder Mette Iversen Plan og geodata

Byrådssak 271/16 2. Prinsippsak - Strategisk temakart BERGEN 2030 ESARK

Fagnotat. Strategisk temakart BERGEN BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Hva saken gjelder. Saksnr.

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

Bergenhus, gnr. 165, bnr. 574 mfl., Nøstegaten. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram.

1. KONSEKVENSUTREDNING

Fra: Terje Hermansen Sendt: :26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen

Gjennomgang av områder for arealkrevende næring.

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Planinitiativ,næring og bolig Sokn

Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda - Haugane gnr. 115 bnr. 5 og 7

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

Transkript:

Innspill som berører havn, flyplass og terminalområder VEDLEGG E-3 Dokumentnr 201418880-105 Dato 30.11.15 Avsender Bydel, gnr/bnr Nils Petter Storebø Bergenhus, gnr 167 bnr 899 m.fl, Bontelabo Kart Målestokk 1:5000 Kort beskrivelse Ønsker å omdisponere området fra Havn til Sentrumsformål. GC Rieber Eiendom startet planarbeid for området i 2012. Planen (62290000) var på høring høsten 2015 og er levert til annen gangs behandling. Planområdet er på ca 45,9 daa, hvorav 18,2 daa er sjøareal. Hovedstrategi i kpa, kdp, kpa eller temaplan Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Området inngår i KDP Indre havn, for området Skolten/Festningskaien/Bontelabo heter det blant annet: "Området skal nyttes til havneformål som ikke krever permanent inngjerding, primært cruise- og fiskerihavn og virksomheter tilknyttet disse funksjoner". "Dersom/når fiskerihavnen opphører/flyttes kan området tas i bruk til andre næringsformål i kombinasjon med cruisehavn eller andre havneformål som ikke krever inngjerding. Ny bruk av området skal avklares gjennom reguleringsplan". Området er bebygget og inneholder ingen grønnstruktur. Allmenhetens tilgang til sjø og kaiareal har vært et tema i planarbeidet. I planforslaget er kaiarealet regulert til fellesområde for BOH og GC Rieber og at bestemmelsene skal sikre allmennhetens tilgang. Det er utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredning av planforslaget. I følge denne fremstår området med høy sårbarhet for havnivåstigning/stormflo/bølgeoppskylling, og tiltak bør vurderes. Planforslaget foreslår at tiltak følges opp ved ombygging. Det er utarbeidet egen støyrapport for reguleringsplanen. Rapporten konkluderer med at krav til innendørs støynivå i kontorer må ivaretas under detaljprosjektering. Planforslaget inneholder ikke boligformål.

Kulturminner Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Området ligger innenfor "Middelalderbyen Bergen" og kulturminner har vært utredet i reguleringsplanarbeidet. Reguleringsplan for Bontelabo ble vedtatt mars 2017. Bygningsmassen reguleres til kombinert formål forretning/hotell/industri/ kontor/tjenesteyting. Kaien reguleres til kai, som primært skal brukes til cruisevirksomhet og som er åpen for allmenn ferdsel når midlertidig inngjerding ikke er påkrevd. Arealet i sjø er foreslått avsatt til Havneområde i sjø. Planforslaget inneholder ikke boligformål. KDP Indre Havn Fagetatens anbefaling KDP Indre Havn åpnet for avklaring i reguleringsplan. Fagetaten anbefaler derfor at arealdelen justerer grensen mellom havneformål og sentrumsformål i tråd med reguleringsplanen.

Dokumentnr 201418880-110 Dato 30.11.15 Avsender Bydel, gnr/bnr Lars Clementsen Pedersen Bergenhus, gnr 164 bnr 11 m.fl, Dokken Kart Målestokk 1:10 000 Kort beskrivelse Ønsker å omdisponere området Møhlenpriskaiene til Nøstet fra Havn til Sentrumsformål. Innspillet består av en mulighetsstudie; Visjon Dokken, og er initiert av eiendomsutviklere EGD Property og OBOS, i samarbeid med MAD arkitekter, Asplan Viak og ProBiz. Området er på ca 250 daa og er i hovedsak avsatt til havneformål i arealdelen. Visjon Dokken skisserer mulighet for 3 500 boliger, 8000 arbeidsplasser, barnehage, skole og parker innenfor området. Hovedstrategi i kps, kpa eller temaplan I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Kommunens fortettingsstrategi legger vekt på boligbygging i prioriterte fortettingsområder sentralt i byen og nær bydelssentre, lokalsentre og bybanestopp for å bidra til samordnet areal- og transportpolitikk. Vurdering i forhold til hovedstrategi Overordnet grønnstruktur Forslaget er i tråd med vedtatt fortettingsstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel har Bergen kommune satt i gang et arbeid med å se på fortettingspotensialet i et utvidet sentrumsområde: Strategi for fortetting av Bergen sentrale deler. Resultatet av dette arbeidet vil kunne innarbeides ved neste rullering av arealdelen. Området er kai og godsterminal i dag. Ved utvikling av ny bydel vil tilrettelegging av ny grønnstruktur være viktig.

Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Sjøfronten vil være utsatt for havnivåstigning, og stormflo/bølgehøyder på inntil 4,7 meter ved ekstremvær. Deler av området er utsatt for gul sone vegstøy. Endring av formål vil kunne redusere støyende aktivitet, som påvirker tilgrensende områder. Området ligger innenfor gul sone luftkvalitet. Kulturminner Området ligger ikke innenfor område båndlagt etter kulturminneloven. Området inneholder historiske elementer som Sydnes sjøbad og Gassverk, men store deler av området består at utfyllinger i sjø for å skape nytt kaiareal. Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Kommuneplanens samfunnsdel peker på betydningen transformasjon av godsterminal og havneområder har for potensialet for fortetting i sentrale byområder. Byrådet har også omtalt dette i sin politiske plattform: "Godshavnen og godsterminalen må flyttes ut av Bergen sentrum så raskt som mulig". Havneområdet på Møhlenpriskaien og Nøstet har et veldig spennende byutviklingspotensialet i fremtiden. KDP Indre Havn (18740000) ble vedtatt 2012. I sin høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for lokalisering av nytt logistikknutepunkt i Bergensregionen har bystyret sluttet seg til jernbaneverkets anbefaling om at jernbaneterminal og havn skal lokaliseres uavhengig av hverandre (Bystyret 15.6.2016). Bystyret har uttalt at Ågotnes er det beste alternativet for ny godshavn, blant annet med bakgrunn i at en slik løsning vil legge til rette for en hensiktsmessig, gradvis utflytting av Bergen indre havn. I uttalelsen peker byrådet på at i et byutviklingsperspektiv haster det med utflytting av havn fra Dokken. Konseptvalgutredningen er innspill til regjeringen som skal ta beslutning om videre planlegging. Fagetatens anbefaling Både samfunnsdelen og byrådets politiske plattform peker på at havneområdet på Dokken har et spennende byutviklingspotensiale i fremtiden, og bystyret har anbefalt at ny godshavn etableres på Ågotnes. Fagetaten kan imidlertid ikke anbefale en omdisponering av Dokken fra havneformål til sentrumsområde før det foreligger konkrete planer for flytting av havnen. Fagetaten foreslår at området vises som havneformål med hensynsone for omforming.

Dokumentnr 201418880-115 Dato 30.11.15 Avsender Bydel, gnr/bnr Minde Prosjekt as Bergenhus, gnr 167 bnr 903 m.fl, Skolten/Bontelabo Kart Målestokk 1:10000 Kort beskrivelse Foreslår omdisponering av området Skolten/Bontelabo fra Havn til Sentrumsformål. Innspillet er levert på vegne av Innsatsgruppen for Skolten Havn. Visjonen for området er en ny, moderne sentrumsbydel med et mangfold av tilbud; boliger, serveringstilbud, butikker, kultur, opplevelser, næring og rekreasjon, som er grønn og fri for trafikk. Området utgjør 115,7 daa, inkludert 50 daa potensiell utfylling i sjø. Området er i gjeldende arealdel avsatt til havneformål. Hovedstrategi i kps, kpa, kdp eller temaplan Kommuneplanens samfunnsdel peker på at transformasjon av godsterminal og havneområder utgjør et stort potensiale for å bidra til fortetting i de sentrale byområdene. Kommunens fortettingsstrategi legger vekt på boligbygging i prioriterte fortettingsområder sentralt i byen og nær bydelssentre, lokalsentre og bybanestopp for å bidra til samordnet areal- og transportpolitikk. Området inngår i KDP Indre havn, for området Skolten/Festningskaien/Bontelabo heter det blant annet: "Området skal nyttes til havneformål som ikke krever permanent inngjerding, primært cruise- og fiskerihavn og virksomheter tilknyttet disse funksjoner". "Dersom/når fiskerihavnen opphører/flyttes kan området tas i bruk til andre næringsformål i kombinasjon med cruisehavn eller andre havneformål som ikke krever inngjerding. Ny bruk av området skal avklares gjennom reguleringsplan". Vurdering i forhold til Forslaget er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, men ikke i tråd med kommunedelplan for Indre havn.

hovedstrategi Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Kulturminner Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel har Bergen kommune satt i gang et arbeid med å se på fortettingspotensialet i et utvidet sentrumsområde: Strategi for fortetting av Bergen sentrale deler. Resultatet av dette arbeidet vil kunne innarbeides ved neste rullering av arealdelen. Området består av kaiområde og inneholder ingen grønnstruktur i dag. Store deler av kaien er i dag stengt med gjelder av hensyn til sikkerhet (Schengen). Allmenhetens tilgang til sjø og kaiareal vil være tema ved omdisponering. Visjonen inneholder forslag om etablering av ny grønnstruktur. Sjøfronten vil være utsatt for havnivåstigning, og stormflo/bølgehøyder på inntil 3,5 meter ved ekstremvær. Området ligger innenfor gul sone luftforurensning. Området langs dagens veg ligger innenfor gul og rød sone vegstøy. Området ligger delvis innenfor "Middelalderbyen Bergen" og grenser til automatisk fredet kulturminne; Bergenhus festning. Innspillet forutsetter flytting av cruisevirksomhet til Dokken/Jekteviken. Innspillet foreslår en ny bydel med boliger, serveringstilbud, butikker, kultur, opplevelser, næring og rekreasjon. Innspillet innebærer utfylling av 50 daa og foreslår en betydelig utbygging på Skoltegrunnskaien og Bontelabo. Kommunedelplan Indre Havn (18740000), vedtatt 2012. Samfunnsdelen peker på at transformasjon av havneområder utgjør et stort potensiale for å bidra til fortetting i de sentrale byområdene. Fagetaten kan imidlertid ikke anbefale en omdisponering av Skolten fra havneformål til sentrumsområde før det foreligger konkrete planer for fremtidens havnestruktur i Bergen.

Dokumentnr 201418880-122 Dato 30.11.15 Avsender Bydel, gnr/bnr Hallstein Aadland Ytrebygda, Bergen lufthavn Flesland Kart Målestokk 1:30000 Kort beskrivelse Ber om at kun dagens rullebane legges inn i KPA. Ber om at BK følger pkt 2.2.2 i T- 1442 hvor etter Avinor kun legger inn støy fra dagens situasjon, ingen prognoser. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan Bergen bystyre vedtok prinsippsak om flystøy og utvidelse av flyplassen med rullebane to, sak 150/16 i møte 15.6.2016: 1. Bergen kommune vil ikke legge til rette for en utvikling som gir behov for en rullebane 2 på Flesland. Det er et viktig transportpolitisk mål for kommunen å styrke de miljøvennlige transportformene, herunder å arbeide for at Bergensbanen blir et konkurransedyktig alternativ til flyreiser mellom Oslo og Bergen. 2. Utviklingen i passasjertall og flybevegelser tilsier at det ikke vil bli behov for en rullebane 2 i arealdelens planperiode 2016-2030. Området for rullebane 2 avsettes derfor ikke til arealformål Lufthavn i kommuneplanens arealplankart. Det er likevel viktig at arealet rundt flyplassen ikke disponeres på en måte som utelukker en mulig fremtidig utvidelse, dersom det viser seg forenelig med klimamål. 3. Kommuneplanens arealdel fastsetter hensynssoner for støy med bestemmelser for planperioden. Støysonen i tilknytting til flyplassen skal fortsatt ta høyde for to rullebaner på Bergen lufthavn. Vurdering i forhold til hovedstrategi Innspillet er sendt inn før behandling av prinsippsaken i bystyret 15.6.2016. Innspillet er i tråd med bystyrets vedtak ved at kun en rullebane legges inn i arealdelen i planperioden 2016-2030. Men innspillet er i strid med bystyrets vedtak om at støysonen i tilknytting til flyplassen skal ta høyde for to rullebaner.

Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Ikke relevant Ikke relevant Bystyret har vedtatt at støysonen i tilknytting til flyplassen fortsatt skal ta høyde for to rullebaner på Bergen lufthavn. Formålet med støyretningslinjen T-1442 er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer. I henhold til pkt 2.2.2 skal støysonekart nettopp vise beregnet støy fra: - dagens situasjon og aktivitetsnivå - en prognosesituasjon. Kulturminner Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Ikke relevant Bystyret åpner for at en mulig fremtidig utvidelse av Bergen lufthavn, dersom det viser seg forenelig med klimamål. Det er derfor likevel viktig at arealet rundt flyplassen ikke disponeres på en måte som utelukker dette. Prinsippsak 150/16. I tråd med bystyrets vedtak i prinsippsaken legger fagetaten til grunn at vi kun viser dagens rullebane i plankartet, men at støysonene tar høyde for to rullebaner på Bergen lufthavn.

Dokumentnr 201418880-154 Dato 1.12.15 Avsender Bydel, gnr/bnr Arkitekter Urban Rabbe Bergenhus, Dokken Kart Målestokk 1:5000 Kort beskrivelse Foreslår en Havneby med kollektiv-sentrumsring, forlenget Sydnes utstikker, og ny bebyggelse på Møhlenpris og Dokken. Foreslår en forlengelse av Dokkeskjærskaien for å effektivisere godshavnen, og at arealet brukes til sentrumsbebyggelse den dagen containerhavnen flytter. Ønsker en utbygging i menneskelig målestokk, med forbilde i Sluseholmen i København Sydhavn. Peker på at horisontal funksjonsdeling er viktig for å bygge by. Området er i hovedsak avsatt til havn i gjeldende arealdel. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan Vurdering i forhold til hovedstrategi Overordnet grønnstruktur I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Kommuneplanens samfunnsdel peker konkret på betydningen transformasjon av godsterminal og havneområder har for potensialet for fortetting i sentrale byområder. Forslaget er i tråd med vedtatt kommuneplanens samfunnsdel. Som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel har Bergen kommune satt i gang et arbeid med å se på fortettingspotensialet i et utvidet sentrumsområde: Strategi for fortetting av Bergen sentrale deler. Resultatet av dette arbeidet vil kunne innarbeides ved neste rullering av arealdelen. Området er kai og godsterminal i dag. Ved utvikling av ny bydel vil tilrettelegging av ny grønnstruktur være viktig.

Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Sjøfronten vil være utsatt for havnivåstigning, og stormflo/bølgehøyder på inntil 4,7 meter ved ekstremvær. Deler av området er utsatt for gul sone vegstøy. Endring av formål vil kunne redusere støyende aktivitet, som påvirker tilgrensende områder. Området ligger innenfor gul sone luftkvalitet. Kulturminner Området ligger ikke innenfor område båndlagt etter kulturminneloven. Området inneholder historiske elementer som Sydnes sjøbad og Gassverk, men store deler av området består at utfyllinger i sjø for å skape nytt kaiareal. Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Kommuneplanens samfunnsdel peker på betydningen transformasjon av godsterminal og havneområder har for potensialet for fortetting i sentrale byområder. Byrådet har også omtalt dette i sin politiske plattform: "Godshavnen og godsterminalen må flyttes ut av Bergen sentrum så raskt som mulig". Havneområdet på Møhlenpriskaien og Dokken har et stort byutviklingspotensiale i fremtiden. Forslaget om en trinnvis utbygging er også spennende. KDP Indre Havn (18740000) ble vedtatt 2012. I sin høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for lokalisering av nytt logistikknutepunkt i Bergensregionen har bystyret sluttet seg til jernbaneverkets anbefaling om at jernbaneterminal og havn skal lokaliseres uavhengig av hverandre (Bystyret 15.6.2016). Bystyret har uttalt at Ågotnes er det beste alternativet for ny godshavn, blant annet med bakgrunn i at en slik løsning vil legge til rette for en hensiktsmessig, gradvis utflytting av Bergen indre havn. I uttalelsen peker byrådet på at i et byutviklingsperspektiv haster det med utflytting av havn fra Dokken. Konseptvalgutredningen er innspill til regjeringen som skal ta beslutning om videre planlegging. Fagetatens anbefaling Både samfunnsdelen og byrådets politiske plattform peker på at havneområdet på Dokken har et spennende byutviklingspotensiale i fremtiden, og bystyret har anbefalt at ny godshavn etableres på Ågotnes. Fagetaten kan imidlertid ikke anbefale en omdisponering av Dokken fra havneformål til sentrumsområde før det foreligger konkrete planer for flytting av havnen. Fagetaten foreslår at området vises som havneformål med hensynsone for omforming.

Dokumentnr 201418880-171 Dato 1.12.15 Avsender Bydel, gnr/bnr Fortunen arkitekter as Bergenhus, Dokken Kart Målestokk 1:15000 Kort beskrivelse Foreslår at Dokken endres til byutviklingsområde for regulering av en ny bydel med blandet formål. Forslaget inkluderer ny utfylling i sjø. Minner om at Dokken er i offentlig eie og gir en unik sjanse for ny modell for byutvikling, basert på offentlig kontrollert utbyggingsselskap. Innspillet inneholder flytekonstruksjoner, en betydelig utfylling, samt kanaler. Skisserer et program for 9 000 nye boliger, 5 500 arbeidsplasser, areal til kultur, 5 barnehager, skole og sykehjem. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Kommuneplanens samfunnsdel peker konkret på betydningen transformasjon av godsterminal og havneområder har for potensialet for fortetting i sentrale byområder. Vurdering i forhold til hovedstrategi Overordnet grønnstruktur Forslaget er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel har Bergen kommune satt i gang et arbeid med å se på fortettingspotensialet i et utvidet sentrumsområde: Strategi for fortetting av Bergen sentrale deler. Resultatet av dette arbeidet vil kunne innarbeides ved neste rullering av arealdelen. Området er kai og godsterminal i dag. Ved utvikling av ny bydel vil tilrettelegging av ny grønnstruktur være viktig.

Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Sjøfronten vil være utsatt for havnivåstigning, og stormflo/bølgehøyder på inntil 4,7 meter ved ekstremvær. Deler av området er utsatt for gul sone vegstøy. Endring av formål vil kunne redusere støyende aktivitet, som påvirker tilgrensende områder. Området ligger innenfor gul sone luftkvalitet. Kulturminner Området ligger ikke innenfor område båndlagt etter kulturminneloven. Området inneholder historiske elementer som Sydnes sjøbad og Gassverk, men store deler av området består at utfyllinger i sjø for å skape nytt kaiareal. Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Kommuneplanens samfunnsdel peker på betydningen transformasjon av godsterminal og havneområder har for potensialet for fortetting i sentrale byområder. Byrådet har også omtalt dette i sin politiske plattform: "Godshavnen og godsterminalen må flyttes ut av Bergen sentrum så raskt som mulig". Havneområdet på Dokken har et veldig spennende byutviklingspotensialet i fremtiden. KDP Indre Havn (18740000) ble vedtatt 2012. I sin høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for lokalisering av nytt logistikknutepunkt i Bergensregionen har bystyret sluttet seg til jernbaneverkets anbefaling om at jernbaneterminal og havn skal lokaliseres uavhengig av hverandre (Bystyret 15.6.2016). Bystyret har uttalt at Ågotnes er det beste alternativet for ny godshavn, blant annet med bakgrunn i at en slik løsning vil legge til rette for en hensiktsmessig, gradvis utflytting av Bergen indre havn. I uttalelsen peker byrådet på at i et byutviklingsperspektiv haster det med utflytting av havn fra Dokken. Konseptvalgutredningen er innspill til regjeringen som skal ta beslutning om videre planlegging. Fagetatens anbefaling Både samfunnsdelen og byrådets politiske plattform peker på at havneområdet på Dokken har et spennende byutviklingspotensiale i fremtiden, og bystyret har anbefalt at ny godshavn etableres på Ågotnes. Fagetaten kan imidlertid ikke anbefale en omdisponering av Dokken fra havneformål til sentrumsområde før det foreligger konkrete planer for flytting av havnen. Fagetaten foreslår at området vises som havneformål med hensynsone for omforming.

Dokumentnr 201418880-235 Dato 22.2.2016 Avsender Bydel, gnr/bnr Opus Bergen på vegne av Bergen tomteselskap Arna, gnr 289, bnr 2, 3, 92, 93, 94 mfl. og gnr 298, bnr 74, Espeland Kart Målestokk 1:8000 Kort beskrivelse Ønsker å omdisponere området fra "samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur" til "bebyggelse og anlegg". Området er på 600 daa og er avsatt til terminalområde i arealdelen. Forslagsstiller foreslår av elveflaten reguleres til arealkrevende næring. På deler av området (289/92) ønsker forslagsstiller utbygging til boligformål. Forslagsstiller mener at deler av 289/2 og 3 også egner seg til boligformål, disse ligger i dag i LNF. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan Kommuneplanens samfunnsdel peker konkret på betydningen transformasjon av godsterminal og havneområder har for potensialet for fortetting i sentrale byområder. Byrådets politiske plattform peker på rask utflytting av godsterminalene til fordel for annen byutvikling. I 2016 har Jernbaneverket fremmet en konsekvensutredning (KVU) for logistikknutepunkt for Bergensregionen. Jernbaneverkets peker på Rådal og Unneland som de beste alternativene for nytt logistikknutepunkt. Prinsippsak om Strategisk temakart, vedtatt 21.9.2016, peker på Espeland som en av syv næringsareal for arealkrevende industri og lager. Vurdering i forhold til hovedstrategi Terminalområdet i Arna har siden 1990 vært en forutsetning for at godsterminalen skal flytte ut av sentrum. I ny KVU er det pekt på at Espeland er i trangeste laget for en terminal etter dagens krav, og at de negative konsekvensene vil bli for store.

Omregulering av terminalområdet i Arna til arealkrevende industri og lager er i tråd med prinsippsak om Strategisk temakart. Boligformål er ikke i tråd med kommunens fortettingsstrategi. Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Kulturminner Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Arnaelven går gjennom området. Denne er lakseførende. Areal langs elven er regulert til friluftsområde i reg.plan 8130000, og vist som grønnstruktur i KPA. Deler av området kan være utsatt for steinsprang. Gul støysone langs FV 560 Rød støysone langs FV 560 Hensynssone Kulturmiljø langs historisk jernbanetrasè gjennom området. Hensynssone Kulturmiljø langs historisk veifar gjennom området. "Konseptvalgutredning logistikknutepunkt i Bergensregionen" har vært på høring våren 2016. Jernbaneverket har ikke anbefalt Espeland som fremtidig godsterminal. Området er regulert i plan 8130000 Arna. Del av gnr 89, 98 og 99 Arnadalen, godsterminal, vedtatt 1990. Intensjonen har vært at godsterminalen på Nygårdstangen på sikt skulle flytte ut hit. I sin høringsuttalelse (sak 148/16) har bystyret vedtatt at av de tilrådte forslagene, anbefaler de Rådal som nytt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Bystyret mener at Espeland og ulike plasseringer i Arnadalen, gir særlig store konfliktpotensial knyttet til kulturmiljø og hensyn til Storelva og vassdraget i sin helhet. Alternativet forutsetter innløsning av ca 100 boliger og 148 dekar dyrket mark. Arnadalen har for lite arealer som gir vanskelige utvidelsesforhold. Bergen bystyret mener videre en lokalisering i den trange Arnadalen vil påføre uakseptable boforhold i form av støy og forurensning. Konseptvalgutredningen skal kvalitetsikres av eksterne konsulenter (KS1) før regjeringen tar endelig beslutning i saken. Fagetatens anbefaling Fagetaten foreslår at terminalområdet i Arna opprettholdes i påvente av en avklaring av konseptvalgutredning logistikkknutepunkt i Bergensregionen.