Side 1. Multisystemisk behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer

Transkript

1 Side 1 Multisystemisk behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer

2 Status MST Norge 22 MST team knyttet til Bufetat Mer enn 4000 familier har mottatt MST 7 norske MST konsulenter. 5 er ansatt i Direktoratet. Opplæring, kvalitetssikring og forskning organiseres av Atferdsenteret i samarbeid med MST Services i USA Gjennomført effektstudie med 100 familier med en 2 års oppfølgings evaluering Side 2

3 Hva er spesielt ved multisystemisk behandling? FORSKNING: Bekreftet langsiktig effekt gjennom forskningsbasert evaluering BEHANDLINGSTEORI: En klart definert og empirisk basert behandlings teori formulert som 9 prinsipper IMPLEMENTERING: Kvalitetsikring og gjennomføring i tråd med behandlingsmodellen (Behandlings integritet) FOKUS PÅ LANGSIKTIGE RESULTATER: Myndiggjøring av foresatte slik at de kan mestre fremtidige problemer Familiebevaring og fokus på problemløsning Side 3

4 Inklusjonskriterier Kriminell eller antisosial ungdom i alderen år Ungdom som er i umiddelbar fare for plassering utenfor hjemmet pga kriminalitet eller antisosial atferd. Eksempler på antisosial atferd: Aggressiv og voldelig atferd, hærverk samt alvorlig regelbrudd i hjem og skole Verbal aggresjon eller verbale trusler om å skade andre i sammenheng med atferden over Ruser seg i forbindelse med atferden som er nevnt ovenfor. Side 4

5 Eksklusjonskriterier Det finnes ingen voksenperson som kan fungere som foreldre eller foresatt Ungdom som henvises primært pga bekymring knyttet til suicidal eller psykotisk atferd, eller som er farlig for andre. Når situasjonen er stabilisert kan ungdom som oppfyller inklusjonskriteriene henvises til MST Ungdom som begår seksuelle overgrep (Seksuelle overgrep uten annen kriminell eller antisosial atferd Ungdom med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Saken er fremdeles en undersøkelsessak i det kommunale barnevernet Side 5

6 Det teoretiske fundament Systemteori Sosial læringsteori Kognitiv atferdsterapi Nettverksteori Strukturell og strategisk familie terapi. Side 6

7 Nabolag faktorer Skole faktorer Venne faktorer Familie faktorer Individuelle faktorer Antisosial atferd Sosial økologisk modell. Bronfenbrenner 1979 Side 7

8 Årsaksmodell for kriminalitet og rusmisbruk Sammenfattet longitudinell modell Familie + Tidligere Kriminalitet eller tidligere rusing + Lite foreldretilsyn Manglende omsorg Høyt konfliktnivå Kriminelle venner eller Venner som ruser seg + Kriminelle Handlinger eller Rus Skole Lite interesse for skolen Dårlige skoleprestasjoner + Elliott, Huizinga & Ageton (1985) Side 8

9 MST- Modellen* Site assessment 5-dagerstrening Goals &Guidelines Veiledning Boostere MULTI- SYSTEMISK TERAPI Konsultasjon Individuelle utviklingsplaner Månedlig saksoversikt TAM SAM Programevaluering Side 9

10 Faser i MST Uke 1 Behandlingstid 3 5 mnd Formelle og uformelle drøftinger med MST teamet I n t e r v e n s j o n e r Inntak til MST Kontakt Utredning Ukentlige behandlingsplaner Daglig /ukentlig kontakt og samtaler Ukentlig målevaluering Nedtrapping Sluttrapport og anbefalinger Re-inntak Avslutning kan vurderes når r kriteriene er tilstede Oppfølging etter 6, 12 og 18 mnd Side 10

11 Henvist atferd * Den analytiske prosess i MST Ønsket behandlings-resultat fra familien og nøkkeldeltakerne* Overordnede mål* Involvere familien og nøkkeldeltakerne i et samarbeidsklima med felles forutsetninger Ny evaluering Vurdering av framskritt og barrierer i forhold til måloppnåelse Multisystemisk atferdsanalyse * Prioritere * Delmål * Måle Intervenere Utføre Intervensjons utvikling Familien og de viktigste deltakerne inngår r i et samarbeidsklima med felles forutsetninger Side 11

12 Line 62 Bor 5 min fra Bor 10 min fra 62 Bor i en annen by. 6 timer 58 Bor 2 timer fra Bor 30 min fra Bor i naboby 30 min kjøring ½ Side 12

13 Henvisningsgrunn/atferd Atferd Varighet Hyppighet Omfang Berørte systemer Verbal aggresjon Siden sommeren 2008 Hver dag mange ganger om dagen Bruker stygge ord. Hun bruker spesielt stygge ord mot mor, stefar, lærere og mot noen medelever. Det eskalerer når voksne prøver å korrigere henne. Jenta Hjem Skole Nabolag Side 13

14 Henvisningsgrunn/atferd Atferd Varighet Hyppighet Omfang Berørte systemer Bruker trusler Siden jul ganger pr uke Truer med å drepe eller skade mor og stefar. Truer med å slå eller sparke lærere eller andre elever på skolen. Truer med å rømme Truer med å begynne å stjele Truer med å bruke tunge stoffer Jenta Hjem Skole Nabolag Side 14

15 Henvisningsgrunn/atferd Atferd Varighet Hyppighet Omfang Berørte systemer Fysisk aggresjon Siden jul ganger Slått stefaren en gang med en kjepp. Dyttet en elev ned trappa. Var i slåsskamp med noen jenter i en butikk. Jenta Hjem Skole Nabolag Side 15

16 Henvisningsgrunn/atferd Atferd Varighet Hyppighet Omfang Berørte systemer Skoleskulk Siden oppstart i 10 klasse Startet med å komme sent noen morgener. Oktober 2008: For sen nesten hver dag. Flere dager forlot hun skolen midt på dagen. Ca 50% fravær før jul. Etter jul: Fravær økt til om lag 75% Hun kommer og går som hun ønsker. Når hun er der gjør hun lite. Jenta Hjem Skole Nabolag Side 16

17 Henvisningsgrunn/atferd Atferd Varighet Hyppighet Omfang Berørte systemer Vagabondering Siden ganger Var vekke i 2 døgn vekke en natt Jenta Hjem Skole Nabolag Side 17

18 Henvisningsgrunn/atferd Atferd Varighet Hyppighet Omfang Berørte systemer Ruser seg Sommer Alkohol 3-4 ganger pr mnd Hasj Jenta har sagt at hun prøvde hasj på Nyttårsaften Har vært så beruset at hun har vært på sykehuset for å bli pumpet.(en gang) Lærere har kjent alkohol lukt på skolen.(flere ganger) Alkohol har forsvunnet hjemme og fra besteforeldrene Mor har funnet brukerutstyr til hasj Jenta Hjem Skole Nabolag18 Side 18

19 Forløpige mål/ ønsket resultat Deltaker Mor Stefar Far Jenta Mål At hun begynner å følge regler og slutter å være så aggressiv. At hun skal gå på skole og få gode karakterer. At hun begynner å være med sine gode venner igjen. At hun ikke ruser seg. Jeg vil ha henne til å stoppe å true oss og til å samarbeide bedre. Jeg vil ha henne til å følge reglene Jeg vil at hun skal gå på skolen så hun kan få en utdanning. Ikke være med dårlige venner. Være rusfri. At hun har et bedre liv, mindre konflikter hjemme. Jeg vil se henne mer. At moren får hjelp med å sette grenser At skolen gir henne den hjelpen hun trenger Stopp masing Side 19

20 Forløpige mål/ ønsket resultat Deltaker Mål Side 20 Bestemor og bestefar Stefars foreldre Lærer Nabo Vi vil at hun skal gå på skolen og at hun skal like seg der. Vi ønsker at hun skal holde på med positive fritidsaktiviteter. Vi ønsker at hun slutter å bruke alkohol og slutter å være med dem som finner på feile ting At vår sønn kan ha et bedre forhold til henne. At familien finner tilbake til den lykkelige familien vi så for noen år siden. At jenta smiler igjen At vår sønn og hans kone kan sette noen grenser og følge dem. At hun slutter å skulke Slutter med å være aggressiv og voldelig Slutter å drikke alkohol på skolen Gjør en innsats på skolen At foreldrene er fornøyde og ikke så trøtt At jenta går tilbake til sine gode venner

21 Forløpige mål/ ønsket resultat Deltaker Mors venninne Mål At moren og hennes mann får hjelp med jentas atferd. At jenta ikke må plasseres på institusjon. Fotballtrener At jenta begynner å spille fotball igjen. Onkel (Mors bror) At søsteren min får hjelp til å takle jenta og hennes oppførsel. Ingen institusjon Politi Holde seg vekk fra de som ruser seg og driver med kriminelle handlinger. Side 21

22 Forløpige mål/ ønsket resultat Deltaker Barneverntjeneste MST Mål Ønsker at jenta skal gå på skolen hver dag, og følge skolens regler. At hun holder seg unna antisosiale jevnaldrende / alkohol / rusmidler. At familien får hjelp. (Foreldre har "verktøy" til å håndtere vanskelige situasjoner) Stoppe bruken av verbal aggresjon, trusler og vold. Gå på skolen og forbedre resultater. Være rusfri. Fortsatt avstå fra kriminalitet Side 22

23 Individuelt Systemisk styrke Ingen psykiske problem (Mor) Lett å like (besteforeldre og foreldre til stefar) Har en samvittighet. Liker ikke urettferdighet. (Mor) Kan lage middager(mor og stefar) Var en god fotballspiller før. (Fotballtrener og stefar) Kan ta ansvar. (Besteforeldre) Har sagt at hun ønsker å starte dans (onkel) Når de er ute å reise, kommer hun alltid i kontakt med andre mennesker og de gir utrykk for at de liker henne (mor, stefar, far og besteforeldre) Systemisk behov Er verbalt aggressiv spesielt med stefar og på skolen. (Skole og foreldre) Hun truer mor,stefar, lærere og andre studenter. (Skole og foreldre) Er positivt innstilt til antisosial jevnaldrende og antisosial atferd. (Politi, onkel og foreldre) Misstenkt for å stjele på senteret. Prososiale jevnaldrende ønsker ikke å være med henne. (Skole) Bruker alkohol og har prøvd hasj. Usikkert om hun ruser seg på andre ting(foreldre og politi) Har en tendens til å tro at ingen liker henne, og at alle er ute etter henne (Mor og besteforeldre) Side 23

24 Familie Systemisk styrke Jenta har et godt forhold til flere i familien. (Nettverks møtet) Mamma og jenta kan ha mye moro sammen. (Mor) Mamma og stefar er engasjert og sier klart at de ønsker å endre situasjonen. Mor og stefar er åpne om sine forskjellige foreldre stiler (mor og stefar) Mamma og stefar får støtte fra sine familier. (Mor og stefar) Systemisk behov Forskjellige foreldre stil (mor, stefar og far) Konflikter hjemme (mor, stefar og far) Konflikter mellom mor og far (mor og far) Ingen effektive regler og / eller konsekvenser (mor, stefar og far) Lav overvåking (far, politi, onkel, besteforeldre) Side 24

25 Skole Systemisk styrke Mor, stefar og far vil at hun skal gå på skole (mor, stefar og far) Lærer interessert i MST (lærer) Systemisk behov Lite samarbeidet mellom foreldre og skole (mor, stefar og far) Mye skoleskulk (lærere og foreldre) Bruker alkohol på skolen (lærere) Ingen positive venner på skolen (lærere og foreldre) Dårlige karakterer (lærere og foreldre) Konflikter mellom jenta og særlig en lærer (lærere, jente) Konflikter mellom jenta og andre elever (Lærere, jenta) Side 25

26 Venner Systemisk styrke Har hatt prososiale venner før (Lærer, mor, stefar og far) Systemisk behov Ingen pro sosiale venner (Lærer, mor, stefar) Er med eldre ungdommer som ruser seg og som utfører kriminelle handlinger ( mor, barnevernstjenesten, lærer, politi) Side 26

27 Nærmiljø Systemisk styrke Nær en stor by. Lokalt politi har en forebyggende politiarbeid enhet. Nær to aktivitet senter. Lokale idrettslag tilbyr organisert fotball, håndball, basketball, volleyball, kampsport. Stille nabolag. Systemisk behov Nær en stor by. Rusmiddelbruk i området (Politi) Høy kriminalitet (Politi) Side 27

28 MST Prinsippene 1. Multisystemisk problemanalyse 2. Positiv & styrke fokusert 3. Øke ansvarligheten 4. Her og nå fokusert, handlingsorientert & veldefinert 5. Fokus på atferdssekvenser 6. Tilpasset utviklingsnivået 7. Kontinuerlig innsats 8. Evaluering & ansvarlighet 9. Generalisering Side 28

29 Side 29 1.Multisystemisk problemanalyse (forstå sammenhengen)

30 MST - sammenhengsanalyse Mor og stefar vet ikke hva de skal gjøre. Maktesløse. Sagt av: foreldre Lite positivt fokus. Sagt av: Foreldre, besteforeldre og onkel Stefar bruker også verbal aggresjon. Sagt av: Mor, stefar og jenta Dårlig kommunikasjon mellom foreldre og skolen. Sagt av :Foreldre og skolen Når voksne prøver å sette grenser. Sagt av: Foreldre, lærere, politi Ingen konsekvenser for atferden hjemme. Sagt av: Mor, stefar og far Verbal og fysisk aggressiv, truer. Ruser seg. Sagt av:alle nøkkelpersoner Venner som påvirker hverandre negativt. Sagt av: Mor stefar og lærere Forskjellig foreldrestil: Sagt av: Foreldre og besteforeldre Mor og stefar har truet med institusjon Sagt av: Mor, bvtj Foreldre gir ikke konsekvenser for atferden på skolen. Sagt av foreldre og lærere Konflikter hjemme. Sagt av: Mor, stefar, far, besteforeldre, jenta De voksne har brukt fysisk makt. Sagt av: Stefar, mor og far Side 30

31 MST - sammenhengsanalyse Mor og stefar vet ikke hva de skal gjøre. Maktesløse. Sagt av: foreldre Dårlig kommunikasjon mellom foreldre og skolen. Sagt av :Foreldre og skolen Ulik foreldrestil. Sagt av: Mor, stefar og far Følger ikke regler Venner som påvirker hverandre negativt. Sagt av: Mor stefar og lærere Få positive venner.ingen positive fritidsaktiviteter Sagt av: Foreldre, besteforeldre, onkel Konflikter hjemme. Sagt av: Mor, stefar, far, besteforeldre, jenta Lite positivt fokus. Sagt av: Foreldre, besteforeldre og onkel Ingen konsekvenser eller uforutsigbare konsekvenser Sagt av: Foreldre Ruser seg. Sagt av:alle nøkkelpersoner Forskjellig foreldrestil: Sagt av: Foreldre og besteforeldre Ikke klart definerte regler Sagt av: Foreldre Side 31

32 MST - sammenhengsanalyse Mor og stefar vet ikke hva de skal gjøre. Maktesløse. Sagt av: foreldre Lite positivt fokus. Sagt av: Foreldre, besteforeldre og onkel Dårlig kommunikasjon mellom foreldre og skolen. Sagt av :Foreldre og skolen Ingen konsekvenser for atferden hjemme. Sagt av: Mor, stefar og far Skoleskulk Venner som påvirker hverandre negativt. Sagt av: Mor stefar og lærere Foreldre gir ikke konsekvenser for atferden på skolen. Sagt av foreldre og lærere Konflikter hjemme. Sagt av: Mor, stefar, far, besteforeldre, jenta Konflikt med lærere. Sagt av : Jenta og lærere Konflikt med andre elever. Sagt av: Jenta og lærere Ruser seg. Sagt av:alle nøkkelpersoner Har ikke venner på skolen. Sagt av Jenta og lærere Side 32

33 MST - sammenhengsanalyse Skulker skolen. Sagt av: Alle Foreldrene har ikke oversikt Sagt av :Foreldre Ingen konsekvenser for atferden hjemme. Sagt av: Mor, stefar og far Venner som påvirker hverandre negativt. Sagt av: Mor stefar og lærere Mangel på regler og konsekvenser når det gjelder venner Sagt av: Foreldre Antisosial atferd har gitt henne et rykte. Sagt av foreldre og lærere Ingen positiv fritidsaktivitet Sagt av: Foreldre, besteforeldre og onkel Prososiale avviser henne Sagt av: Mor, lærere Har trukket seg unna tidligere prososiale venner. Sagt av: Foreldre, lærere, politi Er sammen med antisosiale venner Ruser seg. Sagt av:alle nøkkelpersoner Foreldrene legger ikke til rette for positive aktiviteter. Sagt av: Mor, stefar, far, besteforeldre Forskjellig foreldrestil: Sagt av: Foreldre og besteforeldre Ingen kontakt med foreldrene til de hun er sammen med nå. Sagt av: Stefar, mor og far Side 33

34 MST - sammenhengsanalyse Mor og stefar vet ikke hva de skal gjøre. Maktesløse. Sagt av: foreldre Lite positivt fokus. Sagt av: Foreldre, besteforeldre og onkel Foreldrene bruker ikke nettverk Sagt av :Foreldre, besteforeldre, onkel Tilgang på alkohol Sagt av: Foreldre, besteforeldre, bvtj og politi Har ingen positive aktiviteter Sagt av: Foreldre, lærere, politi Har trukket seg unna tidligere venner. Sagt av: Alle Ruser seg Skulker skolen Sagt av:alle nøkkelpersoner Venner som ruser seg Sagt av: Mor stefar og lærere Ungdommer har steder å være hvor de voksne ikke stopper dem Sagt av: Foreldre, politi Ingen eller utydelige konsekvenser. Sagt av foreldre Konflikter hjemme. Sagt av: Mor, stefar, far, besteforeldre, jenta Eldre ungdom gir yngre ungdom rusmidler. Sagt av: Foreldre, bvtj og politi Ingen/utydelige regler. Sagt av: Foreldre For lav monitorering /oversikt. Sagt av: Stefar, mor og far Side 34

35 Multisystemisk forståelse av ungdommens rusmisbruk Den empiriske litteraturen om ungdoms rusmisbruk indikerer: 1. Det kreves en kombinasjon av faktorer (venner, familie, individuelle) for å skape et rusproblem hos ungdom. 2. Sammenhenger ved ungdoms rus bruk og misbruk som er dokumentert: Venner: kontakt med venner som ruser seg, lite kontakt med prososiale venner (denne faktoren er ofte den viktigste, eller mest direkte prediktor for ungdoms rusbruk) Side 35 Familie: dårlige oppdragelses- ferdigheter, lite varme, mye konflikt, rusmisbruk hos foreldre

36 Skole: lavt evnenivå/dårlige prestasjoner, lite forpliktelse eller lav involvering i forhold til skole Individual: annen antisosial atferd, lav selvtillit, lav sosial konformitet, psykiatriske symptomer, positive forventninger til ruseffekt Nabolag/nærmiljø: uro, høy kriminalitet 3. Prediktorer for ungdoms rusbruk og misbruk er de samme etter behandling. Det betyr at tilbakefall også predikeres av en kombinasjon av faktorer Side 36

37 God langtids effekt har blitt knyttet til: a. Mye støtte fra foreldre b. Økt kontakt med prososiale venner c. Mindre kontakt med rusvenner d. Bedret emosjonell fungering e. Et mer fleksibelt mestrings-repertoar f. Bedret fungering på skole og i fritid g. Mindre kontakt med rusmisbrukende familie-medlemmer Side 37

38 Forskningsstudie av MST som behandling for ungdom med rusproblemer (Henggeler, et al, 2000): Alle ungdommene i studien oppfylte diagnostiske kriterier for misbruk og/eller avhengighet Nesten 100% gjennomførte behandlingen (en ungdom flyttet til annen stat) MST ungdommene fikk i gjennomsnitt 60 timer rusbehandling (MST) Signifikant reduksjon i kort-tids rus bruk, arrestasjoner og plassering utenfor hjemmet i forhold til ungdom som mottok vanlig rusbehandling Langtidsresultater i form av signifikant redusert marijuana bruk og reduksjon i aggressiv kriminalitet 4 år etter behandling (Henggeler, et al, 2002) Side 38

39 Hvordan jobber MST med ungdommens rusproblemer a. Grundig kartlegging av misbruket ( baseline ) b. Grundig kartlegging av risikofaktorer som støtter misbruk c. Systemiske intervensjoner basert på multisystemisk analyse av misbruk Side 39

40 d. Objektiv kontroll e. Forberede fortsatt kontroll/tilsyn og intervensjoner etter MST Side 40

41 Side Positiv & styrke fokusert

42 Side Øke ansvarligheten

43 Spektrum av familiens støtte Uformell støtte Formell støtte -slekt -venner -nabolaget -kollega Organisasjoner PPT/BUP Politi osv. Innebærer - kontinuitet - fleksibilitet - tilgjengelighet + objektivitet + kompetanse -ustabil - fleksibilitet Side 43

44 MST- Samarbeidspartnere med foreldre Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn. (Afrikansk ordspråk) Lag en oversikt over hvilke personer som er tilgjenglig for familien. Eks. Utvidet familie, naboer, venner, foreldre til andre ungdommer, kollegaer, fotballtrener, o.s.v Registrer hvem du kan bruke til hva. Bytt tjenester. Det er en stor jobb å overbevise ungdommen om at han / hun er elsket av sine foreldre når foreldrene missliker handlingene ungdommen gjør. Å bygge bro mellom ungdommen og foreldrene Hvordan gjenopprette varme og tillit? Her og nå fokus Side 44

45 4. Her og nå, handlingsfokusert & veldefinert Side 45

46 Side Fokus på atferdssekvenser

47 Side Intervensjoner er tilpasset utviklingsnivået (mental alder)

48 7. Kontinuerlig innsats krever daglig og ukentlig innsats fra familiemedlemmene Side 48

49 Ukentlig sammendrag for veiledning I. Overordna målm Nådd Delvis nådd Ikke nådd 1. Slutte å bruke alle typer aggresjon. Vist ved fravær av roping og bruk av stygge ord, ved ikke å være truende eller fysisk skade noen. Bekreftet av skolen og foreldrene. Målet regnes som møtt når det har gått 4 uker uten aggresjon. 2. Følge reglene hjemme. Bekreftet av foreldrene. Målet vurderes som møtt etter 4 uker uten regelbrudd. 3. Gå på skolen hver dag og øke faglig ytelse. Bekreftet av daglig frammøte og rapport fra lærerne, og rapport fra foreldre og skolen om økt bruk av tid på lekser. Målet vurderes som nådd ved minimum 4 uker uten skulk og med aktiv deltakelse. Side 49

50 Ukentlig sammendrag for veiledning I. Overordna målm Nådd Delvis nådd Ikke nådd 4. Øke tilknytning til prososiale jevnaldrende, og redusere tilknytning til antisosial jevnaldrende. Bekreftet av foreldre. Målet vurderes møtt etter 4 uker med økt kontakt med prososiale venner og deltakelse i positive aktiviteter. 5. Være rusfri. Bekreftet av foreldre og rene urinprøver. Målet vurderes som nådd ved minimum 4 uker med rene urinprøver og alkotester. Side 50

51 Ukentlig sammendrag for veiledning II. Forrige ukes delmål l og intervensjonsplaner Nådd Delvis nådd Ikke nådd 1. Hjelpe mor og stefar til å lære seg andre strategier for å takle aggresjon. a)mor, stefar og terapeut går gjennom sikkerhetsplan og ser etter potensielle barrierer i planen(onsdag) X b)mor, stefar og terapeut rollespiller hvordan fortelle jenta om planen og hvordan holde seg til den (onsdag) X c)mor og stefar informerer jenta om planen(torsdag) d)mor og stefar registrerer erfaringer med å følge planen i en logg(hver dag) X X e)daglig kontakt mellom terapeut og foreldre - se etter barrierer som må håndteres med en gang. Evt. finjustere planen. X f)mor, stefar og terapeut møtes - går gjennom loggen, lager analyse på evt. barrierer og framgang. Prioriterer drivere til nye intervensjoner for neste uke (mandag) X Side 51

52 Ukentlig sammendrag for veiledning II. Forrige ukes delmål l og intervensjonsplaner Nådd Delvis nådd Ikke nådd 2. Starte arbeidet med å få klare regler og konsekvenser. a) Foreldrene vil identifisere 2-3 prioriterte atferder X b) Foreldrene vil arbeide sammen med terapeuten for å lage klare regler for prioritert atferd c) Foreldre vil identifisere konsekvenser de har brukt tidligere og som de har opplevd kan virke(onsdag) d) Foreldre vil skrive ned ideer til konsekvenser de kan bruke i en familiekontrakt(onsdag) e) Foreldre vil dele ideer med terapeuten (torsdag) X X X X Side 52

53 Ukentlig sammendrag for veiledning II. Forrige ukes delmål l og intervensjonsplaner Nådd Delvis nådd Ikke nådd 3. Øke varmen i familien. a)brainstorme positive ting å se etter i jenta atferd. Lag en liste som mor og stefar bruker hver dag (torsdag) b)foreldre og terapeut vil øve/rollespille hvordan de kan dele positive ting med jenta. c)hver dag vil foreldrene skrive ned positive ting jenta gjorde den dagen. De vil plukke en atferd som de gir jenta positiv tilbakemelding på. d)terapeuten vil sjekke hvordan det går hver dag X X X X Side 53

54 Ukentlig sammendrag for veiledning II. Forrige ukes delmål l og intervensjonsplaner Nådd Delvis nådd Ikke nådd 4. Starte samarbeid med skolen. a)terapeuten og foreldrene vil lage en analyse på barrierer for dårlig samarbeid. b)terapeuten og foreldrene vil prioritere drivere på analysen og lage en plan for hvordan de kan starte et bedre samarbeid med skolen. c)terapeuten og foreldrene vil lage en agenda for et skole møte. X X X d)terapeuten og foreldrene vil rollespille dagsorden og se etter mulige barrierer/finjustere planen (torsdag) e)foreldre vil be om et møte med viktige nøkkelpersoner på skolen til neste uke (fredag) X X Side 54

55 Ukentlig sammendrag for veiledning II. Forrige ukes delmål l og intervensjonsplaner Nådd Delvis nådd Ikke nådd 5. Samarbeid med politiet (fra forrige uke) a)mor ringer til politiet for å sikre støtte til sikkerhetsplanen. Informerer politiet om nettverkets rolle i planen (mandag/tirsdag) X b)gi tilbakemelding til terapeut om evt. barrierer. X Side 55

56 Side Evaluering & ansvarlighet

57 III. Barrierer for oppnåelse av delmål Delmål 3 b) Mor og stefar er ikke helt komfortabel med å øve/rollespille Terapeut trakk seg da de sa at det var kunstig. Det haster å stoppe jenta sin rusing. Side 57

58 IV Framskritt i behandlingen Samtlige delmål er nådd - (bortsett fra 3 b) Mor og stefar har gjort en super jobb. Høyt engasjement. Mor og stefar sier de er positivt overrasket over støtte fra foreldrene sine. Foreldrene har valgt ut: Skole, rus og verbal aggresjon. Regler med tydelige konsekvenser er klare. Side 58

59 V.Analyse av sammenhengen mellom de identifiserte problemene og deres bredere systemiske kontekst Barrierer eller fremskritt Side 59

60 VI.Nye delmål og intervensjonsplaner for neste uke: Følge analyseprosessen Ivareta de 9 behandlingsprinsipp Side 60

61 Side Generalisering

62 Side 62 What ever it takes!