Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker

Transkript

1 Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde Lars K. Halleraker

2 Norsk Form og Bylab Norsk Form har lang tradisjon for å arbeide med utforming og bruk av det offentlige rom, boligenes uteareal i tett by, barns fritidsarenaer og eldres bomiljø

3 Hvorfor løfter vi fram barn, unge og eldre i byutviklingen?

4 Dokumentnavn 4

5 Dokumentnavn 5

6 Dokumentnavn 6

7 1985 > 50 m2: Fra 2 til 6 årslønner > Dokumentnavn 7

8 skala mikro intimt privat makro offentlig felles 8

9 God bolig- også innenfor de fire vegger Bokmålsordboka definerer en bolig ganske enkelt som: Husvære benyttet som fast oppholdssted for mennesker (Landrø, M og Wangenstein, B. 1986) Krav til rom og annet oppholdsareal(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning Den eneste betingelsen er at beboerne bor der fast. Slik skiller definisjonen bolig fra hytte, hotell etc. En familie som bor fast i en campingvogn har dette som bolig. Definisjonen er uavhengig av tid og sted, og dermed generelt anvendelig, men den er lite brukbar dersom en ønsker å si noe (vitenskapelig) om boligens kvalitet og kravene en bør stille til en bolig i dag Dokumentnavn 9

10 1. Prinsipp. Bygg gode byboliger for familien Dokumentnavn 10

13 2. Prinsipp. Bygg tilpasningsdyktige boliger bolig:urban - program for ny boligarkitektur Livsmønstre og levemåter er i forandring. Ditt liv forandres. Det kan også boligen gjøre. Tilpasningsdyktighet Generalitet Fleksibilitet Elastisitet Dokumentnavn 13

14 Tilpasningsdyktighet 1- Generalitet Bygningen eller boligområdet er utformet på en måte som gjør at den kan brukes på ulike måter og til forskjellige formål uten at det gjøres bygningsmessige endringer Dokumentnavn 14

15 Dokumentnavn 15

16 Tilpasningsdyktighet 2- Fleksibilitet Fleksibilitet: Bygningen kan tilpasses nye behov og bruksmåter gjennom fysiske endringer,. Gjennom bevisst utforming av bygget kan slike endringer skje med minimale investeringskostnader og ressursbruk. Dette forutsetter bevisst bruk av bærende konstruksjoner/ lettvegger, plassering av tekniske innstallasjoner m.m. (Støa og Høyland 2002) Dokumentnavn 16

17 Tilpasningsdyktighet 3- Elastisitet Dokumentnavn 17

18 Tilpasningsdyktighet 4- Gjensidig elastisitet Endring av bruksarealet innenfor en fast arealramme. (flytting eller oppheving av skillet mellom to leieligheter eller deling av èn leilighet) Utleieboliger Kløverveien, Nesodden. Code: arkitektur vinnerprosjekt i Husbankens og Nesodden kommunes konkurranse om rimelige ungdomsboliger. Alle leiligheter er på 43 m². Tilrettelagt for sammenslåing av to og to enheter til en 4- roms leilighet på 86 m² Dokumentnavn 18

19 Dokumentnavn 19

20 Dokumentnavn 20

21 1 Offentlig tilgjengelig Dokumentnavn 21

22 2 Halvoffentlig Dokumentnavn 22

23 3 Halvprivat Dokumentnavn 23

24 4 Privat Dokumentnavn 24

25 3. Prinsipp: Ta hensyn til barnas preferanser OFFENTLIG Park, torg, skolegård, gatetun, løkke mm. HALVOFF. Anleggets fellesareal på bakkeplan inkl terrasser over p-hus o.l HALVPRIVAT Anleggets fellesareal på takterrasser over boligblokker Førskolebarn 1 2 PRIVAT Balkonger og terrasser Barn i skolealder 2 1 Ungdom 1 2 Voksne Dokumentnavn 25

26 4. prinsipp: Sats på innbyggerinvolvering Barn og unge er selv eksperter på fysisk miljø. Men få utemiljøer i byene innbyr til aktiv lek Digital barnetråkkregistrering gir direkte kunnskap om hvordan barn bruker nærmiljøet Møteplasskartlegging

27 Rødt lyn : steder barna unngår/ikke liker Gul stjerne : steder de liker (hjertested), men som de ønsker var enda bedre Rosa: skole og skolens bruk av arealer Rød strek: farlig skolevei Blå stek: Trygg skolevei Gult område med grå kant: områder i bruk sommertid Blått område: Område i bruk vintertid Gult område med blå kant: Område i bruk både sommer og vinter

28 Tuva hater å gå på tur med barnehagen?

29 Barns kvalitetskrav 0 5 år: Direkte tilsyn av voksne eller ungdom: Legg til rette for de minste der voksne ønsker å oppholde seg. Barn i skolealder: Beveger seg ut av boliganlegget. Jo høyere alder, desto større aksjonsradius. Fra skolealder forstår barn hvorfor de ikke skal gå alene ut i trafikken. Først i 10 års alder blir de modne nok til å ferdes i trafikken. Ungdom: Ekspansiv aldersgruppe som trives best utenfor foreldrenes kontrollsone/ uformelle treffsteder utenfor boliganlegget, i ungdomsklubber, ved kiosker, på kafeer, i skolgårder, parker, etc. Voksne: krever liten plass når de ikke er sammen med barn Dokumentnavn 29

30 Barn 5-12 års alder: Fysisk aktivitet avgjørende for utvikling av motorikk og sosiale ferdigheter, motvirking av fedme osv. Aldersgruppen med de største arealkravene. Aksjonsradius m. Utrygge i trafikken Dokumentnavn 30

31 Lekbart areal? Dokumentnavn 31

32 5. Prinsipp: Lekemiljøet bør være variert Dokumentnavn 32

33 5. Prinsipp: Lekemiljøet bør være variert Dokumentnavn 33

34 TOMTEUTNYTTING (TU) 100% 300% 300% Dokumentnavn 34

35 Dokumentnavn 36

36 Dokumentnavn 37

37 Dokumentnavn 38

38 Normer Åreknutepunktutvikling Dokumentnavn 39

39 Kommunale planvirkemidler, bl.a.: Norm for leilighetsstørrelser (Oslo 2007) Over 50% større enn 80 m2, under 20% mindre enn 50 m2, ingen under 40 m2. Norm for utearealer (Oslo 2009 ) Størrelser, sollys m.m. Barnetråkk-registreringer Dokumentnavn 42

40 Normer Åreknutepunktutvikling Dokumentnavn 43

41 6. Prinsipp. Gjør bestillingen god. Man får ikke mer enn man spør om. Bruk tid på programmeringen. Bruk dyktige fagfolk. Bruk utbyggere med interesse for samfunnsperspektivet. Gå i dialog med utbyggerne. Skap felles forståelse Dokumentnavn 44

42 7. Prinsipp. Søk og del kunnskap om bolig Dokumentnavn 45

43 7. Prinsipp. Søk og del kunnskap om bolig Dokumentnavn 46

44 8. Prinsipp: Se byen fra barnas perspektiv Dokumentnavn 49

45 10 sjekkpunkter for utendørs boligkvalitet i by v/ NIBR 1. Er forbindelsene fra boligen til omgivelsene sikre og enkle? 2. Yter prosjektet kvaliteter til den omgivende byen? 3. Er eksisterende natur og bygninger utnyttet på en positiv måte? 4. Er det effektive skiller mellom leke- og oppholdsareal og biler? 5. Er utearealene differensierte og området lett å orientere seg i? Dokumentnavn 50

46 10 sjekkpunkter for utendørs boligkvalitet i by v/ NIBR 6. Er det satt av tilstrekkelig areal for utendørs lek og opphold? 7. Er det avsatt tilstrekkelig plass for praktiske formål utendørs? 8. Er utearealene solbelyste og lune? 9. Har utearealet robuste matrialer, beplantning og utstyr? 10.Er overvannet håndtert lokalt? Dokumentnavn 51

47 Byen trenger alle. Også barn, unge og eldre Følg Bylab på: «BYLab vil skape arenaer for de svakere stemmene. Får de anledning, kan de uttrykke klare meninger og klekke ut overraskende ideer.»

48 Norsk Form og BYlab BYlab inngår i regjeringens arkitekturpolitiske handlingsplan: «BYlab skal arbeide for et inkluderende lokalmiljø ved å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet, spesielt med tanke på barn/ unge og eldre i by- og stedsutvikling» Aftenposten : «ByLab skal sørge for kompetanse til kommuner som utvikler stedene sine» (Trond Giske) Dokumentnavn 53

49 Hva er BYlab? Bylab som byutviklingsprosjekt retter seg mot små og mellomstore byer. Vi setter barn, unge og eldre på dagsorden. Og vi framhever byens møteplasser. Med utgangspunkt i byens møteplasser og oppvekstmiljø utfører vi forstudier, gir råd, tilbyr inspirasjon, og følger aktuelle planprosesser i perioder på opp til tre år. Vi samarbeider i dag med Kongsberg. I Bylab er et laboratorium med lav terskel for å prøver ut nye metoder. Erfaringer formidles på nettsidene til Norsk Form. Arbeidet finansieres i 2010 av kulturdepartementet (2,5 mill.) Dokumentnavn 54

50 Bylab Bylab er en reaksjon på nyere bolig- og byutvikling som har skapt dårlige møteplasser, hemmet barn og unges aktivitetsmuligheter og eldres kontaktmuligheter med nærmiljøet. Bylab arbeider med samfunnsperspektivet. Lokale fysiske sammenhenger og byfolks hverdagsmiljø. Bylab setter barn, unge og eldre på dagsordenen og arbeider med sosiale og fysiske omgivelser i små og mellomstore norske byer. Målsettingen er bedre byer å vokse opp og bli gammel i. Våre viktigste målgrupper er kommunale planetater og fagetater med delansvar i byutviklingen, samt kommunepolitikere.

51 Temaer Møteplasser Bærekraftig byutvikling krever gode møteplasser. Funksjonsblanding Blanding av bolig, næring og offentlig virksomhet for holdbar byutvikling. Byen trenger barn Familier med barn fortjener en selvfølgelig plass i den tette byen Innbyggerinvolvering. Bylab vil skape arenaer for de svakere stemmene. Forståelige planer Kommunikasjon med befolkningen må være forståelig

52 Utvikle metoder for innbyggerinvolvering 57 57

53 Medvirkning og forståelse Planleggerne har ansvaret for kommunikasjon med lokalbefolkningen. De må formidle forståelige planer. Er arkitektens og planleggernes språk og tegninger forståelige slik at det er mulig å ta stilling til dem? Forstår vi forskjellen på en ideskisse og en arbeidstegning?

54 59

55 Bylabs tilbud Generelt fagstoff Byboliger, uteområder, fortetting, medvirkning, eldrebølgen, skolens utearealer, kjøpsentre, grøntområder med mer Foredrag og deltakelse i offentlig debatt Studiereiser Medvirkningsprosesser Formidling Planprosessen i byene formidles fra første kontakt på våre nettsider. Lytte til behovet i byene møte de utfordringene som finnes i hver enkelt by. Å dele kunnskap- være en veiviser Initere kontakt og samarbeid med andre byer og fagmiljøer

56 Hva er en BY? Dokumentnavn 61

57 Bylab byer 2010 Hva som etterspørres av byene: Metoder for involvering/ medvirkning, barnetråkkregistrering Transformasjon/ fortetting/ møteplasser Styrking av sentrumsfunksjoner Lokalisering av nye omsorgsboliger Politisk forankring Normer for sentrumsboliger og uteområder tilpasset småbyen. Florø Haugesund Kongsberg Moelv* By fra ! Jessheim Sarpsborg 62 62

58 Sarpsborg 63 63

59 Bylab teamet 64 64