MØTEINNKALLING SAKSLISTE 21/14 10/314 KLAGE PÅ AVVISNINGSVEDTAK - GEBYR FOR REGULERING AV BERGVEIEN 2

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FAST UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Botnkrona. Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/14 09/2184 HOVEDPLAN VANN /14 10/314 KLAGE PÅ AVVISNINGSVEDTAK - GEBYR FOR REGULERING AV BERGVEIEN 2 22/14 12/2340 KLAGE PÅ PLANUTVALGETS VEDTAK AV : DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET MELLOM TORGET OG HELGELANDSGATE 23/14 13/1574 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GNR.14, BNR. 3 Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Skule Storheil leder

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 22/11 Fast utvalg for plansaker /11 Fast utvalg for plansaker /11 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Siv Kristin Berge Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja x Nei Etter Særlov: Ja x Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/2184 Arkivnr.: M20 SAK: HOVEDPLAN VANN I Saksdokumenter (vedlagt): Hovedplan vannforsyning «utkast planutvalg » Høringsuttalelse samt orientering fra Skålvær velforening datert og Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland datert Uttalelse fra Nordland fylkeskommune datert Uttalelse fra NVE, e-post datert II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Igangsetting av hovedplan vann forslag til planprogram. Saksprotokoll fra fast utvalg for plansaker, sak 22/11 med saksframlegg. Hovedplan vann. Fastsetting av planprogram. Saksprotokoll fra fast utvalg for plansaker, sak 31/11 med saksframlegg. Hovedplan vann Høring. Saksprotokoll fra fast utvalg for plansaker, sak 39/13 med saksframlegg. Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Fast utvalg for plansaker fattet følgende vedtak i sak 39/13,

3 Sak 20/14 «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 5-2 og legges høringsutkast Hovedplan vannforsyning ut til høring.» Det ble satt en høringsfrist til den ved utsendelse og utlegging av hovedplandokumentene den Ved høringsfristens utløp forelå det innspill fra fire ulike høringsparter. Disse er delvis tatt til følge og innarbeidet i plandokumentet. Innsendte innspill er vedlagt saksdokumentene. Disse omtales senere i saksutredningen. Fakta Eksisterende hovedplan for vann ble vedtatt av Alstahaug kommunestyre i sak 29/92. Planens tekstdel har ikke vært revidert siden da, og det har skjedd vesentlige lov- og forskriftsendringer. Alstahaug kommune har derfor besluttet at det skal utarbeides en ny hovedplan vann. Planen skal være et aktivt politisk og administrativt styringsredskap og kan rulleres ved behov. Tiltak foreslått i hovedplanen, vil bli innarbeidet i kommunens langtidsbudsjett/ økonomiplan. Hovedplan vannforsyning gjennomføres som en kommunedelplan (sektorplan for vannforsyning). Planprogrammet har vært ute til høring og ble vedtatt den (sak 31/11). Høringsutkast til Hovedplan vannforsyning ble utarbeidet med grunnlag av vedtatt planprogram og sendt ut til høring med frist den (sak 39/13). Formål Formålet med hovedplan vannforsyning er å gi en oversikt over eksisterende og framtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsettinger presenteres en handlingsplan for framtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Handlingsplanen utformes slik at den enkelt ved behov kan oppdateres uten ny behandling av hovedplanen. Målsettinger Følgende hovedmålsettinger er foreslått: Alstahaug kommune skal sørge for at kommunal vannforsyning tilfredsstiller krav i henhold til Drikkevannsforskriften, og at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får: Nok vann Vann av tilfredsstillende kvalitet Tilfredsstillende sikkerhet i forsyningen Side 3 av 20

4 Sak 20/14 Effektiv vannforsyning mht. forvalting, drift og vedlikehold innenfor rammene for 100 % avgiftsinndekning (selvfinansierende). Basert på dette er vannforsyningssektoren vurdert i h.h.t. tiltak for å oppnå målsetningene. Utfordringer/tiltak Kvaliteten på vannforsyningen er stort sett god. Identifiserte hovedutfordringer er: Et ledningsnett med behov for fornying Behov for utbedring av trykkforhold og kapasitetsbegrensende ledninger i enkelte områder. Høy lekkasjeandel. Noe dårlig brannvannskapasitet i deler av ledningsnettet. Behov for økt leveringskapasitet som følge av positiv vekst innen oljerelatert virksomhet (spesielt levering til supplybåter). Ønske om større sikkerhetsvolum i høydebassenger. Handlingsplanen legger opp til økt innsats for å bedre forholdene m.h.t. ovenforstående. Økt kapasitet for leveranse av vann til supplybåter og utvidelse av sikkerhetsvolum i høydebassenger, prioriteres først i planperioden. Innkomne innspill til høringsutkastet av november 2014 Følgende har kommet med innspill: NVE Skålvær velforening Nordland fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland/LARA-REIN 1. Innspill fra NVE datert : Innspill Mener vannressursloven bør omtales i planen. Kommentarer Omtale innarbeides i planen. Det orienteres om at etablering av nye vannuttak eller økning av eksisterende uttak av noe omfang normalt forutsetter at NVE gir tillatelse til dette. Økt vannuttak kan medføre konsesjonsplikt. Planer for utbygging skal inneha en ROS-analyse (jfr PBL 4-3). I denne bør blant annet forholdet til gravearbeider vurderes, herunder risikoen for økt fare for ras og utglidninger før legging av nye ledninger. Spesielt gjelder dette områder med løsmasser under øvre marin grense da slike områder har potensialer for funn av kvikkleire. Side 4 av 20 Det innarbeides i plandokumentet at det avklares med NVE om fremtidig planlagt økt uttak av vann er konsesjonspliktig. ROS-analyse for utbyggingsområder forutsettes avklart i den overordnede kommuneplanen. ROS-analyser for infrastrukturtiltak i hovedplan vannforsyning forutsettes avklart i forkant av det enkelte tiltaket gjennom reguleringsplan samt forskriftsmessig krav for ROS-analyse i h.h.t. byggherreforskriften. Dette innarbeides i hovedplanen.

5 Sak 20/14 Orienterer at nedleggelse av vassdragsanlegg som dammer/demninger skal meldes til NVE. Dersom nedlegging av vassdragsanlegg kan føre til påtakelig skade eller ulempe for allmenne interesser, så kreves konsesjon etter vannressursloven 8. Imidlertid følger det av vannressursloven 41 at konsesjon skal gis om ikke særlige grunner taler imot. Videre følger det av vannressurslovens 41 at eieren av et vassdragsanlegg er forpliktet til å vedlikeholde anlegget såfremt det ikke nedlegges. Innspill m.h.t. plikter ved nedleggelse av vassdragsanlegg og vedlikehold, innarbeides i kapittel som omfatter eventuell nedlegging av Fjellsåsdammen. 2. Innspill fra Skålvær velforening datert og : Innspill Gjelder vanntilførsel til Skålvær. Velforeningen orienterer om tidligere kontakt med kommunen mht. ønske om fremføring av vann til Skålvær. Det foreslås sjøledning mellom Hestøysund og Skålvær. Ønsker at kommunen etablerer kommunal sjøledning og tilknytningspunkter på Skålværsiden og Hestøysund. Det foreslås at planutvalget ber administrasjonen om å utrede de tekniske og økonomiske sider ved fremføring av kommunalt vann til Skålvær. Andre løsninger kan også vurderes og utredes. Det er ikke lagt fram kostnadsoverslag for etablering av vannforsyning til Skålvær. Mener det er viktige opplysninger i beslutningsprosessen. Mener at slik som saken er presentert så står beslutningstakerne overfor valget mellom å avslå forespørsel om fremføring av vann eller å la brukerne gjennomføre hele prosjektet på egen hånd og for egen kostnad. Bidrag i fra Skålvær vel vil være tilknytningsavgift og årsgebyr. Skålvær har i dag ikke fast bosetning, men mener at kommunal vannforsyning kan medføre at det på sikt kan skje. Videre er det positivt m.h.t. pågående forsøk med å etablere gårdsturisme på Skålvær. Kommentarer Det foreslås at kommunen stiller seg positiv til mulighet for sjøledning mellom Skålvær og Hestøysund. Hovedplanen legger opp til at tilknytningen skal bekostes av velforeningen gjennom utbyggingsavtale (ikke medføre økt årsgebyr for eksisterende abonnenter). Tiltaket er derfor ikke kostnadsberegnet. Planutkastet har lagt til grunn mulighet for tilknytning i Hestøysund, dvs. Skålvær velforening må bekoste anlegg frem til Hestøysund. Arbeider for tilknytning på Hestøysundsiden er forutsatt dekket inn via tilknytningsgebyrer dvs. tiltaket ikke medfører økt årsgebyr for eksisterende kommunale abonnenter. Viser til tidligere konstruktive samtaler med kommunen. Velforeningen har ikke tidligere fått signaler om at prosjektet er uaktuelt. Viser til at det i plandokumentet er anført «Forsyning av vann til fritidsboliger anses i utgangspunktet ikke som en kommunal oppgave». Ber om at det åpnes for en vurdering i det konkrete tilfellet. I tidligere samtaler var det uklart om det kommunale nettet har tilstrekkelig kapasitet for tilknytning til Skålvær. Det er nå avklart at det er kapasitet for tilknytning. I planutkastet er det foreslått at det gis anledning for tilknytning av Skålvær såfremt det kan gjøres i henhold til retningslinjer for tilknytning. Hovedplanen gir åpning for tilknytning av fritidsboliger. En vurdering av tilknytning bør gjennomføres i h.h.t. felles forhåndsbestemte retningslinjer da dette kan skape presidens for andre fremtidige tilknytninger av fritidsboliger. Side 5 av 20

6 Sak 20/14 3. Innspill fra Nordland fylkeskommune datert : Innspill Kommunedelplanen berøres av vannforskriftens 17 annet ledd der blant annet vannforekomstene skal sikres mot forringelse av vannkvaliteten slik at omfanget av rensning reduseres. Forebyggende tiltak er en viktig del av arbeidet etter vannforsyningsforskriften. Sikring av vannforekomster i kommuneplanens arealdel er et eksempel på et slikt forebyggende tiltak. En konkret måte å gjøre dette på er gjennom bruk av hensynssoner jf. PBL Dette bør omtales i kommunedelplanen og videre hensyntas ved rullering av arealdelen. Kommentarer Vannkilden er sikret ved at området er avsatt som vannkilde med nedslagsfelt i kommuneplanens arealdel i område for LNF. Det medtas i plan at det ved rullering av arealdelen skal gis mer utdypende bestemmelser for aktiviteter som ikke tillates i hensynssonen vannkilde med nedslagsfelt. Det påpekes at alle nye tiltak i områder hvor arealbruken ikke er avklart må sendes kulturminnemyndigheten for uttalelse. Videre påpekes det at tidligere graving for vannledning langs Steirostranda sannsynligvis har skadet et fredet gravfelt. Eventuelle gravearbeider i forbindelse med reparasjoner etc. i dette området må også varsles. Forhold av denne karakter må tas opp i den aktuelle byggesaken. Kommentar om at det skal varsles ved arbeider hvor det er registrert fornminner, innarbeides i hovedplanen. 4. Innspill fra Fylkesmannen i Nordland/LARA-REIN datert : Innspill Informerer at Røssåga/Toven reinbeitedistrikt har ei flyttlei for rein som kommer fra Kvalnes over Kilfjellet før den svinger sørvestover mot Storvatnet og videre ned mot Kolbeinvika. Etter reindriftens arealbrukskart følger flyttleia Storvatnets nordvestre bredd. Flyttleia brukes ikke hvert år, men flyttmulighetene må ikke stenges, jfr. Reindriftslovens 22. Kommentarer Opplysning innarbeides i plandokumentet Økonomi Foreslåtte tiltak medfører en viss økning i det årlige vanngebyret. Det vises til vedlagte plandokument kapittel 10 for oversikt over tiltak med kostnadsestimat og konsekvens for gebyrgrunnlaget. Vurdering Innkomne innspill er innarbeidet i vedlagte utkast for sluttbehandling/vedtak i kommunestyret. Endringer er merket med gult i vedlagte plandokument. Hovedplanen reiser prinsippielle spørsmål vedrørende følgende; Side 6 av 20

7 Sak 20/14 Kap Tro vannverk Prinsipp for hva som skal gjøres med Tro vannverk må avklares (konferer kapittel for nærmere beskrivelse av alternativene): 1.1 De privatrettslige avtalene med gårdbruker og eier av fritidsbolig avsluttes og/eller overdras til Lauvøylandet bygdelag. 1.2 Vannverket blir et ordinært kommunalt vannverk. 1.3 Vannverket tilknyttes hovedvannverket via sjøledning. 1. Kap. 6.2 Overtakelse private vannverk Generelt prinsipp for kostnadsdekning ved overtakelse av private vannverk må avklares. Følgende alternativer er foreslått i hovedplanen: 2.1 Private vannverk som skal overtas skal ha tilfredsstillende kommunal standard. Kostnader for evt. oppgradering til kommunal standard skal belastes andelshaverne/abonnentene til det private vannverket. Det betales tilknytningsgebyr etter gjeldende regelverk. 2.2 Private vannverk som skal overtas skal ha tilfredsstillende kommunal standard. Kostnader for evt. oppgradering til kommunal standard dekkes inn ved at hver abonnent hos det private vannverket betaler tilknytningsgebyr. Kostnader ut over tilknytningsgebyr per boenhet, belastes fellesskapet v.h.a. økt vanngebyr. Prinsipp bør avklares gjennom hovedplan vannforsyning for å sikre lik behandling dersom denne problemstillingen blir aktuell. 2. Kap 9.5 Tilknytning av fritidsbebyggelse Generelt prinsipp for kostnadsdekning ved fremføring av vann til fritidsbebyggelse må avklares. Følgende alternativer er foreslått i hovedplanen: 2.1 Kostnader for fremføring av kommunal vannledning samt tilknytning skal belastes eier av fritidsbolig. Dvs ikke finansieres ved hjelp av økt vanngebyr for øvrige abonnenter. Det betales tilknytningsgebyr etter gjeldende regelverk. 3.2 Kostnader for fremføring av kommunal vannledning dekkes inn ved tilknytningsgebyr. Kostnader ut over tilknytningsgebyr per boenhet, belastes fellesskapet v.h.a. økt vanngebyr. Prinsipp bør avklares gjennom hovedplan vannforsyning for å sikre lik behandling for Skålvær og eventuelle senere ønsker fra andre som ønsker fremføring/tilknytting til offentlig vannverk. Dersom det velges prinsipp hvor tilknytning av fritidsbebyggelse skal delfinansieres av fellesskapet, må kostnad for tilknytning av Skålvær beregnes og medtas i beregning for gebyrgrunnlag. Side 7 av 20

8 Sak 20/14 Oppsummert Hovedplan vannforsyning har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet innspill fra fire ulike høringsparter. Innspillene er delvis tatt til følge og innarbeidet i plandokumentet. Plandokumentet må videre ta stilling til momenter nevnt ovenfor m.h.t. Tro, overtakelse av private vannverk og tilknytning av fritidsbebyggelse. Tiltak foreslått i planen medfører at vedtatte hovedmål for den kommunale vannforsyningen i Alstahaug kommune, kan oppnås. Hovedfokus i planperioden vil være fornying av et aldrende og til dels dårlig ledningsnett, tilrettelegging av kapasitet for næringsutvikling samt større sikkerhet mot brudd i vannforsyningen. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-1 og Hovedplan vannforsyning Tro vannverk De privatrettslige avtalene med gårdbruker, eiendom gnr. 78 bnr.1, og eier av fritidsbolig, eiendom gnr. 74 bnr. 1, avsluttes og/eller overdras til Lauvøylandet bygdelag. 3. Overtakelse av private vannverk - Private vannverk som skal overtas skal ha tilfredsstillende kommunal standard. Kostnader for evt. oppgradering til kommunal standard skal belastes andelshaverne/abonnentene til det private vannverket. Det betales tilknytningsgebyr etter gjeldende regelverk. 4. Tilknytning av fritidsbebyggelse - Kostnader for fremføring av kommunal vannledning samt tilknytning skal belastes eier av fritidsbolig. Dvs ikke finansieres ved hjelp av økt vanngebyr for øvrige abonnenter. Det betales tilknytningsgebyr etter gjeldende regelverk. 5. Vedtatte valg innarbeides i plandokumentet. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Siv Kristin Berge avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltredes. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Tom Andre Johansen Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 8 av 20

9 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 12/10 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Kommunestyret /13 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/314 Arkivnr.: RNR SAK: KLAGE PÅ AVVISNINGSVEDTAK - GEBYR FOR REGULERING AV BERGVEIEN 2 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Brev fra Øistein og Inger Gårdvik, mottatt Brev fra Alstahaug kommune, datert Brev fra Øistein Gårdvik, datert Brev fra Alstahaug kommune med orientering om vedtak og klageadgang, datert Saksprotokoll og saksframlegg, sak 3/14 Klage på gebyr, datert Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 10/314 Saksutredning: Saken gjelder klage på avvisningsvedtak etter klage på gebyr for privat detaljregulering av Bergveien 2. Klager er Øistein og Inger Gårdvik (forslagsstiller for det private planforslaget). Sakshistorikk: Øistein Gårdvik fremmet forespørsel til Alstahaug kommune om aksept for å få 9

10 Sak 21/14 utarbeide privat regulering for Bergveien 2. Planforslaget ble ferdigstilt og planutvalget fattet vedtak om å legge det private forslaget ut til offentlig ettersyn Planforslaget ble etter offentlig ettersyn vedtatt av kommunestyret Planvedtaket ble påklaget av to berørte naboer. Klagene ble ikke tatt til følge og dermed oversendt Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Fylkesmannen har i brev av stadfestet kommunestyrets vedtak. Gårdvik sendte brev til Alstahaug kommune med ankepunkter relatert til krav om gebyr for behandling av reguleringsforslaget for Bergveien. Brevet ble av kommunen vurdert som en klage og deretter behandlet av planutvalget Planutvalget konkluderte med at gebyrfastsettelsen ikke er å anses som et enkeltvedtak som kan påklages. Klagen ble etter dette avvist (se PUV sak 3/14). Klager ble orientert om vedtaket i brev av og det ble gjort oppmerksom på at vedtak om avvisning er et enkeltvedtak som kan påklages mottok Alstahaug kommune brev fra Gårdvik der Gårdvik går gjennom saken. Det fremgår ikke klart av dette brevet at dette er en klage på kommunens avvisningsvedtak i sak 3/14. Administrasjonen ber derfor i brev av Gårdvik avklare om brevet er ment som en klage på avvisningsvedtaket. Gårdvik sender etter dette inn et nytt brev, mottatt , der det klargjøres hvorfor han mener behandlingsgebyret påklages. Vurdering: Kommunens brev datert ble først ekspedert noe som betyr at Gårdviks siste brev er innenfor klagefrist på 3 uker, jf. forvaltningsloven 29. Ved gjennomgang av de to siste brev framkommer det ikke nye opplysninger i forhold til det som tidligere er vurdert og har vært kjent i saken. Det vises i denne sammenheng til behandling av reguleringsplanen, samt behandling på klage over fastsatt gebyr. Det vurderes derfor ikke som nødvendig å referere og kommenter de enkelte punktene i de to siste brev fra Gårdvik. Det kan imidlertid oppsummeres at Gårdvik mener reguleringen burde vært et kommunalt ansvar å utarbeide og gjennomføre. Det er dermed urimelig å kreve inn gebyr for behandling av reguleringsplanen. Klagerett på avvisningsvedtak fremgår av forvaltningslovens 2, tredje ledd. Det framkommer etter administrasjonens vurdering ingen kommentarer eller begrunnelser i de nevnte brevene som viser til at det klages over det faktiske avvisningsvedtaket. Dersom avvisningsvedtaket ikke endres til gunst for klager, ligger det heller ikke til rette for å behandle realitetene i gebyrklagen på nytt. I følge forvaltningslovens 32 bokstav d) skal klage «nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over.» I dette tilfellet måtte det i tilfellet vært inngitt begrunnet klage på planutvalgets avvisningsvedtaket i sak 3/14. Det er uklart om brevene kan oppfattes som klager på avvisningsvedtaket, men administrasjonen velger likevel å vurdere at brevene har status som klage på vedtak om avvisning. Side 10 av 20

11 Sak 21/14 IV Saksbehandlers innstilling: Klage fra Inger og Øistein Gårdvik datert med presiseringer mottatt , inneholder ikke nye opplysninger eller begrunnelser som tilsier at planutvalgets vedtak om avvisning i sak 3/14 bør endres. Saken oversendes klageinstansen v/ Fylkesmannen i Nordland jf. forvaltningsloven 33. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: John Mardal Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 11 av 20

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 45/13 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/2340 Arkivnr.: GNR 38/26 SAK: KLAGE PÅ PLANUTVALGETS VEDTAK AV : DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET MELLOM TORGET OG HELGELANDSGATE TILTAKSHAVER: Boreal transport Norge AS I II III Saksdokumenter (vedlagt): Planutvalgets vedtak av Klage fra Boreal av m/vedlegg Saksdokumenter (ikke vedlagt): Dispensasjonssøknad av Brev fra plansektor av Brev fra tiltakshaver av Brev fra Fylkesmannen i Nordland av Brev fra Kystverket av Brev fra Nordland fylkeskommune av Brev fra Alstahaug havnevesen KF av Notat fra Boreal Transport Norge AS av Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Tiltaket omfattet i utgangspunktet opparbeidelse av parkeringsplass for 62 biler på deler av gnr. 38, bnr. 26. Saken har vært behandlet av planutvalget tidligere. For beskrivelse av plansituasjon og redegjørelse for høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nordland, Kystverket i Nordland, Nordland fylkeskommune og Alstahaug havnevesen KF vises det til saksframlegg i tilknytning til planutvalgets vedtak i sak 45/13. 12

13 Sak 22/14 Vedtaket innebærer dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for opparbeidelse av de to parkeringsrekkene som ikke kommer i konflikt med veg og havneformål. Øvrige vilkår: Det må settes opp et fysisk skille mellom regulert havneformål og parkering som er åpen for allmennheten. Oppsatte lysmaster må flyttes til denne linjen. Avstand fra fysisk skille til nærmeste parkeringsrekke må økes til min. 6,0 m Det må framlegges en revidert parkeringsplan der ovenstående vilkår er innarbeidet, og der estetikk er vektlagt Dispensasjonen gjelder for en periode på 2 år, men slik at bruken straks opphører dersom den skaper hindringer i forhold til opparbeiding i hht. godkjent reguleringsplan. Det ble lagt vekt på at vilkårene i stor grad vil kompensere for ulemper som dispensasjonen ellers vil medføre. Vilkårene vil i dette tilfellet sikre at hensynene bak bestemmelsen det gis dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene for søker blir klart større enn ulempene i forhold til samfunnsinteresser som infrastruktur, trafikksikkerhet og estetikk. Vedtaket er datert og utsendt til tiltakshaver I brev av (mottatt ) påklager tiltakshaver vilkårene i vedtaket. Klagen er framsatt over 3 mnd. etter at vedtaket er oversendt. Normalt klagefrist på 3 uker er på denne bakgrunn overskredet i betydelig grad. Det bekreftes i klagen at vedtaket er ankommet tiltakshaver , men at saksbehandler på grunn av en inkurie ikke fikk gjort seg kjent med vedtakets innhold og med klagefristen. Ettersom den lovmessige klagefristen er gått ut bes kommunen om å se på saken på ny, med henvisning til forvaltningslovens 31. Det hevdes at tiltakshaver de facto ikke har fått satt seg inn i vedtaket før nå, og har derfor ikke fått vurdert innholdet i forhold til en klage. En endring av vedtaket vil, ifølge tiltakshaver, ikke medføre skade eller ulempe for andre. Tiltakshaver hevder vedtaket er i strid med prinsippet om likebehandling, og at dette utgjør en særlig grunn til at det er rimelig at klagen blir prøvd (jfr. forvaltningslovens 31, 2. ledd). Dersom kommunen ikke finner å kunne forlenge klagefristen etter 31, bes det om at kommunen på bakgrunn av forvaltningslovens 35 likevel gjør en ny vurdering av vedtaket. Begrunnelsen for klagen kan ellers sammenfattes i følgende hovedpunkter: Parkeringens utstrekning: Det vises til at parsellen i sin helhet i årevis er benyttet til parkering uten noen form for begrensning, og at dispensasjonssøknaden kun gjaldt dispensasjon fra havneformålet for den nederste parkeringsrekken. Øvrige parkeringsrekker er utnyttelse i tråd med dagens bruk, og dermed ikke søknadspliktig. At tiltakshaver nå utnytter parkeringsplassen kommersielt, skal ikke ha noe å si for bruken av arealet, som er den samme som før. Det hevdes at den nye reguleringsplanen, der deler av eiendommen er regulert til vegformål, får anvendelse for framtidig og endret bruk, hvilket ikke er tilfelle her. Det følger av søknaden at det er naturlig at dagens bruk opphører når Tårekanalen en gang skal opparbeides. Når det gjelder parkeringsrekken plassert i havneformål, hevdes begrensningen å være usaklig forskjellsbehandling når man ser på Alstahaug kommunes egen parkeringspraksis (jfr. vedlegg) samt parkering utenfor Strandly Brygge og uteservering utenfor Fjord Brygge. Det legges under enhver omstendighet til grunn at denne rekken kan benyttes Side 13 av 20

14 Sak 22/14 av tiltakshavers ansatte da tiltakshaver driver virksomhet som kommer inn under havneformålet. Øvrige vilkår: Det vises til at Alstahaug kommune ved Coop har merket opp parkeringsplasser både langs veggliv og helt ned mot kaifront, uten at det er laget noe fysisk skille mellom havneformål og parkering. Det vises også til at leietakerne til Strandly Brygge har parkeringsplasser nærmere kaifront enn på tiltakshavers eiendom, og det er ikke her fysisk skille mellom havneformål og parkering. Det hevdes på denne bakgrunn at vilkårene som er stilt ikke har saklig sammenheng med dispensasjonen, og at dette formodes å være utslag av usaklig forskjellsbehandling. Når det gjelder lysmaster vises det til at det tidligere ikke er stilt krav om belysning av parkeringsplass verken på tiltakshavers eiendom eller øvrige parkeringsplasser i området. Flytting av lysmaster hevdes å være en uforholdsmessig kostnad. Det er heller ikke vist til hvilken ulempe dette kravet skal kompensere for, og hevdes at heller ikke dette kravet har saklig sammenheng med dispensasjonen. Så vises det til vilkåret om revidert parkeringsplan der estetikk er vektlagt. Her argumenteres det med at en parkeringsplass i seg selv setter begrensninger for en estetisk utforming. For øvrig vises det til at det aktuelle arealet har vært parkeringsplass i flere år, og at det neppe er oppmerkingen i seg selv som er uestetisk. Det er heller ikke satt tilsvarende krav til estetikk på øvrig parkering langs kaifronten. At driften begrenses til 2 år gjør vilkåret uforholdsmessig ved at det begrenser hvilke estetiske tiltak som kan forsvares økonomisk. Når det gjelder begrensning i driftstid til 2 år kan dette aksepteres dersom det gis åpning for at dispensasjon skal kunne forlenges. Alternativt kan dispensasjon gis for et lengre tidsrom, men med vilkår om at det må påregnes at den blir trukket tilbake dersom annen bruk av kaien tilsier dette. Boreal Transport AS konkluderer med at påklaget vedtak vil være i strid med det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling og den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslæren. Det bes derfor om at vedtaket omgjøres, slik at dispensasjon innvilges som omsøkt, uten urimelig tyngende og usaklige vilkår, og at den gis for et lengre tidsrom enn to år. Vurdering: Det vises i utgangspunktet til saksbehandlers vurdering i tilknytning til planutvalgets tidligere behandling av saken (sak 45/13). Det framsettes bl.a. skepsis til at havneareal i stadig større grad blir brukt til parkering. Det framsettes også betenkeligheter i tilknytning til at regulert vegareal i Tårekanalen opparbeides til parkeringsplass. Det vises i denne forbindelse til at det pr. dato foregår forhandlinger med tanke på grunnerverv til gateareal. Av dispensasjonssøknaden framgår det at søker i påvente av utvikling av eiendommen, og i forkant av nødvendig tillatelse, allerede har gjennomført tilrettelegging for parkeringsdrift på kommersiell basis. Så vises det til forvaltningslovens 29 der det framgår at fristen for klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Det framgår ovenfor at klager i dette tilfellet har bekreftet mottakelse av vedtaket, og at klage er framsatt over 3 mnd. etter mottaksdato. Ifølge forvaltningslovens 31 b) kan klagen likevel tas til behandling såframt det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurdering av om klagen bør tas opp til Side 14 av 20

15 Sak 22/14 behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Saksbehandler har ellers følgende merknader til begrunnelsen for klagen kulepkt.1: Den aktuelle tomten har ikke vært opparbeidet og brukt til parkering på kommersiell basis tidligere. Tomten hadde tidligere et råtomt-preg, men er likevel de senere år brukt til parkering for ansatte hos Helgelandske. Opparbeidelse og bruk i strid med gjeldende reguleringsplan er ansett som søknadspliktig. Som det framgår av sak 45/13 er saksbehandler betenkt over at havneareal i stadig større grad blir tatt i bruk til parkering. For å endre denne utviklingen vil ny praksis merkes. Dette handler altså ikke om forskjellsbehandling, men om innstramming av praksis. Det vises for øvrig til at verken Strandly Brygge eller Fjord Brygge har formell godkjenning på sin disponering av havnearealet. Også når det gjelder kommunens disponering av havneformål v/coop vurderes det å begrense parkering i dette området. Når det gjelder forholdet til Tårekanalen vil det, etter saksbehandlers menig, være galt å tillate opparbeidelse av parkeringsplass nå på et areal som er disponert til offentlig vegformål, og der grunnerverv er igangsatt. kulepkt. 2: Det vises til ovenstående argumentasjon når det gjelder bakgrunn og status på kommunens og Strandly Brygges parkering på havneformål. I forbindelse med omsøkt dispensasjon understreker saksbehandler viktigheten av at et fysisk skille mot havneformål er nødvendig for å unngå at parkering i havneformål og på offentlig parkering flyter i hop. Kommunen har ikke stilt krav om belysning i dette tilfellet, men belysning med dagens plassering vil være til hinder for havnerelatert bruk (bl.a. parkering i havneformål for Boreals ansatte innen havnerelatert virksomhet). Når det hevdes at kostnad ved flytting av lysmaster er uforholdmessig vises det til at dette kunne vært unngått dersom søknad var framsatt i forkant av gjennomføring. Når det gjelder estetikk vises det til at dette er det fullt mulig å ivareta i forbindelse med at råtomten opparbeides og tas i bruk til parkering på kommersiell basis. Dette er også et sentralt område i sentrum der estetikk bør vektlegges i alle sammenhenger. Når det gjelder henvisningen til nærliggende eiendommer som brukes til parkering vises det til det som er sagt vedr. status for disse ovenfor. En gjennomgang av disse eiendommene må dog gjøres i egne saker. Konklusjon: På bakgrunn av det ovenstående kan saksbehandler ikke se at påklaget vedtak er i strid med det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling og den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslæren. Det antas på denne bakgrunn ikke dokumentert at forvaltningslovens 31. b) kommer til anvendelse. Saksbehandler kan heller ikke se at forvaltningslovens 35 kommer til anvendelse. Klagers momenter har ikke en tyngde som tilsier at samfunnsinteresser knyttet opp mot gjennomføring av gjeldende reguleringsplan bør tilsidesettes. Det vises til at klagefristen i dette tilfellet er betydelig overskredet, og anbefales på denne bakgrunn at klagen avvises. Side 15 av 20

16 Sak 22/14 V Enhetsleders innstilling: Planutvalget viser til at tiltaket er gjennomført før nødvendig tillatelse forelå. Det hevdes at vilkårene for dispensasjon har en saklig sammenheng med dispensasjonen og vil kompensere for ulempene som følge av at reguleringsplanen fravikes. Utvalget viser ellers til at klagen er framsatt lenge etter at klagefristen er uløpt. Klagen avvises på denne bakgrunn i hht. forvaltningslovens 29. Dette vedtaket kan påklages. Klagefrist er 3 uker fra melding om vedtaket er mottatt. Sandnessjøen, den Bjørn Frammarsvik Enhetsleder VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: klager m/vedlegg Side 16 av 20

17 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 13/14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/1574 Arkivnr.: GNR 14/3 SAK: SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GNR.14, BNR. 3 HJEMMELSHAVER: Roar Jenssen KJØPER: Trond Ruben Jenssen I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fradelingstillatelse av m/vedlegg Brev fra Statens vegvesen av E-post fra saksbehandler for naturressursutvalget av Formannskapets vedtak av Brev fra Avinor AS av Brev fra Nordland fylkeskommune av E-post fra Fylkesmannen i Nordland av Saksdokumenter (ikke vedlagt): Tidligere søknad om fradelingstillatelse av inkl. landbruks- og miljøvernsjefs avslag av og fylkesmannens stadfesting av kommunens avslag i brev av Søknad om utslippstillatelse av m/vedlegg Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Søknaden omfatter boligtomt på ca. 2,0 dekar. Parsellen grenser opp mot den sørligste eiendommen i eksisterende boligområde på Steirostranda, men ligger samtidig utenfor det regulerte boligområdets avgrensning. Mens boligområdet omfattes av områderegulering for Sandnessjøen lufthavn ligger omsøkte parsell i tilgrensende område som i kommuneplanes arealdel m/kystsone er disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde sone 1. Dette innebærer at det kun tillates bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen. Videre framgår det av bestemmelsenes 6 at 17

18 Sak 23/14 nybygg skal lokaliseres slik at avkjørsler fra riksveg kan skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler. Aktuell avkjørsel ligger innenfor begrepet meget streng holdning. Dette innebærer at riksveien (ny fylkesvei) i prinsippet skal være avkjørselsfri (gjelder også driftsavkjørsler). Nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende avkjørsler tillates kun i samsvar med vedtatt reguleringsplan. En imøtekommelse av søknaden vil på denne bakgrunn være avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel m/kystsone. Saken har vært forelagt følgende myndigheter til uttalelse: Statens vegvesen Region nord Naturressursutvalget Landbruks- og miljøvernsektor (Formannskapet) Avinor AS Nordland fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland Vegvesenet har i brev av gitt tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra fv. 17. Saksbehandler for naturressursutvalget viser i e-post av til at saken er forelagt utvalget i møte som orienteringssak. Utvalget ser ikke at sakene berører naturverdier eller kommer i konflikt med allmennhetens adgang til fri ferdsel slik forslaget til tomt foreligger, og ønsket ikke å behandle sakene ut over orientering. Formannskapet fattet følgende vedtak: Alstahaug formannskap gir Roar Jenssen tillatelse til fradeling av boligparsell med rett til adkomst fra gnr.14, bnr. 3, 4 og 9 som omsøkt , jfr. Jordlovens 1 og 12. Frist for iverksetting av deling er 3 år. Avinor AS viser i brev av til at den omsøkte boligtomten vil bli liggende under sideflaten, som er en høyderestriksjonsflate rundt lufthavna, i mha. Kap. 10 i forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2, vedtatt Den aktuelle høydebegrensningen over boligtomten er ca. +36 moh. i vestre del av tomten stigende til +44 moh. i østre del. Med en terrenghøyde på ca. +18 moh. vil en normal enebolig ikke komme i konflikt med sideflaten. Videre vil den omsøkte utbyggingen ikke påvirke flynavigasjonsutstyr på Sandnessjøen lufthavn radioteknisk uheldig. Mobilkran kan benyttes ved utbyggingen uten nærmere radioteknisk vurdering. Utbyggingen vil ikke være berørt av flystøysonene rundt lufthavnen. Nordland fylkeskommune viser i brev av til at tiltaket er sjekket og ikke funnet å være i konflikt med kjente, verneverdige kulturminner. Alle kulturminner er imidlertid ikke registrert. Skulle kommunen innvilge søknaden, viser fylkeskommunen til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. Kulturminnelovens 8 andre ledd. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner må fylkeskommunen underrettes umiddelbart. Det forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Fylkesmannen i Nordland har i e-post ingen merknader til søknaden. Side 18 av 20

19 Sak 23/14 Vurdering: Saksbehandler viser i utgangspunktet til reguleringsplan for Sandnessjøen lufthavn. Det framgår av bestemmelsenes 2.1 at dette området begrenses til tilbygging og ombygging av eksisterende boliger. Det tillates således ikke fradeling av nye boligenheter i dette området. Det vises også til at kommuneplanens arealdel, som er gjeldende for tiltaket, kun åpner for bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen. Videre vises det til at fv.17 i bestemmelsene til planen har meget streng holdning til avkjørsler, dvs. at den i prinsippet skal være avkjørselsfri. Saksbehandler er på denne bakgrunn betenkt over at vegvesenet i brev av gir tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel i strid med nevnte planbestemmelse. Ny boligavkjørsel vil innebære økt bruk av avkjørsel og økt trafikk på gang- og sykkelveg. For å styrke bosettingen på Søvik og Tjøtta er det på linje med Sandnessjøen primært lagt til rette for boligbygging i regulerte boligområder, der det pr. dato finnes byggeklare tomter. Spredt utbygging i tilknytning til disse boligområdene vil bidra til å svekke infrastrukturen og hindre gode og sikre bomiljø. Nærheten til regulert boligområdet tilsier også at bruken av spredt utslipp er betenkelig. Det er i dette tilfellet ikke framsatt egen dispensasjonssøknad i hht. pbl Det vises imidlertid i brev av til fylkesmannens vurdering i tilknytning til avgjørelse i tidligere klagesak (brev av ) der det framgår at fradelingen stort sett ikke vil få særlig stor betydning for eiendommens avkastningsevne, og heller ikke vil medføre drifts- og miljømessige ulemper av betydning. Dette er en argumentasjon i forhold til de interesser jordloven skal ivareta. Kommunen vil i løpet av året igangsette arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. Åpning for økt bruk av spredt boligbygging i kommunen kan i den sammenheng være et vurderingstema, og foreliggende sak kan vurderes som innspill i denne sammenheng. Alternativt bør det kjøres en detaljreguleringsprosess med tanke på å se parsellen som en forlengelse av eksisterende bebyggelse på Steirostranda. Konklusjon: Saksbehandler viser til at tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel m/kystsone. En evt. gjennomføring av tiltaket bør primært skje gjennom en planmessig tilpasning til eksisterende boligområde, der alle konsekvenser av endringen fra LNF til boligformål blir belyst. I en slik prosess vil også alle beboerne i boligområdet få mulighet til å delta i prosessen. Alternativt bør holdningen til spredt bebyggelse i dette område revurderes i tilknytning til at arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel nå er i en oppstartingsfase. Dersom planutvalget likevel ønsker å godkjenne søknaden slik den nå foreligger, bør det framsettes begrunnelse for at dispensasjon gis. I tillegg bør følgende vilkår tas med: Rettigheter til veg, vann og avløp over nabogrunn må sikres ved tinglyst erklæring. Utslippstillatelse må foreligge (behandles som egen sak) Det bør i tillegg vises til fylkeskommunens merknader. Side 19 av 20

20 Sak 23/14 IV Enhetsleders innstilling: Med hjemmel i pbl gis det ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omsøkte fradeling. Det legges vekt på at en imøtekommelse gjennom dispensasjon i dette tilfellet vil svekke eksisterende boligområde i forhold til helhetlig løsning med tanke på adkomst, trafikksikkerhet og utslipp. Det er også fare for uheldig presedensvirkning. Dette vedtaket kan påklages til overordnet myndighet. Klagefristen er 3 uker fra melding om vedtaket er mottatt. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: Hjemmelshaver m/vedlegg Kjøper Statens vegvesen Naturressursutvalget Landbruks- og miljøvernsektor Avinor AS Nordland fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland Side 20 av 20