Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2012 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/12 12/1694 MØTEPLAN 2013 SAKSLISTE 26/12 12/1757 REVIDERING AV REGLEMENT FOR HERØY BARNE- OG UNGDOMSRÅD 27/12 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 28/12 12/1944 BUDSJETTREGULERING/ RAPPORT PR. 31.08.2012 29/12 12/2022 FORSLAG TIL ENDRING AV VEDTEKTER FOR OSO- OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN 30/12 12/964 RETNINGSLINJER FOR ERKJENTLIGHET/GAVER REVIDERING 31/12 12/2087 SØKNAD OM PERMISJON FRA VERV LISBETH LARSEN
32/12 12/2090 BYGDEBOKUTVALGET - SUPPLERINGSVALG Herøy, 22.10.15
Sak 25/12 MØTEPLAN 2013 Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/1694 Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/12 Formannskap 04.09.2012 25/12 Kommunestyret 19.10.2012 Formannskapets innstilling: 1) Forslag til veiledende møteplan for 2013 tiltres. 2) Ordfører/leder av utvalg gis fullmakt til å fastsette møtetidspunkt. Rådmannens innstilling 1) Forslag til veiledende møteplan for 2013 tiltres. 2) Ordfører/leder av utvalg gis fullmakt til å fastsette møtetidspunkt. Behandling/vedtak i Formannskap den 04.09.2012 sak 121/12 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 1) Forslag til veiledende møteplan for 2013 tiltres. 2) Ordfører/leder av utvalg gis fullmakt til å fastsette møtetidspunkt. Saksutredning: Lovgrunnlag: Kommunelovens 32, 1.ledd. Som tidligere legges fram forslag til veiledende møteplan for 2013. Det er tatt hensyn til tidsfrister for tertitalrapporter, samt budsjett- og økonomiske rammer, samt at det er oppsatt møter i råd for eldre og funksjonshemmede, samt barne- og ungdomsrådet slik at de kan få uttale seg om de overordnede sakene som skal opp i kommunestyret. Det er videre tatt hensyn vinterferien i skolen, bevegelig helligdager, avvikling av ferie, samt at det skal være rimelig tid for å gjøre de forskjellige arbeidsoppgavene i servicekontoret. I kommunelovens 32, 1.ledd står det: tidspunkt som er vedtatt av organet selv, kommunestyret, og ellers når organets leder finner det påkrevet eller minst 1/3 av medlemmene krever det.
Sak 25/12 Vedlegg: Forslag til møteplan Side 4 av 24
Sak 25/12 Formannskapet Valgstyre Kommunestyre Råd for eldre og Funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet Tirsdag Tirsdag Tirsdag Mandag Torsdag 29.01.13 29.01.13 05.03.13 19.03.13 11.03.13 14.03.13 09.04.13. 09.04.13 07.05.13 04.06.13 10.06.13. 13.06.13 25.06.13 (etter K) 25.06.13 27.08.13 24.09.13 09.09.13 30.09.13 22.10.13 08.10.13 03.10.13 26.11.13 17.12.13 (etter K) 17.12.13 09.12.13 12.12.13 Side 5 av 24
Sak 26/12 REVIDERING AV REGLEMENT FOR HERØY BARNE- OG UNGDOMSRÅD Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/1757 Saksnr.: Utvalg Møtedato 125/12 Formannskap 04.09.2012 26/12 Kommunestyret 19.10.2012 Formannskapets innstilling: Forslag til revidert reglement for Herøy barne- og ungdomsråd godkjennes. Rådmannens innstilling Forslag til revidert reglement for Herøy barne- og ungdomsråd godkjennes. Behandling/vedtak i Formannskap den 04.09.2012 sak 125/12 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Forslag til revidert reglement for Herøy barne- og ungdomsråd godkjennes. Saksutredning: Reglementet for Herøy barne- og ungdomsråd ble vedtatt av kommunestyret 30.06.2012 sak 13/10 Etter at formannskapet overtok de sakene som tidligere Plan- og teknisk hovedutvalg hadde til behandling og omfordeling av arbeidsoppgaver ved servicekontoret, ba ungdomsrådet i møte den 12.06.12 administrasjon om å revidere reglementet for barne- og ungdomsrådet. Det som var aktuelt for revidering var: Pkt. 2 c og f - formål og pkt. 5 d og e div. bestemmelser. Dette jfr. gjennomgang av gjeldene reglement.
Sak 27/12 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 Saksnr.: Utvalg Møtedato 132/12 Formannskap 04.10.2012 27/12 Kommunestyret 19.10.2012 Formannskapets innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktninger i 2013. Rådmannens innstilling Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktninger i 2013. Behandling/vedtak i Formannskap den 04.10.2012 sak 132/12 Behandling: Rådmannens innstilling tiltre. Vedtak: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktninger i 2013. Saksutredning: I brev av 16.05.12 og 28.6.2012 anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Herøy kommune om bosetting av 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktinger i 2013. Personer som bosettes gjennom familiegjenforening kommer i tillegg til dette. Tilleggsanmodningen kommer som følge av at en større andel av asylsøkerne som ankommer Norge viser seg å ha et reelt beskyttelsesbehov og dermed fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i mottak er dermed i ferd med å øke, og tempoet i bosettingen for voksne flyktninger er ikke høyt nok. Dette medfører lang ventetid for personer i mottak, med de store menneskelige og økonomiske omkostningene som følger av dette. Antallet flyktninger Herøy kommune anmodes om å ta i mot er fremkommet i samarbeid mellom IMDi og KS, og basert på en nasjonal fordelingsnøkkel. Det totale antallet kommuneplasser som det forventes å være behov for i inneværende år er oppjustert fra 6 700 til 7 300. For 2013 forventes det en ytterligere økning, med totalt behov for 9 200 kommuneplasser.
Sak 27/12 En betydelig andel av de voksne er ved bosettingstidspunktet enslige, men mange kan ha familie i hjemlandet, og kan få innvilget familiegjenforening på et senere tidspunkt. Familiegjenforening er grunnleggende positivt for flyktningenes tilværelse, samtidig som det er en kjensgjerning at dette ofte utløser et større boligbehov som kommunen må løse Dersom kommunen velger å ta imot færre enn det anmodes om, vil det føre til en økt belastning på andre kommuner og vil kunne føre til at den enkelte blir sittende lenger i mottak. Bakgrunn: For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunen som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved å gjøre et vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til Introduksjonsloven. Herøy kommunestyre vedtok 10.03.09 å bosette 20 flyktninger i perioden 2009 2010. Det skulle ikke bosettes enslige, mindreårige flyktninger. I perioden 2009-2012 har kommunen tatt i mot 20 flyktninger. Bosettingen tok lenger tid enn antatt grunnet bolig mangel. Alle som er bosatt, har flyktningstatus. Dette kan innebære at det etter hvert kan komme familier som en følge av familiegjenforening. Det er UDI som behandler søknader om familiegjenforening og innvilger opphold på dette grunnlaget. Herøy kommune Rapport fra flyktningtjenesten: Kommunen har hatt 20 flyktninger som har kommet for å bo i Herøy i løpet av 2010-2012. I september 2011 flyttet en person til Stavanger for å videreføre sine universitetsstudier. I januar 2012 flyttet fem personer til Oslo / Lillehammer for å følge opp arbeidsmuligheter for å sikre en profesjonell karriere da de hadde kompetanse og høyere utdanning eller av familiære årsaker. 12.juni.2012 kom sju barn i alderen fire til atten år for å bli gjenforent med sin mor som bor i Herøy kommune. I dag har vi derfor 21 flyktninger; fire fra Eritrea og sytten fra Somalia mellom 4 og 49 år som deltar i barnehagen, grunnskoleopplæring for voksne i Sandnessjøen, Herøy skole, voksenopplæring på Herøy, og to er i deltidsjobb. Disse personene har svært ulike behov og krever konstant støtte, veileding og motivasjon i arbeidet med integrering. Det er flere av flyktningene som har eller er i ferd med å søke familiegjenforening i Herøy. Dette er, etter flyktningkonsulentens faglige vurdering, et tilstrekkelig antall for Herøy kommune. Dersom kommunen fortsetter å bosette flyktninger til Herøy, tror flyktningkonsulent at det kan ha negative samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser både for kommunen og innbyggerne. Antallet flyktninger vil i løpet av 2012/13 øke til 31 på grunn av familiegjenforening og familieforøkelse. Kommunen trenger å ha større fokus på å skape jobb- og språkpraksismuligheter og kulturforståelse samt tilrettelegge for fritidsaktiviteter. Dette vil stimulere flyktningene til å ta opp norske verdier, arbeidsetikk og å følge vedtatte lover og regler. Hovedtanken med introduksjonsloven er å styrke grupper av nyankomme innvandreres mulighet for raskt å komme ut i jobb. Arbeid er nøkkelen til deltakelse i samfunnet. Side 8 av 24
Sak 27/12 Introduksjonsprogrammet: Introduksjonsprogrammet er et fulltidsprogram som innholder språkopplæring og språkpraksisplass. Programmet skal kvalifisere den enkelte flyktning enten til arbeid eller til utdanning. Programmet er 2 årig, men kan utvides med et ekstra år ved behov. Den enkelte flyktning har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Deltakeren i programmet mottar introduksjonslønn tilsvarende 2G (dvs. kr 164.244,- pr. år). Inntekten er skattepliktig. Pr. juni 2012 var det 12 personer i introduksjonsprogrammet. Fram til programstart mottar den enkelte økonomisk sosialhjelp fra NAV. Rapport fra voksenopplæringen: Introduksjonsloven stiller krav om et helårig tilbud til flyktningene. Da kommunestyret vedtok å bosette flyktninger, bestemte vi at de skulle følge skoleruta til grunnskoleelevene i Herøy. Dette på grunn av at lærerne har et delt ansettelsesforhold mellom grunnskole og voksenopplæring. Dette er også en ordning flere andre kommune praktiserer. Å ha et helårig skoletilbud, inkl. i skolens ferier vil koste mye mer enn dagens ordning, det ville også vært vanskelig å rekruttere lærere til disse stillingene. Elevene har hatt et skoletilbud frem til 13.30 hver dag. Det beste hadde vært å kunne hatt et tilbud frem til 15.30. Det har også vist seg svært vanskelig å få språktreningsplasser i kommunen. Utenom undervisning består tilbudet av språk- og arbeidspraksis. Skolen hadde en forståelse med ansvarlig på NAV om at flyktningene skulle få et arbeidstilbud i skolens ferier. Dette viste seg etter hvert var vanskelig å praktisere, dels på grunn av manglende arbeidsoppgaver/oppfølging og også manglende motivasjon blant flyktningene.vi ser at flyktningene praktiserer norskkunnskapene lite utenom skoledagen, de er lite blant øvrige innbyggere. Klassen består nå av 11 somaliere og en mann fra Eritrea som snart er ferdig med skolen. Vi venter en del familiegjenforeninger i løpet av vinteren. Det er uheldig med bare en etnisk gruppe i klassen, det gir et dårlig læringsmiljø. I pausene snakkes det bare somalisk. En del av de som flytter til kommunen og har rettigheter til norskopplæring er på skolen sporadisk. Motivasjonen for å lære norsk ser ut til å være varierende. Rapport fra NAV NAV Herøy har drevet bosetting av flyktninger siden høsten 2009. Det var politisk vedtatt at Herøy kommune skulle ta inn 20 flyktninger, det har vi også gjort. Det har vært problemer med å bosette på grunn av manglende boliger i kommunen. Pr i dag har vi 14 flyktninger igjen, det har vist seg at flere av de ressurssterke flytter fra kommunen når de er ferdig med den obligatoriske norskopplæringen enten for å fortsette skolegang eller for å jobbe. I mai 2012 kom det 7 barn i alderen 4 18 år, familiegjenforening. Disse er i gang på skole og barnehage. Det har vist seg etter hvert at det er mange utfordringer med å bosette flyktninger i en liten kommune som Herøy. Det er vanskelig å få til både språk- og arbeidspraksis. Det er ikke enkelt å få arbeidslivet med i forhold til utplassering for språk- og arbeidspraksis. Dette kan skyldes at det kan være krevende for en arbeidsplass å ta inn personer som trenger oppfølging/ opplæring. Det krever ressurser på arbeidsplassen som følger opp disse, det synes mange blir for belastende i en travel arbeidsdag. At det er krevende kan skyldes at flyktningene ofte ikke kan Side 9 av 24
Sak 27/12 norsk godt nok og at enkelte av dem er nokså ressurssvake i forhold til arbeid og det kreves mye oppfølging i en eventuell arbeids-/språkpraksis. Det er også utfordringer i forhold til fritidsaktiviteter, på fritiden søker de til andre flyktninger fra samme land, noe som er forståelig da de blir godt kjent etter hvert og de kan snakke i lag på eget språk. Dette resulterer i at de ikke blir integrert blant ungdom i kommunen. Erfaring så langt viser at det skulle vært tettere oppfølging i form av tilrettelegging og veiledning i dagliglivet. Dette gjelder også utover over introduksjonsprogrammet., men det har vært manglende ressurser og kompetanse til det. I tillegg til manglende erfaring med bosetting. Når flyktningene er ferdig med sitt introduksjonsprogram skal de registrere seg som ordinære arbeidssøkere. Herøy kommune har hatt økende arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, de fleste av disse er ansatt i et bemanningsbyrå som skaffer arbeidere til bl.a Marine Harvest. Disse viser seg å være veldig arbeidsvillig og tar annet arbeid når det periodevis er permitteringer innen fiskeindustrien. Dette medfører at flyktningene har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet p.g.a manglende utdanning og arbeidserfaring. Problemet blir vedvarende da de ikke kommer i posisjon for å starte med å opparbeide seg kompetanse i arbeidslivet. Resultatet av dette blir at flyktningene grunnet manglende inntekt blir brukere hos NAV kommunale stønader. Boliger Herøy kommune har store utfordringer når det gjelder boliger, det er stor mangel på boliger både på det kommunale og private markedet. Etterspørselen etter boliger er i dag mye større enn hva kommunen kan tilby. Befolkningsvekst Herøy kommune økte innbyggertallet med 3.75 % i 2011. Det er en økning på 62 personer og plasserer oss på fjerdeplass i landet blant kommuner med størst økning i forhold til innbyggertallet. Antall utenlandske innbyggere øker, og bare i løpet av fjoråret ble det rundt 100 flere utenlandske personer i Herøy. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Herøy er nesten doblet siden 2010 og utgjør nå 11 prosent av folketallet i Herøy. Det er arbeidsinnvandringen som sikrer befolkningsveksten i Herøy. De fleste som kommer til Herøy kommer fra EU og EØS-land. Arbeid Kommunen har stor arbeidsinnvandring fra EU og EØS-land som i hovedsak har fått arbeid innenfor bemanningsbyråer som skaffer arbeid til kommunens største bedrift Marine Harvest. Det er flere som har også tatt arbeid innenfor andre bransjer og startet egne bedrifter. Når det i perioder er lite arbeid registreres flere av disse som arbeidsledige på NAV. Når kommunen fattet vedtak om bosetting av flyktninger var det mangel på arbeidskraft i kommunen, men det har snudd i løpet av de siste åren grunnet arbeidsinnvandring fra EU og EØS land. Økonomi: Kommunen mottar integreringstilskudd for hver flyktning en tar imot. Sammen med tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere skal dekke kommunen sine totale utgifter til bosetting, introduksjonsordning og integrering. Integreringstilskuddet blir utbetalt over en 5 års periode og følger flyktningen, dersom de flytter følger tilskuddet med til neste kommune. Det Side 10 av 24
Sak 27/12 er til enhver tid flyktningens bosettingskommune som får tilskuddet. For 2012 er integreringstilskuddet kr 646.500 fordelt over 5 år. Integreringstilskuddet skal dekke alle kommunens utgifter til arbeidet med flyktninger. Erfaring så langt viser at det er vanskelig for flyktningene å skaffe seg arbeid etter endt introduksjon og mange blir gående på kommunale stønadsordninger. Det medfører en økonomisk belastning for kommunen. Kommunens erfaring så langt er at de største utgiftene er de første årene med bosetting, etablering og introduksjon. Dersom flere velger å flytte til andre kommuner etter endt introduksjon følger tilskuddet med til den kommunen de flytter til. I følge KS er beregninger som staten og KS er enige om viser at kommunens faktiske utgifter for 2012 ligger på 710.000,- pr person i gjennomsnitt over 5 år. Tilskuddet ligger dermed 90.000 lavere pr person enn kommunens utgifter. Vurdering: Mottak av flyktninger er et komplisert arbeid og påvirkes av mange faktorer. Flyktingene sin forutsetninger før de kommer, tiltaksapparatet, arbeidsmarket, boligmarket og regelverk for støtteordninger osv. For den enkelte flyktning men og for kommunen er det viktig at de fortest mulig kommer ut i arbeid og blir selvforsørgende. Det gir de selvtillit og en bedre levestandard. For kommune og samfunnet blir de da bidragsytere istedenfor stønadsmottakere. Bosetting av det antallet flyktninger som allerede er vedtatt i kommunen er en utfordring. En økning av bosetting i henhold til anmodningen fra IMDi vil bli svært utfordrende sett i lys av boligsituasjonen. I tillegg til bosetting av flyktninger har kommunen utfordring når det gjelder boliger til arbeidsinnvandrere, og andre som ikke har egnet bolig og derfor har behov for annen bolig. En ytterligere bosetting utover den vedtatte vil derfor forsterke de boligsosiale utfordringene kommunen allerede har. Det er også en realitet at flyktninger har utfordringer når det gjelder å skaffe seg faste jobber selv om næringslivet lokalt har behov for arbeidskraft. Utfordringene her ligger spesielt i forhold til krav til språk og formalkompetanse. Mange flyktninger som blir bosatt mangler eller kan ikke dokumentere den kompetansen de har fra hjemlandet. Det blir derfor krevende og tar lang tid å skaffe seg den etterspurte kompetansen. Det er flere flyktninger som ikke kan tenke seg å arbeide innenfor de arbeidsmulighetene som finnes i kommunen. I tillegg må de konkurrere med arbeidsinnvandrer om arbeidsplassene. Vår erfaring er at dagens personellressurser innen den kommunale tjenesten ikke er tilpasset det nivået for bosetting som er vedtatt. En økning av bosetting vil også fordre en økning av personellressursene som jobber innenfor området. En mer målrettet innsats for å løse utfordringene innenfor bolig og arbeid vil også kreve mer ressursbruk. I en liten kommune er det utfordringer å få kompetanse til slike stillinger. Det er behov for faglig bredde og kompetanse i tjenesten men det krever en viss størrelse på tjenesten, og kontinuitet i bosettingen. Det er vanskelig å få til i en liten kommune som bosetter relativt få flyktninger. Det blir lite erfaring i bosettingsarbeid og lite kompetanse. Flyktningkonsulenten er ofte alene om det arbeidet som er direkte rettet mot flyktinger. Dagens vedtak om bosetting av 20 flyktninger er etter vurdering det som kommunen er i stand til å følge opp. Det vurderes slik at kommunen ikke har mulighet til å imøtekomme IMDi sin Side 11 av 24
Sak 27/12 anmodning om tilleggsbosetting for 2012 og 2013. Spesielt med tanke på at kommunen ikke har tilstrekkelig med boliger, og mangler kompetanse. Dersom Herøy kommune skal håndtere bosetting av flyktninger på en forsvarlig og kvalitativ god måte, er det saksbehandlers vurdering at vi ikke har kapasitet og kompetanse til å imøtekomme anmodningen fra IMDI om å bosette 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktninger i 2013. Vedlegg: Anmodning om bosetting i 2013 Side 12 av 24
Sak 28/12 BUDSJETTREGULERING/ RAPPORT PR. 31.08.2012 Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 12/1944 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/12 Formannskap 04.10.2012 28/12 Kommunestyret 19.10.2012 Formannskapets innstilling: 1. Tertialrapport pr. 31.08.12 tas til etterretning 2. Forslag til budsjettregulering pr. 31.08.12 som framgår av tertialrapporten godkjennes. Rådmannens innstilling 1. Tertialrapport pr. 31.08.12 tas til etterretning 2. Forslag til budsjettregulering pr. 31.08.12 som framgår av tertialrapporten godkjennes. Behandling/vedtak i Formannskap den 04.10.2012 sak 134/12 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 1. Tertialrapport pr. 31.08.12 tas til etterretning 2. Forslag til budsjettregulering pr. 31.08.12 som framgår av tertialrapporten godkjennes. Bakgrunn: Med bakgrunn i økonomireglementet punkt 6.1. framlegges tertialrapport pr. 31.08.2012 med forslag til budsjettregulering. Saksutredning: Vi gjennomførte pr. 30.4. en total revisjon av budsjettet for 2012 og økonomiplanen for 2012-2015. Disse reguleringene var meget presise slik at vi når driver ganske nøyaktig etter budsjett på de viktigste postene.
Sak 28/12 Regnskapet pr. 31.8.12 viser at alle enhetene har god styring. Det er ikke noe behov for større reguleringer. Reguleringsbehovet dekkes innenfor egne rammer. Unntaket er skole og barnehage som har fått ekstra utfordringer p.g.a. økt barnetall og et stort antall fremmedspråklige elever. Skole og barnehage får tilført ressurser fra ekstraordinære skjønnsmidler til formålet. Teknisk enhet har overskridelser p.g.a. nyrekruttering og opplæring av nytt brannmannskap. Vi vil forsøke å dekke dette innenfor egen enhet. Investeringsregnskapet viser at vi ikke har sammenheng mellom gjennomføring av investering og fastlagt finansiering. Dette vil bli opprettet i regnskapet for 2012 og i budsjettene videre framover. Prosjektet Økt bosetting har en noe senere gjennomføring enn budsjettert. Dette vil vi rette opp i budsjettet for 2013 og økonomiplanen for 2013-2016. Vurdering: Selv om budsjettene er meget trange synes vi å ha meget god kontroll over situasjonen. Enhetene har meget god styring. Budsjett og økonomiplanrevisjonen pr. 30.4. gav svært presise føringer på økonomiforvaltningen framover. Under forutsetning av at det ikke blir betydelige endringer i statsbudsjettet for 2013 synes det meste å være under kontroll. Det knytter seg imidlertid en usikkerhet til budsjetteringen av utbyttet fra Helgelandskraft i 2013 og videre framover. Vi må imidlertid være klar over at alle fond er disponert og at vi er blant de kommunene med høyest lånegjeld pr. innbygger i landet. Vedlegg: Side 14 av 24
Sak 29/12 FORSLAG TIL ENDRING AV VEDTEKTER FOR OSO- OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 12/2022 Saksnr.: Utvalg Møtedato 135/12 Formannskap 04.10.2012 29/12 Kommunestyret 19.10.2012 Formannskapets innstilling: Herøy kommunestyre støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom vedtektsendringene ikke realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling. Rådmannens innstilling Herøy kommunestyre støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom vedtektsendringene ikke realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling. Behandling/vedtak i Formannskap den 04.10.2012 sak 135/12 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Herøy kommunestyre støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom vedtektsendringene ikke realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling. Bakgrunn: Den 16.5.12 ble det avholdt et interkommunalt telefonmøte mellom alle kommunene på Helgeland vedrørende kommunenes forhold til gjeldende vedtekter til Overordnet samarbeidsorgan (OSO). Gjennom vårens forhandlinger om samhandlingsavtalene har Forhandlingsutvalget støtt på vesentlige forhandlingsutfordringer i avtalene som innbefatter OSOs fremtidige rolle. Omstendighetene omkring dette ble grundig diskutert i telefonmøtet i
Sak 29/12 mai, og det fremkom et behov for et saksframlegg til kommunene der OSOs vedtekter diskuteres, med hensikt om politisk behandling og forankring av endringer i OSOs vedtekter. Følgende saksframlegg tilstreber å i møtekomme avtalene som ble gjort i telefonmøtet. Saksutredning: Det har vist seg gjennom samhandlingsforhandlingene at Helgelandskommunene ved å stå sammen får god gjennomslagskraft. Evaluering i etterkant viser at store felles saker, som håndtering av samhandlingsreformen, er hensiktsmessig og verdifullt for kommunal sektor å samle seg rundt. Hvordan Helgelandskommunene har håndtert samhandlingsforhandlingene har blitt lagt merke til også nasjonalt. Så langt Forhandlingsutvalget bekjent har ingen andre kommuner i Norge hatt så stor innflytelse på forhandlingsprosessen som kommunene på Helgeland. Det er også gjort politiske vedtak i de fleste kommunene på Helgeland som støtter videre arbeid gjennom et felles Forhandlingsutvalg der dette er nødvendig og hensiktsmessig også framover. Erfaringene fra samarbeidet sett fra kommunenes side er udelt positive, selv om arbeidet har vært, og kommer til å bli, arbeidskrevende. Det vurderes imidlertid at arbeidsbelastningen ligger i samhandlingsreformens natur, og ikke i samarbeidsformen som er valgt for å klare å imøtekomme reformen. Gjennom vårens forhandlinger har det kommet tydelig fram at kommunene ved Forhandlingsutvalget, støttet av et samlet fagmiljø fra kommunene på Helgeland, står langt fra sykehusets syn på hvilken rolle OSO skal ha i det helsepolitiske/helseadministrative landskapet på Helgeland framover. Dette omhandler også hvordan framtidige samhandlingsavtaler skal forhandles, samt eksisterende avtaler skal revideres. Det er inngått protokoll fra de gjennomførte forhandlingene, der det fremkommer at man har hengepunkter i avtalene der det ikke er oppnådd enighet. Disse punktene skal etter planene videreforhandles i september. Alle disse punktene henger sammen med partenes ulike forståelse av OSOs rolle. Et samlet og samstemt fagmiljø på Helgeland mener at samhandlingsavtalene ikke bør behandles i OSO. Å behandle avtalene i OSO er etter fagmiljøets vurdering et demokratisk dilemma, da hver kommune ved kommunestyrene er juridisk part i avtaleporteføljen. Fagmiljøet har hatt kontakt med KS-advokat i denne sammenheng for juridisk bistand, som bifaller fagmiljøets vurdering. Her er foretaket uenig med kommunene. OSO er et politisk nedsatt organ. Endringer i vedtekter må eventuelt endres politisk. Endring av OSOs vedtekter er satt på sakskartet for OSO møtene ved flere anledninger fra sykehusets side. Imidlertid er forslag til endringer ikke sent til kommunene for adekvat behandling. Fagmiljøet på Helgeland mener kommunene på eget behovsgrunnlag bør se på hvilke vedtektsendringer kommunene trenger. Fagmiljøet i alle kommunene har jobbet med denne saken parallelt til arbeidet med samhandlingsavtalene. Det presenteres derfor i denne saken et gjennomarbeidet forslag til vedtektsendring, som vil spisse OSO inn mot et rent helsepolitisk organ. Det er enighet om dette vedtektsforslaget i fagmiljøet på Helgeland. I dag er sammensetningen av OSO politisk orientert fra kommunens side, og administrativt/klinisk sammensatt fra foretakets side. Dette skaper etter fagmiljøets vurdering problemer i forhold til formål og mandat til organet. Fagmiljøet på Helgeland setter pris på kommunepolitikernes store helsepolitiske interesse. Fagmiljøet finner det derfor hensiktsmessig å rette OSO inn mot å bli et levende helsepolitisk organ, et sted der politikerne fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste kan møtes og drøfte felles problemstillinger på likt grunnlag og sammenfallende nivå. Dette gjenspeiler seg derfor i fagmiljøets utarbeidede forslag til vedtektsendring. Side 16 av 24
Sak 29/12 Fagmiljøets forslag til vedtektsendring vil understreke kommunenes suverenitet når det gjelder utarbeidelse og revidering av samhandlingsavtaler, samt andre viktige avgjørelser av helsepolitisk art. Samtidig vil fagmiljøet understreke viktigheten av et godt samhandlingsklima på alle nivå på Helgeland, og mener vedtaksendringene støtte opp under en bredere og likeverdig samhandlingsarena mellom forvaltningsnivåene. Dette vil, etter fagmiljøets oppfattning, berede grunnen for et ennå bedre samhandlingsmiljø innen helsekjeden på Helgeland. Dersom ikke vedtektsendringer blir foretatt i henhold til de forslag som legges ved saksframlegget, vil fagmiljøet på Helgeland tilrå sine respektive styringsorganer å revurdere kommunenes deltakelse i OSO. Vedlegg: Vedlegg 1. Forslag til endring i overordnet samarbeidsorgans vedtekter utarbeidet av tverrfaglig nedsatt arbeidsgruppe fra berørte kommuner Vedlegg 2. Forslag til endring i overordnet samarbeidsorgans vedtekter utarbeidet av Helseforetaket. Side 17 av 24
Sak 30/12 RETNINGSLINJER FOR ERKJENTLIGHET/GAVER REVIDERING Saksbehandler: Merete Storrø Arkiv: 455 Arkivsaksnr.: 12/964 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 Administrasjonsutvalg 04.09.2012 6/12 Administrasjonsutvalg 04.10.2012 140/12 Formannskap 04.10.2012 30/12 Kommunestyret 19.10.2012 Formannskapets innstilling: Følgende retningslinjer for oppmerksomhet/gaver foreslås gjeldende: Oppmerksomhet overfor ansatte ved fratredelse: Gjelder ansatte som slutter og ansatte som fratrer med alder- eller uførepensjon. Enhetsleder har ansvar for at enhver som fratrer i tjeneste i Herøy kommune får en markering. Ved fratredelse etter 10år: Gavekort inntil kr. 1000,- Enkel tilstelning Ved fratredelse etter 20 år: Gavekort inntil 2000,- Enkel tilstelning Oppmerksomhet ved lang tjeneste ikke fratreden Ved utdeling av KS hedersmerke arrangeres det en markering i forbindelse med kommunestyremøte i desember. Lønn/personalkontoret har ansvar for å ordne med gave og innkjøp av hedersmerker. 25 års tjeneste gavekort med verdi kr. 3000,- og KS` hedersmerke. Ansvar: Lønn/personalekontoret. 40 års tjeneste gavekort med verdi kr. 5000,- Ansvar: enhetsleder Åremålsdager Ansatte som fyller 50 og 60 år: Gavekort med verdi inntil kr 500,- og blomsterhilsen fra kommunen. Ansvar: enhetsleder Inngåelse av ekteskap Blomsterhilsen med verdi inntil kr 400,- Ansvar: enhetsleder Begravelse: Krans fra kommunen verdi kr. 800,-. Gjelder ansatte som fortsatt er i kommunens tjeneste. I de tilfeller hvor nærmeste pårørende ikke ønsker krans/blomster, men en gave til humanitære organisasjoner, gis et kontantbeløp tilsvarende utgifter til blomster.
Sak 30/12 Administrasjonsutvalget ber rådmannen ta kontakt med de andre samarbeidende kommuner slik at også de regionale tjenester blir tatt inn i et reglement for erkjentlighet/gaver. Rådmannens innstilling Følgende retningslinjer for oppmerksomhet/gaver foreslås gjeldende: Oppmerksomhet overfor ansatte ved fratredelse: Gjelder ansatte som slutter og ansatte som fratrer med alder- eller uførepensjon. Enhetsleder har ansvar for at enhver som fratrer i tjeneste i Herøy kommune får en markering. Ved fratredelse etter 10år: Gavekort inntil kr. 1000,- Enkel tilstelning Ved fratredelse etter 20 år: Gavekort inntil 2000,- Enkel tilstelning Oppmerksomhet ved lang tjeneste ikke fratreden Ved utdeling av KS hedersmerke arrangeres det en markering i forbindelse med kommunestyremøte i desember. Lønn/personalkontoret har ansvar for å ordne med gave og innkjøp av hedersmerker. 25 års tjeneste gavekort med verdi kr. 3000,- og KS` hedersmerke. Ansvar: Lønn/personalekontoret. 40 års tjeneste gavekort med verdi kr. 5000,- Ansvar: enhetsleder Åremålsdager Ansatte som fyller 50 og 60 år: Gavekort med verdi inntil kr 500,- og blomsterhilsen fra kommunen. Ansvar: enhetsleder Inngåelse av ekteskap Blomsterhilsen med verdi inntil kr 400,- Ansvar: enhetsleder Begravelse: Krans fra kommunen verdi kr. 800,-. Gjelder ansatte som fortsatt er i kommunens tjeneste. I de tilfeller hvor nærmeste pårørende ikke ønsker krans/blomster, men en gave til humanitære organisasjoner, gis et kontantbeløp tilsvarende utgifter til blomster. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den 04.09.2012 sak 5/12 Behandling: Side 19 av 24
Sak 30/12 Repr. Anita Vatnan fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enst. vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den 04.10.2012 sak 6/12 Behandling: Leder Arnt Frode Jensen framsatte på vegne av Herøy AP følgende tilleggsforslag: Administrasjonsutvalget ber rådmannen ta kontakt med de andre samarbeidende kommuner slik at også de regionale tjenester blir tatt inn i et reglement for erkjentlighet/gaver. Tilleggsforslaget ble enst. vedtatt. Vedtak: Følgende retningslinjer for oppmerksomhet/gaver foreslås gjeldende: Oppmerksomhet overfor ansatte ved fratredelse: Gjelder ansatte som slutter og ansatte som fratrer med alder- eller uførepensjon. Enhetsleder har ansvar for at enhver som fratrer i tjeneste i Herøy kommune får en markering. Ved fratredelse etter 10år: Gavekort inntil kr. 1000,- Enkel tilstelning Ved fratredelse etter 20 år: Gavekort inntil 2000,- Enkel tilstelning Oppmerksomhet ved lang tjeneste ikke fratreden Ved utdeling av KS hedersmerke arrangeres det en markering i forbindelse med kommunestyremøte i desember. Lønn/personalkontoret har ansvar for å ordne med gave og innkjøp av hedersmerker. 25 års tjeneste gavekort med verdi kr. 3000,- og KS` hedersmerke. Ansvar: Lønn/personalekontoret. 40 års tjeneste gavekort med verdi kr. 5000,- Ansvar: enhetsleder Åremålsdager Ansatte som fyller 50 og 60 år: Gavekort med verdi inntil kr 500,- og blomsterhilsen fra kommunen. Ansvar: enhetsleder Inngåelse av ekteskap Blomsterhilsen med verdi inntil kr 400,- Side 20 av 24
Sak 30/12 Ansvar: enhetsleder Begravelse: Krans fra kommunen verdi kr. 800,-. Gjelder ansatte som fortsatt er i kommunens tjeneste. I de tilfeller hvor nærmeste pårørende ikke ønsker krans/blomster, men en gave til humanitære organisasjoner, gis et kontantbeløp tilsvarende utgifter til blomster. Administrasjonsutvalget ber rådmannen ta kontakt med de andre samarbeidende kommuner slik at også de regionale tjenester blir tatt inn i et reglement for erkjentlighet/gaver. Behandling/vedtak i Formannskap den 04.10.2012 sak 140/12 Behandling: Administrasjonsutvalgets innstilling tiltres. Vedtak: Følgende retningslinjer for oppmerksomhet/gaver foreslås gjeldende: Oppmerksomhet overfor ansatte ved fratredelse: Gjelder ansatte som slutter og ansatte som fratrer med alder- eller uførepensjon. Enhetsleder har ansvar for at enhver som fratrer i tjeneste i Herøy kommune får en markering. Ved fratredelse etter 10år: Gavekort inntil kr. 1000,- Enkel tilstelning Ved fratredelse etter 20 år: Gavekort inntil 2000,- Enkel tilstelning Oppmerksomhet ved lang tjeneste ikke fratreden Ved utdeling av KS hedersmerke arrangeres det en markering i forbindelse med kommunestyremøte i desember. Lønn/personalkontoret har ansvar for å ordne med gave og innkjøp av hedersmerker. 25 års tjeneste gavekort med verdi kr. 3000,- og KS` hedersmerke. Ansvar: Lønn/personalekontoret. 40 års tjeneste gavekort med verdi kr. 5000,- Ansvar: enhetsleder Åremålsdager Ansatte som fyller 50 og 60 år: Gavekort med verdi inntil kr 500,- og blomsterhilsen fra kommunen. Ansvar: enhetsleder Inngåelse av ekteskap Blomsterhilsen med verdi inntil kr 400,- Ansvar: enhetsleder Side 21 av 24
Sak 30/12 Begravelse: Krans fra kommunen verdi kr. 800,-. Gjelder ansatte som fortsatt er i kommunens tjeneste. I de tilfeller hvor nærmeste pårørende ikke ønsker krans/blomster, men en gave til humanitære organisasjoner, gis et kontantbeløp tilsvarende utgifter til blomster. Administrasjonsutvalget ber rådmannen ta kontakt med de andre samarbeidende kommuner slik at også de regionale tjenester blir tatt inn i et reglement for erkjentlighet/gaver. Saksutredning: Bakgrunn: Saken ble utsatt i siste møte i administrasjonsutvalget. Forslag til retningslinjer ble derfor sendt ut på ny høring. Det er kommet inn følgende uttalelser fra forbundene: Fra fagforbundet: Ønsker at gullklokke fortsatt deles ut etter 25 års tjeneste. Fra Delta: Foreslår at det ved 25 års tjeneste bare deles ut KS hedersmerke. Ved 30 års tjeneste deles ut gavekort med verdi 3000,-. Fra Norsk sykepleierforbund: Synes beløpene er for lave til jubilanter, og mener det bør gis gaver til ansatte som fyller 20, 30 og 40 år. Fra utdanningsforbundet: Muntlig beskjed om at de er enige i det utsendte forslaget. Side 22 av 24
Sak 31/12 SØKNAD OM PERMISJON FRA VERV LISBETH LARSEN Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/2087 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/12 Kommunestyret 19.10.2012 Kommunestyrets vedtak: Saksutredning: Lovgrunnlag: Kommunelovens 15, nr. 2. Fra Lisbeth Larsen er det kommet søknad om permisjon fra verv som nestleder i rådet for eldre og funksjonshemmede i Herøy kommune for perioden 01.10.12 30.09.13. Søknaden begrunnes med dødsfallet som rammet familien og at hun har behov for å prioritere annerledes en tid framover. Jfr. kommunelovens 15 nr. 2, kan kommunestyret etter søknad frita for et kortere tidsrom eller resten av valperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Kommunestyre har tidligere gitt repr. Iren O. Heggelihaugen permisjon til 01.06.13, og; Rådet består av følgende: Repr. Oddrunn S. Dahlheim, leder Lisbeth Larsen, nestleder Istvan Heiszter Øyvind Kvale Bjørn Grande Iren O. Heggelighaugen (permsjon til 01.06.13) Magne Dahl Vararepr. Trude Opland Geir Wold Arna Johansen Gudrun Jørgensen Brith Jakobsen Gunvald Pettersen Thorvald Jacobsen 1.vara Trude Opland fungerer som medlem i permisjonstiden for Iren O. Heggelihaugen. Saken er oversendt valgnemnda, men anmodning om å legge fram forslag til møtet.
Sak 32/12 BYGDEBOKUTVALGET - SUPPLERINGSVALG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/2090 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/12 Kommunestyret 19.10.2012 Kommunestyrets vedtak: Saksutredning: Lovgrunnlag. Kommunelovens 16. Bygdebokutvalget i Herøy består av følgende: Børge Evensen, leder Helge Lenning Brith Jakobsen Leder Børge Evensen er nå flyttet fra kommunen og det må derfor foretas suppleringsvalg og valg av ny leder. Jfr. Kommunelovens 16 står det bl.a; Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Trer lederen ut at et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. Saken er oversendt valgnemnda, med anmodning om å legge fram forslag til møtet.