1 KUNNSKAPSSAMFUNNET Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere
Vi bygger Kunnskaps-Norge videre Norges viktigste ressurs er vår egen befolkning. Det er menneskers kunnskap, kreativitet og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Derfor har Arbeiderpartiet store ambisjoner for kunnskapssamfunnet. Lik rett til utdanning har alltid vært en av Arbeiderpartiets viktigste oppgaver. Alle våre kunnskapsreformer har handlet om å sikre folk god og gratis utdanning med høy kvalitet. Slik har vi også bidratt til å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet. Kunnskap til alle lønner seg. Norge har en velutdannet befolkning og lykkes godt i internasjonale undersøkelser som måler forskjellige lands produktivitet, omstillingstakt og innovasjonsevne. Dette er sannsynligvis en viktig årsak til at Norge så langt har klart å styre unna den økonomiske krisen i Europa. Vi vet ikke alt om framtida, men vi vet med sikkerhet at kunnskap og kompetanse blir avgjørende for at Norge skal lykkes også i fortsettelsen. Verden er i rask endring. Arbeidskraft flytter over grensene. Klimakrisen er definitivt ikke løst. Vi blir mer sårbare for internasjonal konkurranse og endringer i verdensøkonomien. Det vil alltid finnes land som kan tilby varer og tjenester billigere enn Norge. Våre konkurransefortrinn må derfor handle om noe annet. Vi må være best på kunnskap, nyskaping, omstilling og teknologi. Slik kan Norge fortsatt lykkes bedre enn noe annet land. En viktig oppgave for Arbeiderpartiet er å fornye og forsterke velferdssamfunnet. Gjennom ny kunnskap kan vi løse stadig flere oppgaver smartere og enklere til glede for mennesker og bedrifter. Kunnskap er også den viktigste forutsetningen for å bevare et åpent og inkluderende samfunn preget av toleranse, demokrati og felles ansvar. Å investere i utdanning er å investere i framtida. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet kunnskap til alle, fremfor milliarder i skattekutt til de få. Trond Giske Leder av arbeidsgruppa «Kunnskapssamfunnet» Arbeidsgruppa har bestått av Trond Giske Marianne Aasen Anna Ljunggren Tor Bremer Knut Storberget Sekretærer for arbeidet har vært Jan Christian Vestre og Anders Kambo Tangerås Hele programutkastet er tilgjengelig på www.arbeiderpartiet.no/program. I dette høringsheftet presenterer vi noen sentrale utfordringer og et utvalg av arbeidsgruppas forslag. Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere
3 Vi skal gjøre kunnskap tilgjengelig for alle - gjennom økt kvalitet i hele grunnopplæringen mer fysisk aktivitet, valgfag på ungdomstrinnet og en rekke tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring. Vi har i tillegg etablert ny og spesialisert lærerutdanning, innført kompetansekrav for lærere og trappet opp satsningen på etter- og videreutdanning i skolen. Mer enn 8000 flere lærere bidrar til bedre oppfølging av den enkelte elev. Trond Giske åpner Kunnskapskonferansen 2012 på Litteraturhuset i Oslo. Mer enn 160 lokalpolitikere fra hele landet er samlet for å diskutere framtidas kunnskapssamfunn. Med denne regjeringen har vi nådd det historiske målet om full barnehagedekning. Det betyr at barn opplever lek, sosialisering, læring og mestring sammen med jevnaldrende. Forskning viser dessuten at barnehagene bidrar positivt til språktrening og er med å legge grunnlaget for gode lese- og skriveferdigheter. I grunnopplæringen (1.-13. trinn) er det de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å heve kvaliteten og utjevne sosiale forskjeller. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 etter tverrpolitisk enighet på Stortinget. De viktigste endringene var innføring av grunnleggende ferdigheter i alle fag, nye læreplaner med kompetansemål, ny fag- og tilbudsstruktur i videregående opplæring og etablering av nasjonale prøver. Et av regjeringens hovedprosjekter har vært å satse massivt på fellesskolen. Det er blant annet innført tidlig innsats, seks nye uketimer i grunnskolen (norsk, matte og engelsk), nye og bedre nasjonale prøver, tilbud om gratis leksehjelp på 1.-4. årstrinn, Ifølge de siste PISA-resultatene har norske elever fremgang på alle områder. Vi har beveget oss fra 19. plass til 9. plass i lesing. Norske femtenåringer er godt over snittet og leser nå nest best i Norden. Andelen norske gutter som presterer på nivå 1 og lavere i lesing, har sunket fra 29 prosent i 2006 til 21 prosent i 2009. For svenske gutter går utviklingen i motsatt vei, fra 17 prosent i 2000 til 24 prosent i 2009. OECD viser også at Norge er blant landene som har størst fremgang i naturfag. I 2025 vil behovet for ufaglært arbeidskraft være redusert til 3,5 prosent. Det er med andre ord behov for mer kunnskap og kompetanse i alle bransjer og næringer. Undersøkelser viser at så mange som en tredjedel av ungdomskullene ikke fullfører videregående opplæring.
4 Regjeringens prosjekt «Ny GIV» inneholder flere konkrete tiltak for å bedre gjennomføringen. Målet er at 75 % av elevene skal fullføre og bestå innen 2015. De første tallene viser at trenden er i ferd med å snu i positiv retning, selv om det fortsatt gjenstår tunge løft. Oppsummert kan vi si at fellesskolen er i sterk fremgang, men at vi likevel står overfor til dels store utfordringer. Det er fortsatt mange elever som ikke mestrer grunnleggende ferdigheter. Frafallet er for høyt og sosial bakgrunn er fortsatt med på å avgjøre hvor godt elevene lykkes på skolen. Arbeidsgruppa foreslår blant annet: Gjennomføre et kvalitetsløft i barnehagen med mål om at 50 prosent av de ansatte skal ha førskolelærerutdanning innen 2020. Innføre tre nye uketimer i basisfag fordelt på barne- og ungdomstrinnet. Sikre tidlig innsats gjennom å etablere en leseskrive-regne-garanti som gir elever under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter rett til ekstra intensivopplæring. Innføre kvalifisert leksehjelp som en integrert del av skoledagen, slik at elevene kan gjøre seg ferdige med mesteparten av arbeidsoppgavene før de kommer hjem. Styrke elevenes arbeidsmiljølov, og øke den statlige øremerkede støtten til opprustning av skolebygg slik at alle skoler kommer i forsvarlig stand. Etablere en nasjonal strategi for IKT i skolen og ta i bruk moderne digitale læremidler som et verktøy for tilpasset opplæring og ferdighetstrening. Innføre daglig fysisk aktivitet og legge til rette for at flere skoler kan organisere sunn skolelunsj for elevene. Gjennomføre en SFO-reform med nasjonale kvalitetskrav, økt pedagogtetthet og tilbud om 1 times gratis tilbud hver dag som en integrert del av skolen. Tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter. Innføre en rett til toårig praksisbasert opplæring i skole med mål om fagbrev for elever som ikke får ordinær læreplass. Bidra til gode lønns- og arbeidsvilkår for lærere som gjør yrket attraktivt. Stille krav om obligatorisk forkurs for lærerstudenter som har lavere karakter enn fire i norsk og matematikk fra videregående opplæring. Vurdere å innføre en sertifiseringsordning for lærere og skoleledere som blant annet innebærer rett og plikt til regelmessig etter- og videreutdanning. Gjennomføre et særskilt kompetanseløft for ufaglærte som har undervist i skolen i minimum 3 år. Til diskusjon: Hvordan definerer vi kvalitet i skolen og kan alt testes og måles? Er det viktigst å prioritere flere undervisningstimer eller flere lærere? Hva er de viktigste elementene i en ny og helhetlig skoledag? Hvor mye frihet skal skolene ha og bør nye læreplaner være nasjonale eller lokale? Bør vi skjerpe kompetansekravene til lærere? Hva er viktigst for å skape et godt læringsmiljø?
5 Vi skal sikre fremtidig rekruttering og livslang læring - gjennom å bygge ned grenser mellom utdanninger Vi utdanner i dag mennesker til å løse utfordringer vi fortsatt ikke kjenner. Globaliseringen medfører stadig raskere endringer i arbeidslivet, og fremtidig teknologi vil stille strenge krav til omstilling og videreutdanning. Heldigvis lærer mennesker så lenge vi lever. Arbeidsgruppa foreslår derfor å gjennomføre en ny kompetansereform for å sikre livslang læring og mer kompetanseutvikling i alle deler av arbeids- og samfunnslivet. Med ny kunnskap skal landet bygges videre. Norge har mange læringsarenaer som på flere nivåer tilbyr utdanning til ungdom og voksne. I årene fremover vil en sentral oppgave være sikre økt mobilitet mellom utdanninger. For å oppnå bedre kvalitet og mer mangfold må vi ha en samordnet og helhetlig utdanningspolitikk der de forskjellige tilbudene er tilpasset hverandre. Invitere partene i arbeidslivet med på et trepartssamarbeid for å bidra til økt støtte til livsopphold under etter- og videreutdanning. Til diskusjon: Bør elever som har fullført fag- og yrkesopplæring kunne studere på universiteter og høgskoler? Bør det bli enklere å dokumentere realkompetanse? Hvordan sikrer vi at alle får ta del i etter- og videreutdanning? Hvordan kan utdanningssystemet og arbeidslivet samarbeide bedre? Arbeidsgruppa foreslår blant annet: Utvikle en nasjonal kompetansestrategi for å ivareta helhet og sammenheng i alle deler av utdanningssystemet. Styrke entreprenørskapskompetansen i hele utdanningsløpet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid mellom læresteder og arbeidslivet. Sikre bedre informasjon om utdanningsvalg, blant annet gjennom utvikling av helhetlige nasjonale fremskrivninger av kompetansebehov. Utvikle en nasjonal strategi for livslang læring og etablere tilbud om livslang karriereveiledning. Etablere regionale kompetanseråd bestående av representanter fra arbeidsliv, høyere utdanning og forskningsmiljøer. Utvikle en nasjonal fagskoleplan og legge til rette for at dette tilbudet kan bli mer integrert del av utdanningssystemet. Gjennomføre et statusløft for fag- og yrkesopplæringen, blant annet ved å åpne for at elever med godkjent fagbrev regnes som generelt studieforberedte, evt. etter relevant forkurs i høyere utdanning. Stimulere bedriftene til å gjennomføre etter- og videreutdanning av ansatte, blant annet gjennom økonomiske belønninger etter modell fra SkatteFUNN. Fremskrivninger fra SSB viser at behovet for høyere utdanning øker kraftig frem mot 2025. En sentral utfordring blir derfor å legge til rette for best mulig kompetanseheving.
6 Vi skal løfte Norge som kunnskapsnasjon - gjennom moderne og robuste universiteter og høyskoler I høyere utdanning ble kvalitetsreformen innført i 2002. Formålet var å heve utdanningskvaliteten gjennom bedre oppfølging, ny gradsstruktur, resultatbasert finansieringsordning og bedre studentvelferd. Under denne regjeringen er det etablert over 23 000 nye studieplasser (full effekt i 2016). Vi har bygget omtrent 6500 studentboliger og studentene mottar nesten 1000 kroner mer i studiestøtte hver måned. Norge har i dag åtte universiteter og en lang rekke høyskoler. De siste årene har vi sett en utvikling der stadig flere høyskoler ønsker universitetsstatus. Mens noen mener at dette kan bidra til bedre kvalitet, påpeker andre at økt forskningspress går på bekostning av studiekvalitet og gjennomføring. Regjeringen har gjennom økonomiske belønningsordninger prøvd å stimulere til bedre samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyere utdanning, men foreløpig er det lite som tyder på at vi har fått mer robuste institusjoner. Et offentlig utvalg foreslo i 2008 å slå sammen dagens universiteter og høyskoler til åtte større flercampus -institusjoner. Hensikten var å sikre faglig tyngde, økt spesialisering og tettere kobling til lokalt arbeids- og samfunnsliv. Forslaget er foreløpig ikke fulgt opp. Arbeidsgruppa foreslår blant annet: Øke bevilgningene til høyere utdanning, kombinert med en nasjonal kunnskaps- og strukturreform for å sikre bedre arbeidsdeling, faglig konsentrasjon og samarbeid mellom landets universiteter og høgskoler. Innføre insentivordninger som skal bidra til mer internasjonalisering av norske universiteter og høgskoler. Gjøre universiteter og høgskoler til en mer attraktiv karrierevei, blant annet gjennom å begrense midlertidige ansettelser og sikre gode arbeidsvilkår Styrke gjennomføringen i høyere utdanning gjennom god undervisning, kvalitet og oppfølging. Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 2000 boligenheter i året. Øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over 11 måneder. Bidra til at flere norske studenter tar hele utdanningen i utlandet, blant annet gjennom å bedre skolepengestøtten og innføre støtte til førsteåret i flere land. Til diskusjon: Bør vi skille mellom universiteter og høyskoler? Hvem skal bestemme strukturen i høyere utdanning? Er det studentenes ønsker eller arbeidslivets behov som bør bestemme utdanningstilbudet? Hvordan skal vi sikre kvalitet og god gjennomstrømming i høyere utdanning? Hvordan kan vi legge til rette for økt samarbeid med arbeidslivet? Illustrasjonsfoto: Colourbox
7 Vi skal bidra til å skape morgendagens arbeidsplasser - gjennom forskning, innovasjon og sterkere skaperkraft Samfunnet drives fremover av forskning og utvikling. Slik skaper vi bedre liv for enkeltmennesker og nye muligheter for eksisterende og fremtidige bedrifter. Forskning er avgjørende for å knekke flere nøtter enn i dag og Norge skal være en ledende drivkraft i kunnskapsutviklingen. På noen områder forsker vi for å løse bestemte oppgaver, mens vi på andre områder vil forstå verden rundt oss. Til sammen kan dette skape ny innovasjon som bringer samfunnet fremover. I år har Stortinget bevilget mer enn 24 milliarder kroner til forskning. Siden 2006 har det offentlige forskningsbudsjettet økt med nesten 50 prosent. I årene som kommer vil vi fortsette opptrappingen av forskningsbudsjettene. Vi må samtidig sikre at ressursene anvendes mest mulig effektivt og at næringslivet og samfunnet blir flinkere til å bruke forskningsresultatene til å løse oppgaver smartere og bedre. Bedre utstyrssituasjonen for å kunne ivareta verdensledende forskning ved norske institusjoner. Bidra til bedre praktisk tilrettelegging for utenlandske forskere i Norge. Etablere flere vitensentre og Newtonrom der barn og unge kan oppleve forskning i praksis. Gjennomføre forsøk med Vitenskapelig konkurransearena (VIA) der tildelingene til forskning i regi av universiteter og høgskoler skjer på basis av en nasjonal konkurranse innenfor definerte fagområder og en åpen klasse. Styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som et ledd i å øke bedriftenes forskningsandel. Gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei, blant annet gjennom å begrense midlertidige ansettelser og sikre gode arbeidsvilkår. Til diskusjon: Hva skal Norge forske mer på - og finnes det noe vi kan forske mindre på? Hvordan kan vi stimulere næringslivet til å forske mer? Hvilke kunnskaper og egenskaper vil gi norske konkurransefortrinn? Arbeiderpartiet får mye skryt for Kulturløftet. Realveksten i forskningsbudsjettet det vil si justert for alle mulige prisog lønnsvekster er på nesten 30 prosent sammenlignet med 2005. Som grafen viser har «Forskningsløftet» fulgt samme økning som Kulturløftet. Arbeidsgruppa foreslår blant annet: Videreføre 3 % -målet i forskningspolitikken og innføre langsiktige forskningsplaner. Satse spesielt på strategiske områder der Norge skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse.
8 Dette er et høringshefte, utarbeidet av arbeidsgruppen «Kunnskapssamfunnet». Dette er forslagene deres til hva som bør være vår politikk på dette området i partiprogrammet for perioden 2013-2017. Nå ønsker vi i programkomiteen at partiorganisasjonen diskuterer forslagene, før vi tar stilling til hva vi vil foreslå når programutkastet er ferdig i januar 2013. Forslag og synspunkter fra partiorganisasjonen og andre interesserte må sendes til program2013@arbeiderpartiet.no innen 1. november 2012 Helga Pedersen Leder av programkomiteen Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere