Samferdselsdata for Bergen 28 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen. Dato: 28.4.9 Utgave2/9 Rev.dato: 13.7.9
Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 28, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 199 der det har vært mulig. Noen tabeller er av plasshensyn redusert i forhold til å vise historisk utvikling. I de tilfeller kan en finne eldre data i utgavene fra tidligere år. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Det er å bemerke at nyeste tilgjengelig statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten revideres årlig, og er utgitt fra 24. I denne utgaven er det manglende data for noen tabeller. Dette gjelder antallet uformelle p- plasser for innfartsparkering, passasjertall for busstrafikken i Bergen og drosjetilbudet. Det er ikke gjort fremkommelighetsmålinger for kollektivtrafikken i 28. I 28 er det derimot etablert en rekke nye tellepunkt for sykkel. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Hordaland Fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest 2
INNHOLDSLISTE 1. Demografiske data... 8 1.1 Befolkningsutvikling... 8 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen... 8 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler... 9 1.1.3 Boligtall... 9 1.2 Sysselsettingsdata... 1 1.3 Arbeidsreiser/pendling... 1 1.3.1 Pendling Bergen og omegn... 1 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen... 11 2. Biltrafikk... 11 2.1 Personbiler og biltetthet... 11 2.2 Veinettet... 13 2.3 Trafikktellinger i Bergen... 13 2.3.1 Bygrensen... 14 2.3.2 Trafikk til sentrum... 15 2.3.3 Trafikk i de gamle bomsnittene... 15 2.3.4 Trafikk i sentrum... 16 2.3.5 Trafikk utenfor sentrum... 17 2.4 Reisevaner... 17 2.5 Parkering... 18 2.5.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser... 18 2.5.2 Antall parkeringsplasser i P-hus... 18 2.5.3 Parkering på gategrunn... 19 2.5.4 Parker og reis- innfartsparkering... 19 3. Kollektivtransport... 2 3.1 Ansvar... 2 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen... 21 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen... 21 3.2.2 Trafikkutvikling NSB... 21 3.2.3 Trafikkutvikling for buss... 22 3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning... 22 3.3 Framkommelighet... 23 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen... 24 4. Sykkel... 25 4.1 Sykkeltellinger i Bergen... 25 4.1.1 sgjennomsnitt... 25 5. Trafikksikkerhet... 27 5.1. Ulykkesutvikling Bergen... 27 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe... 28 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori... 28 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad... 28 6. Luftforurensning... 29 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring... 29 6.2 Måleresultater... 29 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid... 29 6.2.2 PM 1 Svevstøv... 3 6.2.3 Benzen... 32 6.2.4 Karbonmonoksyd... 32 6.3 Helsevarsel... 32 6.3.1 Danmarksplass... 32 6.3.2 Rådhuset... 33 6.4 Piggfriandel... 33 6.4.1 Piggfriandel i Bergen... 33 3
FIGURLISTE Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB... 8 Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen. 1993 = 1... 9 Figur 3 Pendlingsandeler til Bergen kommune... 1 Figur 4 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB... 11 Figur 5 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB... 11 Figur 6 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet... 12 Figur 7 Antall personer per personbil... 12 Figur 8 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken... 14 Figur 1 Relativ trafikkutvikling i de ulike bomsnittene. Kilde: Vegdatabanken... 16 Figur 11 Parkeringsplassene i Tabell 17 ligger innenfor disse avgrensingen... 19 Figur 12 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune... 21 Figur 13 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB... 21 Figur 14 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune... 22 Figur 16 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke 46 24... 23 Figur 17 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest... 24 Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest... 24 Figur 19 Oversikt over sykkeltellepunkt i Bergen... 26 Figur 2 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden 199 28. Kilde: Vegdatabanken.... 27 Figur 21 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden 199-28 i Bergen. Kilde: Vegdatabanken... 27 Figur 22 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken... 28 Figur 23 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset... 3 Figur 24 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass... 3 Figur 25 PM1 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset... 31 Figur 26 PM1 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 21 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes... 31 Figur 27 PM1 svevestøv årsmiddel Rådhuset... 31 Figur 28 PM1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass... 32 Figur 29 Piggfriandel i Bergen... 33 4
TABELLISTE Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB... 8 Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB... 9 Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB... 9 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen. Kilde SSB og Bergen kommune... 1 Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m. 25 er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB... 1 Tabell 6 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 25 og 28 er kilde Vegdirektoratet11 Tabell 7 Antall el-biler i Bergen og omegnskommuner... 12 Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr. 31.12.. Kilde: KOSTRA... 13 Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 24 er beregnet. Kilde Vegdatabanken... 14 Tabell 1 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken... 15 Tabell 11 Trafikkutviklingen i bompengesnittene... 15 Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken... 16 Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken... 17 Tabell 14 Reisevanedata for personer over 13 år. Kilde: RVU Bergen... 17 Tabell 15 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter... 18 Tabell 16 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus.... 18 Tabell 17 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr 31.12.... 19 Tabell 18 Antall P & R plasser i Bergen pr. 31.12.... 2 Tabell 19 Antall uformelle P & R plasser... 2 Tabell 2 Trafikkutvikling Beinvegen i 1 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune... 21 Tabell 21 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB... 22 Tabell 22 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune... 22 Tabell 23 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune... 24 Tabell 24 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken... 25 Tabell 25 Antall ulykker i Bergen i perioden 1992-26. Kilde: Vegdatabanken... 27 Tabell 26 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden 1992-28. Kilde: vegdatabanken... 27 Tabell 27 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken... 28 Tabell 28 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken... 28 Tabell 29 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken... 28 Tabell 3 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak... 29 Tabell 31 Måleresultater for PM1 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak... 3 Tabell 32 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass... 32 Tabell 33 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass... 32 Tabell 34 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune... 33 Tabell 35 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune... 33 Tabell 36 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3... 33 Tabell 37 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen... 34 Tabell 38 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder... 34 5
Bydeler i Bergen frem til 31.12.1999 Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 1 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 6
Bydelene i Bergen fra 1.1.2. Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda stad Åsane 7
1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden 199-28 vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. Folkemengde 1991 216 46 1992 218 144 1993 219 884 1994 221 717 1995 223 238 1996 224 38 1997 225 439 1998 227 276 1999 229 496 2 23 948 21 233 291 22 235 423 23 237 43 24 239 29 25 242 158 26 244 62 27 247 746 28 252 51 Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB Folkemengde i Bergen 26 25 Folkemengde 24 23 22 21 2 19 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB 8
1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til 1.1.2 hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med 1999. 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Arna 11 99 11 919 12 33 12 3 12 87 12 59 12 117 12 21 12 1 12 63 12 231 12 376 Bergenhus 3 791 3 932 31 324 31 53 32 83 32 493 32 629 33 79 33 963 34 729 35 967 37 73 Fana 26 87 3 622 31 18 31 669 32 596 33 261 34 172 34 789 35 318 36 2 36 336 36 951 Fyllingsdalen 29 76 28 598 28 428 28 47 28 363 28 246 28 368 28 26 28 232 28 253 28 285 28 288 Laksevåg 34 139 35 11 35 432 35 393 35 74 35 95 36 16 36 93 36 143 36 378 36 651 37 115 Ytrebygda 17 349 19 26 19 689 2 267 2 745 21 411 21 776 22 391 23 73 23 683 34 44 24 76 stad 33 175 33 364 33 71 33 682 33 78 33 792 33 947 33 97 34 513 34 877 35 46 36 35 Åsane 36 959 37 182 37 416 37 631 37 587 37 814 37 97 38 332 38 176 38 3 38 487 38 82 Ufordelt 5 234 388 356 339 346 397 48 391 1 335 339 336 SUM 225 439 227 276 229 496 23 948 233 291 235 423 237 43 239 29 242 158 244 62 247 746 252 51 Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB 17 16 15 14 Arna Bergenhus 13 12 11 1 9 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda stad Åsane SUM Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen. 1993 = 1 1.1.3 Boligtall 199 21 26 27 28 Arna 4 855 Bergenhus 18 554 Fana 12 657 Fyllingsdalen 11 96 Laksevåg 15 98 Ytrebygda 7 552 stad 18 575 Åsane 15 41 Ufordelt 57 SUM 93 95 15 15 12 117 121 911 123 942 Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB 9
21 26 27 28 Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 stad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 2,4 2,3 2,3 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen. Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen. 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Sysselsatte Bergensere 116 35 117 662 116 61 117 626 119 1 121 658 126 773 131 73 135 11 Arbeidsplasser i Bergen 131 728 133 113 132 599 134 822 136 246 139 358 146 515 152 196 155 624 Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m. 25 er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene. 1.3.1 Pendling Bergen og omegn 5, % 45, % 4, % 35, % 3, % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % 27 28 Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Figur 3 Pendlingsandeler til Bergen kommune 1
1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen 25 Pendling INN til Bergen fra nabokommuner Samnanger Os Sund 2 15 Fjell Askøy Vaksdal 1 5 Osterøy Meland Øygarden Radøy 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Lindås Austrheim SUM Figur 4 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB 6 5 4 3 2 1 Pendling UT fra Bergen til nabokommuner Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Lindås Austrheim SUM Figur 5 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992 og 2. Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Personbiler og biltetthet 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Antall personbiler 78 692 81 873 86 125 89 849 91 649 93 268 96 379 1 389 14 674 19 369 111 172 Bilhold pr. 1 346 357 373 385 389 393 43 415 428 441 441 Tabell 6 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 25 og 28 er kilde Vegdirektoratet 11
Personbilhold i Bergen pr. 1 innbyggere 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Personbilhold pr. 1 Bilhold hele landet Figur 6 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet 24 25 26 27 28 Bergen 86 97 129 144 149 Samnanger Os 2 3 4 5 5 Sund 1 1 1 1 1 Fjell 9 1 1 1 7 Askøy 69 59 46 36 31 Vaksdal Osterøy 8 8 8 8 1 Meland 14 11 9 7 8 Øygarden 1 1 1 1 1 Radøy 2 1 1 Lindås 14 9 6 4 2 Austrheim Tabell 7 Antall el-biler i Bergen og omegnskommuner 3, Bergen Samnanger Os 2,5 Sund Fjell Askøy Vaksdal 2, Osterøy Meland Øygarden 1,5 Radøy 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Lindås Austrheim Figur 7 Antall personer per personbil 12
2.2 Veinettet Vegtype 21 22 23 24 25 26 27 28 Kommunal veg 561 578 596 712 734 711 718 718 Fylkesveg 223 223 223 225 225 225 225 226 Riks- og europaveg 25 25 22 222 222 221 223 225 Privat veg 1 239 1 239 1 266 1 269 1 277 1 279 1 279 GS-veger kommunalt ansvar 6 1 1 6 1 12 15 13 Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr. 31.12.. Kilde: KOSTRA 2.3 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. 13
2.3.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Rv 555 Harafjellstun nelen Rv 555 Sotra broen Rv 562 Askøy broen E 39 Nordhordlands broen Rv 566 Osterøy broen E 39 Vallaheiene E 16 Herland 1993 16 26 14 681 5 11 1994 16 961 5 551 6 27 8 6 1995 17 444 5 525 5 733 1996 18 382 5 597 6 689 1997 19 233 6 32 7 27 1 187 1998 2 391 6 31 7 472 1 453 9 3 1999 21 943 2 62 6 615 7 857 1 31 6 461 2 21 974 7 52 7 975 1 595 6 461 21 22 65 7 378 8 343 1 697 6 795 22 23 48 7 971 8 686 1 81 1 46 7 67 23 23 52 8 587 9 8 1 974 7 279 24 24 136 22 224 9 5 9 4 2 5 11 5* 7 54 25 24 46 22 839 9 866 9 912 2 188 11 99 7 75 26 25 771 23 76 11 35 12 249 2 292 8 33 27 27 231 24 84 14 634 13 239 2 448 8 256 28 27 81 25 285 15 821 14 153 2 558 12 589 8 43 Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 24 er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen 3 25 2 ÅDT 15 1 5 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Harafjellstunnelen Figur 8 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 14
2.3.2 Trafikk til sentrum Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 Bomringen totalt 1997 1998 1999 2 Sentrumsrettet, totalt 21 22 23 24 25 26 2 7 2 8 Figur 9 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Bomringen totalt 72 7 74 64 78 8 79 41 8 661 8 515 81 923 81 715 83 53 86 118 89 29 87 949 Sentrumsret tet, totalt 46 88 46 93 47 26 44 637 44 78 43 487 44 27 44 14 44 75 46 397 46 168 42 81 Tabell 1 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro. 2.3.3 Trafikk i de gamle bomsnittene 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 N. Nygårdsbro 19 177 19 6 19 28 19 45 19 56 2 48 21 19 2 941 2 822 21 619 21 847 22 57 23 84 25 179 25 77 Gml Nygårdsbro 4 31 3 57 4 8 3 85 3 91 3 83 3 999 4 11 4 68 3 982 3 982 3697 3735 4 118 Gyldenpris 3 81 3 94 3 78 3 74 4 1 4 16 3 861 3 896 4 1 3 95 3 92 3964 399 3 97 4 383 Løvstakken 8 486 8 2 8 2 8 22 8 14 9 5 8 718 8 98 8 826 8 746 8 348 831 8233 8 399 8 518 Gravdal 1 95 11 38 11 68 12 1 12 8 13 91 14 135 14 993 15 84 14 92 14 98 15622 16243 17 421 18 25 Sandviken 19 884 21 6 21 21 62 22 38 22 89 23 62 24 22 23 928 24 883 24 941 25567 26233 26 747 26 81 Kalfaret 4 324 4 28 3 67 3 72 3 75 3 76 3 617 3 71 3 777 3 886 3 649 3845 388 3 761 4 515 Tabell 11 Trafikkutviklingen i bompengesnittene 15
Trafikkutvikling i bompengesnittene 1993=1, 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Nye Nygårdsbro Gamle Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakktunnelen Gravdal Sandviken Kalfaret 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 1 Relativ trafikkutvikling i de ulike bomsnittene. Kilde: Vegdatabanken 2.3.4 Trafikk i sentrum Torget Bryggen Øvregt Christiesgt Nøstegt. Strandkaien 1994 11 436 1995 1996 1997 1998 13 691 1999 17 111 2 6 588 16 31 21 13 485 22 14 73 8 99 23 13 342 24 18 5 25 11 818 8 74 21 38 26 22 593 27 7 928 11 413 21 319 9 628 28 15 814 1 246 7 567 1 81 21 29 9 187 Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken Det er nå kommet på plass permanente tellesnitt i Nøstegaten, Christiesgate, Øvregaten og på Strandkaien. I 28 vil det i tillegg kommet nivå-1 punkt på Torget og på Bryggen. 16
2.3.5 Trafikk utenfor sentrum Skjold skiftet Nettun Hop Flyplassv n Trollhau gtunnel Vågsbot n Rv 546 Fana Fjøsangervn Straume vn Indre Arna 1993 28 132 1994 29 582 1995 3 453 1996 3 952 1997 21 513 31 669 13 936 8 232 1998 21 327 32 922 13 18 7 698 1999 33 981 12 363 8 26 2 33 476 11 993 8 178 21 24 25 12 94 9 33 22 21 618 33 771 12 171 23 27 363 13 99 24 466 39 117 12 162 9 57 24 27 5 14 236 24 184 26 47 9 437 4 265 12 49 9 943 25 27 76 15 583 24 5 27 957 21 48 9 77 42 86 12 87 1 24 26 28 455 15 866 28 719 23 33 9 791 42 659 14 17 1 693 27 29 418 16 546 27 354 3 484 24 26 9 94 41 495 14 365 11 333 28 28 52 16 952 26 716 31 315 24 469 1 39 39 975 14 796 11 791 Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken 2.4 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2, 1992 og 28. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. Datasettet fra alle tre reisevaneundersøkelsene er fritt tilgjengelig. Her gjengis bare et lite utvalg av resultater. Bergen 1992 2 28 Antall reiser daglige reiser, Bergen 3,67 3,66 3,59 Førerkortandel i hele området 79% 86% 86% Førerkortandel Bergen 8% 85% 84% Andel med rabattkort for kollektivtransport i Bergen 36% 3% 36% Kollektivreiser pr person og virkedag i Bergen,43,43,45 Bilreiser per person og virkedag i Bergen 2,7 2,37 2,19 Gang-/sykkelreiser per person og virkedag i Bergen 1,3,82,87 Total reisetid per person og virkedag i Bergen (minutter) 56,4 61,3 68,4 Kollektivandel alle reiser (Bergen) 12% 12% 13% Bilandel alle reiser (Bergen) 57% 65% 59% Sykkelandel alle reiser (Bergen) 3% 3% 4% Gangandel alle reiser (Bergen) 24% 19% 22% Tabell 14 Reisevanedata for personer over 13 år. Kilde: RVU Bergen 17
2.5 Parkering 2.5.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum 24 25 26 27 28 På gategrunn 1 1345 165 156 877 831 I p-hus 3148 3798 4248 4236 4236 Boligsoneplasser 3194 3194 339 345 345 Handicap-plasser 13 113 113 113 2 113 SUM 779 817 887 8676 863 Tabell 15 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter 2.5.2 Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser 24 25 26 27 28 Bygarasjen 2 265 2 265 2 265 2 265 2 265 Byporten (Jægerbygget) 18 18 18 18 18 Klostergarasjen 65 65 65 65 Rosenkransgaten 89 89 89 89 89 City-parkering 392 392 392 392 392 P-hus Nordnes 82 82 82 82 82 Nygårdsgaten 89 43 43 43 43 43 Paleet P-hus Kongressenteret 12 12 12 SAS-hotellet Bryggen 85 85 85 85 85 Grieg parkering 45 45 45 SUM 3 148 3 798 4 248 4 236 4 236 Tabell 16 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. 1 Bergen Parkering regner P-huset i Solheimsgaten (83 plasser) og Birkebeiner senter (28 plasser) som gateparkering. Det er ikke gjort her. 2 Vi har ikke oppdaterte tall for HC-plasser i 27 18
2.5.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. I tabellen er avgiftsbelagt overflateparkering fordelt på de ulike parkeringssonene i sentrum. Sonenr 24 25 26 27 28 Sone 1 817 677 669 577 454 Sone 2 93 93 8 45 45 Sone 3 53 48 54 45 45 Sone 4 26 26 26 26 26 Sone 5 238 13 115 67 144 Sone 6 9 9 9 9 9 Sone 7 16 16 16 16 16 Sone 8 39 39 33 39 92 Sum 1 345 1 65 1 56 877 831 Tabell 17 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr 31.12. Figur 11 Parkeringsplassene i Tabell 17 ligger innenfor disse avgrensingen 2.5.4 Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. 19
Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten, Nesttun og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering, som ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser 24 25 26 27 3 28 Arna stasjon 3 3 3 52 52 Åsane terminal 2 2 2 2 2 Birkelandskrysset 12 12 12 85 85 Vestkanten 3 3 3 21 21 Lagunen 7 Nesttun 83 83 83 83 12 Nesttun Stasjon 54 Hjalmar Brantingsvei 4 9 9 9 12 12 Storavatnet 48 48 48 5 5 Straume (Sartor) 14 14 14 128 128 Tabell 18 Antall P & R plasser i Bergen pr. 31.12. I tillegg til disse er det rapportert om flere uformelle plasser(se fotnote 4). Sted Antall plasser 27 28 Nygård 5 Bensinst. v/åsane terminal 8 Trengereid 15 Tabell 19 Antall uformelle P & R plasser 3. Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 24 til 27, hadde Bergen kommune ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret har lagt: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som har berørt kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har hatt tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen i perioden hatt ansvar for skoleskyss, transportordningen for 3 Oppdatert fra Rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet datert januar 28 4 Dette er uformelle parkeringsplasser, og er et ca-tall. 2
bevegelseshemmede, transportberedskap og drosjeløyver. Fra 28 er forsøksperioden opphørt, og ansvaret tilbake slik det var før 24. 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 45, 4, 35, 1 passasjere 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 12 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Beinveien 353,8 384,6 423,9 363,5 345, 322,2 347,9 375,5 338,1 274,2 225,5 252,1 Tabell 2 Trafikkutvikling Beinvegen i 1 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune 3.2.2 Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 16, 14, 1 passasjere 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 13 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB 21
1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 NSB Bergen - Arna - Bergen 798,3 847,9 735,7 775, 772,8 769,7 794,5 81,1 836,1 858,7 897,9 NSB Bergen - Voss - Bergen 591,2 612, 551,9 495,6 491,2 475,7 494, 52, 57,5 511,2 57,8 SUM NSB lokal 1389,5 1459,9 1287,5 127,6 1264, 1245,4 1288,5 133,1 1343,6 1369,9 145,6 Tabell 21 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB 3.2.3 Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 4 Mill. årlige passasjere 35 3 25 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 14 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 37,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33,5 34 31,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 34, 34,9 Tabell 22 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen.For 28 har det ikke vært mulig å få trafikktall for antall kollektivpassasjerer Kilde: Bergen kommune 3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning 18 17 16 15 Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer 14 13 12 11 1 9 8 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 15 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivpassasjerer. For 28 har det ikke vært mulig å få trafikktall for antall kollektivpassasjerer 22
3.3 Framkommelighet Figur 16 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke 46 24 I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 3 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i 25. I 26 ble målingene utvidet i tid, slik at en periode i hver ende av rushet også er med i målingene. De gjennomsnittlige hastighetene som er vist i figuren er derfor litt høyere enn de ville vært dersom målingene hadde vært direkte sammenlignbare. 23
Km/t 35 3 25 2 15 1 5 Linje 2 mot sentrum Linje 2 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 5 mot Lagunen Linje 8 mot Flaktveit Linje 8 mot Oasen Linje 9 mot Sletten 24 25 26 27 Figur 17 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Km/t 3 25 2 15 1 5 Linje 2 mot sentrum Linje 2 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 5 mot Lagunen Linje 8 mot Flaktveit Linje 8 mot Oasen Linje 9 mot Sletten 24 25 26 27 Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. (pr 31.12) Antall ordinære løyver Reserve løyver Totalt antall løyver Av disse Maxi-taxi 24 439 149 588 3 25 489 149 638 3 26 47 18 65 54 27 438 18 618 54 Tabell 23 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune 24
4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i 23. Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 26 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke var til å stole på. For 26 og 27 var det derfor bare pålitelige tall for Fløen og Åsanevegen (Sandviken). I 28 ble det etablert flere tellesnitt. 4.1.1 sgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnittet for året er derfor bare gjennomsnitt for de dagene sløyfene har fungert. 23 24 25 26 27 28 Fløen 516 48 46 53 59 624 Sandviken 327 283 276 288 26 32 Håvardstun 38 Skjoldskiftet 486 Kråkenes 517 Kanalveien 748 Fjøsangerveien 71 Tabell 24 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken 25
Figur 19 Oversikt over sykkeltellepunkt i Bergen 26
5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med. 5.1. Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Bergen 5 45 4 Antall ulykker 35 3 25 2 15 1 5 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Figur 2 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden 199 28. Kilde: Vegdatabanken. 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Bergen 443 436 456 45 387 323 381 365 338 46 452 431 44 412 453 454 393 Tabell 25 Antall ulykker i Bergen i perioden 1992-26. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte 8 7 6 5 4 3 2 1 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 21 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden 199-28 i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 545 557 591 59 515 41 474 479 451 668 67 596 621 582 622 674 523 Tabell 26 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden 1992-28. Kilde: vegdatabanken. 27
5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen 5 4 3 2 1 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Antall skadde og drepte 28 Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Figur 22 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Fotgjengerulykker 89 68 94 74 73 74 59 58 58 61 63 72 65 72 61 56 Sykkelulykker 52 52 69 52 46 52 45 47 38 62 36 44 37 53 47 45 Motorsykkel inkl. moped 47 52 63 45 32 47 48 45 69 5 73 74 59 67 67 7 Motorkjøretøy ekskl MC 364 416 343 321 237 289 316 295 465 391 385 388 387 39 467 324 Tabell 27 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Europa og riksveg 282 27 289 269 276 25 249 239 21 292 259 254 25 259 259 267 21 Fylkesveg 75 68 94 84 53 46 67 59 68 1 96 75 18 81 88 13 76 Kommunal veg 79 71 61 77 55 66 48 53 54 52 75 59 46 45 64 52 61 Privat veg 6 25 1 2 2 5 16 13 15 9 1 22 28 14 21 27 18 Ukjent 7 12 21 8 13 21 5 28 Tabell 28 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Døde 9 7 5 7 6 4 4 2 4 4 5 4 2 3 7 Meget alvorlig skadde 6 5 5 3 2 1 2 3 3 1 4 4 1 1 Alvorlig skadde 45 35 38 35 33 32 33 21 24 24 29 31 25 36 22 17 Lettere skadde 497 545 541 47 36 437 44 425 637 578 562 582 551 585 648 499 Tabell 29 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 28
6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM 1 er partikler som er mindre enn 1 mikrometer og PM 2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater For første gang på fire år er forurensingsnivå av NO 2 - nitrogendioksid på Danmarksplass gått litt ned, fra 47,7 µg/m 3 i 27 til 46,1 µg/m 3 i 28, dvs. ca. 3 % reduksjon. Men samtidig er kravet i Forurensingsforskriften gjort strengere, fra 46 µg/m 3 til 44 µg/m 3. For andre år har dermed Bergen en overskridelse av forskriften, ved at nitrogendioksidmiddel for året 28 er over kravet i grenseverdiforskriften. Bergen kommune vedtok i 28 en tiltaksplan som beskriver tiltak for å bedre luftkvaliteten slik at kravene i Forurensingsforskrift om lokal luftkvalitet skal bli innfridd. Forurensing av svevestøv, PM1, gikk også litt ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Målet om piggfriandel ble nådd i 28, etter at det ble innført piggdekkgebyr i Bergen. I 28 var piggfriandelens trafikkarbeid steget til 9,1 %. Foreløpige tall for 29 er ca. 85 %. Endelige tall vil først bli klart ut på våren 29, da den årlige piggdekktellingen blir foretatt i slutten av februar (uke 6og 7). Det tyder imidlertid på at Bergen ligger under målsettingen om at 9 % kjører piggfritt. I 28 var målestasjonen ved Rådhuset i drift 8724 timer (driftsregularitet 99,3 %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i 8724 timer (driftsregularitet 99,3 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. saken til den gode driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift. 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 28 for NO 2. (årsmiddel) 22 23 24 25 26 27 28 Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 32,1 31, 31, 44 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 Tabell 3 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak 29
Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 NO2 - µg/m3 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 56 54 52 5 48 46 44 39,2 42 36,6 35,6 4 4 4 4 32,1 31 31 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 23 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 NO2 - µg/m3 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 56 54 52 46,7 5 44,4 45,6 43,7 47,2 48 47,7 46,1 46 44 42 4 4 4 4 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 24 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass 6.2.2 PM 1 Svevstøv Tiltakskrav 25 for PM 1 (årsmiddel) 22 23 24 25 26 27 28 Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 4 Danmarksplass 25,5 31, 22,9 27,6 3,6 24,2 23,6 Tabell 31 Måleresultater for PM1 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. 3
Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål PM1 - µg/m3 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 65 6 55 5 5 5 5 5 5 5 5 5 6 1 3 3 2 2 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 4 35 3 25 2 15 1 5 Overskridelse Figur 25 PM1 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål PM1 - µg/m3 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 65 6 55 35 5 5 5 5 5 5 5 5 5 25 22 16 17 12 11 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 4 35 3 25 2 15 1 5 Overskridelse Figur 26 PM1 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 21 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 PM1 - µg/m3 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 44,8 43,2 41,6 4 4 4 4 4 4 4 4 4 17,7 17,8 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 27 PM1 svevestøv årsmiddel Rådhuset 31
Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 PM1 - µg/m3 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 44,8 43,2 41,6 4 4 4 4 4 4 4 4 4 31 25,5 27,6 3,6 22,9 24,2 23,6 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 28 PM1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass 6.2.3 Benzen Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 21 for Benzen (årsmiddel) 22 23 24 25 26 27 28 5 µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 Tabell 32 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass 6.2.4 Karbonmonoksyd Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 25 for CO (timeverdi) 22 23 24 25 26 27 5 µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 3,2 Tabell 33 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. Fra 26 er en gått over til å måle i antall timer. 6.3.1 Danmarksplass Forurensingsgrad 22* 23** 24 25*** 26 27 28 Lite forurenset 18 223 262 179 5171 t 7626 t 7748 t Noe forurenset 36 74 54 74 13 t 871 t 748 t Mye forurenset 21 22 18 25 231 t 186 t 173 t Svært forurenset 4 6 5 26 t 39 t 55 t *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 1 mnd 32
Tabell 34 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 6.3.2 Rådhuset Forurensingsgrad 22* 23** 24 25*** 26 27 28 Lite forurenset 272 291 295 239 7722 t 8423 t 8381 t Noe forurenset 5 26 3 39 293 t 253 t 293 t Mye forurenset 6 6 1 8 35 t 36 t 37 t Svært forurenset 1 4 t 1 t 13 t *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 1 mnd Tabell 35 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO 2 timemiddel PM 1 døgnmiddel PM 1 timemiddel PM 2,5 døgnmiddel PM 2,5 timemiddel Varslingsklasse Fargekode -1-35 -5-2 -25 1-15 35-5 5-1 2-35 25-5 1 15-2 5-1 1-15 35-6 5-1 2 > 2 > 1 > 15 > 6 > 1 3 Tabell 36 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3 6.4 Piggfriandel 6.4.1 Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 8% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen innførte tilsvarende gebyr for sesongen 26/27. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet 1.11.21 fordi den statlige målsetningen om 8 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. Målingene utføres i februar hvert år. Piggfriandel i Bergen 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Figur 29 Piggfriandel i Bergen 33
1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Bergen 62,9 % 7,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 7, % 72,2 % 78,8 % 9,1 % 85,3 % Tabell 37 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 7, % 72,2 % 78,8 % 9,1 % 85,3% Drammen 5,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 7,6 % 74,7 % 73,8 % 73,4 % Grenland 42,6 % 45,1 % 46,2 % 51,8 % Lillehammer 36,7 % 45,8 % 42,9 % 44,8 % Oslo 79,4 % 68, % 71,5 % 72, % 76,2 % 8,7 % 8,5 % 83,8 % 83,5% Stavanger 72,3 % 71,2 % 7,9 % 65,6 % 69,9 % 69,2 % 72,4 % 66,6 % Tromsø 7,1 % 11,5 % 8,5 % 8,7 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 6,6 % 62,3 % 65,1 % 69,6 % 79,5 % 79,6% Kristiansand 6, % 54,4 % 62,5 % Tabell 38 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 34
35
36