Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR
Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk for byomforming : Bekymring for uterom under press Bakgrunn Politisk vedtatt mål om fortetting
Fremgangsmåte Forslag fra de fire byene: Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Husbanken Befaringer, fotoregistrering, vurdering ut fra sjekkliste, intervju av saksbehandlere Sjekkliste basert på tilgjengelig forskning Verdigrunnlag: nye byboliger skal være egnet for barnefamilier Referansegruppe fra MD, Husbanken mfl. Konsulent: Prof. Kine Halvorsen Thorén
Hva har vi sett? Befaring til i alt 27 prosjekter Tre gode prosjekter Problemer: 1. Tilknytningen til byen 2. Arealknapphet og tetthetens problem 3. Dårlig planlegging og utforming av uterom
Boliger og byliv Bassengtomta, Trondheim
Høy materialkvalitet, frodig takhage, men privatisert
Urbant badeliv Georgernes Verft, Bergen
Tilgang til sjøen Byliv Høy materialkvalitet
Frodig gårdsrom, tilgjengelig for alle, Spikerfabrikken, Stavanger
Lite byliv: Boliger og kontor, lukkede fasader, Badedammen 1. Tilknytningen til byen Lukkede fasader, lite byliv Badedammen Stavanger
Gratispassasjer, Kuholmveien, Kristiansand. Tar mye plass og oppmerksonhet i bybildet - Gratispassasjer Kuholmveien, Kristiandsand. Tar mye plass i bybildet
Gratispassasjer, Kuholmveien gir lite til byen -Gir lite tilbake til byen, ikke egnet for lek/opphold -Kuholmveien, Kristiansand
Om å gi og ta. Badedammen tar utsikt til sjøen i strid med KDP Ny bebyggelse tar utsikten fra byen til sjøen Badedammen, Stavanger
Hvem har ansvar for sømmene mellom prosjektene? Innkjøring til parkering, Ilsvika, Trondheim
Fint skille mellom nytt og gammelt. Straen terrasse, Stavanger
Mange prosjekter i strandsonen har gitt bedre tilgang til sjøen, Sandviken, Bergen
Adgang kun for beboere Privatisert i strid med reg.plan
Tilknytning til byen: Første prioritet til gangog sykkelveier. Verftsbrua, Trondheim
Sikre tilgang til arealkrevende lek. Kommunens og utbyggers ansvar Kjelvene, Stavanger Uteaktiviteter for større barn kommunens ansvar med bidrag fra utbyggere. Kjelvene, Stavanger
Funksjonsbestemte eller funksjonsåpne arealer? Nærmiljøanlegg, Kristiansand Monofunksjonelle anlegg for de få?
Flerfunksjonelle anlegg for folk flest
Om å utnytte de små rommene i byen, Bergen Viktig å utnytte byens uterom, Bergen
2. Tetthetens problem. Mangler plass til det meste utendørs, Nedre Elvehavn Trondheim
Tilfredsstillende dagslys og utsyn? TEK 10 13-12/13. Lahelle brygge, Kristiansand
Dårlige solforhold 27. Juni ca kl. 17.00 Ilsvika Trondheim
Manglende skille mellom offentlig og privat areal, Georgernes verft, Bergen
Lekeplass inntil privat balkong, Straen terrasse, Stavanger
Manglende skille mellom felles (?) areal og private terrasser. Uegnet for lek, innsyn og manglende privatliv
God skjerming mellom privat og offentlig areal. Krever plass nok, beplantning og evt. nivåforskjell. Spikerfabrikken, Stavanger
3. Tetthetens problem og dårlig utforming Golde uterom på garasjelokk, Jåttavågen, Stavanger
Garasjelokk med frodig vegetasjon krever tilstrekkelig jordsmonn. Grønlands torg, Oslo
Takterrasse som eneste felles uteareal. Egnet for lek? Folkebadet, Trondheim
Lite plass og dårlig utforming av uterom. Egnet for opphold og lek? Lahelle brygge, Kristiansand
Forfordeling av liten plass, Ilsvika, Trondheim
Kan høy kvalitet og god beliggenhet erstatte areal? Otterdalstomta, Kristiansand
Høy kvalitet, men plangrafikk ødelegger bruksfunksjoner, Bassengtomta, Trondheim
Vakkert og godt planlagt uterom for ulik bruk. Eneste uteareal på bakkenivå. Spikerfabrikken, Stavanger
Benker og utstyr for mennesker?
Trivelig inngangsparti. Otterdalstomta, Kristiansand
Trist og utrygt inngangsparti Ilsvika, Trondheim
Boden stjeler sjøutsikten
Konklusjon: For mange trange og dårlige uterom Markedet sikrer ikke kvaliteten Behov for tiltak?
Se ikke røre! Saksbehandling i praksis Ski Amfi
Rammebetingelser for boligplanleggingen Markedsbasert: Tilbud og etterspørsel skal sikre kvalitet Liberalisering/privatisering: 90% private planer Kvalitetskrav svekket/ omformulert til funksjonskrav Boligkvalitet og Husbankens rolle Politikerne: Fortetting for bærekraftig byutvikling Utbyggere: Maksimal tomteutnyttelse Boligkjøperne ønsker sentrale boliger
Bjella på katten - Hvem har ansvaret? Rammebetingelser: Statlige myndigheter, RPR, PBL Tilknytning til byen: Kommunen Tetthetens problem: Kommune, utbygger, konsulenter Dårlig utforming: Utbygger og konsulent
Planprosess - utfordringer Tetthet versus hensyn til uterom/ sol og dagslys mest kontroversielle tema Det lønner seg for utbygger å stå på krava : 8 av 9 saker fikk disp. for økt etasjetall/tetthet enn KDP retningslinjer (Saglie et al.2007) Evaluering av RPR: Barn taper til fordel for næring Utbyggernes makt til og makt over Kommunene presset
Utfordringer og suksesskriterier Normer og krav nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å sikre kvalitet Planprosessen avgjør Ambisiøse utbyggere og flinke planleggere nødvendig forutsetning Saksbehandlernes rolle i planprosessen Kunnskap i glemmeboka? Konklusjon: offentlige myndigheter (stat og kommune) må sette i verk tiltak
SPR bolig-, areal og transportplanlegging Kompakte byer og tettsteder Fremme verdiskaping, næringsutvikling, helse, miljø og livskvalitet Arealutnyttelse utover det som er typisk Gode uteområder, lysforhold, miljøkvalitet
Byggeforskriftene, TEK 10 Tilstrekkelig uteoppholdsareal, egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper, god kvalitet..sol og lys 8-4 Veiledning til TEK 10: Alle boenheter og felles uteareal bør ha 5 timer sol ved jevndøgn Avstand til tilstøtende bebyggelse bør være 3 x gesimshøyden, 8-3
SPR: Arealutnyttelse utover det som er typisk
Tett og grønt, Berlin