Areal- og samfunnsplanlegging 2016

Like dokumenter
Areal- og samfunnsplanlegging 2017

Areal- og samfunnsplanlegging 2015

20Plan. Fysisk planlegging 2014

51. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 2015

Samspill og medvirkning i planprosessene

Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, miljøforvaltning 2016

Nytt fra KOA. Bjørn Casper Horgen: Nytt fra KOA. Avd.dir. Bjørn Casper Horgen, nettverkssamling kommunal planlegging

Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning

Nytt rundskriv om innsigelser

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Landskonferansen i plan- og bygningsrett

Fylkesmannens samordningsrolle planbehandling

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

SAMPLAN-AVSLUTNING 2017

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Hva er god planlegging?

Oppstartsmøte for reguleringsplan

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Regional og kommunal planstrategi

20. Skjema 20 Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, miljøforvaltning 2014

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Regionalt planforum. Kart og plan hånd i hånd Harstad, 8. april 2014 Bjørg Kippersund

Nytt fra Fylkesmannen Regional Plankonferanse i Nordland Bodø, desember 2015

Ny plan og bygningslov plandelen

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

20. Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, miljøforvaltning 2014

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Byggesaksbehandling, kulturminner, natur- og nærmiljø

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Plantyper og behandling i kommunen

INNSIGELSER I PLANSAKER

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Nytt fra Miljøverndepartementet

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

Bedre reguleringsplaner (2)

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Det offentlege kartgrunnlaget

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/667-7

SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG UTVIKLING

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Sluttbehandling av planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel

Planprosessen Fra forslag til vedtak. Eivind Holmvik, Tromsø kommune NKF Tromsøkonferanse 2019

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

ROS-analyse i arealplanlegging

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

Hvorfor økt bruk av områderegulering?

Reguleringsplaner (1)

Samarbeid om effektive avklaringer i arealplanleggingen

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Område- og detaljregulering

Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling, miljøforvaltning 2015

Kommunedelplan Venneslaheia

DETALJREGULERING FOR GRYTÅGA SETTEFISKANLEGG OPPSTARTMELDING FOR REGULERINGSPLAN UTEN KONSEKVENSUTREDNINGSPLIKT

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave)

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Valg av plantype. Cecilie Gardan Sørum. Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016

Transkript:

Areal- og samfunnsplanlegging 2016 A. Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Telefonnummer E-post skjemaansvarlig --------------------------------------------------------------------------------------------------------- ---------- TIPS: Vi anbefaler å fylle ut HELE skjema før du kontrollerer det. Skjema innholder en del funksjoner som skal gjøre utfylling enklere, bl.a. automatisk summering og sperring/åpning av nye felter for utfylling. Denne funksjonaliteten virker godt, men ikke like strømlinjeformet etter at skjema er kontrollert første gang. Vent derfor med å kontrollere til alle skjemabolker er fylt ut. Annet om utfyllingen Noen av feltene i skjemaet inneholder beregninger, og skal ikke fylles ut. I tillegg er noen av feltene forhåndsutfylte i SSB. Begge disse typene felter har mørk grå fargebakgrunn, se eksempel til høyre. Andre felter i skjemaet skal bare fylles ut hvis det enten 1. er svart "ja" på et inngangsspørsmål, eller 2. er fylt inn et tall større enn 0 i et annet felt. Disse typene felter er i skjemaet markert med lys grå fargebakgrunn, se eksempel til høyre. 230 Veiledning til de enkelte spørsmålene får du ved å klikke på I-knappene. Kontroller og feilmeldinger Det er mange logiske kontroller i skjema. Dersom det skrives inn tall som åpenbart er feil, eller dersom tall ikke er fylt ut, vil det dukke opp en feilmelding når skjema kontrolleres. Disse feilmeldingene er av 3 typer: 1. KRITISK FEIL/MANGEL: Dette er feil eller mangler som MÅ rettes opp. Du får IKKE sendt inn skjema før feilen er rettet. 2. ALVORLIG FEIL/MANGEL Det er mangel eller feil som vi ber kommunen om å rette opp eller vurdere på nytt. Skjema kan likevel sendes inn uten oppretting. 3. ADVARSEL OM FEIL/MANGEL: Det er sannsynlig at det er oppstått en feil eller mangel. Dette er vurdert som noe mindre alvorlig, selv om vi ønsker utfylling. Skjema kan sendes inn uten oppretting. Rød skrift Oker skrift Blå skrift Spørsmålene er nærmere forklart og presisert i veiledningen. Denne kan hentes opp med veiledningsknappen i skjermbildet, eller på denne siden: http://www.ssno/kostra/innrapp/ HUSK: - Dersom svaret er null, fyller du inn "0" i svarfeltet. - Dersom du ikke vet svaret, lar du svarfeltet stå tomt. B. Gebyrer 1. Hva var samlet saksbehandlingsgebyr siste år for et privat forslag til detaljreguleringsplan, i tråd med overordnet plan, planavgrensning 10 da og 4 da boligbebyggelse? C. Omfang av planer etter plan- og bygningsloven 1. Hvilket år er planene fra, og 2. planer som er behandlet Gebyr for rapporteringsåret Kroner Gebyr rapportert siste år Kroner

1. Hvilket år ble gjeldende planstrategi og kommuneplan vedtatt? 1 Kommunen rapporterte dette på samme spørsmålet året før 2. planer vedtatt siste år a. Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel År År År c. Kommuneplanens arealdel d. Tematiske kommunedelplaner e. Kommunedelplaner for areal f. Reguleringsplaner 1 f1. Områdereguleringer f2. Detaljreguleringer 1 C2a. reguleringsplaner vedtatt siste år, og som er utredet etter forskrift om konsekvensutredninger (KU) 2a. reguleringsplaner utredet etter forskrift om konsekvensutredninger (KU) siste år 2a1. reguleringsplaner etter forskriften 2 / Vedlegg I 2a2. reguleringsplaner etter forskriften 3 Vedlegg II C2 detaljreguleringer fremmet som private forslag 2b1. detaljreguleringer fremmet som private forslag, og som det kreves gebyr for 1 2b2. detaljreguleringer fremmet av kommunen eller organer som det ikke kreves gebyr for 0 C3. planer med avsluttet offentlig ettersyn i rapporteringsåret. 3. planer med avsluttet offentlig ettersyn i rapporteringsåret 1 1 3a. planer møtt med, som er vedtatt i rapporteringsåret 4. Vedtak om handlingsdel og økonomiplan til kommuneplanen Kommunen rapporterte slik året før 4. Har kommunen vedtatt handlingsdel til kommuneplan siste året? nmlkji Ja 1 = ja, 0 = nei 4a. Hvis Ja i spørsmål 4 over: Inngår økonomiplan etter kommunelovens 44 i handlingsdelen? 1 = ja, 0 = nei

5. Behandling av klager på reguleringsplaner (ja/nei) 01. Har kommunen mottatt eller behandlet klager på reguleringsplaner i rapporteringsåret? nmlkji Ja 02. Har fylkesmannen behandlet klager på reguleringsplaner i rapporteringsåret? nmlkji Ja 5a. klagesaker mottatt i og behandlet av kommunen klagesaker Klager mottatt i kommunen a. klagesaker som kommunen MOTTOK Klager mottatt i kommunen a1. klager som ble AVVIST Klager behandlet av kommunen klager som kommunen GJORDE VEDTAK PÅ Klager behandlet av kommunen b1. klager som ble TATT TIL FØLGE Klager behandlet av kommunen b2. klager som ble OVERSENDT FYLKES- MANNEN 5a. klagesaker 5a1. Klager på områdereguleringsplaner 5a2. Klager på detaljreguleringsplaner 5 klagesaker på reguleringsplaner behandlet av fylkesmannen klagesaker c. vedtak som fylkesmannen har fattet om kommunale vedtak. c1. kommunale vedtak som ble STAD-FESTET c2. kommunale vedtak som IKKE ble opprettholdt c2a. kommunale vedtak som ble OMGJORT c2 kommunale vedtak som ble OPPHEVET OG SENDT TILBAKE TIL KOMMUNEN for ny behandling 5 klagesaker 5b1. Klager på områdereguleringsplaner 5b2. Klager på detaljreguleringsplaner D. Saksbehandlingstid for private forslag til detaljreguleringsplaner Oppgi saksbehandlingstid for ulike etapper i planprosessen. Det er viktig at alle felter i spørsmål 1-7 blir fylt ut. Manglende utfylling av felter vil føre til feil (for lave tall) i indikatortallene til høyre, og til revisjonsmerknader fra SSB. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for private forslag til detaljregulering som ble vedtatt siste året 1. Tid fra oppstartmøte til innlevering av komplett planforslag 2. Kommunens saksbehandlingstid fra mottatt komplett planforslag til vedtak om offentlig ettersyn (pbl 12-11) 3. Tid til høring og offentlig ettersyn (pbl 12-10) 4. Kommunens tid til gjennomgang av merknader for oversending til forslagsstiller kalender - dager Indikatorer (beregnes automatisk fra skjemaspørsmålene) Tid fra oppstartsmøte for planforslag til endelig vedtak i kommunestyret (sum spørsmålene 1-7 ) ** Kommunens egen behandlingstid i alt (sum spørsmål 2, 4, 6 og 7) **** Herav kommunens administrative tid (sum spørsmål 2, 4 og 6) **** Herav tid til behandling i kommunens politiske organ (spørsmål 7) kalender - dager 5. Forslagsstillers tid etter endt høring til innlevert plan for 2. gangs behandling ** Forslagsstillers tid (sum spørsmål 1 og 5)

6. Kommunens tid til saksbehandling, andre gang (pbl 12-10) 7. Tid til saksbehandling i politiske organ fram til endelig vedtak i kommunestyret (pbl 12-12) --------------------------------------------------- ** Andre aktørers lovhjemlede tidsbruk; offentlig ettersyn (spørsmål 3) - --------- - ---------------------------------- -------- - Generelt om saksbehandlingstid E. Kjennetegn ved planarbeidet E1. Hadde kommunen i rapporteringsåret VEDTATTE OVERORDNEDE PLANER MED MÅL OG STRATEGIER, som omfatter følgende tema? a. Er temaet forankret i en politisk behandlet plan (Ja / Nei)? Hvis ja; hvilket år ble dette vedtatt / revidert? a...naturmangfold? b...friluftsliv? c...kulturminner og kulturmiljø? d...landskap? e...universell utforming med tilhørende bestemmelser? f...klima og energi? g...folkehelsearbeidet? E2. Særskilt om folkehelse a. Har kommunen oversikt over folkehelsen (jf. forskrift om oversikt over folkehelsen)? F. Innsigelser til kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan for areal, med høringsfrist i rapporteringsåret 0. Ble det fremmet til kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan for areal, med høringsfrist i rapporteringsåret? nmlkji Ja F1. planer med, og antall innsigelsesbegrunnelser. DEL 1 1. kommune- (del)planer med innsigelse 2. INNSIGELSES- BEGRUNNELSER i alt 2a. plankrav, 2a1. Utbyggingsmønster, herunder SPR BATP 2a2. Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet planer/ antall til kommune- (del)- planer a. Fylkesmannen Fylkeskommunen c. Riksantikvaren d. Statens vegvesen e. Jernbaneverket f. Kystverket g. NVE

2a3. Transport (vei, bane, sjø, luft) 2a4. Kraftutbygging, ledninger 2a5. Universell utforming 2a6. Barn og unges oppvekstforhold 2 miljøvernhensyn, 2b1. Vann og vassdrag, herunder RPR vernede vassdrag 2b2. Strandsone, herunder SPR Strandsone langs sjøen 2b3. Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur 2b4. Forurensning, støy 2b5. Kulturminner, kulturmiljø, landskap 2c. hensynet til næringsvirksomhet, 2c1. Jord- og skogbruk 2c2. Reindrift 2c3. Fiskeri 2c4. Massetak, andre næringsinteresser 2d. hensynet til Risiko og sårbarhet (ROS), 2d1. Områdestabilitet / rasfare 2d2. Flom 2e. andre forhold, 2e1. Folkehelse 2e2. Drikkevann 2e3. Annet F2. planer med og antall innsigelsesbegrunnelser. DEL 2 1. kommune(del)- PLANER med innsigelse h. Forsvarsbygg i. Fiskeridirektoratet j. Direktoratet for mineralforvaltning k. Mattilsynet l. Sametinget m. Andre kommuner n. Andre myndigheter

2. INNSIGELSES- BEGRUNNELSER 2a. plankrav, 2a1. Utbyggingsmønster, herunder SPR BATP 2a2. Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet 2a3. Transport (vei, bane, sjø, luft) 2a4. Kraftutbygging, ledninger 2a5. Universell utforming 2a6. Barn og unges oppvekstforhold 2 miljøvernhensyn, 2b1. Vann og vassdrag, herunder RPR vernede vassdrag 2b2. Strandsone, herunder SPR Strandsone langs sjøen 2b3. Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur 2b4. Forurensning, støy 2b5. Kulturminner, kulturmiljø, landskap 2c. berunnet med hensynet til næringsvirksomhet, 2c1. Jord- og skogbruk 2c2. Reindrift 2c3. Fiskeri 2c4. Massetak, andre næringsinteresser 2d. Risiko og sårbarhet (ROS), 2d1. Områdestabilitet/rasfare 2d2. Flom 2e. andre forhold, 2e1. Folkehelse 2e2. Drikkevann 2e3. Annet G. Innsigelser til områdereguleringer og detaljreguleringer med høringsfrist i rapporteringsåret 0. Ble det fremmet til områdereguleringsplaner eller reguleringsplaner, med høringsfrist i rapporteringsåret? nmlkji Ja G1. planer med og antall innsigelsesbegrunnelser. DEL 1 planer/ antall til regulerings- a. Fylkesmannen Fylkeskommunen c. Riksantikvaren d. Statens vegvesen e. Jernbaneverket f. Kystverket g. NVE

1. reguleringsplaner møtt med innsigelse i alt 2. INNSIGELSES- BEGRUNNELSER 2a. plankrav, 2a1. Utbyggingsmønster, herunder SPR BATP 2a2. Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet 2a3. Transport (vei, bane, sjø, luft) 2a4. Kraftutbygging, ledninger 2a5. Universell utforming 2a6. Barn og unges oppvekstforhold 2 miljøvernhensyn, 2b1. Vann og vassdrag, herunder RPR vernede vassdrag 2b2. Strandsone, herunder SPR Strandsone langs sjøen 2b3. Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur 2b4. Forurensning, støy 2b5. Kulturminner, kulturmiljø, landskap 2c. berunnet med hensynet til næringsvirksomhet, 2c1. Jord- og skogbruk planer 2c2. Reindrift 2c3. Fiskeri 2c4. Massetak, andre næringsinteresser 2d. hensyn til Risiko og sårbarhet (ROS), 2d1. Områdestabilitet / rasfare 2d2. Flom 2e. andre forhold, 2e1. Folkehelse

2e1. Drikkevann 2e3. Annet G2. planer med og antall innsigelsesbegrunnelser. DEL 2 1. reguleringsplaner møtt med innsigelse 2. 0innsigelses- BEGRUNNELSER 2a. plankrav, 2a1. Utbyggingsmønster, herunder SPR BATP 2a2. Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet 2a3. Transport (vei, bane, sjø, luft) 2a4. Kraftutbygging, ledninger h. Forsvarsbygg i. Fiskeridirektoratet j. Direktoratet for mineralforvaltning k. Mattilsynet l. Sametinget m. Andre kommuner n. Andre myndigheter 2a5. Universell utforming 2a6. Barn og unges oppvekstforhold 2 miljøvernhensyn, 2b1. Vann og vassdrag, herunder RPR vernede vassdrag 2b2. Strandsone, herunder SPR Strandsone langs sjøen 2b3. Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur 2b4. Forurensning, støy 2b5. Kulturminner, kulturmiljø, landskap 2c. berunnet med hensynet til næringsvirksomhet, 2c1. Jord- og skogbruk 2c2. Reindrift 2c3. Fiskeri 2c4. Massetak, andre næringsinteresser 2d. hensynet til Risiko og sårbarhet (ROS), 2d1. Områdestabilitet / rasfare 2d2. Flom 2e. andre forhold, 2e1. Folkehelse 2e2. Drikkevann

2e3. Annet H. Omfang av reguleringsplaner med særlige hensyn a. STATUS: Planer gjeldende per 31.12. i rapporteringsåret TILGANG: Planer som ble vedtatt i løpet av siste år c. AVGANG: Planer som ble omregulert til andre formål i løpet av siste år d. FOR- HÅNDS- UTFYLT: Planer gjeldende per 31.12 året før rapporteringsåret 1. Reguleringsplaner som omfatter arealer for vern av kulturmiljø eller kulturminner 2. Reguleringsplaner som omfatter 1) areal med særlige landskapshensyn eller 2) hensynssone med særlige hensyn til landskap 3. Reguleringsplaner som omfatter arealformål naturvern a1. planer a2. Areal omfattet, dekar b1. planer b2. Areal omfattet, dekar c1. planer c2. Areal omfattet, dekar d1. planer d2. Areal omfattet, dekar I. ROS-analyser Ja/Nei 0. Er det utført "Risiko- og sårbarhetsanalyser" (ROS-analyser)? nmlkji Ja Tema for ROS-analyser 1. Hvis JA; hvilket år ble ROS-analysen(e) utført, eventuelt oppdatert? 2. Hvis JA i spørsmål 0; hvilke problemstillinger er omfattet av ROS-analysen(e)? 2a. Skred-/rasfare 2 Avrenning (næringsstoffer, løsmasser) 2c. Temperatur 2d. Flom 2d1. Herunder urban flom 2e. Havnivå / bølger 2f. Vind 2g. Annet (spesifiser nedenfor) 5 6

J. Utfylling av skjemaet 1. Er elektronisk sakssystem brukt som grunnlag for store deler av rapporteringen? 1a. Hvis "Ja" i spørsmålet over: Er tallene framkommet som resultat av maskinelle opptellinger/summeringer? 2. timer det tok å rapportere 2a. timer det tok å framskaffe informasjonen 2 timer det tok å fylle ut skjemaet I alt ----------------------------------------------------------------------------------------------------- - ---------- 3. Kommentarer og merknader til skjemaet Dette er et åpent felt til eventuelle kommentarer til ting som er uklare, type opplysninger som innhentes, omfang, utforming av skjemaet og lignende som kan bidra til å gjøre skjemaet og spørsmålene bedre (maks. 999 tegn). 5 6