Innspill om endring av I/K/L-områder, næringsformål VEDLEGG E-4

Transkript

1 Innspill om endring av I/K/L-områder, næringsformål VEDLEGG E-4 Dokumentnr Dato Avsender Bydel, gnr/bnr Marin Eiendomsutvikling as Laksevåg, gnr 153 bnr 1 og 692, Laksevåg verft Kart Målestokk 1:6000 Kort beskrivelse Ønsker å fylle ut og endre formål fra industri/kontor/lager til sentrumsformål som åpner for boliger, næringsvirksomhet, handel, kontor. Innspillet innebærer transformasjon av Laksevåg verft (35 daa), samt utfylling av 61 daa for nytt areal, for regulering til bolig og bymessig næringsbebyggelse. Området er i gjeldende arealdel avsatt til industri/kontor/lager (IKL6) og sjøareal. Forslagsstiller tar sikte på å planlegge for 1500 boligenheter og m 2 nytt næringsareal, i tillegg til m 2 næringsareal på eksisterende område. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Området er avsatt til industri/lager i KDP Indre havn (2012). Vurdering i forhold til hovedstrategi Som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel har Bergen kommune startet opp et planarbeid som tar sikte på å legge overordnede, strategiske rammer for framtidig utvikling på Laksevåg. Planarbeidet skal nedfelles i et strategisk planprogram som vil danne grunnlag for framtidig planarbeid i området. Området for Laksevåg verft inngår i dette planarbeidet.

2 Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Området har lang tradisjon som verftsområde, og har ingen eksisterende grønnstruktur. Ved utvikling av ny bydel vil tilrettelegging av ny grønnstruktur være viktig. Sjøfronten vil være utsatt for havnivåstigning, og stormflo/bølgehøyder på inntil 4,7 meter ved ekstremvær. Laksevåg verft inngår i et område med høy sannsynlighet for forurensning, det samme gjelder store deler av havbunnen i byfjorden. Støy og luftforurensning Kulturminner Virksomhet på verftsområdet er støyende, en omdisponering vil gi bedre støyforhold for tilgrensende boligområder. Kulturminner var utredet i forbindelse med reguleringsplan for Laksevåg verft, vedtatt i Verftsanlegget er et viktig teknisk, industrielt kulturminne, og det finnes en rekke bygg med kulturminneverdi innenfor området. Laksevåg verft inngår i hensynssonen Bevaring kulturmiljø Laksevåg. Fremtidig arealbruk og transportsystem Innspillet innebærer transformasjon av verftsområde, og reiser viktige spørsmål om fremtidig maritimt rettet virksomhet sentralt i Bergen. Maritimt forum stiller seg negativ til planer som forhindrer fremtidige muligheter for skipsbygging, reparasjoner og vedlikehold. Fagetaten har pekt på at transformasjon av området stiller krav til ny infrastruktur i området. Overordnet infrastruktur og vurdering av fortsatt industri på Laksevåg vil inngå i kommunens planarbeid for Laksevåg. Det pågår også arbeid med KDP for kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Evt tidligere vedtak Reguleringsplan for Laksevåg verftsområde, planid , vedtatt Byrådet behandlet prinsippsak om detaljregulering av Laksevåg verftsområde, sak 1335/15, i møte : 1. Det kan anbefales oppstart av planarbeid for endring av gjeldende reguleringsplan for Laksevåg, gnr 153 bnr 1, Laksevåg verftsområde, med planid Det gjelder følgende forutsetninger for det videre planarbeid:

3 Fagetatens anbefaling Det utarbeides planprogram med konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 12-9 Planarbeidet koordineres med det videre arbeid med rullering av kommuneplanen/kommunedelplan, og områdeplan for det aktuelle området Det må utarbeides steds- og områdeanalyse Viktige forutsetninger for planarbeidet så som forholdet til infrastruktur, kulturminner, naturmangfold, utfylling i sjø må avklares på et så tidlig tidspunkt som mulig. Innspillet kan vurderes todelt; endring av formål på eksisterende landareal, og utfylling i sjø. Utfylling i sjø må konsekvensutredes, og byrådet har anbefalt oppstart av planarbeid med krav til konsekvensutredning. Etter fagetatens vurdering foreligger det foreløpig ikke tilstrekkelig informasjon til å innarbeide en slik utfylling i et juridisk bindende plankart. Fagetaten anbefaler at formål på land endres fra industri/kontor/lager til bebyggelse og anlegg - byfortettingssone. Og at området vises med hensynssone for omforming.

4 Dokumentnr Dato Avsender Bydel, gnr/bnr Opus Bergen Laksevåg, gnr 158 bnr 103, Damsgårdsveien Kart Målestokk 1:5000 Kort beskrivelse Ønsker å endre formål fra Industri/kontor/lager til bebyggelse og anlegg. Innspillet gjelder et areal på 2,8 daa og er avsatt til industri/kontor/lager i arealdelen. Forslagsstiller ønsker å etablere et kombinert prosjekt med bolig og kontor. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Området er avsatt til industri/lager i KDP Indre havn (2012), med følgende føring: "I området bør opprettholdes og styrkes den type småskala næringsaktivitet som området har i dag". Vurdering i forhold til hovedstrategi Som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel har Bergen kommune startet opp et planarbeid som tar sikte på å legge overordnede, strategiske rammer for framtidig utvikling på Laksevåg. Planarbeidet skal nedfelles i et strategisk planprogram som vil danne grunnlag for framtidig planarbeid i området. Området inngår i dette planarbeidet.

5 Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Området er et industriområde og innehar ingen grønnstruktur i dag. Ved transformasjon av området er det viktig å sikre allmenheten tilgang til sjøfronten. Sjøfronten vil være utsatt for havnivåstigning, og stormflo/bølgehøyder på inntil 4,1 meter ved ekstremvær. Området har høy sannsynlighet for forurensning, det samme gjelder store deler av havbunnen i byfjorden. Støy og luftforurensning Ligger innenfor gul sone luftforurensning. Kulturminner Fremtidig arealbruk og transportsystem Det er utarbeidet kulturminnegrunnlag til pågående reguleringsplan. Byantikvaren har uttalt at både buehallene (Frydenbø/Sabb) og Damsgårdsveine 113 er viktige industrielle kulturminner. Planforslag for Damsgårdsveien ( ) lå ute til offentlig ettersyn med høringsfrist Planforslaget forutsetter rivning av eksisterende bygg for å legge til rette for nytt kontorbygg, Frydenbø/Sabb buehallene foreslås regulert til industri. Planforslaget forutsetter utfylling av 325 m 2 areal. Det er foreslått kaipromenade for deler av området. Planarbeidet avventer avklaringer på overordnet plannivå (Strategisk planprogram for Laksevåg og KDP for kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest). Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling KDP for indre havn (2012) viser industri/kontor/lager Fagetaten foreslår at innspillet vurderes nærmere i pågående planarbeid Strategisk planprogram for Laksevåg. I planforslaget endres formål på land fra industri/kontor/lager til bebyggelse og anlegg.

6 Dokumentnr Dato Avsender Bydel, gnr/bnr Abo plan og arkitektur Fyllingsdalen, gnr 22 bnr 441 m.fl, Spelhaugen Kart Målestokk 1:5000 Kort beskrivelse Ønsker å utvide utbyggingsområdet I/K/L 16 til å inkludere Spelhaugen og Skjenhaugane. Innspillet er på 300 daa, området er delvis avsatt til industri/kontor/lager og delvis til grønnstruktur i gjeldende arealdel. Forslagsstiller ønsker å utvikle området til service, privat næring, bolig og lokale blågrønne årer. Se også innspill med forespørsel om å omregulere deler av samme område fra grønnstruktur til bebyggelse og anlegg. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Kommunens fortettingsstrategi legger vekt på boligbygging i prioriterte fortettingsområder sentralt i byen og nær bydelssentre, lokalsentre og bybanestopp for å bidra til samordnet areal- og transportpolitikk. Bystyret har vedtatt prinsippsak om Strategisk temakart ( ), som peker på 7 områder for kompakt byutvikling. Vurdering i forhold til hovedstrategi Området ligger innenfor område utpekt for kompakt byutvikling. Forslag til arealdel vil konkretisere avgrensning av ny senterstruktur. Det pågår planarbeid for bybanen fra Mindemyren til Fyllingsdalen ( ) som vil avklare trase og hvor det vil komme holdeplass for bybanen. Området inngår også i planområde for Fyllingsdalen sentrale deler ( ),

7 hvor kommunen er i gang med offentlig planarbeid. Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Kulturminner Kollen sør for Løvåstjernet er regulert til friområde i plan fra Det går et vassdrag fra Løvåstjern til Sælevatnet, Sæleelva. Løvåstjernet og Skjenhaugane er gitt verdi B i kommunens kartlegging av friluftsområder (juni 2016). Det er noen bratte skrenter innenfor området. Det er ikke kartlagt flomfare i Løvåstjernet og Sæleelva. Området er i liten grad utsatt for støy og luftforurensning. I temakart arkeologisk oversikt (2006) inngår arealet i områder med behov for arkeologisk avklaring på grunn av muligheter for funn fra bronsealder frem til og med middelalder. I henhold til temakart Strandlinje 9800 år før nåtid kan området også ha potensiale for steinalderbosettinger på grunn av datidens strandlinje. Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Bybane fra Mindemyren til Fyllingsdalen vil gå gjennom området. Det pågår arbeid med offentlig områdereguleringsplan for Fyllingsdalen sentrale deler ( ), for å tilrettelegge for flere boliger i Fyllingsdalen. Reguleringsplan for Stormyra industriarealer, , vedtatt Fagetaten foreslår at IKL16 Spelhaugen endres til bebyggelse og anlegg. Detaljert justering av grønnstruktur må gjøres i pågående planarbeid for Fyllingsdalen sentrale deler.

8 Dokumentnr Dato Avsender Bydel, gnr/bnr Åse Karin Spjeld Loddefjord, gnr 123 bnr 11, 159, 160, 135, 84, Godvik Kart Målestokk 1:5000 Kort beskrivelse Ønsker i hovedsak at eiendommen skal kunne utnyttes til bolig, evt i kombinasjon med IKL. Området er på om lag 100 daa og er i hovedsak avsatt til industri/kontor/lager (IKL14) i gjeldende arealdel. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Kommunens fortettingsstrategi legger vekt på boligbygging i prioriterte fortettingsområder sentralt i byen og nær bydelssentre, lokalsentre og bybanestopp for å bidra til samordnet areal- og transportpolitikk. Bystyret har vedtatt prinsippsak om Strategisk temakart ( ), som peker på 7 områder for kompakt byutvikling. Vurdering i forhold til hovedstrategi Boligformål er ikke i tråd med kommunens fortettingsstrategi. Gangavstand til barneskole (Kjøkkelvik): 3,5 km Gangavstand til bydelssenter/kollektivknutepunkt (Loddefjord): 4,5 km Gangavstand til busstopp: 1 km. Frekvens tilsvarer ikke hoved- eller stamrute (10 min frekvens eller bedre). Ikke i tråd med gåbyen Området nærmest vegen var avsatt til næringsformål på grunn av vegstøy. Denne delen er i stor grad regulert til vegformål i forbindelse med nytt Sotrasamband. Resterende del er sannsynligvis for bratt for å være egnet til næringsformål.

9 Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Området består at løvskog. Det går et hjortetrekk gjennom området. Området inneholder noen bratte skrenter, og i sørlige delen er det fare for steinsprang (NVE). Området ligger i gul sone flystøy. Området ligger i dag i gul sone vegstøy, mens sørlige del av området ligger i rød sone - vegstøy. Fremtidig Sotrasamband medfører i liten grad endring i støysonene (jamfør støysonekart på vegvesenet sine sider). Kulturminner Ingen kjente kulturminner I temakart arkeologisk oversikt (2006) inngår arealet i områder med behov for arkeologisk avklaring på grunn av muligheter for funn fra bronsealder frem til og med middelalder. Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Halvdelen av det omsøkte området er regulert til veg og midlertidig anleggsområde i forbindelse med nytt Sotrasamband ( ), vedtatt Området ble i 2000 tatt inn i arealdel som næringsområde, med bakgrunn i god beliggenhet til hovedveg og at området er utsatt for støy og luftforurensning. Store deler av IKL 14 er regulert til vegformål i forbindelse med nytt Sotrasamband. Resterende del er sannsynligvis for bratt for å være egnet til næringsformål. Denne delen av området er dessuten utsatt for støy og luftforurensing. Fagetaten foreslår at IKL14 utgår, ved at området som er regulert til vegformål endres til bebyggelse og anlegg, og at resten endres til LNF.

10 Dokumentnr Dato Avsender Bydel, gnr/bnr Steinar Kvinge Årstad, gnr 159 bnr 943, m.fl, Kanalvegen Kart Målestokk 1:7000 Kort beskrivelse Foreslår på vegne av Årstad IL at areal rundt gamle Posten i Kanalveien avsettes til Byarena. Peker på at det var en forutsetning at området skulle brukes til idrettsformål, da Bergen kommune kjøpte arealet i begynnelsen av forrige århundre. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan Kommuneplanens samfunnsdel peker på at arenaer for større arrangementer innen næring, idrett, kontor, utstilling, messer og konferanser skal plasseres nær kollektivknutepunkt. Byrådet har startet arbeid med å utrede en eventuell fremtidig byarena i Bergen. Utredningen ser på seks mulige lokaliseringer: Nygårdstangen, Mindemyren, Slettebakken, Nymarksområdet og Kokstad. Byrådet utreder to hovedalternativer for en byarena; 1. Kamparena med toppidretten som hovedbruker, 2. En arena med breddeidretten som hovedbruker. Utredningsarbeidet skal være ferdig innen utgangen av Vurdering i forhold til hovedstrategi Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Mindemyren er ett av områdene som inngår i utredning om fremtidig byarena. I mulighetsstudien er det et område sør for Posten som er utredet. Området vil ha svært god kollektivdekning med bybaneholdeplass ved høgskolen og ny bybanetrase til Fyllingsdalen. Eiendommen er regulert til utbygging. Grenser til Solheimsvannet som er registrert som rasteområde for andefugl. Området rundt vannet er regulert til grønnstruktur i reguleringsplan for Mindemyren. Noe fare for flom i tilknytting til Solheimsvannet. Området er i liten grad utsatt for støy.

11 Området ligger innenfor gul sone luftkvalitet. Kulturminner Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Kulturminnegrunnlag er utarbeidet som en del av reguleringsplanen for Mindemyren. Eiendommen består av en gammel utfylling i Solheimsvannet, det er ikke påvist kulturminner innenfor eiendommen. I områdereguleringsplan for Mindemyren er omsøkte eiendom regulert til sentrumsformål (S16). I områdene for sentrumsformål åpnes det for forretning, tjenesteyting, kontor, boligbebyggelse, hotell, overnatting, bevertning, konferansesenter, nærmiljøanlegg, idrettsstadion, grøntareal og infrastruktur. Reguleringsplan for Mindemyren ( ), vedtatt i Området vil i arealdelen bli vist som bebyggelse og anlegg (gangsone). Byarena er ikke i strid med reguleringsplan. Fagetaten mener at Posten as sitt tomteareal er egnet til skoleformål.

12 Dokumentnr Dato Avsender Bydel, gnr/bnr Laksevåg Kultur Historisk Forening Skipsverft på Laksevåg, tidligere Bergen mekaniske verksted Kart Målestokk 1:6000 Kort beskrivelse Foreslår at Laksevåg verft (tidligere BMV) avsettes til friareal for byens befolkning, med plass til fritidsbåter, seilbåter, badeplasser og utendørs basseng. Og at det opprettes båtforbindelse mellom Laksevåg og Bergen sentrum. Innspillet inneholder også konkret forslag for Banuren (se innspill LNF). Innspillet inneholder også en del forslag som ikke er tilstrekkelig stedfestet, er innspill til planprogrammet, bestemmelsene eller bør vurderes i annet planarbeid i kommunen: - Helhetlig strategi for hvilken by Bergen skal være om noen hundre år - Arealplan sammen med nabokommunene - Strandlinje fra Puddefjorden til Kvarven - Offentlig tilgang til Byfjellene vest - Sett av areal i Gravdalsområdet til Gravdalspark - Lag en beskyttelse mot ødeleggelse av vann og elver - Lage en overordnet kulturplan som favner både byggeopphav, - skikk og arkitektur, der nye elementer SKAL tilpasses de eksisterende. Disse innspillene Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Området er avsatt til industri/lager i KDP Indre havn (2012). Vurdering i forhold til hovedstrategi Som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel har Bergen kommune startet opp et planarbeid som tar sikte på å legge overordnede, strategiske rammer for framtidig utvikling på Laksevåg. Planarbeidet skal nedfelles i et strategisk planprogram som vil danne grunnlag for framtidig planarbeid i området.

13 Området for Bergen mekaniske verft inngår i dette planarbeidet. Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Området har lang tradisjon som verftsområde, og har ingen eksisterende grønnstruktur. Ved utvikling av ny bydel vil tilrettelegging av ny grønnstruktur være viktig. I nærområdet er kommunen i gang med å utvikle Håsteinarparken og Kirkebukten som bydelspark, i første omgang gjennom gjenåpning av Damsgårdselven. Havbunnen i store deler av byfjorden har høy grad av forurensning, og det pågår arbeid for å redusere spredning av denne til vannmassene. Sjøfronten vil være utsatt for havnivåstigning, og stormflo/bølgehøyder på inntil 4,7 meter ved ekstremvær. Laksevåg verft inngår i et område med høy sannsynlighet for forurensning, det samme gjelder store deler av havbunnen i byfjorden. Støy og luftforurensning Kulturminner Virksomhet på verftsområdet er støyende, en omdisponering vil gi bedre støyforhold for tilgrensende boligområder. Kulturminner var utredet i forbindelse med reguleringsplan for Laksevåg verft, vedtatt i Verftsanlegget er et viktig teknisk, industrielt kulturminne, og det finnes en rekke bygg med kulturminneverdi innenfor området. Laksevåg verft inngår i hensynssonen Bevaring kulturmiljø Laksevåg. Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Ved utvikling av ny bydel vil tilrettelegging av ny grønnstruktur være svært viktig. Overordnet infrastruktur må vurderes i kommunens overordnede planarbeid for Laksevåg. Det samme gjelder båtforbindelse til Bergen sentrum (Nøstet og Torget). Laksevåg verft er regulert i plan , vedtatt Det er startet reguleringsarbeid for omregulering til bolig, næring, handel og kontor (Se innspill ). Fagetaten foreslår at innspillet vurderes nærmere i pågående planarbeid Strategisk planprogram for Laksevåg.

14 Dokumentnr Dato Avsender ABO plan & arkitektur Bydel, gnr/bnr Laksevåg, gnr 155 bnr 18 og 84 Kart Målestokk 1:5000 Kort beskrivelse Ønsker å justere plangrensen for fylling mot sjø, samt endre formål fra industri/kontor/lager (I/K/L6) til boligformål og næring/kontor. Innspillet innebærer utfylling av 8,4 daa landareal. Området er i arealdelen vist som småbåthavn og Bruk og vern av sjø og vassdrag. Forslagsstiller ønsker å beholde eksisterende næringsvirksomhet langs Damsgårdsveien og omregulere småbåtanlegget til boligformål. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan I kommuneplanens samfunnsdel er det et satsingsområde at Bergen skal sørge for byfortetting, blant annet ved å utvide Bergen sentrum. Og at Bergen sentrum skal styrkes som knutepunkt for regionen og som boområde. Og at senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Gjeldende arealdel sier at næringsområdene nord for Puddefjordsbroen skal beholdes som næringsområder i planperioden (12 år). Formål og utfylling i sjø er ikke i tråd med KDP Indre havn, vedtatt i Vurdering i forhold til hovedstrategi Som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel har Bergen kommune startet opp et planarbeid som tar sikte på å legge overordnede, strategiske rammer for framtidig utvikling på Laksevåg. Planarbeidet skal nedfelles i et strategisk planprogram som vil danne grunnlag for framtidig planarbeid i området. Området ved Kirkebukten inngår i dette planarbeidet.

15 Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Området er regulert til næringsformål og småbåtanlegg, og har ingen eksisterende grønnstruktur. Området ligger nært bydelsparken Håsteinarparken og Kirkebukten. Sjøfronten vil være utsatt for havnivåstigning, og stormflo/bølgehøyder på inntil 4,7 meter ved ekstremvær. Næringsområder langs Puddefjorden har høy sannsynlighet for forurensning, det samme gjelder store deler av havbunnen i byfjorden. Støy og luftforurensning Kulturminner Fremtidig arealbruk og transportsystem Området er ikke støyutsatt og innehar i dag ikke støyende virksomhet. Området ligger ikke innenfor fareområde for luftforurensning i gjeldende kpa. Havneområdet er et registrert kulturminne i Askeladden (Riksantikvaren) Det pågår offentlig planarbeid som tar sikte på å legge overordnede, strategiske rammer for framtidig utvikling på Laksevåg. Planarbeidet skal nedfelles i et strategisk planprogram som vil danne grunnlag for framtidig planarbeid i området. En eventuell utfylling i sjø krever en grundigere konsekvensutredning enn det som gjennomføres ved rullering av arealdelen. Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Området er regulert i plan Laksevåg, gnr 155 bnr 18, Damsgårdsveien , vedtatt i Område er reguler til kontor/industri/lager, og privat småbåtanlegg på land og i sjø. Fagetaten foreslår at innspillet vurderes nærmere i pågående planarbeid Strategisk planprogram for Laksevåg.

16 Dokumentnr Dato Avsender Bydel, gnr/bnr BKK Arna, Vårheia Kart Målestokk 1:10000 Kort beskrivelse Vårheia er et av få områder der det er mulig å koble på nytt stort forbruk i strømnettet på Vestlandet. BKK mener det bør settes av minimum 100 mål næringsareal på Vårheia, dersom kommunen ønsker å tilrettelegge for datasentervirksomhet i Bergen. Innspillet gjelder et område på 100 daa og området er i gjeldende arealdel avsatt til fremtidig boligformål. Det pågår reguleringsarbeid for Vårheia boligområde, med offentlig ettersyn høsten Det foreligger innsigelse til planforslaget. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan Det er et satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel at Bergen skal videreutvikle en kompakt bystruktur med et nettverk av urbane senterområder. Samfunnsdelen peker på at områder som tidligere var avsatt til feltutbygging må vurderes på nytt ut fra målet om kompakt bystruktur og nullvekst i biltrafikken. I prinsippsak om Strategisk temakart, vedtatt , er Vårheia verken utpekt som byutviklingsområde eller næringsareal for arealkrevende industri og lager. Vurdering i forhold til hovedstrategi Strategisk temakart peker på 7 områder for arealkrevende industri og lager i tilknytting til overordnet vegnett. Et område for datasenter har stort behov for strøm, og kan ikke lokaliseres på grunnlag av samme kriterier som annen næringsvirksomhet. Men dersom reguleringsplanen for Vårheia boligområde ikke blir realisert, finnes det ingen planer for vegtilkomst til Vårheia.

17 Overordnet grønnstruktur Området består av et småkupert landskap med løvskog. Det går stier gjennom området. Vårheia er gitt verdi A i kommunens kartlegging av friluftsområder (juni 2016). Risiko og sårbarhet Det er ikke kartlagt viktige naturtyper i området, men det er påvist områder med biologisk mangfold i tilgrensende område; Gammel bjørkesuksesjon, innsjø med tilliggende myrområde og myr. Det er noe fare for steinsprang i området (NVE). I forslag til reguleringsplan for Vårheia er det pekt på at det er nødvendig med rassikringstiltak for å føre en veg opp i området. Det går to høyspentlinjer gjennom området. Støy og luftforurensning Kulturminner Området er ikke utsatt for støy eller luftforurensning. Det er ikke registrert kulturminner i det konkrete området, men vegtrase vil kunne komme i konflikt med nyere tids kulturminner på Mjeldheim. Fremtidig arealbruk og transportsystem Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Vårheia er avsatt til fremtidig boligområde i KPA2010. Fagetaten foreslår to alternative lokaliseringer til Datasentervirksomhet i plankartet; Tangeland (130 daa) og Eidsvåg Jordal (100 daa).

18 Dokumentnr Dato Avsender Bydel, gnr/bnr Multiconsult Fana, gnr 97 bnr 1 mfl, Rådal Kart Målestokk 1:8000 Kort beskrivelse Ønsker å endre hele arealet til utbyggingsformål. Planlegger Rådalen miljøpark på vegne av aktørene Hordaland fylkeskommune, NCC Roads, Ragn-Sells, Bergen kommune ved Bymiljøetaten og VA-etaten, Fana stein og gjenvinning og BIR. Hovedstrategi i kps, kdp, kpa eller temaplan Vurdering i forhold til hovedstrategi Overordnet grønnstruktur Risiko og sårbarhet Støy og luftforurensning Kulturminner Fremtidig arealbruk og transportsystem Bystyret har vedtatt prinsippsak om Strategisk temakart ( ), som peker på 7 områder arealkrevende næring. Rådalen er ikke en av de 7 områdene utpekt til arealkrevende næring i Strategisk temakart. Men området kan være egnet for virksomheter som ikke passer i mer kompakte bystrøk og som evt må flytte ut fra en mer sentral beliggenhet. Mesteparten av det omsøkte området består av et gammelt kommunalt deponi (Rådalen fyllplass). En del av området er avsatt til LNF i gjeldende kpa, og dette området inngår i hensynssonen Sammenhengende landbruksområde. VA-etaten foreslår at forbrenningsanlegget og biogassanlegget vises med formål Teknisk infrastruktur, og at det etableres en hensynssone rundt området for å begrense ny bygging i nærområdet. Selve forbrenningsanlegget og biogassanlegget har høy sannsynlighet for forurensning. Ingen kjente kulturminner innenfor området. Fagetaten har foreslått at deler av området langs Fanavegen settes av til arealkrevende og transportavhengige næringsformål.

19 Evt tidligere vedtak Fagetatens anbefaling Fagetaten foreslår at området fremdeles vises som Kommunalteknisk anlegg. Området nærmest Fanavegen foreslås endret til næringsformål (I/L 12).