PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb
Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan... 3 1.2 Planforslaget... 3 1.3 Mål... 3 2. GRUNNLAGSINFORMASJON... 3 2.1 Antall ansatte... 3 2.2 Turproduksjon... 3 3. TILGJENGELIGHET... 4 3.1 Generelt... 4 3.2 Biltilgjengelighet... 4 3.3 Kollektivtilbud... 4 3.4 Sykkel- og gangveier... 5 4. BEREGNINGER... 6 4.1 Antall ansatte... 6 4.2 Antall personer i boliger... 6 4.3 Estimert turproduksjon... 6 4.4 Reisemiddelfordeling... 6 4.5 Parkering... 6 4.6 Ønsket reisemiddelfordeling... 6 4.7 Forslag til parkeringsdekning for bil... 7 4.8 Forslag til parkeringsdekning for sykkel... 7 5. TILTAK... 7 5.1 Sykkel... 8 5.2 Kollektiv... 8 5.3 Kameratkjøring... 8 6. KONKLUSJON... 8 Side 2
1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan Kommuneplan for Stavanger kommune har krav til at det skal utarbeides mobilitetsplan i reguleringsplaner tilpasset tilgjengelig kunnskap om utbyggingen. 1.2 Planforslaget Planområdet omfatter eksisterende butikker og kontor/tjenesteyting i Boganesveien 10-12. Det skal reguleres en ny ekstra etasje, samt utvidelse mot sør. Planforslaget har følgende formål og arealer: FKT1 Forretning/Kontor/tjenesteyting 4.243 m2 BRA (hvorav nytt apotek utgjør 225m2 BRA) I planforslaget er området utnyttet maksimalt i henhold til gjeldende regulering. 1.3 Mål Målet med mobilitetsplanen er å oppnå reduserte klimagassutslipp fra biltrafikken gjennom å redusere transportomfanget og ta i bruk miljøvennlige transportformer. Strategien for å oppnå dette er å koordinere krav til fortetting, lokaliserings styring, parkering og kollektivtransporttilbud, samt å legge til rette for gode sykkeltraseer og sikker sykkelparkering. 2. GRUNNLAGSINFORMASJON 2.1 Antall ansatte Tjenesteyting/Kontor = 3 arbeidsplasser pr 100m2 Tallene er hentet fra Statens vegvesens håndbok V713, trafikkberegninger. Tallene er basert på erfaringstall og er en grov tilnærming. Tallene er basert på m2 gulvareal. 2.2 Turproduksjon Det kan være stor usikkerhet i å bestemme turproduksjon. Turproduksjon omfatter alle turer ut og inn til området. En ansatt som reiser til arbeidsplassen og reiser hjem etter jobb, generer to turer. Turproduksjonen er helt avhengig av hva slags type bedrifter som etablerer seg. Noen bedrifter har høyt kundebesøk og/eller høy varetransport. Erfaringstall Virksomhet Gjennomsnitt Tjenesteyting/Kontor = 12 personturer pr. 100 m 2 Detaljhandel = 90 personturer pr. 100m 2 Tallene er hentet fra Statens vegvesens håndbok V713, trafikkberegninger og Lindøen, NTNU 2012. Tallene er basert på erfaringstall og er en grov tilnærming. Tallene er basert på m2 gulvareal og antall barn i barnehage Side 3
3. TILGJENGELIGHET 3.1 Generelt Området ligger sentralt i forhold til hovedkollektivnett i Fv 44 Boganesveien (0m avstand) og hovednett for sykkel som også vil gå gjennom området. Barnehage grenser inn til planområdet, og skole ligger med ca 250m avstand på den andre siden av Fv 44 Boganesveien. Det vil være ca 1200m gangavstand til bydelssentra i Jåttåvågen. 3.2 Biltilgjengelighet Området er tilgjengelig med bil via Fv 44 Boganesveien. Biltilkomst til barnehage vil bli beholdt som i dagens situasjon direkte videre fra innkjørsel til området. 3.3 Kollektivtilbud Busstilbudet på hovedkollektivnettet på Fv 44 Boganesveien er meget godt i begge retninger. Nærmeste togstopp er Jåttåvågen som ligger ca 0,9km mot sør. Side 4
3.4 Sykkel- og gangveier Kart over hovednett for sykkel i Stavanger viser at området ligger svært sentralt i forhold til målsetting i kommuneplan 2014-2029. Sykkelatkomst til barnehage vil ivaretas gjennom gang- og sykkelvei som går mellom nybygg og eksisterende bebyggelse under bro som knytter bebyggelse sammen i 2.etg. Side 5
4. BEREGNINGER 4.1 Antall ansatte Felt Areal Antall ansatte Forretning Kontor Tjenesteyting 4243 96 Sum 4243 96 Totalt vil man kunne regne med rundt 96 ansatte totalt innenfor planområdet. 4.2 Antall personer i boliger Det er ikke boliger i planområdet. 4.3 Estimert turproduksjon Tabellen viser turproduksjon basert på areal og antall enheter. Kategori Areal Enheter Personturer Sum P Forretning 1427 1427/100x90 1284 Kontor/tjenesteyting 2816 2816/100x12 338 Sum 1622 4.4 Reisemiddelfordeling Tabellen under viser estimert reisemiddelfordeling, basert på Reisevaneundersøkelsen RVU 2005: Reisemiddel Tabell 20, RVU 2005 Estimert turer (av 1622) Til fots 11,3 % 183 Sykkel 5,3 % 86 Moped/motorsykkel 1,4 % 23 Bil (fører) 66,6 % 108 Bil (passasjer) 7,8 % 126 Buss/tog/båt 6,9 % 112 Annet 0,7 % 11 4.5 Parkering Felt Formål BRA P-plasser pr 100 m2 BRA Krav p- plasser FKT1 Forretning/Kontor/Tjenesteyting 4243 1,2 0,9-1,2 Sum 4.6 Ønsket reisemiddelfordeling I utkast til Regionalplan for Jæren ( 3.1.2) finnes det følgende mål som kan legges til grunn i planarbeid: «Kollektivandelen skal være på minst 15 % i 2040 for planområdet som helhet. Det betyr høyere andeler for de mest sentrale, urbane områdene...» «Gang og sykkeltrafikken skal være over 25 % i planområdet i 2020. Sykkelandelen alene skal være over 12 % innen 2020.» Reisemiddel Ønsket reisemiddelfordeling Estimert turer (av 1622) Til fots 12 % 195 Side 6
Sykkel 10 % 162 Moped/motorsykkel 1,5 % 24 Bil (fører) 55,8 % 905 Bil (passasjer) 10 % 162 Buss/tog/båt 10 % 162 Annet 0,7 % 11 4.7 Forslag til parkeringsdekning for bil For å oppnå målene om redusert bilbruk i forhold til ønsket reisemiddelfordeling, kan det gjennomføres restriksjoner på parkeringsdekningen. For næringsarealer er kravet i kommuneplan maksimum 1,2 plass pr 100m2 BRA. Selv om det er ønskelig med redusert bilbruk, er det ønskelig å ligge nær kravene i kommuneplanen slik at en ikke bidrar til fremmedparkering utenfor planområdet. Det må i tillegg regnes inn at lokaler i eksisterende bebyggelse benyttes av kommunal hjemmetjeneste med tilhørende bilpark på 18-22 biler som er stasjonert her. Disse må regnes som tillegg til p-plasser i henhold til ønsket reisemiddelfordeling. Det bør også regnes med mulighet for en viss utvidelse av denne. Apotek er også regnet som tjenesteyting og ikke forretning mht turproduksjon, da en her må kunne legge til grunn en gevinst i forhold til at arealer for tjenesteyting består av legesenter i planen og i umiddelbar nærhet til planen, og derfor vil ha redusert turproduksjon til apotek.. Felt Formål Estimert behov for p-plasser P-plasser i henhold til ønsket reisemiddelfordeling FKT1 Forretning/Kontor/Tjenesteyting 53 35 Hjemmetjeneste 24 16 Sum 51 4.8 Forslag til parkeringsdekning for sykkel Det er stort potensiale for å bruke sykkel som transportmiddel til området. Ved å bruke tallene for estimert antall ansatte og tallene for ønsket reisemiddelfordelingen, kan det settes opp en tabell som viser behovet for sykkelparkering som er godt nok i forhold til det ønskede antallet reisende med sykkel. I siste kolonne er det satt antall parkeringsplasser iht krav i kommuneplan for næringsbebyggelse. Det viser at en vil være godt dekket med tanke på å få til økt bruk av sykkel. Felt Formål Oppmøtte ansatte Side 7 Estimert behov for sykkelparkering i henhold til ønsket reisemiddelfordeling FKT1 Forretning/kontor/ 96 12 24 tjenesteyting Sum 96 12 24 Foreslått antall sykkelparkeringsplasser Dette vil føre til at det er god dekning i forhold til estimert bruk og ønsket reisemiddelfordeling. 5. TILTAK Det er ikke alle tiltak som lar seg styre gjennom en detaljreguleringsplan. Tiltakene som kan brukes er: Restriksjoner på antall parkeringsplasser Bestemmelser om tilrettelegging for syklister Parkeringsplasser for sykkel under tak, og nærmest mulig inngangen
Forbinde gang- og sykkelveg med hoved sykkelrutenett. Her er noen tiltak bedriftene kan benytte seg av for å øke andelene syklister, kollektivreisende og bilpassasjerer: 5.1 Sykkel Garderobe med dusj og tørkerom Gratis eller subsidierte sykler Informasjon om sykkelveinettet Kjøregodtgjørelse pr km for bruk av sykkel til jobb og i tjeneste Vedlikeholdsavtaler med sykkelreparatør Gratis sykkelutstyr med reklame for Bedriften 5.2 Kollektiv Gratis eller subsidierte månedskort Informasjon om rutetider for kollektivtransport Introduksjonstilbud i samarbeid med kollektivtransportselskapet Lokalisering av holdeplass nær bedriften Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Del av reisetiden brukes til arbeid og godtgjørelse som arbeidstid 5.3 Kameratkjøring Kontaktside på bedriftens intranett for organisering av samkjøring Kartlegging av bosted og reisevaner Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Prioriterte parkeringsplasser for samkjørere Hvis begrensninger i antall parkeringsplasser skal bli brukt som et virkemiddel for å redusere reisende med bil, er det viktig at det er forholdene ligger til rette for at man kan benytte andre reisemidler. På grunn av beliggenheten er det mest hensiktsmessig å få til å øke andelen syklister og kollektivreisende 6. KONKLUSJON Slik situasjonen er i dag har planområdet god bil-, sykkel- og fotgjengertilgjengelighet. Buss og sykkel fremstår som attraktive reisemiddel for å komme seg til planområdet. For å oppnå målene om å redusere klimagassutslipp bør disse tiltakene bli brukt: Legge til rette for høy sykkelbruk gjennom lett tilgjengelig og sikre sykkelparkeringsplasser, opplegg for lading av el-biler redusert bilbruk blant annet til og fra arbeid og barnehage Side 8