Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø.
Hva er MST? En nærmiljøbasert, familiedrevet behandling for familier med ungdom med alvorlige atferdsproblemer Fokus på å myndiggjøre omsorgspersoner slik at de kan løse aktuelle og framtidige problemer MST klienten er hele økologien av ungdom-familie, venner, skole og nærmiljø
Målgruppe: Ungdom mellom 12 og 18 år med kriminell eller antisosial atferd som bor hjemme, hos fosterforeldre eller andre omsorgspersoner. Det kan ofte være fare for plassering utenfor hjemmet
Ungdom med alvorlige atferdsproblemer Kjennetegnes ved: verbal og/eller fysisk aggresjon skolefravær/dårlige skoleprestasjoner volds- og vinningskriminalitet rusmisbruk opposisjon mot voksne dårlig sosial fungering Økt risiko for: langvarige karrierer med negativ og kriminell atferd å ende opp i fengsel lav sosioøkonomisk status skilsmisser rusproblemer psykiske lidelser
Årsaksmodell for kriminalitet og rusmisbruk Sammenfattet longitudinell modell Familie + Tidligere kriminalitet + Lite foreldretilsyn Manglende omsorg Høyt konfliktnivå Kriminelle venner + Kriminelle handlinger Skole Lite interesse for skolen Dårlige skoleprestasjoner + Elliott, Huizinga & Ageton (1985)
MST endringsmodell MST Bedre familiefungering Venner Skole Nærmiljø Redusert antisosial atferd og bedre sosial fungering
Et utviklingsøkologisk perspektiv Atferdsvansker hos ungdom gjør seg gjeldende og påvirkes av ulike livsarenaer: Familie, skole, nærmiljø, venner Det er derfor avgjørende at behandling for disse ungdommene kan skape endring på disse arenaene. Det er både urimelig og umulig å kreve at en ungdom selv skal ta ansvar for endring på alle disse områdene.
Ønskede resultat knyttet til skole Sikre fortsatt skolegang Forbedre karakterene Unngå ugyldig skolefravær Unngå disiplinærtiltak fra skoleledelsen (f.eks. utvisning) Unngå plassering i spesialskoler eller spesialgrupper Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard
Kartlegging Lage «baseline» Se på styrker og behov hos ungdom, familie, skole, venner og nærmiljø i forhold til skole-styrker hos ungdom viktig!!! Etterspørre ønsket resultat Sekvensanalyser Multisystemiske analyser
Faktorer i vennemiljø Faktorer på skolen Faktorer mellom systemene Atferdsvansker på skolen Faktorer i nærmiljø Individuelle faktorer Faktorer i familien
Kartlegging Terapeut gjennomgår testresultater, rapporter og/eller tilpasninger dersom de foreligger. Alternativt kan foreldre og terapeut be om testing forutsatt tydelige behov Eks : Evnetest, lærevansker, ADHD, sakkyndig vurdering fra PPT, faglige kartleggingsprøver, IOP,
Kartlegging Kartlegging av elevens sosiale fungering Karlegging av foreldresamarbeid med skolen Kartlegge læreres relasjon til ungdommen Funksjonsanalyser Igjen viktig med styrkefokus og forståelse for hvordan vanskene oppstår.
Kartlegge aggressiv eller forstyrrende atferd Stille lærere/skolepersonell spørsmål om hendelsesforløp Hva skjedde rett forut for atferden? Hva var problematferden (spesifikk beskrivelse) Hva skjedde rett etter atferden? Hva var reaksjonene dine/deres? Hva var reaksjonene til medelevene? Oppnådde eller unngikk eleven noe? Er dette et typisk hendelsesforløp/mønster? Hvis så: Hva skjedde når du forsøkte å endre atferden?
Analyser Finne opprettholdende faktorer til atferden
Dårlig monitoreringpå skolen i forhold til om ungdommen møter på skolen og går inn til timen Dårlig forhold til lærerog/eller medelever Belønninger og konsekvenser er for svake til å påvirke atferden Ikke kommunikasjon skole hjem om skoleoppmøte. Belønninger og konsekvenser knyttet til skoledeltakelse er ikke implementert konsistent Ungdommen mestrer ikke det faglige innholdet i undervisningen Skulker skolen Ungdommen deltar ikke i positive/belønnende aktiviteter på skolen Jevnaldrende som også skulker: ungdommen er sammen med andre som Forventninger knyttet til skoledeltakelse er ikke klart nok definert og kommunisert Ungdommen har et «safe house» å være i skoletida når han eller hun skulker. Ungdommen har tilgang til aktiviteter som TV, data osv. hjemme i skoletida.
Foreldre skammer seg Foreldrene mangler kompetanse og kunnskap, hvordan henvende seg Skolen har gitt opp Skolen har ikke rutiner for regelmessig kommunikasjon med foreldre Dårlig kommunikasjon skole-hjem Foreldre og skole har historie med negativ interaksjon eller konflikt seg i mellom Ungdommen hindrer kommunikasjon ved å slette mail, brev etc Språk og kulturelle barrierer Foreldres jobbforpliktelser kommer i veien for å kommunisere med skolen
Ungdommen har et dårlig, konfliktfylt forhold til voksne på skolen Aggresjon er forsterket gjennom jevnaldrendes oppfordringer eller oppmuntringer Lav monitorering på skolen, enten hele dagen eller til visse tider Ungdommen føler seg angrepet eller urettferdig behandlet:feilatt ribuerer andres atferd som fiendtlig Fysisk aggresjon på skolen Skolens gir ikke effektive konsekvenser for aggresjon, og/eller skolen belønner ikke ikke-aggressiv atferd Ungdommen mangler ferdigheter (f.eks lav impulskontroll, dårlige problemløsning sferdigheter) Ungdommen har negative, konfliktfylte forhold til andre elever Ungdommens atferd på skolen får ingen konsekvenser hjemme, eller konsekvensene hjemme er ineffektive
Foreldrene har ikke klart kommunisert forventninger til innsats eller resultater i skolearbeidet Innsats eller prestasjoner i skolearbeidet gir ikke belønninger/ konsekvenser hjemme Undervisningsopplegg er ikke tilpasset ungdommens behov Ungdommen får ikke nok søvn Atferdsproblem på skolen kommer i veien for læring på skolen Dårlige skolefaglige resultater Individuelle begrensninger: lærevansker, ADHD, depresjon eller annet. Ungdommen har problemer med å konsentrere seg om skolearbeid Ungdommen gjør ikke lekser Foreldrene støtter ikke opp, oppmuntrer, involverer seg ikke, og har ikke tydelig kommunisert at utdanning er viktig Ungdommen har ikke ferdigheter til å strukturere skolearbeidet.
Systemarbeid skole Skolen viktigste samarbeidspartner utenom familien Etablere samarbeid på ledernivå Dess vanskeligere saker, dess viktigere med forankring i skolens ledelse Systemarbeid i skolen; Lederansvar + delegeres til terapeutene Respekt for læreres virkelighet MST tar ansvar for resultat. Hvis ikke positiv endring i løpet av 1 mnd, gjøres en grundig evaluering Verdien av skolenes observasjoner og registreringer og hvordan de brukes i MST MST tilbyr uforpliktende samtaler med foreldre sammen med skolene og/eller helsesøster
Faglig fungering på skolen PPT med i Ansvarsgruppe rundt ungdommen Faglig tilrettelegging et ansvar for skolen og PPT MST ber om utredning ved behov der det ikke foreligger MST, skole og PPT drøfter ved behov tilrettelegging av undervisning MST og foreldre tar ansvar for at ungdommen er faglig forberedt i form av å ha gjort lekser (faglig og sosial gevinst) MST og foreldre tar ansvar for at eleven kan fungere i klasse igjen og klare å konsentrere seg i klassen og bli vanlig
Exercise 1 h. Er våken utover nattatrøtt om morgenen (mor, far) g. Alternativ mere attraktivt (foreldre,nettverk) i. Ikke effektivt samarbeid skole-hjem (skole,foreldre) f. Sliter faglig (skole,anne,foreldre) a. Familien mangler sosial støtte (mor,far) Anne skulker skolen e. Mangler effektive konsekvens er og belønninger hjemme (mor, far, nettverk) b. Blir mye negativ oppmerksomhet (Anne,foreldre,skole) c. Konflikter mor-far (mor,far,anne,nettverk) d. Venner som skulker (foreldre,skole,anne, venners foreldre)
Driver h; Er våken utover natta og trøtt om morgenen. Faste innetider Gode kveldsrutiner Frede natta Tydelige forventninger om «ro-tid» Gode vekkerutiner Gode rutiner på å starte dagen Forhandle med ungdommen om gode rutiner for å starte dagen og for kveldsro. Samarbeid med nettverk ved behov for opptrapping Samarbeid med nettverk for å forsterke positiv oppmerksomhet
Driver a; Familien mangler sosial støtte Driver b: Blir mye negativ oppmerksomhet Kartlegging av sosial støtte i kartleggingsfasen Møte med nettverk i kartleggingsfasen Møte med nettverk forut for at nye strukturer iverksettes hjemme og på skolen Møte med nettverk for å evaluere endret samhandling hjemme og mellom hjem og skole Aktiv bruk av 2.ordens-ros under hele behandlingsforløpet Aktivisere nettverk til positive aktiviteter med ungdommen Jevnlig evaluering med nettverk ang bruk av nettverk i opptrappingsplaner og bruk av nettverk ved forsterkning av ros.
Driver e; Mangler effektive konsekvenser og belønninger hjemme Utarbeide konsekvenser og belønninger for å; Komme seg opp om morgenen i tide for å rekke skolen Være til stede i timene på skolen og ikke skulke Dersom konsekvenser og belønning ikke er hjelp nok; Utarbeide opptrappingsplan med bruk av nettverk hvis; Ungdommen ikke kommer seg opp om morgenen Skulker skolen
Driver b; Blir mye negativ oppmerksomhet Driver c; Konflikter mor - far Sammen med foreldrene; Bli enige om hvilke regler foreldrene kan bli enige om skal gjelde hos dem Hjelpe foreldrene til «å velge sine fighter» Jobbe med god konflikthåndtering Jobbe med foreldrestil Bruk av sekvensanalyser for å jobbe med god samhandling mellom foreldre og ungdommen. Øve og øve på forutsigbar og god samhandling med ungdommen når gode strukturer skal gjennomføres Systematisk bruk av ros Driver c; Må dersom systemiske intervensjoner ikke er tilstrekkelig jobbe med; Par-konflikter Konflikter mellom skilte foreldre Konflikter mellom biologiske foreldre og nye steforeldre
Driver i: Ikke effektivt samarbeid skole-hjem Jobbe for å få foreldrene til å se; Utfordringene skolen har med ungdommen Nødvendigheten av å være «skolens forlengede arm» Jobbe for å hjelpe foreldrene med å håndtere evnt. tidligere dårlige erfaringer med skolen Planlegge veldig nøye første møte med skolen sammen med foreldrene og sikre foreldrene mestring «Selge inn» til skolen at foreldrene hjemme vil forsterke god og uhensiktsmessig atferd på skolen. «Selge inn» bruk av DSR til skolen.
Fag 1. time 2. time 3. time 4. time 5. time 6. time 1.Har T snakket til andre i en hyggelig tone? - Unngått å kalle elever og voksne stygge ting - Unngått å komme med negative kommentarer til elever og voksne JA JA JA JA I JA JA 2. Har T jobbet godt i timen? - gjort oppgavene han har blitt satt til å gjøre? - bedt om hjelp hvis han ikke får til oppgavene han er satt til å gjøre? JA JA JA JA JA JA 3. Har T unngått å forstyrre i timen og tatt korrigering fra lærer en gang? - unngått å vandre i klasserommet -unngått å snakke med andre -unngått å hoppe på pulter - unngått å bruke mobil når dette ikke er tillatt? JA JA JA JA JA JA 4. Har T vært tilstede hele timen? -unngått å forlate timen uten avtale med lærer -kommet tilbake til avtalt tidspunkt JA JA JA JA JA JA
Familiekontrakt for xxxx 1. Skole Xxxx skal være til stede og jobbe i timene på skolen og være hyggelig med de andre elevene og de voksne på skolen. Mamma og G får sendt DSR hjem hver dag fra skolen og vil se på dette sammen med deg. Belønning: 24-19 JA = Du har tjent 20 kr til ukelønnen din 4-6 JA på punkt 2 = 5 kr i bonus Konsekvens: Under 19 JA = Du har ikke tjent penger til ukelønnen din i dag.
Eksempel på Intervensjonsplan Delmål; Mor og stefar skal få hjelp til å få bedre kommunikasjon med skolen Analyse 3,a Terapeut, mor og stefar forbereder møte med skolen Terapeut fortsette å jobbe med at mor/stefar kan si til skolen at de forstår at det er utfordringer med gutt også på skolen og at de er innstilt på at vi skal få det til Terapeut, mor og stefar se på hvordan systematisere kontakt med skolen og jobbe med forslag til DSR Terapeut, mor og stefar bli enige om hvem som sier hva i møtet Terapeut, mor og stefar forberede hvordan terapeut kan hjelpe til dersom mor eller stefar mister fokus/blir sint Terapeut mor og stefar forberede hvordan stefar kan hjelpe mor til ikke å miste besinnelsen i møtet Terapeut, mor og stefar forberede hvordan vi skal unngå å snakke om alt de mener skolen ikke har gjort tidligere Forberede mor og stefar på hvordan vi håndterer det dersom skolen sier de ikke har ressurser, ikke har tid til etc.. Ha møte med inspektør og kontaktlærer
Driver d; Venner som skulker Driver g; Alternativet mer attraktivt Sammen med foreldrene; Kartlegge venne-nettverket Etablere samarbeid med venners foreldre Utarbeide monitorerings-plan Samarbeid med andre foreldre om monitorering Konsekvenser hjemme for skulking Samarbeid om positive aktiviteter
Fag 1. time 2.time 3.time 4.time 5.time 6.time 1.Har T snakket til andre i en hyggelig tone? - Unngått å kalle elever og voksne stygge ting - Unngått å komme med negative kommentarer til elever og voksne 2. Har T jobbet godt i timen? - gjort oppgavene han har blitt satt til å gjøre? - bedt om hjelp hvis han ikke får til oppgavene han er satt til å gjøre? 3. Har T unngått å forstyrre i timen og tatt korrigering fra lærer en gang? - unngått å vandre i klasserommet -unngått å snakke med andre -unngått å hoppe på pulter - unngått å bruke mobil når dette ikke er tillatt? 4. Har T vært tilstede hele timen? -unngått å forlate timen uten avtale med lærer -kommet tilbake til avtalt tidspunkt JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA NEI JA NEI JA NEI JA NEI JA NEI JA JA JA JA JA JA Hvis du utagerer fysisk mot medelever og/eller voksne, så vil vi ringe hjem og de hjemme vil iverksette konsekvenser som du er kjent med når du kommer hjem. Hvis du truer med å si at du skal skade og/eller drepe medelever, voksne og/eller andre så vil vi ringe hjem og de vil iverksette konsekvenser som du er kjent med når du kommer hjem.
Opptrappingsplan skole for XX Vi ønsker at du skal ha det greit og hyggelig med de voksne på skolen. Vi ønsker også at du skal ha det fint med de andre elevene på skolen. Vi ønsker derfor å hjelpe deg til å få dette til på en god måte. Dersom du har blitt opplevd truende på skolen mot voksne eller medelever og/eller at du har utagert fysisk mot noen, så vil du måtte; * Være inne hjemme resten av dagen Ikke ha besøk Vi kan ikke la de andre elevene og deres foreldre se at du er ute og leker og risikere at de tror at vi synes det er OK at du oppfører deg ugreit på skolen. Mamma og G vurderer det som svært alvorlig at du har vært truende og utagerende på skolen. Dersom dette skjer for andre gang så vil du måtte; * Være inne resten av dagen * Ikke ha besøk * Levere mobiltelefonen til mamma og G
Veiledning til lærere / teamet rundt ungdommen; Når atferdsproblemene er spesielt store/fysisk utagering Når skolens personale er redd ungdommen Veiledning uten foreldrene tilstede Informasjon og kommunikasjon til de øvrige på skolen Informasjon og kommunikasjon til andre foreldre
Gode rutiner for søvn, mat, lekser og aktiviteter Undervisningen er lagt til rette på riktig nivå Positivt fokus på gutten, vekt på styrker Gutten opplever mestring Gutten er på skolen og deltar aktivt Mest mulig normalisering Gode relasjoner mellom gutten og medelever Forsterkning av det positive både hjemme og på skolen Gode relasjoner mellom gutten og skolepersonale Hjem og skole samarbeider
Handlingsplan for uakseptabel atferd på skolen Denne planen vil bli fulgt dersom voksne på skolen mener at du er stygg i munnen mot voksne eller medelever er verbalt truende er fysisk truende begynner å kaste materielle ting Vi voksne på skolen vil be deg en gang om å stoppe, og minne deg på at dersom du stopper med en gang så unngår du å få nei på DSR Stopper du da er vi ferdig med episoden. Dersom du fortsetter, så vil den voksne minne deg på at uansett så gjelder beskjeden du har fått. Den voksne vil også minne deg på at om du stopper nå, så unngår du at skolen ringer hjem og at mamma og XX iverksetter konsekvensene hjemme. (være inne resten av dagen, ikke tilgang til PC 1 dag, miste mobil 1 dag, ikke besøk den dagen) Den voksne vil da forlate situasjonen. Dersom dette er ute i friminuttet og du har vært respektløs mot en medelev, så vil den voksne ta med seg den andre eleven når han/hun forlater situasjonen. Dersom dette skjer i klasserommet, vil den voksne komme tilbake til pulten din etter 5 minutter og fortsette med det dere egentlig holdt på med. Om du velger å ikke stoppe og/eller følge etter den voksne, så vil den voksne ringe andre voksne som vil være sammen med dere til du har roet deg. Den voksne ringer da hjem og mamma og XX vil iverksette konsekvensene hjemme.
Dersom du er fysisk utagerende mot voksne eller medelever begynner å sparke og/eller slå i vegger / dører Vil vi ringe de andre voksne som vil være sammen med oss til du kan forsikre oss at du ikke vil fortsette. Vi vil også ringe hjem og mamma og XX vil iverksette konsekvenser hjemme (være inne resten av dagen, ikke besøk resten av dagen, ikke tilgang på PC i en skoleuke, miste mobil i et døgn) Dersom du har gått fysisk løs på en annen elev, så vil skolen, mamma og XX kalle inn til møte med denne eleven og hans/hennes foreldre så fort det lar seg gjøre. De som er på møtet vil da ønske å høre hva du tenker om det som har skjedd og hvordan du tenker å unngå at dette skjer igjen. Dersom du utøver vold for 2. gang: Rektor vil i tillegg orientere klassen din om hvorfor skolen har andre reaksjoner mot deg for å være fysisk utagerende enn for de andre elevene. Hun vil orientere klassen din om hvilke konsekvenser dette får for deg hjemme. Rektor vil også måtte informere andre elevers foreldre om dette. (foreldre til elev du eventuelt har vært fysisk mot og andre foreldre som ringer rektor og er bekymret for sin ungdom pga at du har vært fysisk utagerende) Den eneste måten å unngå konsekvensene på er å ikke opptre verken verbalt eller fysisk truende og være respektfull mot lærere og medelever. YY, YY, YY, YY, YY Mamma og XX
Iverksett handlingsplan Utageringsplan. Ring hjem etter endt skoledag og informer om situasjonen. Om situasjonen er ok fortsett DSR- registrering Om situasjonen er svært alvorlig og gutten går hjemring mor og M og bli enige om hvem som følgjer opp. Mor, M eller Assistent. Om situasjonen er alvorlig Kall sammen teamet og diskuter Hvem tar kontakt med mor og M og får møte (så fort som mulig samme dag) Vurder info til skolen og elever. Hvem gjør hva. Avhold møte med mor og M De involverte i situasjonen må møtes og få gjort opp for seg.(så fort som mulig) Foreldre tar ansvar for at gutten møter så fort det lar seg gjøre. Skolen, mor og M vurderer sammen om situasjonen er så alvorlig at gutten må utvises en, to eller tre dager. Husk: Svært lav terskel for at gutten skal tilbake på skolen->ikke utvises.
Dersom gutten blir utvist. Vurder sammen med foreldrene hvem som følger opp gutten den/de dagene; Assistent eller mor og M. Dersom gutten skal tilbake på skolen. Før DSR og fortsett som vanlig. Gutten har fått konsekvenser for situasjonen og gjort opp for seg. Har gutten drukket alkohol i skoletiden, blir det samme konsekvens for han som for andre Utvisning.
Veiledning til teamet på skolen. Opplæring/drilling på bruk av alle planer Analyser og sekvens-analyser Intervenere «Knappetrykking» Forsterkning av konflikter hjem-skole Samarbeid innad i skolen Håndtering av frykt Forberede møter med foreldre