Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud

Like dokumenter
Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Pedagogisk tilrettelegging

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013

Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Kartleggingslogg med fokus på inkludering

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Sosial kompetanse og deltagelse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse?

FROL SKOLE. Spesialpedagogisk avdeling Toa

HANDLINGSPLAN Symra barnehage

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Tanker om skolestart og foreldremedvirkning

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

ÅRSPLAN MOSVOLD BARNEHAGE

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?

Program undervisning K 2

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan Hvittingfoss barnehage

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Å VÆRE NY I BARNEHAGEN. INFORMASJONSHEFTE OM TILVENNING I AUGLENDSDALEN BARNEHAGE.

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Årsplan for Trollebo

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

AVDELING FOR OPPVEKST

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Handlingsplan for Siggerud område

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Årsplan Ervik barnehage

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage, august-september 2015

Årsplan Ballestad barnehage

Bruker- er veiledning

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Egenledelse Tiltak V2 uke

Barnehagen som lærende organisasjon

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Duchenne muskeldystrofi. Bodil Herheim, Liliana Klimont

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN

Muligheter når ingenting går av seg selv. Multifunksjonshemming «Kroppen i rommet. Omgivelser som skaper muligheter»

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia

Barnehage og skole. Barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

Å være ny i Ahus-barnehagene Informasjonshefte om tilvenning i Ahus-barnehagene

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012

Å leve med traumet som en del av livet

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Læringsmiljø og relasjoner

Nedsatt kognitiv funksjon

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging

Transkript:

Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne diagnoser

Frambu Frambu har kompetanse og erfaring med sjeldne fremadskridende tilstander gjennom kursene våre og veiledningstjenester ute i kommunene

Rammene rundt Nettverk lokalt ansvarsgruppe. Invitere lege med Skape kultur og rutiner for samarbeid også mellom nivåene og instansene Utarbeide IOP/IODP, IP og beredskapsplan Personalgruppen og barnegruppen Etablere Team Anne

Mål Å tilrettelegge for en god hverdag Å få være barn og ungdom slik som alle andre Å oppnå den beste funksjonen i hver fase av sykdommen/livsløpet og være i forkant. Så god helse som mulig Mulighet til å forstå og bli forstått

Forutsetninger Kunnskap om barnet, diagnosen, forløpet og den helsemessige situasjonen God dialog mellom foreldre, personalgruppa og det øvrige tjenesteapparatet Personlige egenskaper

Sikre god struktur og sammenheng Tilrettelegge for kjente og trygge rammer Dagsplan med oversikt og struktur: - personer - rekkefølge og tid - sted og rom - overganger Tid til gjenkjenning, bearbeiding og respons

Ulike faser i sykdomsutviklingen Mister kontroll over kroppen, psykiske reaksjoner Utvikling skjer samtidig som barnet kan miste ferdigheter Smerter Mer stabile faser

Miljømessige forhold Adkomst og tilgjengelighet Bygningen og utforming av rom, hva har barnet behov for? Dagsrutiner: stell og pleie Sansemessige tilpasninger Hvile og skjerming Lagerplass for ulike hjelpemidler Utearealet

Kartlegging Syn, hørsel, smak, lukt, berøring, muskel- og leddsans Hvordan bruker barnet sansene? Hvilke sans er den sterkeste? Er barnet spesielt var for ulike sanseinntrkke?

Vurderinger Når starte med hjelpemidler? Være i forkant? Veiledning av alle rundt barnet Sittestilling på fang, i stol, på gulvet Hvordan i vareta helse samtidig som barnet skal delta i lek med andre barn

Daglige rutiner Sikre bevegelse og aktivitet helst gjennom bruk av dagligdagse situasjoner Eventuelt utarbeide skriftlige rutiner / sjekklister over hvilke aktiviteter som barnet bør gjøre i løpet av dagen ta bilder. Avklare:Hvem gjør hva? Prioritere

Spastisitet Kan komme fort, smertefullt, starte med behandling tidlig Hvilke muskelgrupper er påvirket? Hva hjelper når det gjelder posisjonering? Finne gode stillinger som bryter mønstret Epilepsi? Hypotoni

Tiltak og vurderinger Avhenger av diagnose og funksjon Ortopediske hjelpemidler Skinner, korsett, Lycra-drakt Tekniske hjelpemidler Stoler, ståstativ, bilseter, nakkestøtter, puter

Sitteklinikker / ortopediingeniører Tilpasninger av sittestillinger for personer som ikke er gående er en kontinuerlig prosess http://www.nordreaasen.no/?aid=90 78240

Posisjonering om natten / under søvn Hvilke stillinger er best? Mange fordeler med ryggleie: lettere å jobbe med bekken/hofter, stilling man kan innta lengst, stor understøttelsesflate og minst trykk, symmetri Søvnkvalitet er viktigst!

Respirasjon Pustemønster, hostekraft, stemmebruk Bevegelighet i thorax Generell almenntilstand

Respirasjon Viktig å bli andpusten hvis mulig Bruk av CPAP noen økter i løpet av dagen? Hostemaskin Oppfølging og opplæring

Fysisk aktivitet Opprettholde aktivitet så lenge som mulig Turer ut i naturen, sanserom, gymsal, basseng invitere med andre Berøring og kroppskontakt, massasje. Obs nevropatisk smerte

Andre ergonomiske forhold Voksne rundt barnet skal ta vare på egen helse og egen kropp Informasjon og instruksjon i løfteteknikk / forflytning Hjelpemidler Praktiske løsninger

Samspill og kommunikasjon Utvikle strategier for å tolke meninger i handlinger og uttrykk Viktig å se fortid og nåtid i sammenheng Krever et personale som kjenner barnet godt Skaper trygghet og forutsigbarhet for barnet Sikrer gode relasjoner til voksne og jevnaldrende

Opplevelse av å bli forstått De voksne må: Gi barnet tid til å ta inn, bearbeide, tolke og respondere på ulike sanseinntrykk Lære seg og akseptere barnets kommunikasjonsform Tilby alternative måter å kommunisere på Nærhet Respondere tydelig på barnet sine signaler tolke, benevne, bekrefte

Kommunikasjon Kommunikasjonsbok: Råd og vink til deg som vil bli bedre kjent med meg Synliggjøre personlighet, uttrykksmåter, favorittaktiviteter, dokumentere god praksis hos nærpersoner

Vår rolle Ansvarlige for kvaliteten i samspillet Se barnets initiativ Bekrefte barnet Sette ord på/benevne det barnet gjør Turtaking Dele glede Ansvar for positiv ledelse Tydelig start og avslutning (Else Jorun Karlsen, Sørlandet komp.senter)

http:///coursedetail. aspx?t==89578400-f815-49b0-9de2-0b9bfeab8795&bookingid=124ba7cd -7f05-43e4-9520- a2ed7dbbef5b&type=apply