Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid
206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng Lars T. Havstad, Åge Susort, Anne Steensohn & Ove Hetland Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no Innledning I forbindelse med prosjektet «Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø» ble det i 2010 satt i gang en forsøksserie for å undersøke hvordan ulike etableringsmetoder og såmengder påvirker ugrastettheten og frøavlingen i økologisk frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver. Prosjektet finansieres av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter / Forskningsmidler over jordbruksavtalen og har brukermedvirkning fra Norsk frøavlerlag og såvarefirmaene Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Strand Unikorn. Bakgrunnen for forsøksserien og resultater fra to forsøksfelt i timotei og engsvingel ble publisert i Jordog Plantekulturbøkene for 2012 og 2013 (Havstad et al. 2012 og 2013). I 2012 ble det etablert et nytt felt i denne serien, denne gang i Yngve rødkløver. Materiale og metoder Feltet, som lå på Landvik (Aust-Agder), ble sådd etter følgende faktorielle plan: Faktor 1: Etableringsmetode (storruter) 1. Breisåing av rødkløver. Dekkvekst sås med 13 cm radavstand 2. Kryssåing av dekkvekst og rødkløver i hver labb, 13 cm radavstand (to arbeidsoperasjoner) 3. Såing av dekkvekst og rødkløver i annenhver rad (en operasjon), 26 cm mellom rader av samme art Faktor 2: Såmengde av rødkløver (småruter) A. 0,3 kg /daa B. 0,9 kg /daa C. 1,2 kg /daa Dekkveksten var Bjarne vårhvete, som på alle ruter ble sådd ut med en såmengde på 22 kg/daa. Rutestørrelsen var 1,5 x 8 m, og feltet hadde tre gjentak. Det ble brukt en spesialtilpassa såmaskin med såaggregat enten med en frøutmater og 10 sålabber for separat såing av dekkvekst og engfrø med enkel radavstand, eller med to frøutmatere og 5+5 sålabber for såing av dekkvekst og kløverfrø i annenhver labb. Sådybden var innstilt på 3 cm for korn og 1 cm for kløverfrøet. Til å breiså rødkløverfrø i ledd 1 ble det brukt en forsøksgjødslingsmaskin som fordelte frøet jevnt ut på jordoverflata. Feltene ble tromlet etter såing. Forsøksfeltet ble drevet økologisk i forsøksperioden (ingen vekstregulering, kjemisk plantevern etc.). Dette innebar gjødsling med 8 kg N/daa i form av Binadan 9-1-4, som ble moldet ned før såing. Det ble ikke tilført mer gjødsel senere i forsøksperioden, verken i såingsåret eller i frøåret. Dekkveksten ble høstet 7. september. Gjennomsnittlig hveteavling var 259 kg/daa. Det ble registrert dekningsprosent på alle rutene 2. juli i såingsåret (2012) og ved begynnende strekningsvekst (Z 31-33, 24. mai) i frøåret (2013). I tillegg ble antall kløverplanter/m 2 notert ved vekstavslutning (8. november) i såingsåret. Ved frømodning (29. august) ble alle rutene høstet med Dronningborg skurtresker. Frøet ble renset og analysert rutevis for ugras på Bioforsk Landvik. Resultater og diskusjon Såingsåret I rutene hvor engfrø og dekkvekst var sådd i annen hver rad fikk gjenleggsplantene god plass til å utvikle
Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 207 I feltet på Landvik var det ved vekstavslutning signifikant flere kløverplanter/m 2 på kryss-sådde ruter enn ruter etablert på annen måte) (tabell 2). Økende såmengde førte til en sikker økning i dekningsgraden av gjenleggsplantene (tabell 2), mens dekningen av ugras ikke ble signifikant redusert (tabell 2). Sammenlignet med ruter sådd med minste såmengde (0,3 kg/daa) ble det notert 45 og 100 % flere kløverplanter ved vekstavslutning på ruter sådd med henholdsvis 0,9 og 1,2 kg/daa (tabell 2). Bilde 1: Rutene sådd med vårhvete og rødkløverfrø i annen hver sålabb i Landvik-feltet 19. september 2012. Foto: Lars T. Havstad. Det var ikke sikre to-faktor samspill (såmetode x såmengde) for noen av de nevnte karakterene i såingsåret. Frøåret seg og dekningen av rødkløver var signifikant bedre enn ved de to andre etableringsmetodene. Ugrasdekningen i såingsåret var om lag 10 % uansett etableringsmetode (tabell 1). Av ugras var det særlig ettårige tofrøblada arter som linbendel, åkergråurt, tunbalderbrå og gjetertaske som skapte problemer. Siden det var færre rader med korn på rutene som var sådd med dobbel (ledd 3) enn med enkel radavstand (ledd 1 og 2) var naturlig nok kornavlingen i begge felt lavest på disse rutene. I middel for ulike såmengder var forskjellen i kornavling på 4-8 % (tabell 2). Frøavling, avlingskomponenter og dekningsprosent i frøåret bedret ugrassituasjonen seg og det ble bare registrert 1-2 % ugras uansett etableringsmetode av rødkløveren. Ugrasfloraen bestod nå hovedsakelig av grasugras (knereverumpe, tunrapp og raigras og engsvingel i fra tidligere frøavl på skiftet), samt andre kløverarter (alsike- og kvitkløver). Det var tendens (P=9 %) til noe bedre dekning av rødkløveren ved kryssåing enn ved de to andre etableringsmåtene. Minst var dekningen på ruter sådd med dobbel radavstand. Muligens var et forholdsvis tynt bestand (bedre lysforhold) med få robuste planter, medvirkende årsak til at rutene etablert med stor Tabell 1. Virkning av ulike såmetoder og såmengder på dekningsprosent om sommeren og kornavling (kg/daa) i såingsåret % dekning Kornavling Ant. planter /m 2 ved Dekkvekskløver Rød- (kg/daa) vekstavslutning Såmetode / såfrømengde Ugras 1. Radsåing av korn i hver labb, breisåing av rødkl. 44 26 10 258 76 2. Kryssåing av dekkvekst og rødkl. i hver rad 45 29 10 270 100 3. Såing av dekkvekst og rødkl. i annenhver rad 31 32 10 249 82 Frøavl P % 4 <0,01 >20 >20 2 LSD 5 % 12 6-17 A. 0,3 kg /daa 43 17 11 271 58 B. 0,9 kg /daa 36 33 10 252 84 C. 1,2 kg /daa 41 37 9 254 116 P % >20 <1 >20 >20 <0,01 LSD 5 % - 12-17
208 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) radavstand kom signifikant best ut avlingsmessig. I middel for ulike såmengder var frøavlingen 19-25 % høyere enn på ruter sådd på annen måte (tabell 3). Dette er i samsvar med Deleuran & Boelt (2009) som viste at såing av dekkvekst og raigrasfrø i annen hver labb gav kraftige planter og høye frøavlinger i første engår. Også i forsøk de to siste årene med timotei (Havstad & Øverland 2012) og engsvingel (Havstad et al. 2013) har denne etableringsmetoden kommet best ut avlingsmessig. I motsetning til ugrastettheten, som var lite påvirket av såmengden året før, var dekningsgraden om våren signifikant lavest på ruter etablert med minste såmengde. Det var en svak tendens (P=17 %) til at frøavlingen ble redusert ved å øke såmengden fra 0,3 til 0,9 eller 1,2 kg/daa (tabell 3). I middel for ulike såmetoder var avlingsreduksjonen 4 og 14 % ved å øke såmengden fra 0,3 til henholdsvis 0,9 og 1,2 kg/daa. Dette er i samsvar med erfaringer i fra den konvensjonelle frøavlen hvor gjenlegget blir etablert med lav såmengde for å oppnå gode lysforhold for plantene og dermed høye frøavlinger (Jonassen 1976). Samspillet mellom såmåte og såmengde var ikke signifikant. Rutene som var sådd med minste såmengde og dekkvekst og rødkløver i annen hver labb som kom best ut avlingsmessig (figur 1). Ugras i frøavlinga Frøanalysene viste at det i det rensa rødkløverfrøet var innblanding av andre kløverarter, som alsike- og hvitkløver, samt kulturfrø som timotei. Verken etableringsmåte eller såmengde hadde sikker innvirkning på ugrasinnholdet i frøvaren. Heller ikke samspillet mellom de to faktorene var signifikant. Ut fra renhetsanalysen ville ikke frøet blitt godkjent uansett såmetode/såmengde. For å unngå problematiske ugras viser resultatene viktigheten av et fornuftig vekstskifte i den økologisk rødkløverfrøavlen. 45.0 40.0 0,3 kg / daa 0,9 kg / daa 1,2 kg / daa 35.0 30.0 Frøavling, kg/daa 25.0 20.0 15.0 10.0 5.0 0.0 Breisåing av rødkløver. Radsåing korn. Kryss-såing av dekkvekst og rødkløver i hver rad Såing av dekkvekst og rødkløver i annenhver rad Etableringsmåte Figur 1. Virkning av ulike såmetoder og såmengder på frøavling (kg/daa) av rødkløver.
Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 209 Tabell 2. Virkning av ulike såmetoder og såmengder på dekningsprosent, frøavling (kg/daa, 12 % vann, 100 % renhet) og % ugras i renset frøvare hos Yngve rødkløver % dekning Frøavling % ugras i Såmetode / såfrømengde Rødkl. Ugras Kg/daa Rel. rensa vare 1. Breisåing rødkløver. Radsåing korn 92 2 31,8 100 6 2. Kryss-såing, dekkvekst og rødkløver 97 1 33,7 106 4 3. Såing av dekkv. og rødkløver i 2. hver rad 91 2 39,8 125 6 P % 9 >20 2,0 >20 LSD 5 % - - 5,8 A. 0,3 kg /daa 89 2 37,4 100 7 B. 0,9 kg /daa 95 1 35,8 96 6 C. 1,2 kg /daa 95 2 32,1 86 3 P % 5 >20 17,0 >20 LSD 5 % 5 - - Konklusjon Ulike såmetoder og såmengder til økologisk rødkløverfrøeng ble prøvd ut i ett forsøk i 2012-13. I middel for ulike såmengder var frøavlingen 19-25 % høyere når dekkvekst og rødkløver var sådd i annen hver sålabb enn når dekkveksten var sådd i hver labb og rødkløveren enten breisådd eller kryssådd med enkel radavstand. Såing av dekkvekst og rødkløverfrø i annen hver labb ser altså ut til å være en lovende metode med tanke på å få fram kraftige planter med høyt avlingspotensiale. Referanser Deleuran, L.C. & Boelt, B. 2009. Establishment techniques in under-sown perennial ryegrass for seed production. Acta Agriculturae Scandinavica, Section B - Plant Soil Science 59: 57 62. Havstad, L.T. & Øverland, J.I. 2012. Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg av økologisk timoteifrøeng. Jord- og Plantekultur 2012. Bioforsk Fokus 7 (1): 150-154. Havstad, L.T., Øverland, J. & Susort, Å. 2013. Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg av økologisk engsvingelfrøeng. Jord- og Plantekultur 2013. Bioforsk Fokus 8 (1): 172-177. I middel for ulike såmetoder ble frøavlingen redusert med 4 og 14 % når såmengden av rødkløver ble økt fra 0,3 til henholdsvis 0,9 og 1,2 kg/daa. Det er altså ingen grunn til å anbefale høyere såmengde ved økologisk enn ved konvensjonell rødkløverfrøavl (200-400 g/daa). Jonassen, G.H. 1976. Bruker vi for store såmengder i grasfrøavlen. Norsk Landbruk 12: 2-3. Frøavl Verken etableringsmåte eller såmengde hadde sikker virkning på ugrasinnholdet i frøvaren.