Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering

Transkript

1 Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnavn: Trygge rammer. Søkerorganisasjon: Kirkens Sosialtjeneste 2010

2 Forord Prosjektet er over og det er på tide å evaluere det som er blitt gjort. Prosjektperioden var fra 1. april 2009 til 31. mars Navnet på prosjektet har vært TRYGGE RAMMER, dette har også vært målsettingen med prosjektet. Denne rapporten skal vise hvor langt vi kom i gjennomføring av dette prosjektet ut i fra de midlene vi fikk, og hvordan vi har arbeidet videre etter endt prosjektperiode. Den underliggende hovedmålsettingen med arbeidstilbudet Trygge Rammer har vært å hjelpe den rusavhengige til å forebygge tilbakefall og for noen å være det første trinn mot arbeid i ordinær virksomhet. Skal man lykkes i etterkant av et rehabiliteringsforløp eller fengselsopphold må det jobbes systematisk med å knytte kontakter, bygge relasjoner og komme tilbake i et arbeid som gir økt selvfølelse. Det er dette vi her har gjort et forsøk på. For mange rusavhengige er møtet med dagliglivet etter et langt liv i rusmisbruk en stor prøve, og når personer skal inkluderes tilbake til arbeidet kommer angsten for det ukjent. Vi tror at dette arbeidstilbudet har gitt deltagerne en sosial inkludering som er nødvendig for å takle det normale arbeidslivet. Sosial inkludering forutsetter i forskjellig grad oppbygging av sosial kompetanse, dette får deltagerne i prosjektet trent seg opp i ved opplæring i de ulike arbeidsteknikkene, og behandling av kunder. Vi håper effekten av vårt arbeidstilbud også vil være at deltagerne kan dra nytte av andre menneskers erfaringer ved å arbeide sammen. Målsettingen med prosjektet vil derfor være å forhindre tilbakefall til et liv i aktiv rus, og bidra til økt selvfølelse og mestring. På dette grunnlaget valgte vi å søke midler for oppstart av prosjektet, Trygge Rammer, og fikk midler til drift et år. Vi vil takke alle kunder som har kjøpt rammer og bidratt til inntekter og omsetning slik at vi har klart å fortsette tiltaket etter endt periode. Vi vil også takke deltagerne som har gjort en flott jobb med god kvalitet på de produktene vi har solgt. 2

3 Sammendrag av rapporten Vi ønsket å etablere et arbeids- og aktivitetstilbud for personer som har kommet ut av rusen, men som fortsatt sliter med lav livskvalitet pga. nedsatt helse, isolasjon og psykiske problemer. Prosjektet skulle i stor grad være brukerstyrt der brukere med gode faglige forutsetninger ville ha ansvaret for arbeidet og organisering. Prosjektet skulle fokusere på å opprettholde et gammelt håndverk. Vi har ved dette arbeidstiltak knyttet dette inn i et rusfritt oppfølgingstilbud. Dette mente vi kunne gi den enkelte deltager en så tett oppfølging som mulig i et miljø som er rusfritt. Av resultater kan det nevnes at 17 deltagere har fått opplæring, og vært tilknyttet prosjektet i korte eller lengre perioder. Det har vært ulike erfaringer vedrørende motivasjon hos den enkelte. Etter år med rusing ser vi at mange rusavhengige sliter mye med sine psykiske problemer - ofte angst, depresjoner selv etter lengre perioder med rusfrihet. Vi fikk i prosjektet oppleve at en bruker tok ansvaret, og styrte tiltaket selv. Vi så det var mulig å gi håp og også bidra til mestring. Tiltaket er nå etter endt periode en del av gjenbruksbutikken Føniks. Arbeidstilbudet har faste praksisplasser gjennom nav og også tett samarbeid med Hamar fengsel. Vi har også et samarbeid med Kriminalomsorgen om lenkesoning der personer bruker tiltaket som arbeidspraksis. Tiltaket har også to faste frivillige medarbeidere. 3

4 Innholdsfortegnelse Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Kap 2. Prosjektgjennomføring Kap 3. Resultater og resultatvurdering Kap 4. Oppsummering/konklusjon/ videre planer Kap 1. Bakgrunn for prosjektet /målsetting 4

5 BARM oppfølgingssenter er et diakonalt tiltak på Hamar tilknyttet Kirkens Sosialtjeneste. Vår målgruppe er tidligere rusavhengige personer som fortsatt sliter med å etablere et meningsfullt og fullverdig liv. I dag består vårt tilbud i å være en sosial arena på dagtid for individuell oppfølging - og fellesskap med andre brukere gjennom samvær og aktiviteter. BARM oppfølgingssenter er et av de 4 såkalte Hamartiltakene som sammen med offentlige tilbud utgjør en lokal, helhetlig modell for rusomsorg. Bakgrunn for prosjektet var at Barm Oppfølgingssenter observerte mange mennesker med tilbakefall til en aktiv rustilværelse etter endt rehabiliterings, institusjonsopphold eller fengselsopphold. De aller fleste kommer etter endt institusjonsopphold tilbake til kommunen med et alt for dårlig ettervernstilbud hvor det ikke finnes tilrettelagte arbeidstilbud. Vi ønsket med bakgrunn i dette å etablere et arbeids- og aktivitetstilbud for personer som har kommet ut av rusen, men som fortsatt sliter med lav livskvalitet pga. nedsatt helse, isolasjon og psykiske problemer. Vi kjøpte et nærmest komplett rammeverksted og installert dette i lokaler i bakgården til Barm oppfølgingssenter. Vår plan var å starte "Prosjekt Trygge Rammer." Prosjektet skulle i stor grad være brukerstyrt der en bruker med gode faglige forutsetninger ville ha ansvaret for arbeidet og organisering av dette. Han skulle ha et begrenset antall medarbeidere som læres opp og deltar i alle ledd i produksjonen. Disse personene skulle i første omgang være tilknyttet Barm oppfølgingssenter når det gjaldt andre sider av deres personlige rehabilitering. Prosjektet skulle fokusere på å opprettholde et gammelt håndverk som fortsatt vil være etterspurt. Samtidig ønsket vi at våre brukere skulle få oppleve arbeidet med innramming og kundebehandling i et godt arbeidsmiljø som kunne virke berikende for selvtillit og livskvalitet hos den enkelte deltager. Denne kombinasjonen mente vi skulle være en suksessfaktor for prosjektet. Vi ønsket først å få etablert oss i lokalene før vi begynte med selve opplæringen av de som skulle arbeide der. Dette ville naturlig nok ta noe tid, men oppussingen av lokalene skulle også være noe deltakerne skulle være med på selv. Det ville bli gitt opplæring til de deltakerne som ønsket å arbeide på tiltaket: Trygge rammer". Rekruttering av brukere som skulle arbeide der ville skje gjennom Barm oppfølgingssenter 5

6 sine brukere, og de vil ha et tett samarbeid med Barm gjennom pauser og opplegg ut over dette arbeidet. Det ble bestemt at det skulle være kontinuerlige evaluering i løpet av det første halvåret slik at vi kunne se på en utvidelse og muligheter for flere deltakere underveis i prosjektet. Tiltaket skulle også forplikte et samarbeid med NAV rundt hver enkelt person, dette vil da si at blant annet kvalifiseringsprogrammet kan benyttes for noen deltakere. Vi ønsket å markedsføre tiltaket i media slik at vi kunne komme inn på det ordinære markedet i Hamar med vårt lille "nisjeprodukt." Kap 2. Prosjektgjennomføring/metode Vi startet med å få etablert oss i lokalene før vi begynte selve opplæringen av de som skulle arbeide der. Selve oppussingen av lokalene tok noe tid. Vi fikk tilslag på et nedlagt rammeverksted i nærheten som vi raskt flyttet inn i de nye lokalene. Det var brukeren selv som stor for oppsussingen og flyttingen av rammeverkstedet. Det ble umiddelbart startet med opplæring til de deltakerne som ønsker å arbeide på tiltaket: Trygge rammer". Denne opplæringen ble gitt av tidligere brukere og av vedkommende som arbeidet som leder på det nedlagte rammeverkstedet. Rekruttering av brukere til rammeverkstedet skjedde som tidligere nevnt gjennom Barm sine brukere og de hadde vi også et tett samarbeid med gjennom pauser og opplegg ut over dette arbeidet. I samme periode ble det også brukt tid på markedsføring av tilbudet både i aviser, flyere i postkasser, visittkort levert i nabobutikker osv. Det ble også laget en egen brosjyre. Denne ble utarbeidet av brukerne selv i samarbeid med en frivillig. Det ble også foretatt en jevnlige evalueringer med faste møter det første halvåret for å sikre god kvalitet og god rekruttering. Tiltaket ble prøvd forankret i et samarbeid med NAV rundt hver enkelt person, blant annet ble kvalifiseringsprogrammet benyttet for noen av deltakerne, det ble også brukt arbeidspraksisplasser for enkelte. 6

7 Kap 3. Resultater og resultatvurderinger Etter mange år med rusing vet vi at mange rusavhengige må arbeide i lang tid med sine psykiske problemer - ofte angst, depresjoner m.m. etter at de slutter å ruse seg. Vi har i løpet av dette prosjektet fått bekreftet hvor viktig det er å ha et arbeidstiltak der denne brukergruppen kan arbeide innenfor trygge rammer. Vi hører også brukerne selv si hvor viktig dette er for selvfølelsen. Vi har i prosjektet sett hvor viktig tryggheten tiltaket har vært for den enkelte. Vi har hatt flere utfordringer i prosjektperioden. En utfordring har vært å rekruttere deltagere til prosjektet og også holde på de som har vært med. Rekrutteringen av deltagere har som tidligere nevnt i kapitlene over i hovedsak vært av brukere fra Barm oppfølgingssenter.. Det har vært mange interesserte, men når det kommer til stykke er det vanskelig å forplikte seg på fast fremmøte og avtalte tidspunkter. Vi har også sett at det å møte opp til avtaler og faste tider er vanskelig, det er mange årsaker til at dette oppleves problematisk. Vi hører også ofte brukerne selv si hvor stor betydning det er å ha noe fast å gå til om dagen, og hvordan denne strukturen kan overføres på andre områder i livet. Men det er mange her som sliter med fremmøte og holde struktur på livet. Opplæringsperioden var også krevende for flere, da dette arbeidet krever presisjon, utholdenhet og selvdisiplin. Manglende selvtillit blant deltagerne har gjort at de ikke tror at de kan det de skal gjøre. De sliter med å stole på seg selv og ha trygghet på at det de gjør er bra nok. Mange av våre brukere har i denne perioden fått oppleve at ved og arbeidet med innramming og kundebehandling i et lite og trykt arbeidsmiljø har påvirket selvtilliten og gitt økt livskvalitet. Denne modningsprosessen har også bidratt til at enkelte har fått større selvtillit til å gå videre i ordinært arbeid. For å gi en oversikt over resultater for den enkelte kan vi vise til at det er totalt 17 personer som har gjennomført opplæring og hatt sitt arbeid tilknyttet Trygge Rammer i prosjektperioden. 4 stk har gått videre til annen jobb 2 stk har kommet inn på institusjon eller soning 2 stk har sluttet på grunn av helseplager 1 stk er død 3 stk har begynt å ruse seg igjen 7

8 3 stk har hatt behov for annen type tiltak på grunn av motivasjon 2 stk har begynt på kurs i nav Vi synes at det har vært er en god prosjektperiode med flere motiverte brukere selv om de har sluttet av ulike årsaker. I tett samarbeid med deltageren har en sett at tett oppfølging i vårt arbeidstilbud har vært fint for noen, men også vanskelig for andre deltagere. Vi har sett at enkelte har strevet med motivasjonen og ikke klart å mestre arbeidsoppgavene. Dette kan ha flere årsaker, men vi mener her at deltagernes selvtillit gjør det vanskelig å tørre å begynne å arbeide, de tørr rett å slett ikke å satse eller tro på seg selv, da de tror de ikke skal lykkes. Mange har erfaringer med at de ikke klarer å forplikte seg på å fullføre oppgaver de begynner på. De sier blant annet at ; dette får jeg ikke til! De er redde for å gjøre feil eller ødelegge utstyr og materialer. Vi hadde trodd at flere kom til å benytte anledningen til å prøve seg i dette arbeidet, men det har vært vanskelig å mobilisere motivasjon hos den enkelte, og det har også vist seg at de har hatt liten utholdenhet til å stå i opplæringsperioden. Vi erfarte at opplæring av dette håndverket tar tid, og at det krever tålmodighet og nøyaktighet å lære. Etter kort tid i prosjektet hadde vi klart å lære opp en deltager som fikk ansvaret for opplæring av andre. Vi skrev i prosjektbeskrivelsen at en målsetting var at tiltaket skulle være brukerstyrt. Dette var en fin måte å bidra til at denne måloppnåelsen ble gjennomført på. Vedkommende var bruker av Barm og hadde i begynnelsen permisjon fra institusjon for å arbeide på Trygge Rammer hver dag. Denne måten å tenke organisering på ville vært naturlig for en videreføring, men brukeren døde og det var ingen andre som var motivert til å ta over hans plass i tiltaket. Etter dette har det ikke vært noen som har vært egnet eller hatt motivasjon til å ta dette ansvaret videre. Kap 4. Oppsummering/ konklusjon og videre planer Det å utvikle et arbeidstilbud fra starten av kan ofte være en utfordring, ikke minst når det skal gjøres på et år. Vi valgte derfor og ansatte en prosjektleder i halv stilling den første tiden for å dra dette arbeidet over en lengre periode. 8

9 Det har hele tiden vært et mål at vi skal kunne videreføre arbeidet/tiltaket etter endt periode, og derfor var det også viktig at vi brukte tid på forankringen i miljøet og etablering av et godt kundegrunnlag i starten. Hensikten med prosjektet har vært å gi rusavhengige mer innhold i hverdagen tilknyttet et oppfølgingstilbud på Barm. Dette er for mange en sårbar fase i livet hvor det er viktig å ha noe konkret å gå til hver dag, vi har her fått bekreftet at det er mange som trenger tett oppfølging og god veiledning for å klare dette. Flere sliter med stor sosial angst og har redsel for å være sammen med mange mennesker. Deltagerne i prosjektet har uttalt at de selv synes det er en trygghet at tiltakets hovedmål har vært å forebygge tilbakefall til et liv i aktiv rus. Vi opplever her at tiltaket har hjulpet de deltagerne som har vært med i prosjektet med å utvikle seg selv, og ikke få tilbakefall, selv om også noen har slitt så mye med sine problemer at de har sluttet eller begynt å ruse seg igjen. Vi har erfart at det er krevende å etablere en ny bedrift og få en fast kundegruppe. Særlig har vi erfart at rammeverkstedets beliggenhet ikke på langt nær er tilfredsstillende i forhold til å gjøre seg synlig i by-bildet. En får ingen impulskunder da de fleste kundene må lete seg frem, og faktisk nærmeste vite hvor det er da de skal hit første gangen. Vi har derfor valgt å flytte kundemottaket og utstillingsvinduet til Bruktbutikken Føniks som også er et arbeidstilbud i Kirkens Sosialtjeneste for å synliggjøre rammeverkstedet bedre. Vi konkurrerer i pris og har faste kunder, men pr dags dato er omsetningen for liten til å dekker alle kostnader tiltaket medfører. Vi tenker at med aktiv markedsføring av tiltaket vil Trygge Rammer ha en fremtid. Fremdeles er tiltaket i en etableringsfase og vi ser at det finnes potensialet for større aktivitet på sikt. Tiltaket er nå etter endt periode en del av gjenbruksbutikken føniks. Tiltakene er slått sammen og prosjektleder er ansvarlig for begge tiltakene. Arbeidstilbudet har faste praksisplasser gjennom nav og også tett samarbeid med Hamar fengsel. Fra Hamar fengsel har vi plasser på frigang fra åpen avdeling. Vi har også et samarbeid med Kriminalomsorgen om lenkesoning der personer bruker tiltaket som arbeidspraksis. Tiltaket har også to faste frivillige damer tilknytte det sammenslåtte tiltaket Trygge Rammer /gjenbruksbutikken Føniks. 9