Klimatilpasning Norge



Like dokumenter
Forvaltningens utfordringer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Tilpasning til klimaendringer

Hvorfor klimatilpasning?

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

Klimatilpasning Norge

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Klimatilpasning Norge

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Hvordan blir klimaet framover?

Klimatilpasning og planlegging

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Hvor står vi hvor går vi?

Samfunnet og ekstremvær

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Dato: 18. februar 2011

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Veiledere og prosjekter

Klimatilpasning i plan

Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

Vær, klima og klimaendringer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Klimavariasjoner og -endring

Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

ROS og håndtering av klimarisiko

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Framtidige klimaendringer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Klima i Norge. Hva skjer?

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Revisjon av regional klimaplan

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Nittedal kommune

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Transkript:

Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så farlig at det blir litt varmere?

CO2-nivå 400 000 år tilbake CO2 viktig og naturlig drivhusgass CO2 temp

Menneskeskapt drivhuseffekt Fossilt brensel tilfører CO2 i enorme mengder og i stort tempo Dagens nivå (380) 280 175

Temperatur Direkte observasjoner: Det pågår en oppvarming av hele klimasystemet Hav og luft varmes opp Havnivået stiger Snø og is smelter Havets evne til å ta opp CO2 avtar Havnivå Snø på den nordlige halvkule

Global oppvarming Det blir varmere overalt Mer varme og energi inn i klimasystemet Jorda fordeler varme fra ekvator hvor den er varmest og prøver hele tiden å komme i likevekt Vindsystemer og havstrømmer fordeler varme Jorda får mer å jobbe med!

Global oppvarming - lokale konsekvenser

Konsekvenser av klimaendringer gir nye utfordringer Havet stiger - kommer til å fortsette å stige (80-100 cm 2100) Effekten av springflo og stormflo vil øke som følge av havnivåstigning igning Vil øke frekvensen av beredskapssituasjoner langs kysten Økte krav til arealplanlegging

Et isfritt Arktis Isfritt om somrene om 30 år? (hvorfor smelter Arktis så fort?) Økt skipstrafikk i sårbare områder Nye og uerfarne aktører Beredskapsbehovene øker 2005 2007

Økt temperatur Mildere vintre kan føre til tidlig isgang flommønstre endrer seg Tørke gir økt skogbrannfare Nye og ukjente sykdommer vil dukke opp (planter, dyr og mennesker) Forlenget vekstsesong Tørkeskader i jordbruket Kilde: PLAN Foto: Cecilie Straumann

Mer og kraftigere nedbør Gir økt forekomst av skred og flomhendelser Hendelsenes lokalitet, frekvens og intensitet endres Urban flom og avløpsproblematikk blir en økende utfordring Økt erosjon

Fremtidens klimaendringer

Treghet i klimasystemet

Klimaendringer Må møtes med: tiltak i forhold til reduksjoner i klimagassutslipp tilpasning til de endringene som er i gang og som kommer Tiltak Tilpasninger Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Hva er klimatilpasning? Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. (IPCC, 2007)

Kilde: Vestlandsforskning Klimatilpasning for å redusere sårbarhet Naturlig sårbarhet Samfunnsøkonomisk sårbarhet Institusjonell sårbarhet

Vikingskipet, Hamar Redusere klimasårbarhet

Vikingskipet i Hamar Brannstasjon

Hvem har ansvaret for tilpasning? De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvaret for å redusere konsekvenser av klimaendringer innen eget forvaltnings- og ansvarsområde kartlegge klimasårbarhet planlegge for å møte klimaendringer iverksette og gjennomføre tiltak Ansvaret er uendret; likhet, nærhet og ansvar

Utfordringer for klimatilpasning Berører nær sagt alle samfunnssektorer, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå behov for samordning Nytt og ukjent for beslutningstakere - informasjons- og veiledningsbehovet øker Komplisert,usikkert og uforutsigbart behov for korrekt informasjon til rett tid Kapasitetsbegrensning behov for kompetanseoverføring og erfaringsutveksling

En nasjonal klimatilpasningsarena - Klimatilpasning Norge Regjeringen har bestemt å etablere en koordineringsgruppe som skal ivareta oppgaver på tvers av sektorer og forvaltningsnivå i Norges arbeid med kartlegging av sårbarhet s og tilpasningsbehov til klimaendringer Målsettingen er å legge til rette for at berørte aktører skal være i stand til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver Det praktiske samordningsarbeidet ivaretas av et sekretariat som er lagt til DSB

Regjeringsbeslutning Organisering Koordineringsgruppe - tverrdepartemental (ledes av Miljøverndept.) Sekretariat (Tverrfaglig, WEB-red., nettverk) Ressursgruppe A Ressursgruppe B Div. prosjekt/ utredninger etc

Sekretariatets oppgaver Bistå i utarbeidelse av en nasjonal strategi for klimatilpasning Ha en helhetlig oversikt over status for klimatilpasning Legge til rette for informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå Bidra med råd r d og veiledning til ulike sektorer og forvaltningsinstanser

Kartlegge Frembringe helhetlig oversikt over status for klimatilpasning Årlige undersøkelser Departementer, direktorater og etater Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn Befolkningens kunnskap, holdninger og forventninger Samle informasjon Bruke forskningsresultater Bestille utredninger og analyser

Informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå Nasjonal nettportal for klimatilpasning Formål og målgrupper regjeringen.no no Ressurs- og referansegrupper Tverrsektorielle På tvers av forvaltningsnivåer Seminarer og konferanser Fylkesmann - seminarer Deltakelse/bidrag

Bidra med råd r d og veiledning til ulike sektorer og forvaltningsinstanser knytte relevante aktører sammen gjennom ressurs- og referansegruppene, seminarer etc. - læring og beste praksis - effektiv ressursutnyttelse ved koordinering og samordning utarbeide verktøy i samarbeid med forvaltningen og forskningsmiljøene

Takk for oppmerksomheten!