Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 08.11. 2016 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn
Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken Kanaliseringspolitikken Frakttilskudd og prisnedskriving Markedsregulering Grunnleggende forhold Funksjoner Framtida???
Kornproduksjonen i Norge
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Fôrkorn 23 % Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB
1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Dekar Kornarealet i Norge er redusert med 24 % som tilsvarer 887 000 dekar fra 1991 til 2015 Kornarealet i Norge 4000 000 3500 000 3000 000 2500 000 2000 000 1500 000 1000 000 500 000 -
Kornarealet redusert med 875 000 dekar daa - 23,7% 150 000 Areal med korn og oljevekstar, årleg endring 100 000 D e k a r 50 000 0-50 000-100 000 190 000 daa -150 000 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Endringer i kornarealer (2000-2012) Østlandet mister mest areal Kornarealet har blitt redusert i hele landet med unntak av Trøndelag 70 % av nedgangen i kornareal har skjedd i de beste kornområdene på Østlandet
Avling pr dekar oppdatert pr september
1 600 000 Totalt forbruk av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Norsk korn Importerte råvarer
10
Norskandelen i mathvete er stigende 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Andel norsk matkveite Møllene er godt fornøyd årets avling Kan bruke om lag som etter 2014 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Underbalanse i et normalår (1000 tonn) Matkorn Fôrkorn I alt Normal salgsproduksjon 220 800 1020 Forbruk rom for norsk korn 260 1170 1430 Balanse -40-370 -410 12
Målprisen for korn kombinert med prisnedskrivningstilskuddet er helt sentralt i norsk jordbrukspolitikk
Det må fortsatt være et mål at det skal være lønnsomt å bruke jordbruksarealet Noen kostnader er enklere å styre politisk enn andre Produksjonskostnaden på arealet kan i liten grad påvirkes politisk Forutsetning nr 1 for arealbruk: Det må være noen som finner det lønnsomt å være bonde Kraftfôrprisen i Norge er politisk styrt Produksjonskostnaden på arealet kan i liten grad påvirkes politisk Hvor lav lønnsomhet vil kornbonden akseptere? Arealets alternativverdi: Er det mer lønnsomt med andre produksjoner enn korn? Arealtilskudd og grøftetilskudd bidrar til økt lønnsomhet på enkeltarealer Hvor høy graskostnad tåler husdyrprodusenten? Arealets alternativverdi: Er det mer lønnsomt å kjøpe dette fôret og legge arealet brakk?
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 2,83 kr/kg Målpris Bygg: 2,7 kr/kg Prisnedskrivning 0,566 kr/kg Kornpris til kraftfôrindustri: 2,264 kr/kg Behov for toll: 0,794 kr/kg Verdensmarkedspris bygg 1,47 kr/kg
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 3,3 kr/kg Målpris Bygg: 3,17 kr/kg Prisnedskrivning 0,566 kr/kg Matkorntilskudd 0,31 kr/kg Kornpris til mølle: 2,424 kr/kg Behov for toll: 0,384 kr/kg Verdensmarkedspris bygg 2,04 kr/kg
Med andre ord: 10 øre i prisnedskrivning gir 20 øre i reduserte kostnader fordi kostnaden både på det norske kornet og de importerte råvarene reduseres! I dag bruker vi ca 4 % av budsjettmidlene i jordbruksavtalen til prisnedskrivning som reduserer kostnadene med om lag 1 milliard kroner
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 2,83 kr/kg Målpris Bygg: 2,7 kr/kg Behov for toll: 1,36 kr/kg (WTO-toll for bygg er 1,74 kr/kg) Verdensmarkedspris bygg 1,47 kr/kg
Kroner per tonn 3 000 Administrerte tollsatser hver 3. måned 2 500 2 000 1 500 Hamburg B Norsk engros Toll 1 000 500-05.01.2007 05.01.2008 05.01.2009 05.01.2010 05.01.2011 05.01.2012
nov.06 apr.07 sep.07 feb.08 jul.08 des.08 mai.09 okt.09 mar.10 aug.10 jan.11 jun.11 nov.11 apr.12 sep.12 feb.13 jul.13 des.13 mai.14 okt.14 Kroner pr tonn Konkurranse om importkvoter 400 Kvotepris karbohydratimport 350 300 250 200 150 100 50 -
Importkorn er billigere selv med toll 30 Byggprisens reelle differanse til referansepris, øre/kg 25 20 15 10 5 0 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
Fraktordningene for korn og kraftfôr En forutsetning for like priser i hele landet Tilskudd til frakt av helt korn Norsk korn fra transittanlegg ved Oslofjorden til resten av landet Importkorn fra Stavanger og nordover Frakt av soyamel til Balsfjord Frakt av økologisk korn fra produsent til mottaksanlegg Totalt 67 millioner kroner Tilskudd til frakt av kraftfôr Gis til frakt av kraftfôr i hele landet utenom rundt de store kraftfôranleggene I praksis et skille mellom sentrale områder og distrikt Tre satser pr kommune. Forskjell i tilskudd for fôr til drøv, svin og fjørfe pga forskjeller i fraktkostnader Totalt 138 millioner kroner
Fraktkostnader, kr/tonn, fra billigste til dyreste kommunen Uten fraktutjevning og internutjevning i FKA vil kostnadsforskjellen mellom de rimeligste og dyreste områdene være over 1000 kr/tonn Fordeling av tilskudd Drøv 80 % Svin 5 % Fjørfe 15 %
Fraktordningen for frakt av kraftfôr sikrer lik kraftfôrpris i hele landet Netto fraktkostnader og tilskudd for frakt av kraftfôr, kr/tonn 700 600 500 400 300 200 100 0 Gj.snitt SørØstlandet Gj.snitt NordØstlandet Gj.snitt Midt- Norge Gj.snitt Vestlandet Gj.snitt Nord- Norge Netto fraktkostnad Tilskudd
Hva er verdien av kornet på gården i Solør Odal dersom frakttilskudd og prisnedskriving fjernes??? Importpris inkl. toll 2,37 kr/kg Verdi for bonde 1,50 kr/kg Pris til Flisa 1,60 kr/kg Prisnedskrivingstilskudd 56,6 øre/kg Pris fra Flisa 2,14 kr/kg Pris fra Kambo 2,18 kr/kg Mellomfrakttilskudd 12,1 øre/kg
MARKEDSREGULERING
Hva gir markedsregulering av kornsektoren? Pris til produsent: sikre at det norske kornet finner avsetning i samsvar med målpris Avsetning fra produsent: sikre at bonden får solgt kornet Gir også; sammen med importvernet, stabile priser i engrosmarkedet. forutsigbarhet gir bedre ressursbruk og mer kostnadseffektiv videreforedling! Sikker forsyning til foredlingsindustrien sikrer industrien over hele landet tilgang til råvarer til noenlunde ens priser 27
Marknadsregulering, viktige avgrensingar Formål: Balansere markedet for å kunne ta ut målpris Regulering av den gitte produksjonen produksjonsregulering = påvirking av tilbodet regulerer kortsiktige svingingar Førstehandsmottak standard vare Regulerer ikkje prisdifferensiering for kvalitet proteininnhald, mykotoksinar, vassinnhald, skrumpkorn osv engrosprisen (til kraftfôrindustrien og møllene) kontraktsproduksjon kornhandelen innfører dersom det er lønnsomt (eksempel produksjon av såfrø, mathavre og hestehavre) Nøytral i forhold til forretningsmessige forhold Krav om kostnadseffektivitet 28
Særtrekk i kornproduksjonen Konsentrert leveranse gj. året FKA-mottak av korn (kg) Avlingen kan variere 40% mellom år 40 % Prosentvis endring i avling frå året før 120 000 000 30 % 100 000 000 20 % 80 000 000 10 % 60 000 000 2015-2016 0 % -10 % 40 000 000-20 % 20 000 000-30 % 0 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25-40 % 29
Store svingninger i mengde og kvalitet mellom år utfordrer bruksmulighetene for matkornet 450 000 Tilgang matkorn frå produsent (tonn) 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 30
Prognosearbeidet en forutsetning for å balansere markedet Prognosearbeidet sikrer oversikt og forutsigbarhet i det norske råvaremarkedet for korn Prognosene blir oppdatert gjennom sesongen Minimum pr august, november og mai Gir bonden sikkerhet for avsetning av kornet Danner grunnlaget for anbefaling av importkvoter med redusert toll Sikrer industrien stabil og forutsigbar råveretilgang Prognoserer forbruket for sesongen Prognoserer tilgangen av norsk korn i sesongen Gir grunnlag for industriens planlegging av råvareinnkjøp til produksjonen fra mange små kornprodusenter 31
Hvor treffsikre er prognosene våre? Gjennomsnittlig avvik siste fem sesonger Tilgang Forbruk kraftfôr Forbruk matkorn August 10 % 3 % 2 % November 1 % 2 % 2 % Mai 0 % 1 % 2 % Prognosen har relativt stort avvik for tilgangen i august Forbruket er mer stabilt og presisjonen er god 1 % avvik for kraftfôr tilsvarer forbruket i 4 dager
Bransjeforum gir innsyn i og kontroll med markedsregulators arbeid Arbeidet i Bransjeforum Bransjeforum har ingen vedtaksfullmakter Får utkast til og kvalitetssikrer grunnlaget for prognosene Gir bransjen innsyn i markedsregulators grunnlag for ny prognose Tar ikke opp tema som kan være i strid med konkurransereglene Alle relevante aktører med: Fiskå Moss AS Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland Agder Lantmännen Cerealia Norgesmøllene Norgesfôr Norgrain AS Norkorn Strand Unikorn Landbruksdirektoratet 33
Målprispunkt for korn Felleskjøpet plikter å notere kornpris ved fem kystanlegg Anlegg med kommersiell handel mellom uavhengige aktører Kan ta ut inntil målpris i snitt ved de fem anleggene på årsbasis Alle andre aktører og FKanlegg står fritt i prisingen Holmestrand Trondheim Drammen Kambo Larvik 34
27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Øre pr kg Prisansvaret Bygg - Basispriskurve 300 50 000 000 290 45 000 000 40 000 000 280 35 000 000 270 260 30 000 000 25 000 000 20 000 000 Kvant. prog. avr. Øvre prisgrense Målpris Basispris Akk. not.pris 250 15 000 000 240 10 000 000 5 000 000 230 0 Prissettingen har som mål i gjennomsnitt for året å ta ut målpris Pris brukes for å stimulere levering fra bonde slik at en optimaliserer logistikk og sikrer kostnadseffektivitet 35
Kravene til norsk korn er ikke lave For at kornet skal holde basiskvalitet må det være feilfritt! Pristillegg på fôrkorn: Høy hektolitervekt Protein (fôrhvete) Ekstra tørt korn Pristrekk på fôrkorn: Avvikende utseende, lukt og smak Mykologisk kvalitet Mykotoksiner Midd Rester av plantevernmidler Korn med forurensing av beiset korn Røykgasser Dårlig fysisk kvalitet Vanninnhold over 15 % Innblanding av andre arter Lagerskade Floghavre
Verktøy for å skape balanse i kornmarkedet Markedsregulator kan iverksette Overlagring av korn til neste sesong Omdisponere matkorn til fôrproduksjon Andre tiltak kan bare skje etter særskilt søknad og godkjenning av Omsetningsrådet 37
Gjennomføring av tiltak i markedsordningen for korn Bruker konsekvent anbudsinnhenting Betyr at alle aktører i bransjen kan delta i den praktiske gjennomføringen Anbud løser spørsmålet om fordeling og skaper konkurranse som holder kostnadene for markedsbalanseringen nede Ved bruk av anbud anses fordelingen mellom aktørene (forsyningsplikten) innfridd 38
Mottaksplikt Felleskjøpet har plikt til å kjøpe alt korn på like vilkår fra alle produsenter 39
Mottaksplikt fra andre kornhandlere («dobbel mottaksplikt») I perioden 1. oktober 15. april kan andre kornkjøpere forlange å få levere overskuddskorn til Felleskjøpet; samme prisvilkår som for kornprodusent prisen skal ikke overstige målpris Dersom prisen skal reflektere verdi i engroshandel?? går m.reg. inn i det markedet, også? 265 260 255 250 245 240 235 230 Krav til pris ved mottaksplikt frå kornhandlar 27 30 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 20 23 26 Periode med dobbel mottaksplikt Målpris Basispris til produsent Pris dobbel mottaksplikt 40
Finansiering - omsetningsavgift Kornbonden betaler markedsreguleringen fullt ut Avgift på all leveranse av korn og proteinvekster Avgiften har variert; 0 4,5 øre pr kg korn Kostnadene til administrasjon og prognosearbeid utgjør 0,6 øre pr. kg. 41
Korn er et underskuddsmarked i Norge Hvorfor da tiltak for å balansere markedet? Gjør det mulig med et importvern som sikrer avsetning av norsk korn samtidig som vi har billig import Gir et noenlunde stabilt og forutsigbart innenlands marked som betyr reduserte kostnader i verdikjeden Hvordan balanseres markedet? NFK prognoserer markedsbalansen ved behov (minimum 3 ganger pr. år) Sikrer tilgang til tilstrekkelige importkvoter for å skape balanse i markedet Håndterer temporære overskudd som bidrar til å etablere markedsbalanse 42
Bransjen støtter Norske Felleskjøp «Aktørene er, forutsatt at endringspunktene skissert under ivaretas, enige om at bransjen ønsker en videreføring av dagens ordning med Norske Felleskjøp som markedsregulator... Å sikre avsetningen av norsk korn Åpenhet rundt prognoser og importkvoter må videreføres i Bransjeforum for markedsregulering. På denne måten får alle aktører tilgang til full informasjon om grunnlaget som de anbefalte importkvotene er basert på. Sikre råvaretilgang i kombinasjon norsk/import ut fra behovet gjennom sesongen. Bruke lagerdata direkte fra aktørene i bransjen før siste prognoseavgivelse for sesongen som vil avklare om bransjen har større lager enn det som trengs fram til ny sesong og ta hensyn til det.»
h Takk for oppmerksomheten