Narvik by En introduksjon Etablering Byvekst Utfordringer
Etablering 1880-1903 Byvekst 1903-1940, 1945-2011 Landskapet og byrommet Dagens situasjon 2010-2011 Utfordringene 2011-2
Narvik i Ofoten 3
Påstand: Uten den svenske malmen hadde det bodd svært få mennesker i Ofoten, sannsynligvis hadde E6 Teldsundet 4
Etablering Fremføring av jernbanen fra malmfeltene i Nord-Sverige til isfri havn ved Ofotfjorden er utgangspunktet for etableringen av Narvik. Dette har vært den helt sentrale faktoren for anlegg av byen Narvik og for videre vekst i lokalsamfunnet. Kirunavarre og Luossavarre Det engelske anlegget Viktoriahavn 1885-1889 LKAB - 1890 Ofotbanen 1898-1903 5
6
Ofotbanen Norddalsbrua, foto fra1904 Allerede i oppstartfasen hadde man lokalt store visjoner om Ofotbanens muligheter for transport og transportrelatert virksomhet. Jonas Lie skrev i sin eventyrsamling Troll i 1891:..Ofoten- der hvor nu Victoriahavn og en verdensvei pr. jernbane til Russland bygges.. I 1901 arbeidet mellom 5-6000 mann på banen! 7
Ofotbanen Stiger fra havet til ca. 500 m høyde på 40 km. Utfordring 2011: Hovedsakelig 1-sporig 8
Den norske stat 1898-1901: Kontroll over byanlegg og boligbygging Kart og regulering Løytnant Wiederøe Rutenettet Inndeling av byen 1903 ble Ofotbanen innviet av Oscar I byen Narvik hadde 5000 innbyggere 9
Narvik omkring 1897 10
I1903 hadde den nye byen Narvik allerede 5000 innbyggere. 11
LKAB s verksteder 12
Gate 1 før krigen, paradegata med ensidig bebyggelse (obs gatehjørner) 13
Byvekst Prof. Sverre Pedersen Torget og torghallen 2. Verdenskrig bybrann BSR- gjenreisning DEMAG 14
1905-1940 Torghallen Frydenlundsbrua Boligfelt på Frydenlund og Oscarsborg Narvik kirke Barneskoler 15
Torvet, visjoner fra 1920-tallet 16
Ny bru mellom bydelene, 1930 17
1940-1945 Krigshandlinger i 1940 ødela store deler av bygningsmassen i sentrum og ikke minst NSB og LKABs anlegg. 12 kvartaler sør før torget og 2 kvartaler på Frydenlund gikk med under brannen 18
Krig og brann 1940 19
BSR 1943 20
Gjenreisning Gjenreisningen etter krigen følger infrastrukturen fra planene fra 1926. Men i stedet for den gamle 2 etasjers trehusbebyggelsen blir det i søndre del av sentrum oppført bygårder med pusset mur. I henhold til de stramme planene fra Brente Steders Regulering ble bebyggelsen anlagt i et to-sidig kvartalsmønster i 3-4 etasjer. 21
Narvik 1945 med inntegnet Pedersenplan og BSR 22
Drømmen om Kongens gate, den nye paradegata, og Narvik Torv. Iscenesatt av BSR i 1943. 23
Bevart gjenreisningsbebyggelse 24
1945-1999 LKAB Reparasjoner etter krigshandlingene resulterte i ny malmkai og malmlageret DEMAG, et utelager midt i byen som rommet 1 mill. tonn jernmalm. 1978 fullførte LKAB byggingen av nytt malmlager og ny moderne malmkai på Framnesodden. Den gamle DEMAG-tomta ble etter hvert stilt til kommunens disposisjon. 25
DEMAG Malmlagre midt i sentrum 26
27
De flotte 60-åra Jan Inge Hovik Fra RV 50- E6 (bruer) boligbygging Kommunesammenslåing 1974 nye muligheter Teknisk opprustning LKAB trekker seg tilbake nye arealer 28
Offentlige bygninger. Narvik rådhus 1960 Sjømannskirka Fjellheisen HIN Idrettens hus Folkets hus Gymnaset 2 Ungdomsskoler Gravkapell Eldrepensjonat 29
Kommunesammenslåing 1974 Narvik og Ankenes hadde 1974 til sammen nesten 20 000 innbyggere (mot ca. 18500 i dag) Nye muligheter for boligbygging ( Ankenes, Håkvik, Furumoen) 30
Kommunikasjoner Riksveg 50 ble i etterkrigstiden ført gjennom NordNorge og Narvik, og fergeleiet i Vassvik på nordsiden av byen var i en periode en kjent flaskehals på strekningen. Ny riksveg senere E6 ble åpnet i 1964 med brubaserte forbindelser mot nord ( Rombaksbrua) og sør (Skjomenbrua, bruene i E-fjorden). Fergekaia i Vassvik ble nedlagt i 1965. Deler av riksvegens nordre innkjøring ble anlagt som en 4-felts motorveg. 31
ARE-togene ble etablert på slutten av 1990tallet. Det kjøres godstransport på en ekspressrute gjennom Sverige fra Oslo direkte til Narvik uten stopp. Opplegget har ført til at flere større engroslagre for Nord- Norge er lokalisert til Narvik. Gods fra ARE-togene lastes i stor grad over på trailere. Småflyplassen i Framneslia ble åpnet i 1976 32
Landskapet - byrommet Narvik er omgitt av et mektig landskap med sterke naturgitte landemerker. mot sør ligger Den sovende Dronning/ Kongsbakktind, mot nord ligger Veggfjellet, Veggen med Novatind og Revtind i bakgrunnen, og mot øst ruver Rombakstøtta Tøttatoppen. Narviks befolkning har et sterkt forhold til disse omkringliggende fjellene (Byanalysen 2010). 33
Det store landskapsrommet med fjelltoppene som landemerker. Markante fjelltopper sett fra Narvik by 34
Det nære landskapet, det store byrommet 35
Det nære byrommet omkranses av Ankenesfjellet og Framneshøyden 36
Det nære byrommet - omkranses av Fagernesfjellet og Ankenesfjellet 37
Temakart for byrom 38
Dagens situasjon 39
Fra småby med paradegate til innendørs handelssentrum. 40
Kjøpesentrene I en avstand av 500 m akkurat langt nok til å kvie seg for en spasertur, ligger de to første kjøpesentrene i Narvik. Storsentret har ca 15000 m² og 550 parkeringsplasser, bare ca. 400 m nord for Torvet. Amfi er på ca. 15000 m² med 350 parkeringsplasser, beliggende 100 m fra Torvet. Kjøpesenter Coop OBS hypermarked med flere butikker har åpnet på DEMAG i 2011. Ca 500 m fra Amfi. 41
Virkninger av siste års utvikling av kjøpesentereffekten. 30 000 m² butikk- og restaurantareal bygd i to kjøpesenter, en hel del fyltes med til dels allerede etablerte forretninger, som flyttet ut av eksisterende sentrale lokaliteter. De gamle butikklokalene på gateplan er revitalisert med lokaler til kontorer, banker og servicebedrifter. 42
De gamle kontorlokalene i sentrum er blitt nye leiligheter spesielt for den eldre del av befolkningen. Den eldre delen av befolkningen har solgt sine eneboliger til ungdom og nyetablere. Tilrettelegging av nye boliger har til dels stagnert i en periode Vareomsetningen i Narvik by har steget formidabelt og stiger enda. Antall ansatte i varehandelen har økt. 43
Torghallen og frihetsmonumentet 44
Narvik Torv 3 viktige fredsmonumenter 45
LKAB 2010 46
Narviks bybefolkning har også i dag store utskipnings- og transportområder for malm nært innpå seg. Kaier, lasteinnredninger og store lagre med malm er nærmeste naboer til flere boligfelt og ligger bare 500 m fra torget. De store lager-/ transporthallene for malm, Lundbergsjakta og NK 40 er dominerende og utgjør et markant trekk i bybildet. 47
Jernbanedeltaet og vendetrianglet 48
Frydenlund Teknologi -byen 5700 innb. Flyplassen Trekanten Ankenes 3300 innb. Oscarsborg 4000 innb. Fagernes 1000 innb. 49
Kommunikasjoner 2011 E6 stamvegen gjennom Norge, følger i dag Kongens gate( Gate 1) gjennom Narvik sentrum. Kongens gate er den lokale hovedåren for biltrafikk og for fotgjengerstrømmer gjennom byen, den er byens viktigste forretningsgate samtidig som den i dag ivaretar gjennomgangstrafikken med relativt stor andel av tungtrafikk. 50
Trafikkbildet i sentrum 2004 13500 1200 0 18500 51
Skisse med fremtidig vegsystem i Narvik 52
Busstrafikk, lokal og interregional, har terminal ved kjøpesentret Amfi, ca 1,5 km fra jernbanestasjonen ( jernbaneterminal) 53
Jernbane Ofotbanen gir en direkte forbindelse fra Narvik via Kiruna til resten av det europeiske jernbanesystemet. Malm fra LKAB (MTAS) Are toget. Direkte godsrute fra Oslo og kontinentet Persontransport. Jernbaneforbindelse til Sverige fra Narvik stasjon, beliggende i nordlig ende av sentrum. 54
Jernbanestasjoner Narvik stasjon persontrafikk Narvik H. Godstrafikk SILA- lossing av malm i underjordiske siloer 55
56
Skipstrafikk Narvik havn har pr. 2011 4 adskilte kaianlegg som alle kan nås med jernbane. LKAB s malmterminal ligger i dag på det ytterste neset på Narvikhalvøya, Framnesodden. Utskiping skjer i egen malmterminal. LKAB kai 3-4, tilknyttet havnesporet, som i dag betjener transport av olivin fra skip til tog. Narvik indre havn i Kleiva som har hatt persontransport med hurtigbåt til Lofoten, terminal i havna. Fagerneskaia som kan ta i mot båter med stor tonnasje og har muligheter for oversjøisk varetransport. Godsterminal for jernbanegods. Utvides til malmhavn for Northland. 57
Fly Framneslia flyplass, 1200 m flystripe, kortbaneplass med daglig 3 avganger. Flyplassen er anlagt på et oppfylt platå på nordsiden av Narvikhalvøya. Det foreligger forslag om nedleggelse Evenes flyplass, stamflyplass med innenriks og chartertrafikk ligger i en kjøreavstand på 85 km vest for Narvik. 58
Fjellanleggene i Fagernesfjellet Fjellheisen, en gondolbane opp på 600 moh i det bynære Fagernesfjellet, gjorde det mulig allerede på 1950- tallet å drive alpinsport så å si i sentrum av byen. Heisanlegget ble etter hvert supplert med skitrekk og stolheis slik at Narvik i dag har utmerket alpinanlegg som er basis i næringslivets masterplan for reiseliv. (2003 ) 59
Utfordringene 1 E6 gjennomgangstrafikk i den gamle paradegata Er vendetrianglet i veien for en god sentrumsnær utvikling Intern biltrafikk E6 DEMAG- Frydenlund Det gode byrommet - hvor er møteplassen? Temakart for byrom og sentrumsavgrensning 60
Høydeforskjeller Vendetrianglet Jernbanens geometri ligger i bunnen for byutviklingen 61
Temakart for byrom 62
Sentrumsavgrensning (fra kommunedelplanen) De negative konsekvensene av et såpass langstrakt sentrumsområde er tidligere ikke blitt drøftet. I luftlinje er sentrum i Narvik ca. 1600 m på sitt lengste, og dette er langt utenfor MD s anbefalning. MD har definert anbefalte avstandsstørrelser på et velfungerende handelssentrum og anbefaler for mindre byer og tettsteder en diameter på 600 m. Dette er vanskelig å få til i Narvik.. Utviklingen er dessuten mer tilpasset bilbruk, og sådan er sentrumsavgrensningen i Narvik for omfangsrik. Men det fins begrunnelser både for og i mot 63
Utfordringene 2 Hålogalandsbrua ferdig i 2016. Skal Framneslia flyplass legges ned i den forbindelse? Northland Resources malmtransport gjennom sentrum, kommer i 2013? LKAB økt malmtransport ny malmkai i havna 64
Utfordringene 3 Arealmangel Fra kommunedelplan for Narvikhalvøya : Det er ikke enkelt å finne nye areal for nærings- og boligbebyggelse på Narvikhalvøya. De fleste av de foreslåtte arealene er konfliktfylte, og noen har forholdsvis negative konsekvenser for oss som allerede bor i byen. 65
Hjørnebedrifter 66
Byrom Fra kommunedelplanen, vedtatt 2011 Bykjernen i Narvik er forholdsvis kompakt, med et markert sentrum (Narvik torv) og flere møteplasser. Mye av Narviks identitet formes her. Bykjernen inneholder steder og bybilder som sterkt forbindes med stedet Narvik. Opplevelseskvaliteten ved det å bo i, og besøke Narvik påvirkes sterkt av hvordan sentrum er. Kvaliteten i bykjernen er derfor avgjørende, både for omverdenen og byens egne innbyggere. De viktigste møteplassene og 20 offentlige rommene ligger i bykjernen, og det er en spesiell utfordring å ta vare på og utviklede offentlige byrommene slik at de kan være vakre og inspirerende arenaer for det mangfoldige bylivet. 67
Narvik Torv 68
Utdrag fra kommunedelplanen Gode byrom danner rammen for liv og aktivitet. De innbyr til opphold og frister til å gå til fots eller pr sykkel til butikker, til jobb eller skole. Er holdeplassen i Kongens gate trivelig, gjør det kanskje ikke så mye om man må vente litt på bussen. Trivelige byrom langs Kongens gate, og på Rådhusplassen innbyr til å spasere, se på livet, nyte våren, opptre, og leke. Gode byrom tiltrekker seg folk og folk trekker mer folk. Gode byrom er en uatskillelig del av et levende sentrum. Narviks viktigste byrom er markert i eget temakart. Tendensene viser økende oppmerksomhet rundt estetisk kvalitet på det offentlige 69
For å legge til rette for aktivitet ut mot offentlige rom anbefales det å stille krav om publikumsrettede funksjoner på gateplan i de viktigste bygatene og krav om aktive fasader for å unngå lukkede fasader og gjenklistrede butikkvinduer. For bygninger er det gitt spesielle bestemmelser og retningslinjer for førsteetasjene i sentrumsområdene. Dette er krav om åpenhet og publikumsvennlighet som kommer både innbyggere, besøkende og de næringsdrivende selv til gode 70
Temakart for byrom 71
Byrom 72
Byrom 73
Byrom 74
Byrom 75
Område som er under regulering pr. 2011 76
Fra kommunedelplanen Byrom, arkitektur, estetikk og kvalitet i utforming. Bykjernen i Narvik er forholdsvis kompakt, med et markert sentrum (Narvik torv) og flere møteplasser. Mye av Narviks identitet formes her. Bykjernen inneholder steder og bybilder som sterkt forbindes med stedet Narvik. Opplevelseskvaliteten ved det å bo i, og besøke Narvik påvirkes sterkt av hvordan sentrum er. 77
Analysekart av dagens situasjon Symmetri og Symmetri/ byens vegger siktlinjer Siktlinjer/siktakser Oversikt over viktige siktlinjer, jfr. Estetisk veileder for Narvik sentrum. 78
79
Fotgjengere i sentrum / handel 80
Byrom 81
Byrom 82
Byrom 83
84
Snitt ( Fra kommunedelplanen) 85
86
Byrom søndre torghalltrapp 87
Å oppleve et byrom 88
Byrom rådhusplassen 89
Narvik torv 90
Byrom to kjøpesentre 91
Byrom. Amfi kjøpesenter 92
Byrom i landskapet 93
Byrom 1.byggetrinn i Malmporten handelssenter 94
Det store landskapet 95
Byrom 96
Byutvikling i sentrumssone 97
Forstader og tettsteder i Narvik kommune 98
Kilder Arkiver, Narvik kommune Kommunedelplan for Narvikhalvøya, planbeskrivelse 2011 Ytreberg: Narviks historie 1953 Vandringer på Rallarveien 1996. Fotefar mot nord. Bilder fra Trond Blomlie. Botsfor, dugnadsrapport 2005 Planbeskrivelse Narvik Torv, Sweco 2011 for Narvik sparbank Sweco Norge as billedarkiv. 99