De Grønne Musketerene Sluttrapport: Et komposteringsprosjekt i samarbeid med LPP og Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering. 1.1.2011-31.12.2012 Forfatter: Jan S. Berglund/Bernhard Zimmer Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse er en uavhengig ideell interesse-, og brukerorganisasjon. LPP skal sikre et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud for alle psykisk syke og deres pårørende. LPP driver virksomheten basert på tre hovedpilarer: Verdighet, Omsorg og Løsninger. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen, som eier og fordeler overskuddet fra TV-spillet Extra. Overskuddet var i 2011 på 220 millioner kroner. Det fordeles til frivillige organisasjoners helseprosjekter.
Forord Denne rapporten skrives for å fortelle om hvordan prosjektmidler bevilget til «De Grønne Musketerene» fra Ekstrastiftelsen har blitt anvendt. Prosjektets hovedide er å lage arbeidsplasser for personer med psykiske lidelser gjennom å utvikle nye arbeidsplasser som ikke var der fra før. Ideen bak spesialprosjektet «De Grønne Musketerene» er å kompostere matavfall ved å bruke komposteringsmaskiner, og samtidig gjøre dette om til god butikk. Siden vi i første omgang trengte penger til anskaffelse av reaktorer valgte vi å begrense prosjektet «De Grønne Musketerene» til ett års varighet i søknaden, selv om arbeidet med kompostering er ment å bestå for framtiden. Takk! På grunn av store investeringskostnader var det umulig å komme i gang med prosjektet uten økonomisk støtte, og vi er stor takk skyldig til Exstrastiftelsen som valgte å tro på ideen vår og har bevilget penger til innkjøp av komposteringsmaskiner. LPP fortjener en stor takk for at lokalavdelingen på et tidlig stadium, mens vi arbeidet for å få i gang prosjektet kom oss i møte med to kjærkomne pengebevilgninger. Senere når vi kom på ideen om reaktorkompostering var de svært entusiastiske, og gav oss troen på at dette ville vi få til og oppfordret oss til å søke om prosjektmidler. I den videre prosessen har Pascal Lothe vært svært hjelpsom og oppmuntrende. Harald Falch Løken, foresatt og mangeårig ildsjel i Troms LPP hjalp til med å forme søknaden som gav oss midler til prosjektet. Fantastisk kreativ og full av gode ideer om utforming og innhold. Tusen takk! En stor takk til Arne Nordgård som har rustet opp den gamle garasjen med jordgolv til å bli et moderne komposteringshus med strøm, vann og nytt støpt golv. Huset var egentlig er et arbeidshus fra Svalbard som på 60-tallet ble flyttet og satt opp på gården. Takk til Helga Nordgård som uten å nøle ønsket også dette Musketer-prosjektet velkommen til gårds. Fra før av samarbeider Musketerene og Helga om dyrking av økologiske grønnsaker. Før det igjen fikk Musketerene i en tidlig fase ta del i gårdsarbeidet og få skitt under neglene! Takk til Anne og Anne Grete på Tromsø ASVO AS. De lovet å administrere prosjektet under ASVO-paraplyen om vi kom i gang. Og det har de gjort på en særdeles god måte! Takk til Per Lorentsen, NAV som gjennom sin tro på oss nærmest egenhendig berget Musketerprosjektet og gjorde at vi kom i gang med vise at «arbeid er den beste medisin», enten du har psykiske problemer, eller av andre grunner har falt utafor arbeidslivet. Stor takk til alle som har støttet og hjulpet oss fram med ideene, det være seg kollegaer både på åkeren og fagfolk innen psykiatrien, spesialister og forskere, ledelsen på vårt lokale Remiks og venner som har engasjert seg. Til slutt, men mest av alt: En ydmyk takk til de tapre Musketerene som gjennom gode og dårlige dager har stått på og vist at de har motivasjon og interesse for å komme seg videre i livet, og om mulig helt inn på det forjettede jobbmarkedet. Ekspertene tror på ideen om rehabilitering av mennesker gjennom arbeid - Erik Falkum, Professor i psykiatri ved Aker universitetssykehus: «Erfaringene våre tyder så langt på at arbeid er svært god medisin. Det finnes ikke noe tilbud i helsevesenet som kan bidra til å nære selvfølelsen og opplevelsen av personlig verdi på samme vis som det å ha en jobb kan. Som behandlere har vi undervurdert betydningen av arbeid. Vi har sentrert behandlingen rundt den medisinske og psykologiske aksen, og sett bort fra den sosiale. Det må vi gjøre noe med.» 1
Sammendrag Musketerene er prosjekt for inntil 12 personer som av forskjellige årsaker har falt utenfor arbeidslivet. Rus, psykiske problemer og ettervirkninger av mobbing kan være bakgrunnen for dette. Hovedprosjektet ble satt i gang 1.1.2011 og har en varighet på 3 år. Prosjektet har støtte fra Tromsø kommune, Universitetssykehuset Nord Norge og NAV gjennom bedriften Tromsø ASVO AS. «De Grønne Musketerene» er et spesialprosjekt som har hatt til hensikt å lage nye arbeidsplasser gjennom reaktorkompostering. Den opprinnelige ideen var å bruke matvarer som kastes på grunn av kort holdbarhet som hovedbestanddel i komposteringen. Dette var og er hovedsakelig frukt og grønt. Til dette prosjektet trengte man maskiner som på en luktfri og rask måte omgjorde store mengder matavfall til god og økologisk kompostjord. Maskinene som ble valgt het Jorakompost 5100, men var svært dyre i anskaffelse og bare med økonomisk støtte ville det være mulig å skaffe disse. Vi håpet at Exstrastiftelsen som har midler til helse og rehabilitering ville være rett adresse. LPP likte ideen og stilte seg bak oss som medsøker, og søknaden ble sendt våren 2010 og resulterte i 700 000 kroner til prosjektet. I løpet av prosjekttiden, som forøvrig ble forsinket/forskjøvet i fire måneder, har maskinene kommet på plass, den opprinnelige ideen om hvordan man kunne tjene penger blitt endret, og en ny fabelaktig ide om å lage et sluttprodukt av ypperste klasse tatt form. Siden vi søkte om å sette i gang prosjektet så har det norske lovverket blitt tilpasset til det meget strengere UE-regelverk for kompostering av matsøppel. Mattilsynet gav kun tillatelse til å kompostere grønt avfall i det lokalet vi hadde tilgjengelig. Komposteringsmaskinene er testet ut og vi har laget flere spennende forsøk med forskjellige blandinger av grønt avfall. De strenge reglene krever også at dette sluttproduktet gjennomgår analyser for å kunne bli godkjent for bruk til matproduksjon. En stor utfordring når vi satte komposteringsmaskinene i drift var at vi fikk alt for lite varer fra vår tidligere leverandør. Etter all den oppmerksomheten som vårt prosjekt har medført, har grossisten blitt mye bedre på å ta hånd om sine varer. De har ansatt en ekstra person for å minske svinnet, og har lyktes i den grad at det omtrent ikke blir varer til overs. Den kunnskapen som vi har tilegnet oss gjennom prosjekttiden har gitt oss forståelse for hva som kreves når det gjelder kompostering, og hvordan dette skal kunne bli lønnsomt. Gjennom hele prosjekttiden har Musketerene holdt seg i sving med arbeid knyttet til varer vi har hentet hos grossister. Disse er delt ut til vanskeligstilte, og når det var store mengder, også til tre gårder i nærheten av Tromsø. På den ene gården, der vi har reaktorene stående, har vi også dyrket grønnsaker. I løpet av de siste to sesongene har vi til sammen dyrket nesten ti tonn med økologiske poteter, knutekål, gulrøtter, og andre rotvekster. Disse har vi sådd, priklet, satt ut på jorden, luket og pleid, tatt opp for hånd, veid og pakket, markedsført, solgt, og selv distribuert ut til kundene. Helga Nordgård er en erfaren bonde som har lært oss opp, og Musketerene har fått mye skryt for produktene sine. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Bakgrunn for prosjektet er at en stor gruppe med personer som har alvorlige psykiske problemer mangler et tilbud om arbeid og aktivitet. Mange års erfaring med å prøve å bringe denne sårbare gruppen ut i de eksisterende tilbud har vist at alle disse har for høy terskel. Erkjennelsen var og er at man er nødt til å tenke nytt og skape nye tilbud med ennå lavere terskel for deltakelse og mestring Prosjektets målsetting var å skaffe personer som sliter med rus- og psykiatriproblemer forhøyet livskvalitet. Målet er at deltakerne skal slutte med rus, komme seg i daglig aktivitet, få bedre selvtillit og kanskje på sikt mestre en jobb som krever mindre oppfølging 2
Hovedideen med å komme i gang med reaktorkompostering var at dette hang sammen med det arbeidet vi allerede gjorde gjennom prosjektet Frukt og Grønt. I det sistnevnte prosjektet handterer vi ukentlig flere tonn med matvarer som er i ferd med å gå ut på dato. Vi får betalt for å ta vare på disse. Kort beskrivelse av Frukt og Grønt: En av de største og viktigste jobbene som MUSKETERENE gjør er å hente matvarer med kort holdbarhet hos flere grossister. Vi snakker om brød, kjøttvarer, alle mulige slags dagligvarer og aller mest frukt og grønnsaker. Disse matvarene deles ut til byens mange utsatte grupper via organisasjoner som jobber med disse, for eksempel Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon osv. Oppdagelsen av Reaktorkompostering: Det er så mye matvarer at Musketerene bare klarte å håndtere en liten del av dette. Gjennom grubling på hvordan kunne ta vare på alt fant vi ut at det var noe som het kompostreaktorer, og fant ut at det var et produkt som heter JORAKOMPOST 5100. Denne maskinen kan hver uke omgjøre 700 liter organisk avfall til ren økologisk kompostjord. Dette tenker vi er avfallsbehandling for framtiden. Vår hovedoppgave var, og er, å bistå til at personer som ellers ikke kommer seg i jobb får en meningsfylt aktivitet. Her kunne vi slå to fluer i en smekk. Vi fikk ennå mer lyst til å forsøke å gjennomføre dette. All virksomheten rundt dette vil skape mengder med arbeid til vår gruppe; Henting, sortering, kjøring, levering, håndtering, gi noe til folk, gi noe til dyr, og det som er igjen går i komposteringsmaskinen. Mer arbeid betyr flere MUSKETERER og flere som kan få tilbud om en bedre hverdag. Kostbare reaktorer, behov for tilskudd: Disse komposteringsmaskinene er svært dyre i innkjøp, og uten et tilskudd for å komme i gang ville det bli umulig for vanskelig å få vist fram denne ideen til næringsliv, miljøorganisasjoner og politikere. Overføringsverdi: Hvis vi lykkes med å lage et «grønt prosjekt» som får positiv omtale i media og god klang i lokalsamfunnet kan dette medvirke til å høyne selvfølelse for Musketerene og være et viktig bidrag for å se på vår målgruppe som en positiv ressurs. Vi ser på dette som et pilotprosjekt som kan får store ringvirkninger om vi får det til. Overalt i Norge og andre rike samfunn kaster man store mengder mat. Dette er et etisk problem fordi mange mennesker dør av mangel på mat, men det er også et stort økologisk problem. Vi frakter mat halve jorda rundt for å kaste den i søpla. Vårt prosjekt kan bidra til en stor lokal forbedring her i Tromsø i første omgang, men alt vi gjør her kan man også gjøre i Oslo, Trondheim, Bergen, Alta og Hammerfest. Ja, hvorfor ikke i Malmø og Helsinki og.. Opprinnelig framdriftsplan var svært optimistisk, og for optimistisk viste det seg i ettertid. Vi hadde bare satt av 3 måneder til forberedelse før driften av reaktorer var i gang, og deretter 9 måneder med aktiv kompostering. Realitetene var at langt mer tid trengtes til forberedelser. Kompostering er rene vitenskapen viste det seg. Kostbar start: Oppstart av alle prosjekt koster penger, og i dette prosjektet var investeringskostnadene betydelige. Reaktorer, hus de kan stå i, og andre investeringer til man begynner å tjene penger gir et budsjett på drøyt 750.000 kroner. Håpet er at komposteringen skal gi overskudd og på sikt bidra til at investeringskostnadene tjenes inn. Budsjettet vårt ved søknad så slik ut: Inntekter Søknadsbeløp 750 000 Salg av jord (1) 6 000 Avfallshenting (2) 54 000 Totalt første året 810 000 Utgifter Kompostreaktorer (3) 600 000 Leie av hus (4) 60 000 Strøm til hus (5) 20 000 Kurs og opplæring (6) 70 000 Kjøp av tjenester (7) 60 000 Totalt første året 810 000 Kommentarer til budsjett: (1) Hver liter kompostjord kan man selge for ca 2-3 kroner literen. Tre reaktorer produserer til sammen 12 liter per dag året rundt. Per måned gir dette ca 900 kroner. (2) Med tre reaktorer kan man avhende 300 liter avfall per dag. Verdi ca. 300 kroner. Forutsetning at man får 1 kroner per liter kompostmateriale man 3
tar vare på. Per måned gir dette ca. 9000 kroner. Beløpet satt lavere på grunn av oppstart og utprøving. (3) Med frakt og montering koster en slik reaktor ca. 200 000 kroner per stk. Vi trenger 3 til å komme i gang. (4) Huset vi trenger må være frostfritt og kunne fungere som en sorteringshall. Her vil også være plass til et lite kontor. På sikt skal det kunne huse 8 maskiner. (5) Reaktorene trenger ikke veldig mye strøm, men oppvarming om vinteren behøves for de som arbeider der. (6) Vi ønsker å bruke det første året på å lære mye om denne formen for avfallhåndtering og utveksle erfaringer med andre. (7) Vi regner med at i startfasen av prosjektet blir vi nødt til å kjøpe tjenester i forhold til tilrettelegginga på gården. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Hvorfor ble prosjektet forsinket i forhold til opprinnelig framtidsplan? Alt tok mye lengere tid enn antatt: Først i mars fikk Musketerne pengene overført. Etter reise til produsent i april, bestilling og betaling av reaktorer i begynnelsen av mai var det i praksis 5 måneders leveringstid på reaktorene på grunn av ferieavvikling på sommeren. Leveringa skjedde i slutten av september Reaktorhuset som skulle huse reaktorene trengte mye mer renovering enn forutsatt, og ny grunnmur og nytt golv måtte støpes. Dette var et stort arbeid som tok lang tid. Først i oktober var huset klart til innflytting av reaktorene. Ved oppakkinga og installeringa av reaktorene fikk vi oss en stor overraskelse, driften av dem krevde 380 volt! Dermed ble det behov for innkjøp og montering av transformator. Vi var kommet helt til desember 2011 før reaktorene var klare for å produsere. Siden vi søkte om å sette i gang prosjektet så har det norske lovverket blitt tilpasset til det meget strengere UE-regelverk for kompostering av matsøppel. Mattilsynet gav kun tillatelse til å kompostere grønt avfall i det lokalet vi hadde tilgjengelig. Komposteringsmaskinene er testet ut og vi har laget flere spennende forsøk med forskjellige blandinger av grønt avfall. De strenge reglene krever også at dette sluttproduktet gjennomgår analyser for å kunne bli godkjent for bruk til matproduksjon. En stor utfordring når vi satte komposteringsmaskinene i drift var at vi fikk alt for lite varer fra vår tidligere leverandør. Etter all den oppmerksomheten som vårt prosjekt har medført, har grossisten blitt mye bedre på å ta hånd om sine varer. De har ansatt en ekstra person for å minske svinnet, og har lyktes i den grad at det omtrent ikke blir varer til overs. Den kunnskapen som vi har tilegnet oss gjennom prosjekttiden har gitt oss forståelse for hva som kreves når det gjelder kompostering, og hvordan dette skal kunne bli lønnsomt. Gjennom hele prosjekttiden har Musketerene holdt seg i sving med arbeid knyttet til varer vi har hentet hos grossister. Disse er delt ut til vanskeligstilte, og når det var store mengder, også til tre gårder i nærheten av Tromsø. På den ene gården, der vi har reaktorene stående, har vi også dyrket grønnsaker. I løpet av de siste to sesongene har vi til sammen dyrket nesten ti tonn med økologiske poteter, knutekål, gulrøtter, og andre rotvekster. Disse har vi sådd, priklet, satt ut på jorden, luket og pleid, tatt opp for hånd, veid og pakket, markedsført, solgt, og selv distribuert ut til kundene. Helga Nordgård er en erfaren bonde som har lært oss opp, og Musketerene har fått mye skryt for produktene sine. I løpet av prosjekttiden har Musketerene hatt mange store oppdrag der vi har ryddet og resirkulert store mengder materiale og utstyr. Bare på metallgjenvinningen har vi levert over 50 tonn med jernskrap. 4
Ny kunnskap: I løpet av tiden som hadde gått hadde vi lært mer om kompostering, og vært i møter med både vårt lokale avfallsselskap REMIKS, samt utenlandske TERRA PRETA. Vi har også hatt produsenten av reaktorene her for å lære oss opp. Vi har hatt kontakter med forskere og spesialister innen kompostering, og fått mange gode råd. Rådene var tydelige på at vi måtte sørge for et godt sluttprodukt om dette skulle bli en god salgsvare, og således gjøre komposteringen økonomisk bærekraftig. Spesielt imponerte tyske bedrifter og deres suksess oss når det gjelder kompostering. Terra Preta Svartjord Jordsmonnet i Amazonas er ekstremt næringsrikt, og forskere i Tyskland har jobbet for å kopiere sammensetningen. De har lyktes og kaller sluttproduktet Schwarze Erde, eller SVARTJORD på norsk. Firmaet TERRA PRETA står bak denne suksesshistoria og har klart å skape lønnsomhet og begeistring for sitt produkt både i og utenfor Tyskland. De ble kåret til årets bedrift i Tyskland i 2010, og ansatte i en lang periode en person hver dag! Gjennom bekjentskaper har prosjektleder Bernhard fått omvisning og kunnskaper om metodene de bruker. Bernhard har blitt imponert av Terra Preta, men har også klart å skape begeistring for vårt prosjekt hos dette firmaet. Fordi vi her i nord har tilgang på alt de bruker i produksjonen, pluss at vi har store mengder fiskeavfall som inneholder fosfor, tror de at vi kan lage et minst like godt produkt her i Tromsø! De vil gjerne besøke oss, og lære oss mer om denne prosessen. Vi har nå fått kunnskap om hva som kreves for å drive en vellykket kompostering, og ser at kompostering av bare grønt avfall ikke vil gi et sluttprodukt i klasse med Terra Preta, og kan gi en god økonomisk avkastning. For å komme til et slikt sluttprodukt må det forskes og utprøves en god del mer enn man kan gjøre i en slik setting vi har vært. Omdisponering av midler underveis: Her er kommentaren fra Fagutvalget: 15.03.11 Dette er et prosjekt som har vært mye i media. Det tyder på at de lager en modell som er veldig bærekraftig. Mens de venter på at reaktorhuset skal bli ferdig har de hentet mye grønt avfall fra butikkene og levert til bønder. Dette ser de som en stor videreutvikling av prosjektet og noe som vil gi dem bedre økonomi. Muligheten til å håndtere større mengder avfall vil bli bedre. Nå søker de om å få utsette kjøpet av den ene reaktoren og i stedet investere i en bil til transport av avfallet. Med flere biler kan de hente mer og sortere friskt avfall og komposteringsklart avfall på en bedre måte. Det er helt klart utviklingspotensiale i denne modellen og vi stiller oss positive til en omdisponering. Forutsetningen er at den siste reaktoren kommer på plass og at vi informeres underveis i prosjektet. Sannsynligvis er det her behov for å benytte seg av et sluttår, noe som vi også vil se på som positivt slik at vi kan følge prosjektet litt fremover. I vårt svarbrev 18.03.11 anbefaler vi en sluttdato i løpet av 2012. JHG04.04.11 Prosjektleder kan opplyse om at de har fått litt problemer med sin arbeidsgiver, dvs ASVO bedriften som de er organisert under. Leder der er redd for å bli sittende igjen med en gjeldsbelastning i forhold til den reaktoren som nå er bestemt at det skal utsettes innkjøp av. Zimmer mener ut fra de erfaringer han har etter bedriftsbesøk i Nederland at de ikke vil ha problemer med å oppfylle behovet for jordproduksjon med de tre reaktorene som de allerede har kjøpt. Jeg har derfor på telefon godkjent at de kan avstå fra den anskaffelsen, men de kan likevel ikke benytte mer en kr. 100 000 til innkjøp/drift av bil Tjent penger på å levere til gårdbrukere: Siden vi underveis i prosjekttiden fikk omdisponere noen av midlene til innkjøp ev en varebil har vi blitt i stand til å dele svært mye av grønnsakene ut til bønder, som igjen har foret dyra sine med dette. Vi har således klart å holde Musketerene i arbeid, og også klart å tjene penger til driften. Totalt tok vi vare på ca. 150 tonn matvarer med kort holdbarhet i prosjektåret 2011. Alt dette uten at noe er kastet på fyllinga. 5
Kap 3. Resultater og resultatvurdering Økt kunnskap om kompostering Kunnskapen vi har fått underveis har gitt oss en dypere forståelse av hva kompostering er, og at sluttproduktets kvalitet avhenger veldig mye av HVA man putter i reaktorene. Vi har lært at å basere komposteringen på kun «grønt avfall», som var vår opprinnelige plan, ikke ville gi et bra sluttprodukt, og trolig ha lav salgsverdi. Vi har gjennom forskere og spesialister fått forståelse av at om man bruker en stor andel fiskeavfall i komposten vil man øke kvaliteten på kompostjorden veldig mye på grunn av kalk og fosfor i fisken. Vi har lært at man trenger ganske mye tørrstoff for å få en passe fuktighet på blandingen, og at det koster ganske mye penger om man må kjøpe dette. Vi har lært at tørrstoffet bør bestå av pellets som er laget av løvtær, eller ennå bedre kull laget av løvtrær (aller best er selje) for best mulig sluttprodukt. Trolig vil en blanding av dette gi det aller beste resultatet. Vi har skjønt at vi må forsøke å produsere tørrstoffet selv om det skal bli bærekraftig. Her er noen av fagfolkene vi har snakket med: Hans Peter Schmidt, leder for Delinat - Institut für Ökologie und Klimafarming i Sveits: «Ideen dere har med kompostering og tillaging av svartjord og koble dette med rehabilitering av mennesker er fabelaktige tanker! Jeg liker også at dere tenker å lage svartjord med nordnorske produkter, og spesielt fiskeavfall som inneholder mye fosfor» Ran Richter, produktmanager på Juwi i Tyskland. «Dere har en fantastisk god ide på gang i Tromsø. Vi har lyst til å komme på besøk for å bidra til utviklingen av svartjord i småskala» Joachim Böttcher er Terra Pretas far: «Dere er på rett vei, og jeg har tro på at bruk av lokale produkter gir et minst like bra resultat som vi har klart her i Tyskland» Clas Fries er Skogsskötselspecialist og ekspert biologisk mangfold. Han er forsker i skogsstyrelsen i Sverige: «Dere gjenopptar nå en gammel nordnorsk tradisjon med å bruke lokale produkter for å lage et godt jordforbedringsprodukt, bare i en moderne, moden og ny tapping.» Lars Hylander, Professor Uppsala Universitet: Ideene om kompostering og tillaging av svartjord er framtidsrettet og svært innovative. Trekull er revolusjonerende når det gjelder produksjon av kompostjord. Å lage trekull av selje for å bruke i komposteringsprosessen er innertier» 6
Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Rehabilitering og forskning på kompostering Kompostering er langt mer komplisert enn vi trodde da vi søkte om midler, og det er underveis blitt ennå strengere regler knyttet til å kunne kompostere forsvarlig. Strenge EU-krav om hygiene blant annet. Vi har i løpet av tiden fått kunnskap som gjør at vi ser at den opprinnelige ideen om å ta vare på restprodukter ikke gir særlig økonomi inn i produksjonen. Det er kun når man får et høyverdig sluttprodukt at det blir lønnsomhet. Vi har sett at forskning og utvikling blir alt for komplisert å få til samtidig med all den andre virksomheten med Musketerene. Stiftelse? Hvilken organisasjonsform skal man gå for når selve Musketer-prosjektet tar slutt i desember 2013. Per i dag tror vi at en Stiftelse opprettet i samarbeid med LPP vil være den beste løsningen. Selve hovedjobben Vi skal ikke glemme sjelen i selve prosjektet, nemlig at arbeid gir mindre innleggelser i institusjon, mindre bruk av medisiner, mindre rus og mindre ensomhet. Dette gjenoppdager nå flere og flere, og vårt prosjekt vekker anerkjennelse hos både fagmiljø og pårørende. Ikke minst gir deltakerne en enstemmig positiv tilbakemelding: Vi har det bedre når vi arbeider! Kobling mellom prosjektene våre den røde tråden som egentlig er grønn! Trefelling, kompostering, henting av matvarer med kort holdbarhet, dyrking av økologiske grønnsaker henger sammen i en grønn kjede. En målsetting er å klare å få dette til, men vi innser at det må legges mye utprøving, utvikling og forskning i komposteringsbiten før vi kommer dit. Når vi kan gjøre denne jobben på en måte som tilbyr rehabilitering av mennesker som har kommet på sidelinjen av livet er vi svært fornøyde. Rehabilitering får en ekstra dimensjon når både mennesker og miljø går hand i hand. Referanser www.musketerene,no http://terra-preta.de Musketerene sin egen webside Fremgangsrikt firma i Tyskland som satser på svartjord http://www.biochar.info/biochar.terra-preta.cfml Om trekull som viktig for jordforbedring 7