Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt sett mer attraktvt å låne ort enn å nvestere selv, og tlsvarene relatvt mnre attraktvt å låne enn å la være. Derme lr nvesterngene relatvt mnre lønnsomme, slk at økt rente gr lavere nvesternger. Når aktvtetsnvået økonomen er høyt er også prouksjonen høy. Da ønsker erftene å øke sn prouksjonskapastet for å utnytte storrftsforeler, og nvesterer mer. Oppgave a) Rentefunksjonen Når prouksjonen (og erme nntekten) økonomen går opp fører et tl høyere etterspørsel etter nvesternger og prvat konsum, og leer erme tl høyere prspress nflasjonen øker. V så over at nvesterngene reuseres me renta, slk at sentralanken kan empe utslagene ve å øke renta når aktvteten er høy og reusere en når aktvteten er lav. Når sentralanken har som mål å hole nflasjonen på et estemt nvå ( Norge,5 %), vl en altså sette renta høyere jo høyere prouksjonen er. V kunne også argumentert for at husholnngenes konsum vl reuseres når renta går opp, ettersom et a lr mer attraktvt å spare (for gtt nflasjon). I så fall lr renteverktøyet mer effektvt for sentralanken. Oppgave ) IS RR-moellen me nvesterngsfunksjon Forutsetnnger kort skt leg kapastet (etterspørselsrevet) gtte prser og lønnnger /7
alle eksterne effekter er kjente og tatt hensyn tl lukka økonom ngen utenrkshanel, ngen kaptaltransaksjoner Varaler = BNP C = prvat konsum I = prvate realnvesternger = offentlge utgfter T = skattenngangen c = mnstekonsumet c = konsumtløyelgheten = mnstenvesterngene = nvesterngenes rentefølsomhet = nvesterngsakseleratoren = skftparameter for pengepoltkken = renteakseleratoren Relasjoner () = C I () C c c( T) = c >, < c< (3) I = >, < <, c < (4) = >, > Relasjonsforklarnger () er økosrken som gr lkevekten økonomen. Tlgang er lk ruk. () gr konsumet som økene sponel nntekt me faktor lk konsumtløyelgheten. (3) gr nvesterngene som økene me nntekten og synkene me renta (se over). (4) gr renteregelen (se over). Mynghetenes hanlngsvarale er T,,. Determnerng Enogene: CI,,, Eksogene: T,, c, c,,, Moellen har fre enogene varale fre lknnger, og er etermnert etter telleregelen. /7
Løsnng Matematsk løser v ut for ve å sette nn for () (4) (): = c c T ( ) = c c ct = c ct c Setter v nn for skattefunksjonen, nvesterngsfunksjonen og rentefunksjonen, fnner v lkevektsnvåene av skatt, nvesternger og rente. C = c c c ct T c = c ct c I = c ct c Sammen me lknngen for gr sse moellen på reusert form. rafsk syns jeg et er enklest å gå fra IS-sa (som v så på for to uker sa og som kan tlsvare () (3) uten (4) enne moellen). Når renta øker lr etterspørselen lavere gjennom reuserte nvesternger, alt annet gtt. Da skfter altså etterspørselskurva neover og prouksjonen reuseres. Derme kan v tegne IS-kurva som fallene (, ) -planet. Renteregelen følger rekte av (4) og er stgene. 3/7
Z Z = Z = ( c ) ct c Z = ( ), > c c ct 45 Renteregelen ( LM ) IS-kurva ) Ekspansv fnanspoltkk V kan enten se på reuserte skatter (T ne) eller på økte offentlge utgfter ( opp). Jeg ser are på et sste her. Å analysere effekten av lavere skatter lr helt analogt, men husk at prouksjonen a påvrkes nrekte gjennom konsumet, og kke rekte som ve økte offentlge utgfter. Effekten av skatteenrnger er altså noe mnre enn effekten av enrnger e offentlge utgftene.prøv selv! Når mynghetene øker utgftene øker prouksjonen og nntektene, og erme også et prvate konsumet og nvesterngene. For å empe ette presset på nflasjonen øker mlert sentralanken renta henhol tl sn regel (4), erme empes øknngene noe gjennom lavere oppgang etterspørselen etter nvesternger. Dersom effekten på renta er sterk, vl e prvate nvesterngene kunne reuseres. Dette er et v kaller crowng out-effekten øknngen offentlge utgfter utkonkurrerer e prvate nvestorene kampen om nnsatsfaktorer, f.eks. areskraft (lønna øker og nvesternger lr mnre lønnsomme). rafsk skfter IS-kurva utover agrammet mens RR-kurva lgger fast, og erme får v høyere prouksjon og rente. 4/7
= = ( ), c ct > c = ( ) c c ct V skjønner umelart at konsumet har økt, sen renta kke er me konsumfunksjonen. Hva som har skje me nvesterngene vl mlert avhenge av parametrene. Speselt vktg er et hvor sterk reaksjonen fra sentralanken er (altså hvor stor er). Åpenart, jo sterkere reaksjon fra sentralanken, jo høyere rente og erme jo mer empes nvesterngene. Matematsk fnner v generelt at = > c C c = > c = > c >, > = I c, v) Ekspansv pengepoltkk En ekspansv pengepoltkk etyr at sentralanken slpper mer penger ut markeet ve å kjøpe olgasjoner. Da lr et mer penger økonomen som for gtt pengeetterspørsel fører tl lavere rente. I enne moellen kan v altså tolke ekspansv pengepoltkk som en reuksjon. rafsk får v et skft neover rentekurva, og v ser at prouksjonen går opp slk at renta får et lte oppsvng sammenlknet me negangen. Her kan v konstatere entyg at en 5/7
ekspansv pengepoltkk fører tl høyere nvesternger (rekte) og erme tl høyere prouksjon, nntekt og konsum gjennom multplkatoreffekten. = =, < = c c ct Matematsk har v c = < C c c = < c = = > c c ( ) I c c = = = < c c c v) Stalt aktvtetsnvå I enne moellen har sentralanken, ersom en skulle ønske et, mulghet tl å stalsere aktvtetsnvået økonomen fullsteng (gtt I ). I moellen gjør v a eksogen, slk at v er nøt tl å enten gjøre en eksogen varael enogen (f.eks. la eller T varere én-tl-én me ) eller g slpp på én av relasjonene () (4). Sen et er pressert at stalsernga skjer gjennom pengepoltkken stryker v (4), og lar renta varere frtt for alle verer av e anre varalene. Derme er skjærngspunktet me IS-kurva konstant, og v har full crowng out-effekt øknnger offentlge utgfter fører tl lke store reuksjoner e prvate nvesterngene. Da øker heller kke konsumet eller prouksjonen, og v 6/7
har at enrnger offentlge utgfter are leer tl årlgere usjettalanse for et offentlge og lavere nvesternger fra e prvate. = = ( ), > c c ct = ( ) c c ct = Matematsk; c ct c ( ( c ) ) = = c ct = > For enrnger skattene vl effekten være ltt annerlees, sen hele skattelettelsen kke vl slå ut. Derme reuseres nvesterngene mnre enn selve skattelettelsen, men resultatene er prnspelt lke. Matematsk; c = < T 7/7