Kulturbasert opplevelsesdesign. v/dorthe Eide (dorthe.eide@uin.no) Handelshøgskolen i Bodø, UiN

Like dokumenter
Opplevelser som grunnlag for verdiskaping: Noen dimensjoner og verktøy i opplevelsesdesign

Workshop i opplevelsesdesign

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/

Å sette pris på en god opplevelse. Opplevelsesrom og verdidrivere som verktøy for arbeid med design

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud

Meg selv og de andre

«Varde Experience Quality» Nasjonalt kvalitetssystem for bedrifter som produserer opplevelser, aktiviteter, attraksjoner og museer

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november

DIALOGKONFERANSE. Mo i Rana 30. januar 2012 Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Opplevelsesdesign og verdiskaping

Opplevelsesdesign og verdiskaping

Opplevelsesdesign Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig, NordNorsk Reiseliv AS

Opplevelsesdesignprosessen - Har kundens inngangsposisjon påvirkning på denne og hva kreves det av bedriften?

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA

Lederskolen. BI Stavanger 21. oktober Kjetil Aukland Høyskolelektor, BI Stavanger PhD kandidat, AAU

Opplevelser tilbud og prissetting

Opplevelser i bibliotek

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Katarina Lalander Hamnes KUNDEBEGEISTRING. Gardermoen TING DU KAN GJØRE VI GJØR DET ENKELT

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan

Pål Knutsson Medhus, Høve Støtt as. Certified Experience Economy Pine & Gilmore Expert #52.

Fortell en god historie og du kan forandre verden

Bakgrunn. Den digitale historieforteller. HiNT

Opplevelsene den viktigste driveren for videre vekst i norsk turisme. Reidar Fuglestad Konsernsjef Dyreparken Utvikling AS

Reiselivstrender i innlandet

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Om å bruke Opp og fram!

Fagplan i norsk 3. trinn

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

HISTORIEFORTELLING I REISELIVET SANDNESSJØEN

PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap

Tjenestedesign og brukerinvolvering

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Åpningslinjene i Markens grøde klart vi skal trø i graset

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Last ned 100% Praha - Mathilde Verbaas. Last ned. Last ned e-bok ny norsk 100% Praha Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Pål K. Medhus 2018

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

Årsplan «Naturfag»

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Tilbakeblikk på Anbudsprosess Sykesignalanlegg. Heidi Sivertsen

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin

Progresjonsplan fagområder

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Hvordan jobber vi i framtida? Og hvordan kommer vi dit? Riche Vestby, rådgiver HALOGEN

Attraksjonskraft gjennom suksessfulle eventer Kapittel 1 Eventer som fenomen, næring og forskningsobjekt

Last ned Opplevelsesbasert verdiskaping - Ann-Jorid Pedersen. Last ned

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Tom Egeland Nostradamus testamente. Spenningsroman

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, mai 2015 Knut Fossgard, NMBU

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fra teori til praksis - hvordan møter vi publikum?

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

Årsplan i norsk 9.trinn

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Transkript:

Kulturbasert opplevelsesdesign v/dorthe Eide (dorthe.eide@uin.no) Handelshøgskolen i Bodø, UiN Hamsunsenterets strategikonferanse, 12 mars 2014

1) OPPLEVELSESØKONOMI opplevelser danner grunnlag for verdiskaping og innovasjon (Pedersen, 2012, s. 34) Verdier som skapes for kunde/bruker: Funksjonell Emosjonell Sosial Epistemisk Kontinuerlig innovasjon! 2

Distribuerte og fremmøtebaserte primær og sekundær produkt FREMMØTEBASERT A B Opplevelser Opplevelser PRIMÆR som man må møte framfor å delta i og der hovedmålet er opplevelsen i seg selv. som man må møte fram for å delta i og der hovedmålet er å selge et annet produkt. SEKUNDÆR C Opplevelser som kan konsumeres hjemme og der hovedmålet er opplevelsen i seg selv. D Opplevelser som kan konsumeres hjemme og der hovedmålet er å selge et annet produkt. DISTRIBUERT

Kulturbaserte opplevelser Bok og filmbaserte oppmøtebaserte opplevelser (Eide, 2011, UiN rapport nr 2): Eks tema/fortellingsbaserte: Opplevelsesparker Hotell, restauranter Områder: Der hendelser foregikk (preg av pilegrimsreise) Der forfatter levde Museum Bidra så destinasjonen skiller seg ut (unik): Merkevarebygging, omdømme, identitet sted & person Sterkest inntrykk og bånd når: Kombinasjon av medier (eks bok og film) Varighet over tid (eks serier)

Kulturbaserte opplevelser Hvorfor litteratur/film skaper turismen/besøk? Bringe mening, både virkelighet og fantasi (Beeton, 2006) Tilhørighet, autentisitet, tro, sosialt, eventyr, brudd med hverdagen Hva drømmer de om å oppleve? Vs Hva opplever de? Ønsker ofte: LEVE SEG INN I FORTELLINGEN SKRIVE STEDET OG BOK/FILM INN I FORTELLINGEN OM SEG SELV EMOSJONELL VERDI OFTE VIKTIGST!» Læring og nyhetsverdi tillegg Involvering av sanser og aktiviteter Tilrettelegging: Pakketurer, guidede turer, Selvorganiserte Hvordan markedsføres stedet/produktene?

2. SAMPRODUKSJON OG VERDISKAPING Før-forståelse -> sanse, tolke, mening og verdi Vi hører og forstår bare det vi allerede kjenner halvparten av (Hanry David Thoreau) Om å lese et dikt, er kanskje heller ikke så lett? Den som leser, må skape diktet påny i sitt eget sinn. Men skal han gjøre det, må han selv ha stoff i sig til å fylle diktet med, ellers blir det bare tomme ord. Han kan ikke lese noget ut av diktet uten å lese sig selv inn i det. Og han kan ikke lese inn i diktet en følelse som han selv ikke eier, eller en tanke som er ham selv fremmed (Arnulf Øverland)

Samproduksjon og verdiskaping Inngangsposisjon Markedskunnskap Markedssegmentering Bruker/kunde involvering i Konsum Produksjon Innovasjon/design av opplevelser

3. OPPLEVELSESDESIGN Hvordan skape attraktive opplevelser? Opplevelsesdesign? er å se den totale leveransen fra gjestens ståsted, og å utforme opplevelsen slik at den får størst mulig verdi for gjesten og samtidig blir mest mulig lønnsom for produsenten (Pedersen, 2012) tilrettelægge tilbud, som brugere kan realisere som opplevelser, der er relevante og interessante påvirke individers sansning og følelser (Jantzen, Vetner & Bouchet, 2011) Del av innovasjonsprosesser Observasjoner ideer - design - implementering Testing og piloter

Hvor mye kan og bør designes/fasiliteres? Kreativitet og analyse... the blending of creative imagination with technical know how. (Walt Disney in Jeff Kurtti: Imagineering Legends, 2008, p.iv) "Jeg tror på galskapen i kraft av dens nødvendighet" (Rosa)

NOEN DESIGN ELEMENT OG VERKTØY A) Fire hovedtyper av opplevelser (Pine & Gilmore, 1999) ABSORBERT (trekker til seg) Underholdning Utdannelse PASSIV "The Sweet Spot" AKTIV Estetikk Eskapisme Hva har vi ikke mistet, når den nydelige regnbuen blir forklart nøkternt ved at lyset brytes av regndråpene? (Wiese) IMMERSION (blir oppslukt) Tendenser tre generasjoner opplevelsesøkonomi (Boswijk): 1. iscenesetting 2. samproduksjon 3. Selv-styrt

B) Caru & Cova s tre grunndimensjoner: - Enclaved: Klar start og slutt - Sikkerhet - Tema http://www.facebook.com/photo.php?v=445655972171039

C) Opplevelsesrom: - fysiske og sosiale miljøet der opplevelsene skapes og konsumeres - der interaksjoner skjer - space of pleasuere, enjoyment and entertainment DESIGN AV OPPLEVELSESROM MED ULIKE INTERAKSJONER Opplevelsesrommet: Personell Andre kunder Kunder Andre mennesker Dyr Objekter Selv

Museum: Byvandring kan gjøre på ulike måter (Nordlandsmuseet, v/barbro Laxaa) High Interactions with other customers 13 14 15 16 City walk -Dramatized with rolleplay to participate in 9 10 11 12 City walk - No guide, find places and solve tasks 5 6 7 City walk - Dramatiized to look at 8 Low degree 1 2 City walk -Group guideing 3 4 Interaction with personel High degree

D) Tematisert/hovedfortelling former konseptutvikling: - Opplevelsesrom kan bygges rundt ett tema eller en historie Hoved fortelling/tema? Mennesker trenger fortellinger mer enn brød. De forteller oss hvordan vi kan leve livene våres, og hvorfor (kilde ukjent) Opplevelsesrommet: Personell Andre kunder Kunder Andre mennesker Dyr Objekter Selv

Fortellinger/historiefortelling - fakta &/vs fantasi?

Konsistens og autentisk konseptutvikling Alle deler stemmer med fortellingene Mat, interør, eksteriør, suvenirer Fortellinger og karakterroller Involvering: I Astrid Lindgrens Värld sätts mötet mellan våra besökare och karaktärerna alltid i första rummet. Lek, frihet, entusiasme Gjenkjennelse og deltaking Kontinuerlig innovasjon

Arns rike:

Case: Monterey Akvarium http://www.montereybayaquarium.org/

E) Dramaturgi: Foran scenen, på scenen, bak scenen Dramaturgilinje: tidssekvenser Intensivitet Hendelsesløp (akter) - Verdidrivere/-tappere - Kultur - Natur - annet

F) LEO-pyramiden (Lapland Centre of Expertise):

4. TIL ETTERTANKE Tilgjengelighet og synlighet? Fysisk og virtuell "The Sweet Hvem er Spot" Estetikk Brukerne? Viktige lesere av Hamsun (før-nå-fremover) -> Potensielle besøkende/markeder Hva kjennetegner dem? Hva fasinerer dem i litteraturen? Reason to go? Hvilke brukergrupper er/skal være viktigst? Tar senterets aktivitet primært utgangpunkt i Hamsun? Hvilke elementer brukes i design, og hvilke produkter og verdier skapes? Hvordan oppleves nåværende produkter og opplevelsesrom? Kontinuerlig innovasjon av kjerne og støtte produkter: Aktiviteter Steder Mat, drikke, suvenirer, Kombinere oppmøte og distribuerte? Brukerinvolvering? Underholdning Utdannelse Eskapisme hvordan gården Sellanraa utvikles fra en enkel jordgamme til et gårdsbruk. Isak er verkets hovedperson, og skildringen av den ordfattige mannens opplevelse av arbeid, kjærlighet og alderdom er gjort med innlevelse og patos (om Markens grøde)

Tourism, culture and visitor industries

5) VEDLEGG: NOEN FUNN FRA BESØKSATTRAKSJONER (Jensen, Ø. 2013 A OG B) A) Utvikling av et rammeverk for analyse av besøksattraksjoner. Resultater fra casestudier. UiN Rapport nr 5) B) Turisters opplevelser av besøksattraksjoner. Resultater fra besøksundersøkelse av Nord- Norske attraksjoner Ulike type besøkende: Primær: kommer til destinasjonen pga attraksjonen Sekundær: tar med når først i nærheten Tertiær: slump besøk

3) NOEN FUNN FRA BESØKSATTRAKSJONER (JENSEN, 2013 A OG B) Tabell 2: Betydningen av ulike aspekter ved besøksopplevelsen (Jensen, 2013B) Alle Type attraksjon Nasjonalitet ASPEKTER VED BESØKSOPPLEVELSEN Lofotr NKapp Nordm. Utlend. a. Lære og få ny kunnskap/innsikt 4.06 4.26 3.87 3.78 4.28 b. Ha en god fornøyelse 3.80 3.81 * 3.76 * 4.14 3.50 c. Dele besøksopplevelsen med de jeg er sammen med 3.33 3.25 * 3.33 * 3.99 2.98 d. Oppnå en meningsfull opplevelse i livet 3.64 3.40 3.99 3.58 * 3.61 * e. Føle at jeg befinner meg borte fra virkelighetens verden for et øyeblikk f. Kunne få bekreftet noe (emner, personer, saker etc.) som jeg kjente til fra før av 3.35 3.29 3.77 2.79 3.73 3.16 3.29 2.98 3.09 * 3.22 * Skala 1 5 med 5 som høyest verdi. * Ikke signifikante sammenhenger mellom type attraksjon og mellom nasjonalitet

Tabell 6 Hvor viktig er følgende metoder og virkemidler for å skape en vellykket besøksopplevelse for denne typen attraksjoner? *) Gjennomsnitt Presentasjonsmessig virkemiddel for alle attraksjonene Lofotr Nordkap p A: Muntlige presentasjoner av guider 3,1 3,6 2,5 B: Tradisjonelle tematisk utstillinger på attraksjonen 3,6 3,8 3,4 C: Dramatiserte historiefortellinger 3,0 3,2 2,6 D: Bruk av moderne høy-teknologi for å skape en overveldende 3,6 3,7 3,2 utenomsanselig opplevelse E: Muligheter for selv å delta og spille roller i en dramatisert 2,2 2,3 1,8 forestilling F: Delta i aktiviteter/lek med løsning av oppgaver 2,5 2,7 1,9 G: Muligheter for å snakke med skolerte/ 3,4 3,7 2,8 utdannede eksperter H: Få informasjon gjennom moderne interaktiv teknologi 3,5 3,7 3,1 I: Tilgang til mobile audio-guider med øretelefoner 3,3 3,9 2,9 J: Organiserte overraskende og dramatiske innslag 2,7 2,9 2,2 K: Muligheter til bruk av alle sansene 3,6 3,8 3,1 L: Muligheter til å utføre selvvalgte aktiviteter 3,4 3,6 3,2 M: Muligheter for å kunne bevege seg innenfor en avslappende 4,0 4,1 4,0 og hyggelig atmosfære *) Skala fra 1 til 5 med 5 som maks

Hovedelement Nøkkelfunksjoner Sentrale kritiske dimensjoner i attraksjonen Fenomen Effekt på mennesker/besøkende Grad av unikhet og tilgjengelighet Tema Gjenkjenning og appell i besøksmarkedene Rekkevidde, intensitet og ladning (positiv/negativ) Presentasjon Verktøy/tilpasninger for forming av den fenomen/temabaserte besøksopplevelsen Service, - fasiliteter og -systemer Sosial arena Verktøy/tilpasninger for å skape bekvemmelighet/velvære på opplevelsesarenaen Sosiale omgivelser for besøksopplevelsen Utforming, ønsket effekt på de besøkende og ressursinnsatsnivå Utforming, bekvemmelighetsmål og ressursinnsatsnivå Type interaksjon og karakter Tabell 4: Hovedelementer i det styrte attraksjonsproduktet og deres nøkkelfunksjoner/dimensjoner ved forming av besøksopplevelsen sett fra tilbyders perspektiv (Jensen, 2013 A)