Planprosesser og støy. God planlegging gir en smidig prosess!

Transkript

1 Planprosesser og støy God planlegging gir en smidig prosess!

2 T-1442/2012 Angir grenseverdier og krav for utendørs støynivå o Etablering av nye boliger og annen støyfølsom bebyggelse o Ved etablering av nye støykilder/vesentlig endring av eksisterende støykilder o Behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Det er ikke vesentlige endringer i teksten fra gammel til ny retningslinje o Men det er skjedd en vesentlig endring i praksis og fortolkning av retningslinjen, underveis og etter ny retningslinje trådte i kraft. Ett-trinns prosess mot reguleringsplan o Belysning av bl.a. innendørs støynivå anbefales allerede på reguleringsplannivå, ved planlegging av ny bebyggelse. o Praksis: detaljering av spesielt innendørs støynivå krever ferdige planløsninger til reguleringsplan, hvilket ikke alltid foreligger -> premisser settes for videre prosess og detaljering av innendørs støynivå utføres senest ved søknad om igangsettingstillatelse.

3 Innskjerpet praksis og saksbehandling o Etter at et støyutsatt område utenom avvikssonen er avsatt til boligformål og etter at utbygger allerede har utarbeidet mesteparten av løsningen (bygningsplassering o.l) kan være en lang og fordyrende prosess med høy risiko. Kronologisk planlegging: Rammene må være klar før vi lager løsninger o o o Før kunne rådgiveren gi velbegrunnede råd i form av en støyrapport, hvor man gav løsninger på bakgrunn av det som ble vurdert til å tilfredsstille retningslinjen. Dette er ikke alltid tilfellet lengre. En kombinasjon av innskjerpet praksis og flere tolkninger av retningslinjen i en planleggingsprosess har i verste fall satt en stopper for prosjekter som tidligere hadde blitt godkjent. Vi må bevege oss bakover i planleggingsprosessen og lage helt klare rammer for hva som skal tilfredsstilles: slik at utbygger, støyfaglig utreder og saksbehandler vet hva som skal tilfredsstilles før detaljert planlegging utføres. Tabell 3, T-1442/2012 o Planleggere, rådgivere, utbyggere og saksbehandlere får hovedsakelig problemer grunnet formuleringer i tabell 3 i T-1442/2012

4 mange leser uteoppholdsarealet,. men det står i ubestemt form.. mange leser alle vinduer, men det står ikke det... «Ny støyende virksomhet»: Kan vi ikke bygge samferdsel uten å støyskjerme alle støyfølsomme rom på alle fasader for eksisterende bygninger da..hvordan få til dette for rom i 2./3. etasje? Tabell til besvær i T så på disse tidene gjelder «utenfor» hele fasaden? Ikke bare utenfor vindu..?

5 Vi må starte på kommuneplannivå Kommunene bør definere avvikssoner hvor det tillates høyere støynivåer enn de som er anbefalt i T-1442 i følgende områder: o I senterområder o Rundt trafikknutepunkter o Lokale tettsteder med senterliknende karakter Kommunene bør tallfeste støynivåene som er akseptable i avvikssonene o I form av innfallende støy foran vindu o Støy på stille del av felles og privat uteplass Kommunene bør tallfeste arealkrav til stille del av uteoppholdsarealet. o Stille uteareal er typisk et underareal av MUA per boenhet o Det bør tydelig angis hva som er krav til stille, privat uteplass og stille, fellesuteplass for eksempelvis en boligblokk. o Miljødirektoratets veileder Ta-2115 bør følges for angivelse av størrelser på stille uteareal

6 Kommunene må spesifikt angi avviksområder i kommuneplanen og angi disse på kartet over kommuneplanens arealdel. Tilsvarende gjelder for friluftsområder, turområder og andre områder for hvile og rekreasjon hvor man ønsker et lavere støynivå enn L den = 55 db: Slike områder må avmerkes om omtales i kommuneplanen. At et område har vært eller omtales som LNF område er ikke juridisk tilstrekkelig. Støynivåer og plassering må angis. o Spesielle områder i tur og mark o Vernede områder, hekkeområder, dyretrekk o.l.

7 Støybestemmelser Drammen kommune

8

9 Jo tydeligere man er, jo bedre. Gjelder også på reguleringsplannivå. Dette vil medføre at man ideelt sett bruker bestemmelsene fra kommunedelplanen som en sjekkliste ved utarbeidelse av reguleringsplaner dvs. at man tidlig finner ut om man kan løse situasjonen med bygningsplassering o.l. eller unngå at man påbegynner omfattende planlegging på noe som ikke lar seg løse uten større, fordyrende tiltak. Gunstig for alle i planprosessen. En kombinasjon av tydelige støybestemmelser kombinert med økt bruk av avvikssoner i kommuneplanens arealdel vil gi en smidigere planleggingsprosess.