SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/2340 Arkivnr.: GNR 38/26 SAK: KLAGE PÅ PLANUTVALGETS VEDTAK AV 14.11.13: DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET MELLOM TORGET OG HELGELANDSGATE TILTAKSHAVER: Boreal transport Norge AS I II III Saksdokumenter (vedlagt): Planutvalgets vedtak av 14.11.13 Klage fra Boreal av 03.03.14 m/vedlegg Saksdokumenter (ikke vedlagt): Dispensasjonssøknad av 06.11.12 Brev fra plansektor av 06.03.13 Brev fra tiltakshaver av 14.05.13 Brev fra Fylkesmannen i Nordland av 11.07.13 Brev fra Kystverket av 12.07.13 Brev fra Nordland fylkeskommune av 15.07.13 Brev fra Alstahaug havnevesen KF av 18.07.13 Notat fra Boreal Transport Norge AS av 21.10.13 Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Tiltaket omfattet i utgangspunktet opparbeidelse av parkeringsplass for 62 biler på deler av gnr. 38, bnr. 26. Saken har vært behandlet av planutvalget tidligere. For beskrivelse av plansituasjon og redegjørelse for høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nordland, Kystverket i Nordland, Nordland fylkeskommune og Alstahaug havnevesen KF vises det til saksframlegg i tilknytning til planutvalgets vedtak i sak 45/13. Vedtaket innebærer dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for opparbeidelse av de to parkeringsrekkene som ikke kommer i konflikt med veg og havneformål.
Øvrige vilkår: Det må settes opp et fysisk skille mellom regulert havneformål og parkering som er åpen for allmennheten. Oppsatte lysmaster må flyttes til denne linjen. Avstand fra fysisk skille til nærmeste parkeringsrekke må økes til min. 6,0 m Det må framlegges en revidert parkeringsplan der ovenstående vilkår er innarbeidet, og der estetikk er vektlagt Dispensasjonen gjelder for en periode på 2 år, men slik at bruken straks opphører dersom den skaper hindringer i forhold til opparbeiding i hht. godkjent reguleringsplan. Det ble lagt vekt på at vilkårene i stor grad vil kompensere for ulemper som dispensasjonen ellers vil medføre. Vilkårene vil i dette tilfellet sikre at hensynene bak bestemmelsen det gis dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene for søker blir klart større enn ulempene i forhold til samfunnsinteresser som infrastruktur, trafikksikkerhet og estetikk. Vedtaket er datert 14.11.13 og utsendt til tiltakshaver 20.11.13. I brev av 03.03.14 (mottatt 05.03.14) påklager tiltakshaver vilkårene i vedtaket. Klagen er framsatt over 3 mnd. etter at vedtaket er oversendt. Normalt klagefrist på 3 uker er på denne bakgrunn overskredet i betydelig grad. Det bekreftes i klagen at vedtaket er ankommet tiltakshaver 29.11.13, men at saksbehandler på grunn av en inkurie ikke fikk gjort seg kjent med vedtakets innhold og med klagefristen. Ettersom den lovmessige klagefristen er gått ut bes kommunen om å se på saken på ny, med henvisning til forvaltningslovens 31. Det hevdes at tiltakshaver de facto ikke har fått satt seg inn i vedtaket før nå, og har derfor ikke fått vurdert innholdet i forhold til en klage. En endring av vedtaket vil, ifølge tiltakshaver, ikke medføre skade eller ulempe for andre. Tiltakshaver hevder vedtaket er i strid med prinsippet om likebehandling, og at dette utgjør en særlig grunn til at det er rimelig at klagen blir prøvd (jfr. forvaltningslovens 31, 2. ledd). Dersom kommunen ikke finner å kunne forlenge klagefristen etter 31, bes det om at kommunen på bakgrunn av forvaltningslovens 35 likevel gjør en ny vurdering av vedtaket. Begrunnelsen for klagen kan ellers sammenfattes i følgende hovedpunkter: Parkeringens utstrekning: Det vises til at parsellen i sin helhet i årevis er benyttet til parkering uten noen form for begrensning, og at dispensasjonssøknaden kun gjaldt dispensasjon fra havneformålet for den nederste parkeringsrekken. Øvrige parkeringsrekker er utnyttelse i tråd med dagens bruk, og dermed ikke søknadspliktig. At tiltakshaver nå utnytter parkeringsplassen kommersielt, skal ikke ha noe å si for bruken av arealet, som er den samme som før. Det hevdes at den nye reguleringsplanen, der deler av eiendommen er regulert til vegformål, får anvendelse for framtidig og endret bruk, hvilket ikke er tilfelle her. Det følger av søknaden at det er naturlig at dagens bruk opphører når Tårekanalen en gang skal opparbeides. Når det gjelder parkeringsrekken plassert i havneformål, hevdes begrensningen å være usaklig forskjellsbehandling når man ser på Alstahaug kommunes egen parkeringspraksis (jfr. vedlegg) samt parkering utenfor Strandly Brygge og uteservering utenfor Fjord Brygge. Det legges under enhver omstendighet til grunn at denne rekken kan benyttes av tiltakshavers ansatte da tiltakshaver driver virksomhet som kommer inn under havneformålet.
Øvrige vilkår: Det vises til at Alstahaug kommune ved Coop har merket opp parkeringsplasser både langs veggliv og helt ned mot kaifront, uten at det er laget noe fysisk skille mellom havneformål og parkering. Det vises også til at leietakerne til Strandly Brygge har parkeringsplasser nærmere kaifront enn på tiltakshavers eiendom, og det er ikke her fysisk skille mellom havneformål og parkering. Det hevdes på denne bakgrunn at vilkårene som er stilt ikke har saklig sammenheng med dispensasjonen, og at dette formodes å være utslag av usaklig forskjellsbehandling. Når det gjelder lysmaster vises det til at det tidligere ikke er stilt krav om belysning av parkeringsplass verken på tiltakshavers eiendom eller øvrige parkeringsplasser i området. Flytting av lysmaster hevdes å være en uforholdsmessig kostnad. Det er heller ikke vist til hvilken ulempe dette kravet skal kompensere for, og hevdes at heller ikke dette kravet har saklig sammenheng med dispensasjonen. Så vises det til vilkåret om revidert parkeringsplan der estetikk er vektlagt. Her argumenteres det med at en parkeringsplass i seg selv setter begrensninger for en estetisk utforming. For øvrig vises det til at det aktuelle arealet har vært parkeringsplass i flere år, og at det neppe er oppmerkingen i seg selv som er uestetisk. Det er heller ikke satt tilsvarende krav til estetikk på øvrig parkering langs kaifronten. At driften begrenses til 2 år gjør vilkåret uforholdsmessig ved at det begrenser hvilke estetiske tiltak som kan forsvares økonomisk. Når det gjelder begrensning i driftstid til 2 år kan dette aksepteres dersom det gis åpning for at dispensasjon skal kunne forlenges. Alternativt kan dispensasjon gis for et lengre tidsrom, men med vilkår om at det må påregnes at den blir trukket tilbake dersom annen bruk av kaien tilsier dette. Boreal Transport AS konkluderer med at påklaget vedtak vil være i strid med det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling og den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslæren. Det bes derfor om at vedtaket omgjøres, slik at dispensasjon innvilges som omsøkt, uten urimelig tyngende og usaklige vilkår, og at den gis for et lengre tidsrom enn to år. Vurdering: Det vises i utgangspunktet til saksbehandlers vurdering i tilknytning til planutvalgets tidligere behandling av saken (sak 45/13). Det framsettes bl.a. skepsis til at havneareal i stadig større grad blir brukt til parkering. Det framsettes også betenkeligheter i tilknytning til at regulert vegareal i Tårekanalen opparbeides til parkeringsplass. Det vises i denne forbindelse til at det pr. dato foregår forhandlinger med tanke på grunnerverv til gateareal. Av dispensasjonssøknaden framgår det at søker i påvente av utvikling av eiendommen, og i forkant av nødvendig tillatelse, allerede har gjennomført tilrettelegging for parkeringsdrift på kommersiell basis. Så vises det til forvaltningslovens 29 der det framgår at fristen for klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Det framgår ovenfor at klager i dette tilfellet har bekreftet mottakelse av vedtaket, og at klage er framsatt over 3 mnd. etter mottaksdato. Ifølge forvaltningslovens 31 b) kan klagen likevel tas til behandling såframt det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurdering av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.
Saksbehandler har ellers følgende merknader til begrunnelsen for klagen kulepkt.1: Den aktuelle tomten har ikke vært opparbeidet og brukt til parkering på kommersiell basis tidligere. Tomten hadde tidligere et råtomt-preg, men er likevel de senere år brukt til parkering for ansatte hos Helgelandske. Opparbeidelse og bruk i strid med gjeldende reguleringsplan er ansett som søknadspliktig. Som det framgår av sak 45/13 er saksbehandler betenkt over at havneareal i stadig større grad blir tatt i bruk til parkering. For å endre denne utviklingen vil ny praksis merkes. Dette handler altså ikke om forskjellsbehandling, men om innstramming av praksis. Det vises for øvrig til at verken Strandly Brygge eller Fjord Brygge har formell godkjenning på sin disponering av havnearealet. Også når det gjelder kommunens disponering av havneformål v/coop vurderes det å begrense parkering i dette området. Når det gjelder forholdet til Tårekanalen vil det, etter saksbehandlers menig, være galt å tillate opparbeidelse av parkeringsplass nå på et areal som er disponert til offentlig vegformål, og der grunnerverv er igangsatt. kulepkt. 2: Det vises til ovenstående argumentasjon når det gjelder bakgrunn og status på kommunens og Strandly Brygges parkering på havneformål. I forbindelse med omsøkt dispensasjon understreker saksbehandler viktigheten av at et fysisk skille mot havneformål er nødvendig for å unngå at parkering i havneformål og på offentlig parkering flyter i hop. Kommunen har ikke stilt krav om belysning i dette tilfellet, men belysning med dagens plassering vil være til hinder for havnerelatert bruk (bl.a. parkering i havneformål for Boreals ansatte innen havnerelatert virksomhet). Når det hevdes at kostnad ved flytting av lysmaster er uforholdmessig vises det til at dette kunne vært unngått dersom søknad var framsatt i forkant av gjennomføring. Når det gjelder estetikk vises det til at dette er det fullt mulig å ivareta i forbindelse med at råtomten opparbeides og tas i bruk til parkering på kommersiell basis. Dette er også et sentralt område i sentrum der estetikk bør vektlegges i alle sammenhenger. Når det gjelder henvisningen til nærliggende eiendommer som brukes til parkering vises det til det som er sagt vedr. status for disse ovenfor. En gjennomgang av disse eiendommene må dog gjøres i egne saker. Konklusjon: På bakgrunn av det ovenstående kan saksbehandler ikke se at påklaget vedtak er i strid med det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling og den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslæren. Det antas på denne bakgrunn ikke dokumentert at forvaltningslovens 31. b) kommer til anvendelse. Saksbehandler kan heller ikke se at forvaltningslovens 35 kommer til anvendelse. Klagers momenter har ikke en tyngde som tilsier at samfunnsinteresser knyttet opp mot gjennomføring av gjeldende reguleringsplan bør tilsidesettes. Det vises til at klagefristen i dette tilfellet er betydelig overskredet, og anbefales på denne bakgrunn at klagen avvises. V Enhetsleders innstilling: Planutvalget viser til at tiltaket er gjennomført før nødvendig tillatelse forelå. Det hevdes at vilkårene for dispensasjon har en saklig sammenheng med dispensasjonen og vil kompensere for ulempene som følge av at reguleringsplanen fravikes.
Utvalget viser ellers til at klagen er framsatt lenge etter at klagefristen er uløpt. Klagen avvises på denne bakgrunn i hht. forvaltningslovens 29. Dette vedtaket kan påklages. Klagefrist er 3 uker fra melding om vedtaket er mottatt. Sandnessjøen, den 30.04.14 Bjørn Frammarsvik Enhetsleder VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den 30.4.14 Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: klager m/vedlegg