åpenhet trygghet mangfold

åpenhet trygghet mangfold Årsrapport 2012

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Tidene forandrer seg. Hvordan bygge opp nye tilbud i helsevesenet?... 5 Stange kommunes mål og styringssystem... 8 Rådmannens kommentar... 9 Satsningsområde for oppvekst... 12 Satsningsområde for helse og omsorg... 14 Satsningsområde for samfunnsutvikling... 16 Satsningsområde for administrativ styring og utvikling... 18 Personal og likestilling... 20 Universell utforming... 28 Diskriminering... 29 Samarbeid om etisk kompetanseheving... 30 Kommuneregnskapet... 31 Driftsregnskapet... 32 Regnskapsoversikt virksomheter og staber... 34 Investeringsregnskapet... 35 Balanseregnskapet... 36 Hovedstørrelser avvik... 37 Driftsutgifter... 39 Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter... 41 Skatt og rammetilskudd... 42 Finansieringsutgifter og inntekter... 42 Økonomiske handlingsregler regnskap 2012... 44 Netto utgift fordelt mellom virksomheter og staber... 45 Sum investeringer... 48 Finansiering av investeringer... 50 Langsiktig gjeld pr. innbygger... 51 Likviditetsgrad... 51 Soliditet... 52 11 Personal og organisasjon... 54 12 Økonomi og administrasjonsavdelingen... 57 13 Eiendomsavdelingen... 60 14 Plan, bygg og oppmåling... 63 15 Jus, politisk sekretariat... 68 20 Virksomhet for barnehager... 70 30 Arstad skole... 72 31 Breidablikk skole... 75 32 Hoberg skole... 78 33 Solvin skole... 80 3

Innholdsfortegnelse 34 Stange skole... 82 35 Espa skole og barnehage... 84 36 Tangen skole... 86 37 Vallset skole... 88 38 Åsbygda skole... 90 40 Ottestad ungdomsskole... 92 41 Romedal ungdomsskole... 94 42 Stange ungdomsskole... 97 50 Åkershagan opplærings- og amtivitetssenter (ÅOA)... 100 51 Barn og familie... 103 52 Helse- og rehabilitering... 111 53 Tjeneste for funksjonshemmede... 116 54 Lille Kjonerud bofellesskap... 118 55 NAV Stange... 121 60 Helsetjenester i hjemmet - Ottestad distrikt... 123 61 Helsetjenester i hjemmet - Romedal distrikt... 126 62 Helsetjenester i hjemmet - Stange distrikt... 129 65 Ottestad helse- og omsorgssenter... 131 66 Stange helse- og omsorgssenter... 135 70 Kultur og fritid... 138 76 Hedmarken landbrukskontor... 141 80 Kommunalteknikk... 146 Vedlegg:... 151 KOSTRA-tall 2011 2012 (foreløpige tall pr. 15.03.2013)... 151 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet... 166 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 167 4

Tidene forandrer seg. Hvordan bygge opp nye tilbud i helsevesenet? Tidene forandrer seg. Hvordan bygge opp nye tilbud i helsevesenet? Kommunen har det overordnede ansvar for å tilby nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. I dag må den enkelte kommune ansette det personell, eller inngå de driftsavtaler som er nødvendig for å gi befolkningen et faglig forsvarlig tilbud. Oppdraget har ikke alltid vært slik. Historisk tilbakeblikk Allerede i 1908 ble det lansert planer om å bygge sykehus i Stange. Det ble satt i gang innsamlinger i alle skolekretser, men det ble først fart i sakene da en nyoppnevnt sykehuskomitè tok over i 1920 med dr. Harald Thorshaug som formann. Finansieringen av sykehusbygget var en stor utfordring for styret. Det fantes ingen offentlig låneinstitusjon som kunne være til hjelp. Som et første ledd i begrensningen av utgiftene fikk komitèen fra fylket lånt en standardtegning til sykehus på landsbygden. På basis av dette ble de endelige tegningene laget. Kostnadene ble beregnet til i alt kr 147.000. I tillegg kom gratis trematerialer og transport av grus og stein til en beregnet verdi av kr 47.000. Byggesummen ble stort sett gitt som gaver til prosjektet, og Stange kommune bidro med kr 15.000 kroner til elektriske installasjoner. Sykehuset, med senger til 22 voksne og 2 barn, ble innviet 19. november 1923. De første årene hadde sykehuset mest tuberkulosepasienter, men operasjonsstuen ble også ofte benyttet. Det kom inn pasienter med til dels store skader, ikke minst skogsarbeidere. Stange stasjon var nok kjent for sine mange slagsmål og sykehuset måtte behandle slikt som knivstikk og flaskeskader. Infeksjonssykdommene florerte i en tid med sosial nød før antibiotika var kommet i bruk. Smittsom gulsott og lungebetennelse forekom ofte. Sykehuset vokste gradvis både i antall ansatte, sengeplasser og innleggelser. I perioden 1923-73 var det 9.500 innleggelser, av disse var det 1.528 fødsler. Gamle regnskapstall viser at de samlede driftsutgiftene de 20 første årene totalt var ca 1,3 millioner kroner. Kommunens andel av utgiftene var kr 0. Behovet for sykehussenger forandret seg radikalt i 1950-årene. Furnes kvinneklinikk overtok mye av fødslene, tuberkulosepasientene forsvant med bedre medisiner og levekår. Tuberkuloseavdelingen ble avviklet i 1950. I stedet kom syke- og pleietrengende eldre inn som en gruppe, og sykehuset endret etter hvert navn til sykehjem. I 1971 avsluttes styreprotokollen for Stange sykehus. Institusjonen var blitt en del av eldreomsorgen og det kommunale tjenesteapparatet. Kilde: Artikkel av kommuneoverlege Jørn Ruud publisert i Gammelt fra Stange og Romedal 1998. Nyere tid. Noen milepæler I 1979 ble det nybygde sykehjemmet på Stange åpnet og den gamle sykehusbygningen ble revet. I 1999 åpnet Stange kommune sitt andre sykehjem i Ottestad. Forut for dette avviklet man de gamle aldershjemmene på Fokhol og Frenning og åpnet bo- og servicesentra med egne leiligheter i Vallset og i Ottestad. Parallelt med framveksten av sykehjem i kommunen har hjemmebasert omsorg utviklet seg. Fra å ha ei menighetssøster i hver kirkekrets lønnet av innsamlede midler, til at kommunen nå har et stort antall ansatte som arbeider i pasientens eget hjem. Det er sykepleiere, omsorgsarbeidere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og psykisk helsearbeidere for å nevne noen. Dette helsetilbudet fylles ut med privatpraktiserende fysioterapeuter og med tilbud om fysisk aktivitet både i Stangehallen og andre steder, og ikke minst med dagsentre for demente og andre innbyggere. En lang prosess med å etablere interkommunal legevakt i samarbeid med kommunene Hamar, Løten og Ringsaker ble avsluttet høsten 1999, da den nye legevakten ble åpnet på Hamar sykehus samlokalisert med sykehusets akuttmottak. I 2001 ble fastlegeordningen innført. Med dette ble kommunens ansvar for blant annet dimensjoneringen av legetjenesten presisert. Tidligere måtte folk ofte ringe rundt for å få tilgang til legetjenester, og kunne bli avvist fordi legene ikke tok imot nye pasienter. Stange har nå avtale med 18 fastleger 5

Tidene forandrer seg. Hvordan bygge opp nye tilbud i helsevesenet? som har ansvar for navngitte pasienter på listene sine. Det er planer om å opprette flere lister slik at alle kommunens innbyggere skal ha mulighet for å velge fastlege innenfor kommunens grenser. Folkehelseutfordringer Folkehelseinstituttet utarbeider helseprofiler for hver enkelt kommune. Stange sin profil viser at kommunen har større utfordringer enn landsgjennomsnittet på områdene psykiske lidelser, høyt blodtrykk og kolestreol, KOLS, type 2 diabetes og muskel-/skjelettsykdommer. Det er også registrert forhøyet forekomst av overvekt og fedme blant menn målt ved sesjon. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innføres gradvis i kommunene fra 2012. Det er en retningsreform med tre hovedelementer: Satse mer på helsefremmende tiltak og folkehelsearbeid Gjøre tjenestene mer helhetlige og koordinerte for pasientene Bygge opp tilbud nær der folk bor, der det er kostnadseffektivt og til beste for pasientene De økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen ligger nå i kommunens ansvar for medfinansiering for sykehusinnleggelser og polikliniske behandlinger for noen diagnosegrupper, og i kommunens betalingsansvar for ferdigbehandlede pasienter. Det ytes også tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. De juridiske virkemidlene ligger i nye lover og forskrifter, de faglige virkemidlene i veiledere, retningslinjer, kvalitetssikring, kompetansebygging, utdanning og opplæring, og de organisatoriske virkemidlene ligger i IKT-verktøy, velferdsteknologi, sikre dialog med pasienter, pårørende og andre samarbeidspartnere samt å finne nye måter å jobbe på. Økonomiske styringssignaler virker godt. Fokus i samhandlingsreformen det første året har automatisk blitt på økonomi. Samtidig har Stange kommune gjennomført Start-prosjektet som har satt fokus på å satse på at folk skal bli så sjølhjulpne som mulig og ikke være avhengig av hjelp fra helsevesenet for å mestre hverdagen sin. Prosjektet viser at det er lønnsomt å sette inn store rehabiliteringsressurser så fort som mulig for så å trekke seg ut. På sikt tror man at behov for hjemmetjenester vil reduseres. I 2016 skal alle kommuner ha et øyeblikkelig hjelp-tilbud for sine innbyggere. I 2012 ble det nedsatt ei prosjektgruppe som har utarbeidet en rapport Somatisk intermediærtilbud i Hamarregionen. Der beskrives det hvordan et slikt tilbud kan se ut og fases inn i vår region. Styringsgruppa som blant annet består av rådmennene i de fire berørte kommunene, har gått inn for å planlegge fase 1: Felles øyeblikkelig hjelp døgnopphold-tilbud, inkludert observasjonssenger, samlokaliseres med Hedmarken legevakt. Det etableres øyeblikkelig hjelp døgntilbud med 8 senger i startfasen. Senere vurderes å utvide tilbudet til 14 plasser slik at tilbudet kan dekke behov for ø-hjelpsplasser (øyeblikkelig hjelpsplasser) i Hamarregionen. I 2013 skal det lages et mandat og nedsettes ei arbeidsgruppe som skal jobbe videre med dette. Det bemerkes at en forutsetning for etablering av intermediærtilbud i Hamar-regionen er dimensjonering og organisering av Hedmarken legevakt. Kapasitet og organisering av legevakta vil ha betydning for valg av organisering av de intermediære tilbudene i hver enkelt kommune og hvilke funksjoner som kommunene velger å samarbeide om. Sykehuset Innlandet har signalisert at de ikke har plass til en slik utvidelse av legevakta på Hamar Sykehus. Spranget fra planlegging av nytt sykehus i Stange i 1920-årene til planleggingen av intermediæravdeling og øyeblikkelig hjelp-tilbud 100 år senere, er langt. Helsetjenesten står foran store utfordringer i de nærmeste årene. Flere oppgaver blir overført til kommunene uten at man hittil har fått tilført penger til å øke tjenestene i takt med økt etterspørsel og økte krav og forventninger. Man kommer ikke langt med 15.000 kommunale kroner i denne satsingen slik man gjorde i 1923. Stange kommune må synliggjøre gapet mellom det som er mulig innenfor nåværende rammer og budsjetter og de forventninger som presenteres både fra statlige myndigheter og fra befolkningen som vi skal betjene. Vi kan likevel ikke vente på å få tilført mer penger, men innenfor de rammene vi har, 6

Tidene forandrer seg. Hvordan bygge opp nye tilbud i helsevesenet? må vi sørge for å lage nye strategier for hvordan man utvikler de riktige tjenestene lokalt, noen i et interkommunalt samarbeid og noen etablert rundt omkring i lokalmiljøene. 7

Stanges kommunes visjon: Vekstkommunen der jord og himmel møtes Stange kommunes verdigrunnlag Stange kommunes tre overordnede verdier er: Åpenhet - Trygghet - Mangfold Møt utfordringene med engasjement Åpenhet: Kommuneorganisasjonen skal kjennetegnes av åpne prosesser, innsyn, drøftinger og dialog. Vi skal legge vekt på åpenhet, respekt og gode relasjoner i forhold til brukere, innbyggere og hverandre. Trygghet: Kommuneorganisasjonen skal være preget av trygghet gjennom åpenhet, deltakelse og respekt for ulike innspill, synspunkter og ståsted. Troverdighet og stabilitet skal prege tjenestetilbudet. Mangfold: Organisasjonen skal preges av mangfold i forhold til forskjellighet. Det er viktig at den enkelte blir sett, hørt og verdsatt.

Rådmannens kommentar Rådmannens kommentar Årsrapporten skal sammen med kommuneregnskapet være en beretning om ressursbruken og tjenestetilbudet for 2012. Selve kommuneregnskapet gir lite informasjon om aktivitet og måloppnåelse, og vi håper årsrapporten kan bidra til å gi en god oversikt over vår aktivitet og vårt virke, samtidig som vi ønsker å gi en oversikt over hvordan måloppnåelsen har vært. Årsrapporten er todelt. Den første delen inneholder rådmannens generelle kommentarer, og gir et overblikk over status og resultat for 2012 med presentasjon av kommuneregnskapet. I den andre delen av heftet er det resultater hos virksomheter og staber som presenteres. I tillegg legges det frem et eget regnskapshefte som inneholder lovpålagte rapporter med noter. Rammebetingelser Kommunenes frie inntektsgrunnlag består, som for alle andre kommuner, av skatteinntekter og rammetilskudd. Stange kommune har en skatteinngang som siste året viser en vekst pr. innbygger på 8,5 %. Landsgjennomsnittet viser 6,8 %. I tillegg har kommunen eiendomsskatt. Kommunens aktivitet er lagt på et slikt nivå at en nedjustering av kommunens frie inntekter vil få store konesekvenser for den kommunale driften. Eiendomsskatten ble i 2012 satt til 4 promille, det samme som i 2011. I tillegg ble det overført utbytte fra Stange Energi med 15,0 mill kroner. Rammene til virksomheter og staber ble videreført med en reduksjon på 1 % beregnet av revidert budsjett 2011. Viktige hendelser Året 2012 ble, som tidligere år, preget av en meget høy aktivitet for Stange kommune. Dette gjelder både kommunens egne aktiviteter, og aktiviteter fra andre tiltakshavere fra offentlig og privat sektor. Til tross for at man har forsøkt å dempe driftsaktivitet og kostnadsnivå, må kommunens aktivitet også for 2012 betegnes som høyt både i drifts- og investeringsregnskapet. Rådmannen ser ikke rom for ytteligere økning av aktivitetsnivå utover vedtatte planer. Evt. ny aktivitet må derfor komme på bekostning av allerede eksisterende aktivitet. Rådmannen ønsker å trekke fram følgende aktiviteter fra 2012 som har bidratt til å styrke det kommunale tjenestetilbudet: Ottestad ungdomsskole og flerbrukshall Kjøp av bankbygget Diverse omlegging av ledningsnett Formannskapet har fattet vedtak om å ta ut 100,0 mill kroner av egenkapitalen i Stange Energi, og omgjøre den til ansvarlig lån med en fastrente på 6,25 %. Samtidig er utbyttekravet satt til 10 mill kroner årlig. Kapitaluttaket påvirker investeringsregnskapet og balansen i 2012. Regnskapet for 2012 ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 31,7 mill kroner, og med et netto driftsresultat på 26,6 mill kroner (resultat før avsetning og bruk av fondsmidler). Netto driftsresultat utgjør + 2,09 % av driftsinntektene mot + 3,3 % i 2011. Resultatgraden er lavere i 2012 enn den var i 2011. Dette skyldes at driftsutgiftene har hatt en høyere vekst enn driftsinntektene i 2012. Fylkesmannens anbefaling er at netto driftsresultat skal utgjøre minst + 3,0 % av driftsinntektene, dette for at kommunen skal ha midler til å møte uforutsette behov, samt at man bør ha noe egenkapital til bruk til finansiering av investeringer. I økonomisk handlingsregel nr 1 er det vedtatt at dette målet skal nås i inneværende økonomiplanperiode. Kommunestyret vedtok i 2010 å innføre økonomiske handlingsregler som er styrende for hvordan man fremover vil bygge en trygg og solid kommuneøkonomi i Stange kommune. Måloppnåelse i forhold til handlingsreglene presenteres på side 44. Det regnskapmessige mindreforbruket skyldes i hovedsak en positiv utvikling på følgende områder: 9

Rådmannens kommentar Tekst Mill kr Felles reserve, ubrukte midler reserve til disposisjon 6,9 Skatt på inntekt og formue 4,5 Ordinært rammetilskudd 5,9 Tilskudd for ressurskrevende brukere 8,0 Mindreforbruk virksomheter og staber 3,9 Mindreforbruk kontrollutvalg og revisjon 0,9 Merforbruk formannskap og kommunestyre -0,2 Bruk av avsetninger -5,1 Avsetninger 6,9 Regnskapsmessig mindreforbruk/overskudd 31,7 Kommunen har et bedre resultat i 2012 enn i 2011. Dette skyldes at økningen i bruk av avsetninger er vesentlig høyere enn avsetning av midler. Dvs. det er brukt mer av sparte midler enn det er avsatt midler til sparing. I hovedsak kan det regnskapsmessige mindreforbruket (overskuddet) forklares ved ubrukte felles reserver, høyere inntekter på skatt, rammetilskudd og tilskudd for ressurskrevende brukere enn forventet. Totalt sett viser resultatet for virksomheter og staber et mindreforbruk på 3,9 mill kroner. Overføring fra drift- til investeringsregnskapet ble 6,1 mill lavere enn budsjettert som følge av lavere investeringsnivå enn forutsatt. Premieavvik er inntektsført med 31,7 mill kroner. Resultatene for de enkelte virksomheter og staber er nærmere beskrevet på side 45. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, vil Rådmannen tilrå at mindreforbruket fra 2012 avsettes i hht. økonomisk handlingsregel 5. Dvs. med 2/3 til styrking av egenkapital eller nedbetaling av gjeld, og 1/3 til evt. nye tiltak av ikke varig karakter. Utfordringer Regnskapsresultatet for 2012 er godt. Likevel gir den økonomiske utviklingen i 2012 grunn til bekymring. Veksten i de frie inntektene er vesentlig lavere enn behovet for midler til å opprettholde eksisterende og nye driftsoppgaver. Dersom ikke våre frie inntekter følger landsgjennomsnittet, må vi regne med at vår tjenesteproduksjon vil kunne få en dårligere utvikling. Bruk av oppsparte midler til drift er vesentlig høyere enn den var i 2011, samtidig er det avsatt (spart) noe mindre til fond i 2012 enn i 2011. Kommunens lånemasse er betydelig, og investeringsnivået er fremdeles ambisiøst. Dette binder store deler av kommunens driftsmidler til finansutgifter (renter og avdrag), og gjør kommunen sårbar i forhold til renteoppganger. Fremtidens utfordringer vil bestå i å opprettholde et godt tjenestetilbud innenfor de rammer Staten til enhver tid legger opp til. Til tross for at Stange fortsatt er en skattesvak kommune, ble skatteinngangen 4,5 mill høyere enn budsjettert. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet, og kommunen har fått kompensert mindre beløp gjennom inntektsutjevningen, men 5,9 mill kroner mer enn forutsatt i budsjettet. Samlet sett er de frie inntektene blitt 21,9 mill høyere enn forventet. Skatteanslaget for kommunene er hevet to ganger i løpet av året, både i RNB 2012 og i Statsbudsjettet for 2013. Svingninger i skatt og rammetilskudd gjør planlegging av forvaltning av midler svært utfordrende. Det antas at veksten om kompleksiteten i de kommunale oppgavene vil fortsette i samme takt som vi har sett de siste årene. Kommunens høye gjeldsnivå gjør at vi er svært sårbare overfor en renteøkning. Blir renteøkningen for stor er det ikke til å unngå at det vil få konsekvenser for kommunens driftsnivå. Fra 2013 skal 80 % av momskompensasjon av investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet, mot 60 % i 2012. Dette har til nå vært inntektsført i driftsregnskapet og vil således gi en utfordring i saldering av driftsbudsjettet både i 2013 og 2014. Ordningen rundt føring av pensjonskostnader har utviklet seg bekymringsfullt. Pensjon føres i hht. lover og forskrifter, og Stange har valgt å amortisere (nedbetale) pensjonenes premieavvik over 15 10 år. Dette gjør at man ved utgangen av 2012 har oppført en gjeldspost på 70,8 mill kroner som skal nedbetales i løpet av 15 10 år. Dette er i realiteten en inntektsføring av en kostnad vi må dekke opp de kommende årene. Videre er det nødvendig med en reservepost som kan benyttes til å dekke uforutsette hendelser og oppgaver. Dette regnskapsprinsippet fører til at kommunens likviditet blir presset. 10

Rådmannens kommentar Befolkning Ved utgangen av 2012 var det 19.407 innbyggere i Stange kommune (beregnet tall fra SSB). Dette er 217 personer flere enn ved utgangen av 2011, og forklares ved netto innflytting på 229 personer, minus fødselsunderskudd på 13 personer. Befolkningsutviklingen representerer nå en utfordring i den forstand at Stange kommune de senere årene ligger betydelig under landsgjennomsnittelig. I 2012 var Stanges befolkningsvekst på 1,13 % mot en gjennomsnittelig vekst på landsbasis på 1,31 %. Balansert målstyring (BMS) Stange kommune benytter BMS som styringssystem for måling, oppfølging og kvalitetsutvikling i virksomhetene. I kommunens BMS er det lagt opp til å sette mål og måle resultater i forhold til følgende fire perspektiver: Brukerperspektivet (brukerens opplevelse av tjenesten/kvaliteten) Medarbeiderperspektivet (ansattes opplevelse av arbeidsplassen) Økonomiperspektivet (effektivitet, fagkvalitet ) Interne prosesser I hvert av perspektivene er det satt opp noen fokusområder som skal følges opp med målinger. I årsrapporten fra virksomhetene presenteres resultatene med kommentarer, samt beskrivelse av forbedringsarbeidet som har vært gjennomført i de forskjellige perspektivene. I årsrapporten er det lagt vekt på å presentere resultatene fra de tre første perspektivene. I bruker- og medarbeiderperspektivet baseres resultatene i hovedsak på bruker- og medarbeiderundersøkelser. Alle resultater fra undersøkelser omregnes til en skala fra 1 til 100. Brukernes opplevelse av tjenesten vil være forskjellige avhengig av tjenestens karakter. Også definisjonen av effektiv tjeneste vil variere med tjenesten. Hva som defineres om viktige parameter på effektiv tjeneste vil framkomme i resultatene fra virksomhetene. Det legges opp til å ta i bruk nytt styringssystem fra 2013. Feilkilder Når en sammenligner virksomhetene må en være oppmerksom på at resultatene ikke er helt sammenlignbare. Særlig følgende punkter utgjør feilkilder i forhold til en slik sammenligning: Forskjellige tjenester har forskjellig innhold som i utgangspunktet gir en føring på hvordan brukere opplever tjenesten. For eksempel er det naturlig at brukere av helsestasjoner og sykehjem er mer fornøyd enn bruker av et sosialkontor. Forskjelligheten i tjenestene gjør at brukerundersøkelsene er noe forskjellig. Dette gjør at resultatene ikke er helt sammenlignbare da de baserer seg på litt forskjellige spørsmål. Enkelte tjenester har en noe lav oppslutning om undersøkelsen (lav svarprosent). Dette gir større feilmarginer som kan slå forskjellig ut i forhold til resultatet. Dette gjelder spesielt en del skoler der resultatet som presenteres her delvis er basert på tilbakemeldinger fra foresatte. Etterfølgende tabeller viser kommunens satsningsområder: 11

Satsningsområde for oppvekst Satsningsområde for oppvekst Satsingsområde FELLES: Styrke barnehage og SFO som læringsarena Strategisk barnehageplan/ Strategisk skoleplan Følge opp felles retningslinjer for SFO Videreføre prosjekt Dokumentasjon og vurdering Delta i pilotprosjektet Barnehagen som lærings- og danningsarena (2-3 barnehager) Resultat - kommentar Gjennomført, og i tillegg er det igangsatt kompetansehevingsprogram for SFO-ansatte. Gjennomført Gode overgangsrutiner mellom barnehage/barneskole/ungdomsskole/videregående Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan Følge opp etablerte møtearenaer på tvers av barnehage/skole/vgs Gjennomført. Styrke overgangsrutiner mellom barnehage/barnetrinn/ungdomstrinn/vg Gjennomført følges opp videre Øke andelen ansatte med fagbrev Strategisk barnehageplan I samarbeid med Fagskolen, gjennomføre teoridelen/legge til rette for praksis Igangsatt Tilbud til minoritetsspråklige barn/elever Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan Fortsatt arbeid for å kvalitetssikre tilbudet til minoritetsspråklige barn Etter- og videreutdanning Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan Økt læringsutbytte (ØLU) -fagnettverk Matematikk og regning Videreutdanning for lærere Dokumentasjon og vurdering i barnehagen Robust organisering Dialog med virksomhetsledere/styrere og tillitsvalgte Prøve ut alternativer til dagens organisering innenfor oppvekstområdet Nettverk og kurs- dag for lærere gjennomført. Minoritetsspråklige elevers norskkunnskaper kartlegges årlig. En lærer tar videreutdanning på området. Mottaksklasser er etablert ved Stange barneskole og Stange ungdomsskole. Gjennomført Fagkonferanse avholdt, konkretiseringsmateriell i matematikk til alle skoler, arbeid på skolenivå, Kurs i klasseledelse, lederkonferanse for alle rektorene. 4 lærere tar videreutdanning. Ikke gjennomført BARNEHAGE: Videreføre prosjektet Dokumentasjon og vurdering Strategisk barnehageplan Videreføre nettverksgrupper for ped.ledere/ styrere Gjennomført Temakvelder for nye barnehageforeldre Strategisk barnehageplan Evaluere tiltak i 2011 og videreføre i 2012 Gjennomført Kartlegging/observasjon språk Strategisk barnehageplan Vurdere felles verktøy for kartlegging av språk og observasjon Gjennomført 12

Satsningsområde for oppvekst Satsingsområde Resultat - kommentar Prosjekt Etisk kompetanseheving Rådmannen Skolering av ansatte og oppfølging av prosjektet Igangsatt SKOLE: ØLU økt læringsutbytte Strategisk skoleplan/tilstandsrapport Systematisk arbeid med ØLU-metodikk i klasserommet knyttet til alle fag Matematikk Regning Tilstandsrapport Fagnettverk Etterutdanning ØLU Nettverk avholdt etter plan, lokalt arbeid i skolekretsene. Skolering på planleggingsdag 2012. Nye fagnettverk i enkelte skolekretser Lokale tiltak på den enkelte skole En overgang i ØLU- prosjektet til fokus på matematikk. Bedre gjennomføring av videregående opplæring Ny Giv Nasjonal satsing NY Giv: Forsterket opplæring i lesing, skriving og regning for utvalgte elever på 10 trinn Gjennomført Økt timetall på ungdomstrinnet i forbindelse med innføring av valgfag Vurdering Strategisk skoleplan/nasjonal satsing Kriterier for måloppnåelse Bruk av IKT i vurderingsarbeidet Redusere behovet for spesialundervisning Strategisk skoleplan/ Tilstandsrapport Kompetanseheving/kompetansestyring Samarbeid med PP-tjenesten Igangsatt og videreføres. Gjennomført Igangsatt og videreføres. Utjevne forskjeller mellom skoler og skolekretser ved å heve skoler som scorer lavt. Strategisk skoleplan/tilstandsrapport Tidlig innsats Gjennomgående tema. Kretsvis oppfølgingsmøter Gjennomført. Rusk-prosjekte Videreføres gjennom familiehjelpa. t IKT Lokal læreplan IKT IKT i Stangeskolene 2011-2015- status Gjennomført Følge opp revidert lokal læreplan Følge opp IKT i Stangeskolene 2011-2015 13

Satsningsområde for helse og omsorg Satsningsområde for helse og omsorg Satsingsområde Forankring - Tiltak Resultat - Kommentar Samhandlingsreformen og folkehelsearbeid Stortingsmelding nr. 47, 2008 2009 Opprettet rådgiverstilling, ansatt i 2011. Kommunedelplan for folkehelse 2008 Rådmannens strategigruppe for folkehelsearbeid er etablert - sikre samordning med andre kommunale planer Interkommunal samarbeid m/ Hamar, Ringsaker, Løten, utrede behov for intermediær enhet. Etablere samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten Palliativ enhet etableres ved Ottestad sykehjem, ses i sammenheng med intermediær enhet. Handlingsplan for arbeid med rusproblematikk utarbeidet høst 2011 Rehabiliteringsenhet videreutvikles ved Stange sykehjem, ses i sammenheng med intermediær enhet. Videreføre prosjekt RUSK, Romedal skolekrets, tidlig intervenering Oppfølging og kontroll av salg og skjenkesteder for å ha kontroll på tilgjengelighet av alkohol Videreføre arbeidet med elektronisk individuell plan Innovasjon i omsorg 2011:11 Næromsorg, videreutvikle samspillet med og systematisere samarbeid pårørende tjenesteyting på samme lag Helsefaglig rådgiver bruker fortsatt mye av sin tid til oppfølging og implementering av Samhandlingsreformen. Folkehelse jobbes inn i Kommuneplanens samfunnsdel. Det foreligger rapport fra arbeidet. Felles plasser for øyeblikkelig hjelp tilrådes. Tjenesteavtaler med SI er undertegnet. Palliativ enhet er etablert. Intermediærenhet vurderes fortsatt i interkommunalt samarbeid. Dette har ikke hatt spesielt fokus i året som gikk. Familiehjelpa er utvidet til å omfatte aldersgruppa 0-18/23 år. Gjennomført i hht plan Acos IP er i bruk. Koordinator for barn og unge og for voksne er ressurspersoner. Har ikke hatt særskilt fokus i året som er gått. Ottestadmodellen for pårørendesamarbeid benyttes. Rullere helse- og sosialplanen Budsjett vedtak 2010 Evaluere tiltaksdelen, prioritere resterende aktuelle tiltak og innarbeide nye tiltak Planlegge for bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning og installert velferdsteknologi (bus-innstallasjon) Videreføre prosjekt Lille Kjonerud hva nå? Systemer for helhetlige og kordinerte tjenester Budsjett vedtak 2010 og 2011 Henviser til satsingsområde administrativ styring og utvikling. Oppfølging av arbeidet knyttet til forvaltningsenhet. Omorganisering av stillingsressurser, f.eks 5 stillinger Gjennomført Ikke gjennomført. Videreføres i 2013. Ikke gjennomført. Videreføres i 2013. Opprettelse av Tildelingsenhet effektueres 2. halvår 2013. Tiltak i boligsosial handlingsplan Kommunestyrevedtak 2010, samt vedtak sak 83/08, nytt bokollektiv for funksjonshemmede Gjennomgang av boligmassen med en vurdering av en evt. endring av definert beboergruppe. Rådmannens foreslåtte tiltak 1. og 2. i planen (s.23) etter vedtak om bygging sak 83/08 følges opp. Nytt bofellesskap for funksjonshemmede bygges i Nyboveienområdet i 2013. Bofellesskapet får 12 boenheter, og avlastningssenter bygges i tilknytning til bofellesskapet. 14

Satsningsområde for helse og omsorg Satsingsområde Forankring - Tiltak Resultat - Kommentar Videreutvikle IKT Samspill 2.0, (helsedirektoratet) Øke IKT-kompetanse Videreutvikle IKT som verktøy for å understøtte gode helse- og omsorgstjenester og god samhandling innad i kommunen Samhandlingsreformen Elektronisk samhandling med fastlegene Innovasjon i omsorg 2011:11 Være klar når elektronisk samhandling med sykehuset Innlandet blir en mulighet Følge med på nye muligheter innen ehelse Innovasjon, bla innen ressursutnyttelse, brukermedvirkning og koordinering Kontinuerlig prosess. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av GERICA som dokumentasjonssystem. Gjennomført med noen legesentre. Vi er klar! Men det er teknisk umulig foreløpig. Håndholdte terminaler er tatt i bruk i helsetjenester i hjemmet. Kompetanse Stortingsmelding 47, samt Nasjonale mål og prioriterte områder 2011 Utviklingssenter for sykehjem spre kunnskap i kommunen og i Hedmark fylke Opplæring i nye helselover Videreføre utdanningsprosjektene i helsefag og fagutdanning Kontinuerlig. Prosjektstilling knyttet til kunnskapsspredning i samarbeid med Hamar i 2013. Særlig fokus på Kap. 4A i 2013 Videreføres. 15

Satsningsområde for samfunnsutvikling Satsningsområde for samfunnsutvikling Satsingsområde Forankring - Tiltak Resultat - Kommentar Kommunal planstrategi Plan- og bygningslov og vedtak i kommunestyret Kommunal planstrategi ble vedtatt i sak 51/12 i kommunestyret 11.05.11 den 20.06.12. Utarbeide og vedta kommunal planstrategi som grunnlag for annet overordnet planarbeid Kommuneplan Samfunnsdel Vedtak i kommunestyret 11.05.11 Påbegynne arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Kommunal planstrategi som planprogram Kommunedelplan for Tangen Kommunestyrevedtak 15.06.11 Påbegynne arbeidet med k-delplan/stedsutvikling for Tangen. Forutsetter ansettelse av prosjektleder. Driftsmidler innenfor rammen. Kommunedelplan for Stangebyen Kommunestyrevedtak 15.06.11 Påbegynne arbeidet med k.delplan/stedsutvikling for Stangebyen. Forutsetter ansettelse av prosjektleder. Drfitsmidler innenfor rammen. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel ble utarbeidet høsten 2012 og endelig vedtatt i kommunestyret 06.03.13 Arealplanlegger ble ansatt i 2012 og arbeider som prosjektleder for kommunedelplan Tangen. Planprogram ble utarbeidet høsten 2012 og endelig vedtatt 30.01.13 I forbindelse med budsjett 2013, ble arbeidet med kommunedelplan Stangebyen utsatt med bakgrunn i manglende kapasitet Kommunedelplaner og reguleringsplaner for E6 og Dovrebanen Nasjonal Transportplan 2010 19 Det har vært et løpende samarbeid mellom kommunen og Delta i samarbeidsmøter med tiltakshaverne og behandle planene som planmyndighet tiltakshaverne. Det har til tider vært stor aktivitet i forhold til å følge opp jernbaneverket vedrørende Tangen stasjon. Planlegging og bygging av gang- og sykkelveger Trafikksikkerhetsplan, Folkehelseplan, Miljø-, energi- og klimaplan og Budsjettvedtak Gjennomføre planlegging og bygging av g-/s veger etter prioritert liste i samarbeid med Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune (Romedal, Sandvikavegen, Ilseng) Gang sykkelveger i Romedal er ferdigstilt, i Sandvika pågår arbeidene, og på Illseng er arbeidene i planleggingsfasen. Gode boligområder og næringsområder Kommuneplan samfunnsdel og arealdel Påvirke og behandle private planforslag i samsvar med kommunens kvalitetsmål Rehabilitering av vann- og avløpsnettet Hovedplan for vann og avløp og Budsjettvedtak Gjennomføre tiltak i samsvar med vedtatt prioritering Det har vært en tett oppfølging og behandling av en rekke private planforsalg i 2012. Nærmere oversikt i årsrapporten for virksomhet for Plan-, bygg- og oppmåling Ledningsnett er rehabilitert i henholdsvis Kjonerudvegen, Ottar Landfallsveg, Hesteskoen, A. Sørensensveg og Kongsvegen. Ledningsnett som har vært kostnadskrevende i drift som følge av lekkasjer på vannledninger og tettinger på kloakkledninger. Kommunedelplan for vann og avløp Det fremmes egen sak for godkjenning av planprogram Felles revisjon av regionkommunenes hovedplaner Planprogram ble vedtatt i kommunestyret den 23.05.2012. Utarbeidelse av felles kommunedelplaner VA pågår og første utkast vil foreligge på sensommeren. Kvalifiseringssenter Driftsutvalget Det fremmes egen sak om etablering av kvalifiseringssenter for innvandrere Kvalifiseringssenteret er etablert og i utvikling. Banken er ervervet med tanke på å huse kvalifiseringsenheten og ombygginger er planlagt. Ferdigstilling er beregnet til 2. kvartal 2013 16

Satsningsområde for samfunnsutvikling Satsingsområde Forankring - Tiltak Resultat - Kommentar Kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet Driftsutvalget Planen er utarbeidet og ble endelig vedtatt i kommunestyret Planprogram for arbeidet er godkjent av dr.utvalget 24.10.12. Renovasjon Avfallsplan Hamarregionen Behandle revidert avfallsplan InnPåTunet løftet Nasjonale føringer i landbrukspolitikken 2 årig prosjekt, målgruppe: Flyktninger, hjemmeboende demente og barn/unge Det er utarbeidet høringsutkast til avfallsplanene som er vedtatt lagt ut på høring i kommunestyret den 21.11.12. Det pågår et arbeid i høringsperioden med ytterligere utredning av temaet brenning (energigjenvinning) eller biogassproduksjon mv (materialgjenvinning) av våtavfall. Inn på tunet er gjennomført i hht plan. Prosjektet er forlenget med et halvt år bla. for å gjennomføre en bedre implementering og for å utarbeide en evaluering som vil foreligge i 2013. 17

Satsningsområde for administrativ styring og utvikling Satsningsområde for administrativ styring og utvikling Satsingsområde Forankring - Tiltak Resultat - Kommentar Optimal organisering av Stange kommune Formanskapssak 61/10 Løpende vurdering Etablere interkommunale samarbeidsformer med Hamar kommune for teknisk drift, skattefunksjonen, og for samfunnsmedisin. Se spesielt på organiseringen av kartlegging, utredning og vedtak til brukere for økt kvalitet i saksbehandling, økt rettsikkerhet, bedre styringsdata og bedre koordinering. Se for øvrig pkt 3 i satsingsområder for folkehelse, helse og omsorg. Utrede andre organisasjonsendringer/- tilpasninger for en mer robust organisasjon Gjennomført på teknisk område og skattefunksjonen, gjennomføres for samfunnsmedisin i 2013 Utredning forvaltningsenhet gjennomført, effektueres i 2013 Kontinuerlig Effektiv styring Løpende vurdering Revidere eksisterende styringssystem for mer relevant styringsinformasjon. Se tilsvarende punkt utenfor rammen. Teknologiutvikling IKT-stragegi 2007-2011 Statsbudsjettet Igangsette planlegging av nytt planområde bestillerkompetanse og IKT-ledelse av området velferdsteknologi. Videreutvikle elektroniske verktøy for kommunikasjon og effektiv administrasjon. Se for øvrig pkt 6 i satsingsområder for folkehelse, helse og omsorg. Innføring av e-faktura for håndtering av inngående fakturaer fra leverandører Effektiv samhandling Samhandlingsreformen (st.meld. nr. 47) Samspill 2.0 (Regjeringens IKT strategi for helse og omsorg) Gjennomføre avtalte prosesser og strukturer i hht. Samhandlingsreformen. Utrulling av elektronisk informasjonsflyt mellom sykehus, fastleger og kommunen inkludert opplæring av ansatte. Service og informasjon til innbyggerne -enorge 2009 Tilrettelegge flere interaktive tjenester rettet mot befolkningen på Internett tilknyttet Min side -ekommune 2009 Etablere kommunen i sosiale medier -IKT-strategi Stange kommune 2007-2011 Videreutvikle design og funksjonalitet på Stange kommunes hjemmeside Informasjonsstrategi i Stange kommune 2003 Utrede nye bruksområder for IKT i kommunikasjonen med innbyggerne Gjennomført og tatt i bruk i 2013 Ikke gjennomført Er i gang, videreføres Oppstart prosjekt i 2012, videreføres, tas i bruk fra 01.01.14 Gjennomført det kommunen har ansvar for Ikke teknisk mulig foreløpig Påbegynt, videreføres i 2013 Kommunen er på Facebook fra 2012 Gjennomført, ny hjemmeside lansert i februar 2013 Videreføres i 2013 18

Satsningsområde for administrativ styring og utvikling Satsingsområde Forankring - Tiltak Resultat - Kommentar Ett helhetlig arkiv Arkivloven Noark 5 standarden Gjennomføre et prosjekt i samarbeid med Hedmark IKT for etablering av et helhetlig digitalt arkiv. Gjennomføres i 2013 Stange kommunes Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan Gjennomføre omfattende lederutviklingsprogram Opprettholde kompetansefondet hvor ansatte kan få støtte til videreutdanning som kommunen trenger Utdanne egne fagarbeidere innenfor helsefag og barne- og ungdomsfag Legge til rette for systematisk videre- og etterutdanning Gjennomføre prosjekter i to virksomheter i samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten Gjennomgå ansettelsesrutiner Gjennomføre opplæring/veiledning av ledere Gjennomført som planlagt for 36 ledere Videreført som planlagt Deltatt i prosjekt begge områder, 6 ansatte i gang, i tillegg avsluttet helsefagarbeiderklasse og startet barne og ungdomsarbeiderklasse i 2012 Gjennomført og avsluttet Prosedyre gjennomgått Opplæring våren 2013 19

Personal og likestilling Personal og likestilling I kommunens arbeidsgiverpolitikk er det uttrykt mål om å arbeide for god representasjon av både kvinner og menn innen ulike stillinger, med spesiell fokus på lederstillinger, og å sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, like lønns- og utviklingsmuligheter, samt å tilrettelegge for heltidsstillinger. Bemanningssituasjonen/ alder Stange kommune hadde ved årsskiftet 2012/2013 totalt 1.256,6 årsverk. Gjennomsnittsalderen er for kvinner 46 år og menn 45 år, en liten nedgang fra 2011. Kommunen har stort sett rett kompetanse på plass. Det er utfordringer i forhold til å rekruttere inn ingeniører og vikarer i enkelte stillinger, men det store bildet viser at det er tilfredsstillende tilgang på arbeidskraft. 450 400 350 Kjønn, fordelt på aldersgrupper 300 250 200 150 100 kvinner 11 menn 11 kvinner 12 menn12 50 0 0-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-65 år 66+ år Ca 36 % av de ansatte er over 50 år, noe som forteller at det blir viktig å holde fokus på å beholde eldre arbeidstakere og å sikre framtidig rekruttering. Kjønnsfordeling 2010 2011 2012 Kvinner 76 % 78 % 77 % Menn 24 % 22 % 23 % Det er stor overvekt av kvinner ansatt i offentlig sektor, i Stange er kvinneandelen 77 %, dvs. 1 % lavere enn i fjor. Kjønnsfordeling ansatte pr. virksomhet Oversikten viser at kvinner er i stort flertall innen helse og omsorgstjenestene, barnehage og barneskole, mens det innen kommunalteknikk er overvekt av menn. Det er et uttalt mål å jobbe for en jevnere kjønnsfordeling i virksomhetene. 20

Personal og likestilling Hele kommunen KOMMUNALTEKNIKK INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR KULTUR OG FRITID STANGE HELSE OG OMSORGSSENTER OTTESTAD HELSE OG OMSORGSSENTER STANGE HELSETJENESTER I HJEMMET ROMEDAL HELSETJENESTER I HJEMMET OTTESTAD HELSETJENESTER I HJEMMET NAV STANGE KOMMUNAL LILLE KJONERUD FELLESFUNK. TJENESTER FOR FUNKSJONSHEMMEDE HELSE- OG REHABILITERING BARN OG FAMILIE ÅKERSHAGAN OPPLÆR./AKT.SENTER STANGE UNGDOMSSKOLE Kvinner Menn ROMEDAL UNGDOMSSKOLE OTTESTAD UNGDOMSSKOLE ÅSBYGDA SKOLE VALLSET SKOLE TANGEN SKOLE ESPA SKOLE OG BARNEHAGE STANGE SKOLE SOLVIN SKOLE HOBERG SKOLE BREIDABLIKK SKOLE ARSTAD SKOLE BARNEHAGELEDER JUSS OG POLITISK SEKRETERIAT PLAN, BYGG OG OPPMÅLINGSAVD EIENDOMSAVDELING ØKONOMI OG ADMINISTRASJON ORGANISASJON OG INFORMASJONSAVD RÅDMANN 0 % 50 % 100 % Når det gjelder kjønnsfordeling i forhold til lederstillinger er det nå på rådmannsnivå (rådmann og 3 kommunalsjefer) 50 % kvinner / menn. Når det gjelder virksomhetsledere/stabsledere (32 ledere), er fordelingen 31.12.2012 på 62,5 % kvinner og 37,5 % menn, en økning fra 2011. Sykefravær 2009 2010 2011 2012 Sykefravær totalt 10,1 % 9,6 % 8,9 % 9,2 % Egenmeldt sykefravær 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,3 % Sykefraværet viser en svak økning på 0,3 % fra 2011 til 2012. Det jobbes systematisk i virksomhetene med tett og god oppfølging og tilrettelegging for den enkelte. Det er også drevet egne sykefraværsprosjekter i flere virksomheter i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. 21

Personal og likestilling Sykefravær fra 2007 til 2012 10,2 % 10,0 % 9,8 % 9,6 % 9,4 % 9,2 % 9,0 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % 8,2 % 10,1 % 9,6 % 9,6 % 9,2 % 9,2 % 8,9 % 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sykefravær pr. virksomhet I virksomhetene er det verdt å merke seg høyt sykefravær innenfor helse og omsorgområdet, barnehager og i enkelte skoler. Det er viktig å være klar over at innen områder med få ansatte, gir ett til to langtidsfravær meget store utslag. Virksomheter og staber, sykefravær 2011 og 2012 Kommunalteknikk Interkom. landbrukskontor Kultur og fritid Stange helse- og omsorgssenter Ottestad helse- og Stange helsetjenester i Romedal helsetjenester i Ottestad helsetjenester i NAV Stange Lille Kjonerud Tjenester for funk.h. Helse og rehabilitering Barn og familie ÅOA Stange u.skole Romedal u.skole Ottestad u.skole Åsbygda skole Vallset skole Tangen skole Espa skole og barnehage Stange skole Solvin skole Hoberg skole Breidablikk skole Arstad skole Barnehager Jus-politisk sekretariat Plan, bygg og oppmåling Eiendomsavdelingen Øk./adm. avdeling Organisasjon og info avd Rådmannskontoret 2012 2011 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 22

Personal og likestilling Sykefravær fordelt på kjønn og alder 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % kvinner -11 menn -11 kvinner -12 menn -12 2,0 % 0,0 % -19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det er en økning i fraværet hos de yngste og de eldste kvinnene. Menns sykefravær viser en økning i gruppa 40 til 60 år. Heltid / Deltid uønsket deltid Uønsket deltid i % av alle med deltid- kommunen totalt ihht.respondenter i medarbeiderundersøkelse 2008 2010 2012 44 % 38,8 % 45,8 Antall deltidsansatte som sier at de ønsker større stillingsprosent gikk opp i 2012, og viser at 213 ansatte ønsker en høyere stilling. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Antall heltid/deltid, fordelt på kjønn 100 % 99% - 70% 69% - 50% 49% - 20% under 20% 2011 kvinner 2012 kvinner 2011 menn 2012 menn Tabellen over viser fordeling av stillingsstørrelser i Stange kommune Tabellen viser at sammenlignet med 2011 er det i 2012 totalt færre deltidsstillinger, spesielt i kategorien under 50 %. De fleste deltidsstillingene er mellom 50 og 100 %. Totalt utgjør deltidsstillingene ca 62 % av antall årsverk i kommunen, 3 % lavere enn i 2011. Den store tabellen nedenfor viser fordeling av heltids og deltidsstillinger innen hvert enkelt virksomhetsområde. 23

Personal og likestilling Deltid Heltid KOMMUNALTEKNIKK INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR KULTUR OG FRITID STANGE HELSE OG OMSORGSSENTER OTTESTAD HELSE OG OMSORGSSENTER STANGE HELSETJENESTER I HJEMMET ROMEDAL HELSETJENESTER I HJEMMET OTTESTAD HELSETJENESTER I HJEMMET NAV STANGE KOMMUNAL LILLE KJONERUD FELLESFUNK. TJENESTER FOR FUNKSJONSHEMMEDE HELSE- OG REHABILITERING BARN OG FAMILIE ÅKERSHAGAN OPPLÆR./AKT.SENTER STANGE UNGDOMSSKOLE ROMEDAL UNGDOMSSKOLE OTTESTAD UNGDOMSSKOLE ÅSBYGDA SKOLE VALLSET SKOLE TANGEN SKOLE ESPA SKOLE OG BARNEHAGE STANGE SKOLE SOLVIN SKOLE HOBERG SKOLE BREIDABLIKK SKOLE ARSTAD SKOLE BARNEHAGELEDER JUSS OG POLITISK SEKRETERIAT PLAN, BYGG OG OPPMÅLINGSAVD EIENDOMSAVDELING ØKONOMI OG ADMINISTRASJON ORGANISASJON OG INFORMASJONSAVDELING RÅDMANN 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 24

Personal og likestilling Lønn og kjønn 2010 2011 2012 Virksomhet Diff i % 10 Rådmannen -18,49 % -24,52 % -23,54 % 11 Organisasjon og informasjonsavdelingen -2,52 % -15,03 % -12,72 % 12 Økonomi og administrasjonsavdelingen -17,29 % -18,30 % -26,84 % 13 Eiendomsavdelingen -11,34 % -11,87 % -14,45 % 14 Planavdelingen -30,44 % -14,51 % -10,15 % 15 Jus - politisk sekretariat - -40,53 % -29,17 % 20 Barnehager 1,15 % 9,83 % 14,22 % 30 Arstad skole -2,13 % -17,54 % -6,44 % 31 Breidablikk skole 1,65 % -6,52 % -4,56 % 32 Hoberg skole -4,86 % 1,87 % -3,45 % 33 Solvin skole 2,53 % -3,30 % 1,11 % 34 Stange skole -5,93 % 1,44 % 1,17 % 35 Espa skole og barnehage -28,19 % -21,42 % -8,76 % 36 Tangen skole -10,32 % 5,43 % -4,64 % 37 Vallset skole -9,59 % 8,93 % 9,07 % 38 Åsbygda skole -5,18 % 0,88 % -6,12 % 40 Ottestad ungdomsskole -3,95 % -6,52 % -8,32 % 41 Romedal ungdomsskole -5,56 % 2,99 % -1,01 % 42 Stange ungdomsskole -9,56 % -12,12 % -9,21 % 50 Åkershagan opplær./akt.senter 0,60 % -1,22 % 1,13 % 51 Barn og familie 7,06 % 6,14 % 7,48 % 52 Helse og rehabilitering 12,15 % -12,17 % -11,07 % 53 Tjenester for funksjonshemmede 7,60 % 7,21 % 7,14 % 54 Lille Kjonerud bofellesskap 3,74 % -0,14 % -2,16 % 55 NAV Stange kommunal -0,49 % -1,64 % -1,78 % 60 Ottestad helsetjenester i hjemmet -2,25 % 3,00 % 13,56 % Romedal helsetjenester i hjemmet (ingen menn før 2011) - -37,99 % -37,43 % 61 62 Stange helsetjenester i hjemmet -7,80 % 8,30 % 8,40 % 65 Ottestad helse- og omsorgssenter -1,41 % 6,17 % 13,41 % 66 Stange helse- og omsorgssenter 3,37 % 4,74 % 2,45 % 70 Kultur og fritid -5,63 % -6,35 % -3,07 % 75 Service/ informasjon/ forvaltning -26,02 % - - 76 Interkommunalt landbrukskontor -19,23 % -18,89 % -17,93 % 80 Kommunalteknikk 8,15 % 12,04 % -3,75 % Hele kommunen -4,27 % -3,85 % -4,13 % Positivt tall i tabellen Lønn og kjønn viser at kvinner tjener mer enn menn, mens negativ prosent i tabellen ovenfor innebærer at kvinner tjener mindre enn menn. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at innenfor de ulike virksomhetene arbeider ansatte med meget ulik kompetanse og lønnsplassering. Vi har valgt å bruke gjennomsnittstall for å vise forskjellene. Dette gir noen utfordringer ved at man sammenligner på tvers av stillingskategorier som i utgangspunktet er avlønnet svært forskjellig. Når det gjelder lønnsforhold var den gjennomsnittlige lønnsforskjellen i 2011 mellom kvinner og menn i kommunesektoren på 9 % i menns favør. Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen på landsbasis var på ca 15 %. Hele kommunen 2010 2011 2012 Kap. 3.4.1-11,16 % -8,94 % -7,52 % Kap. 3.4.2-2,27 % -5,07 % -4,04 % Kap. 5-1,01 % -1,04 % -2,83 % Kap. 4 1,89 % 2,21 % 1,67 % Tabellen over viser de forskjellige forhandlingskapitlene og lønnsforskjeller innenfor disse. I kap. 3.4.1 (rådmannsnivå) har forskjellene blitt mindre. Det samme gjelder i kap. 3.4.2 (virksomhetsledere/ stabsledere). I kap. 5 befinner de langtidsutdannede seg, ca 50 årsverk. Her er lønnsforskjellene 25

Personal og likestilling fremdeles lav. I kap. 4, som er det største kapitlet hvor de fleste ansatte forhandler lønn, tjener kvinner kr 1,67 % mer enn menn pr. år i gjennomsnitt. Hele kommunen 2010 2011 2012 Undervisningspersonell (79*) 1,93 % 0,11 % -1,92 % Fagarbeidere (751*) -0,08 % -0,05 % -0,97 % Sykepleiere (7174*) 1,65 % 1,42 % 2,37 % Ingeniører (808400) -4,79 % -2,31 % 0,33 % Ingeniører (8084*) - - 0,74 % Innen de forskjellige faggruppene er fremdeles forskjellene små. Totalt sett kan det se ut som om lønnsoppgjør med klare likelønnsføringer, og fokus på utfordringen har gitt positive resultater på området likelønn i Stange kommune. Arbeidsgiverpolitikk Kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiverpolitiske handlingsplan har vært styrende for arbeidet med ansatte, det er blant annet fulgt opp plan for inntak av lærlinger, videreført støtteordninger i kompetansefond til utdanning av egne ansatte, videreført utdanning av egne ansatte innen helsefag og barne- og ungdomsfag. Alle ungdomsskoler er besøkt og har vært på besøk i kommunen med tanke på fremtidig rekruttering, og partnerskapsavtale med Stange videregående skole, Storhamar videregående og Høgskolen i Hedmark er videreført. AMU delt ut kr 150.000 til sosiale og helsefremmende tiltak i virksomhetene, og det har vært gjennomført et omfattende lederutviklingsprogram for virksomhetsledere og stabsledere. Seniorpolitiske tiltak Kommunen har gjennom 11 år hatt en seniorpolitikk som gir ansatte som ikke tar ut AFP goder for å bli. I dag er ordningen slik at du kan velge enten kr 15.000 i seniortillegg eller 10 dager fri, i henhold til stillingsstørrelse. 104 ansatte totalt er inne på seniortiltak, dette er 20 flere enn i fjor. 60 ansatte tar ut penger og 44 tar ut fridager. Uttaket tyder på at seniorpolitikken virker og at eldre arbeidstakere prioriterer å forlenge yrkeskarrieren framfor å gå av med tidlig pensjon. 26

Personal og likestilling Stillingsoversikt Virksomhet 2010 2011 2012 10 Rådmann 4,00 9,00 9,00 11 Organisasjon og informasjonsavdelingen 22,35 24,40 11,40 12 Økonomi- og administrasjonsavdelingen 27,00 26,00 23,00 13 Eiendomsavdelingen 89,50 89,80 89,80 14 Plan, bygg og oppmålingsavdeling 6,60 13,60 14,20 15 Juss-politisk sekretariat 0,00 3,00 3,00 20 Barnehager 109,50 113,22 107,02 30 Arstad barneskole 25,80 26,35 27,90 31 Breidablikk barneskole 14,62 15,84 16,03 32 Hoberg barneskole 38,20 34,90 33,20 33 Solvin barneskole 18,89 16,92 16,24 34 Stange barneskole 32,60 36,13 34,20 35 Espa skole og barnehage 6,20 6,78 12,13 36 Tangen barneskole 17,00 16,99 15,32 37 Vallset barneskole 18,00 18,07 20,20 38 Åsbygda barneskole 16,03 13,12 13,41 40 Ottestad ungdomsskole 32,70 29,46 28,37 41 Romedal ungdomsskole 25,14 28,68 26,31 42 Stange ungdomsskole 24,61 24,78 24,61 50 ÅOA 50,26 48,93 51,16 51 Barn- og familie 36,95 43,71 39,65 52 Helse- og rehabilitering 53,61 52,00 50,17 53 Tjeneste for funksjonshemmede 137,06 150,21 158,70 54 Lille Kjonerud bofellesskap 34,38 33,70 30,60 55 NAV - Stange 19,50 19,50 19,50 60 Ottestad helsetjenester i hjemmet 42,00 51,19 52,19 61 Romedal helsetjenester i hjemmet 39,00 40,50 40,36 62 Stange helsetjenester i hjemmet 28,11 33,01 32,21 65 Ottestad helse- og omsorgssenter 50,17 50,42 51,08 66 Stange helse- og omsorgssenter 138,42 138,65 138,38 70 Kultur og fritid 35,50 35,50 46,54 75 Service, informasjon og forvaltning 15,40 76 Landbruk - interkommunalt 7,80 9,00 7,80 80 Kommunalteknikk 34,00 35,00 13,00 Totalt hele kommunen 1250,9 1288,36 1256,68 Nedgangen på ca 32 årsverk fra i fjor skyldes flere forhold. Driftsenheten på kommunalteknikk er sammenslått med Hamar og lærlingene som har midlertidige kontrakter er tatt ut av statistikken. Økningen i kultur og fritid skyldes opprettelse av nytt kvalifiseringssenter. Innenfor skolene skyldes svingningene noen steder variasjon i barnetall. Andre endringer innenfor barn og familie, og tjenesten for funksjonshemmede skyldes flytting av avlastningssenteret og økt behov for personell rundt enkeltbrukere med store hjelpebehov. 27