VESTNES KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalet Innkalling til møte i Arbeidsmiljøutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 10.03.2011 Kl.14:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: 71 18 40 12 eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: 71 18 40 05. Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf. 90 98 40 00. ordførar Side 1
Orienteringssaker: 1. Liste over avvik/meldingar (internt meldeskjema for ulykker/skader og tilløp til ulykker) 2. Avvikshandtering HMS Arbeidstilsynet 3. Avtale om bedriftshelsetenesta Referatsak Saksnr Innhald Lukka RS 1/2011 Oversikt over verneombod pr mars 2011 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 1/2011 PA 2/2011 PA 3/2011 PA 4/2011 PA 5/2011 PA 6/2011 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Etiske retningslinjer for verneomboda i Vestnes kommune Innleige av arbeidskraft - reglane i Arbeidsmiljølova Kartlegging av fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Sjukefråver 2010 - analyse, oppfølgjing og tiltak Side 2
PA 1/2011 Godkjenning av innkalling PA 2/2011 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3
VESTNES KOMMUNE Administrasjonssjefen Til Arbeidsmiljøutvalet Driftsleiarane Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf 01.03.2011 «REF» 2765/2011 2011/241 Tone Roaldsnes 71 18 40 40 Oversikt over verneombod pr mars 2011 1 Heimetenestene; gruppe aust Rigmor Lyngvær 2 Heimetenestene; gruppe vest Kari Sylte 3 Hellandtunet; Mariebo / Ivartun / Oppigarden Kristin Lene Bårdsnes 4 Dags. Strandbo / kantine Myra / vedtelt utegruppa Bjørg Borchrevink 5 Vestneshaugen / Brugata Ingun Kjersem Hanson 6 Myrateigen / Kråkvika / Skogheim Hallvard Austnes 7 Bakketun / Steinrøysa Odd Inge Hurlen 8 Sjukeheimen; post 2 Janita Bakken 9 Sjukeheimen; post 3 og sentralkjøkkenet Solbjørg Rekdal 10 Solstua / Skogly Harry Valen 11 Kariplassen / Furulia Jon Terje Storstein 12 Tresfjord trygdeheim Rita Uren 13 Plassen Beate Løvik 14 Fiksdal oppvekstsenter Heidi Anundsen 15 Tomrefjord skule / SFO / idrettsbygget Karl M. Ofstad 16 Helland skule / SFO Sølvi Anita Kvålshagen Kirsti Synnøve Skjegstad 17 Tresfjord skule Helge Kjørvik 18 Ressurssenteret / PP-tenestene / Helsestasjonen Irene Skjegstad 19 Kulturskulen Martin Hendriks 20 Tomrefjord barnehage Heidi Bårdsnes 21 Helland barnehage, nedre Sonja Hagerup Gjelstenli 22 Helland barnehage øvre Wenke Bjørlykstøl Hole 23 Tresfjord barnehage Monica Sylte 24 NAV Psyk. dagsenter Ann Kristin Lundgren 25 Rådhuset / Bibliotek/ Legesenteret / Frivillighetssentralen Svein Arne Nesje 26 Brannstasjonane; Tomrefjord / Helland / Tresfjord / Vike Erling Slemmen 27 Lager Misfjsk / reinseanl. / pumpest. / Myrabygget / fyringsanl. tekn. rom / gartneri / vaktmeisterbase / naust Hallvard Helset 28 Gardstunet barnehage Vigdis Lenning 29 Liaråket Edna Kirkeslett Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset 71 18 40 00 71 18 40 01 939 901 965 6390 Vestnes www.vestnes.kommune.no E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side 4
Med helsing Tone Roaldsnes administrasjonssjef Journalpostnr:2765/2011 Vestnes kommune Side 2 av 2 Side 5
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 2010/495 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 01.03.2011 Etiske retningslinjer for verneomboda i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Arbeidsmiljøutvalet 10.03.2011 3/2011 Innstilling: AMU vedtek Etiske retningslinjer for verneomboda i Vestnes kommune slik dei ligg føre som vedlegg til denne saka. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Framlegg til etiske retningslinjer for verneomboda i Vestnes kommune var til behandling i AMU den 7.oktober 2010. AMU gjorde følgjande vedtak: AMU sender Etiske retningslinjer for verneomboda i Vestnes kommune ut på høyring til verneomboda. Høyringsfrist: 15.desember 2010. Høyringssvar sendast hovudverneombodet på epost til verneombud@vestnes.kommune.no Hovudverneombodet fekk innan fristen 2 skriftlege og 2 munnlege svar. Det førelåg ingen merknader til framlegget. Særutskrift til: Driftsleiarane som vidaresender til verneomboda Vedlegg: 1 Etiske retningslinjer for verneomboda i Vestnes kommune Side 6
Etiske retningslinjer for verneomboda i Vestnes kommune 1. Verneombodet skal opprette og bevare ein yrkesmessig/profesjonell relasjon til alle partar. Ei sak kan gå over lang tid og vil bevege seg i spenningsfeltet mellom nærleik og avstand. Det kan vere ei hjelp for verneombodet å finne ein balanse mellom desse polane ved å halde fokus på den oppgåva som skal løysast eller det arbeidet som skal ferdigstillast. Det er viktig at verneombodet ikkje let seg styre av eigne impulsar, kjensler og intuisjonar utan at dette er vurdert og fremjer saka. 2. Verneombodet skal ikkje ta parti ved konflikter, men prøve å vere nøytral slik at vernombodet klarer å sjå saka frå fleire sider. Ved å vere nøytral i ei konflikt kan verneombodet sjå saka frå fleire sider. Dette er naudsynt for at saka kan løysast til det beste for partane. Det er viktig at ingen skal kjenne seg som tapar i ei konflikt. Her må verneombodet arbeide for ei vinn vinn løysing, få saka i gang. Hugs at det er leiar som har ansvaret for at saka blir løyst. 3. Verneombodet skal opprette ein høg grad av respekt overfor den einskilde part. Respekt inneber å akseptere at den andre er unik og har sin eigenart. Har verneombodet den naudsynte respekt for andre, kan den som ber om bistand klare å halde på si sjølvstendige tenkjing og gjere sine val utan å bli påverka av verneombodet sitt eige syn på saka. Verneombodet skal vere ein aktiv lyttar og hjelpe til slik at den det gjeld greier å finne den beste løysning for sin situasjon. 4. Verneombodet har teieplikt i alle opplysningar av privat karakter. (Unntak: akutte naudsituasjonar der samtalepart eller andre si sikkerheit er alvorleg trua.) Verneombodet skal vere nøye med teieplikta si. Det som kjem fram i samtale, skal behandlast med varsemd og diskresjon. Opplysningar behandlast fortrulig og er underlagt teieplikt. Teieplikta er regulert av lov og forskrift. 5. Verneombodet må kontinuerleg søkje å utvikle sin faglege kunnskap slik at han/ho heile tida blir i stand til å kunne oppdage og analysere dei problem og utfordringar som han/ho står overfor i ulike saker. Ei interesse for kontinuerleg utvikling av fagleg kunnskap gir signal til andre om at ein tek vervet som verneombod alvorleg og er oppteken av kvalitet. Dette vil igjen føre til tillit frå omgjevnadene. Eit verneombod som er oppteken av kvalitet i utføringa av vervet, signaliserer samstundes at ein er audmjuk overfor oppgåva. Alltid kan noko gjerast betre, men vi handlar utfrå beste evne der vi er. Erfaringar vi gjer vil kome andre til gode ved eit liknande høve. 6. Verneombodet må vere medviten om den makt og dei muligheiter for Side 7
påverknad som ligg i ulike prosessar og strategiar. Verneombodet har med sin kunnskap ein kompetanse som dei involverte partane ikkje har. Dei som kontaktar verneombodet, kan vere i ein utsett og sårbar situasjon. Dette gjer at verneombodet bør være varsam og tenjke over kva framgangsmåte som skal nyttast. Ved å velge den mest skånsomme framgangsmåten kan både den som ber å hjelp og verneombodet bli spart for vanskar. 7. Verneombodet må kunne vere merksam på dei påverknadene og endringane som prosessane vil kunne føre til for partane i arbeidsliv og privatliv. Verneombodet skal ha som målsetting å skape kvalitative endringar. Det krev at verneombodet er bevist på rolla og mandatet han/ho har. Samstundes bør verneombodet vere bevist på kva prosessar og endringar som vert sett igang. Side 8
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: X55 Arkivsaksnr.: 2011/220 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 25.02.2011 Innleige av arbeidskraft - reglane i Arbeidsmiljølova Utval Møtedato Utvalssak Arbeidsmiljøutvalet 10.03.2011 4/2011 Administrasjonsutvalet Innstilling: Utvalet tek orienteringa til vitande SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Leiar for AMU, Astrid Egset, ønskjer at AMU skal ha kjennskap til, og gjerne drøfte, reglane for innleige av arbeidskraft (utsetting av tenesteproduksjon). Saka kan også vere av interesse for administrasjonsutvalet. Korleis gjeld arbeidsmiljølova for arbeidstakarar som er innleigde av firma som har vunne anbod om tenesteyting for Vestnes kommune? Vedlagt følgjer brevet frå Egset. Vedlagt følgjer også utdrag frå Arbeidsmiljølova (kap 14) Vestnes kommune sin praksis: Innkjøp/rammeavtalar: Dei siste større innkjøpa vi har gjort har i anbodsgrunnlaget hatt med følgjande tekst: Pkt: 1.1 Ved bruk av underleverandørar er leverandøren ansvarleg for ytingar frå underleverandørane som om han skulle ha levert dei sjølv pkt.1.2 Spesielle reglar og retningsliner knytt til løns- og arbeidsvilkår Side 9
Leverandøren skal syte for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hos underleverandør ikkje har dårlegare lønns- og arbeidsforhold enn det som følgjer av tariffavtalar, regulativ eller det som er normalt for vedkommande stad og yrke. Dette gjeld berre for tilsette som direkte medverkar til å oppfylle avtalen. Det skal ikkje førekomme tvangsarbeid. Jf. ILO-konvensjon nr 29, 87, 98, 100, 105 og 111. Alle avtalar som leverandøren inngår som inneber utføring av arbeid under denne avtalen, skal innehalde tilsvarande reglar og retningsliner. Leverandøren skal på oppfordring legge frem dokumentasjon på dei lønns- og arbeidsvilkår som blir brukt. Dokumentasjonsplikta omfattar også eventuelle underleverandørar. Barnearbeid Kunden skal ikkje ha varer som er eit produkt av barnearbeid. Brot på denne regelen blir vurdert som vesentleg mislighald. Kostnader til retting fell på leverandør, uavhengig av kostnad. Leverandør har bevisbyrden for at dei varene som blir levert ikkje er eit produkt av barnearbeid. Jf. ILO-konvensjon nr 138 og 182 Brøytetenester: Under følgjer utdrag frå innkjøp av brøytetenester (avtalen pkt 10): Reinhaldstenester og vikartenester pleie- og omsorg: Vedlagt følgjer utsnitt frå reinhaldsavtalen for den del som gjeld tilsette sine arbeidstilhøve. Det er også lagt ved eit skriv frå Sunn Rent AS og avtale om kjøp av vikartenester frå JobZone. Vurdering: Det har vore stort fokus på innleige og oppfølgjing av avtalane frå kommunane si side. Vi har ikkje etablert nokon praksis for oppfølgjing av dette her i Vestnes. Mest sannsynleg vil det bli krav om dette i framtida. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Brev frå Fagforbundet v/egset 2 Utdrag - Arbeidsmiljølova kap 14 3 Utsnitt frå reinhaldsavtale 4 Brev frå Sunn Rent AS 5 Avtale med JobZone Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 2009/147 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 02.03.2011 Kartlegging av fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Utval Møtedato Utvalssak Arbeidsmiljøutvalet 10.03.2011 5/2011 Innstilling: I vernerunden for 2011 skal ein bruke vedlagt skjema for kartlegging av fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: AMU vedtok den 11.juni 2009 reviderte retningslinjer og prosedyrer for felles vernerunde. Den gongen vart skjema for kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø teke ut då vi ville prøve å finne eigna digitalt verktøy for dette. Pr i dag har vi ikkje kome i mål med dette arbeidet då det må sjåast i samanheng med heile HMS-systemet. Hovudverneombodet melder at fleire tilsette etterlyser arbeidsmiljøkartlegging. Administrasjonssjefen rår difor til at vi nyttar det skjemaet som vår interne arbeidsgruppe utarbeidde i 2009. Dette skjemaet følgjer vedlagt. Særutskrift til: driftsleiarar og verneombod Vedlegg: 1 Kartlegging av fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Side 19
Side 20
Side 21
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 461 Arkivsaksnr.: 2011/230 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 01.03.2011 Sjukefråver 2010 - analyse, oppfølgjing og tiltak Utval Møtedato Utvalssak Arbeidsmiljøutvalet 10.03.2011 6/2011 Administrasjonsutvalet Innstilling: Oversikt over sjukefråver 2010 vert teken til vitande. Det vert elles vist til Vestnes kommune sin handlingsplan for å nå måla i avtalen om inkluderande arbeidsiv. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I Arbeidsmiljølova 3-2, bokstav f) heiter det: Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær. Oppfølgjinga av sjukefråver er lagt til arbeidsmiljøutvalet og administrasjonsutvalet. AMU gjorde slikt vedtak den 2.april i sak 4/2009: AMU vil ha framlagt sjukefråversrapportar 3 gonger pr år. Rapportane skal kommenterast av driftsleiarane ved store endringar av positiv eller negativ art. Som IA-bedrift følgjer Vestnes kommune faste rutiner for oppfølgjing av sjukemeldte. Kommunen har også blitt med i prosjektet Langtidsfrisk der vi har fokus på arbeidsnærvær i større grad enn fravær. Kapasitetsutfordringar har gjort at prosjektet ikkje har hatt den framdrifta ein kunne ønskje. Som IA-bedrift har kommuneleiinga og tilsetterepresentantar underteikna ein avtale om Inkluderande arbeidsliv. Avtalen følgjer vedlagt. Det er også utarbeidd ein ein avtale om lokale mål. Side 22
Sjukefråveret i 2010: Sjukefråveret låg for 2010 på 9,5%. Dette er ein nedgang på 0,1% i forhold til 2009. Sjukefråveret har gått noko ned dei siste åra i Vestnes kommune, men nedgangen har ikkje vore i tråd med den generelle nedgangen i arbeidslivet. På NAV sine heimesider finn vi følgjande opplysningar for 2010: Det legemeldte sykefraværet gikk ned med 10,9 prosent fra 3. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010. Sykefraværet er nå 6,1 prosent. Det har vært en nedgang i det legemeldte fraværet på 10,3 prosent fra 2001 da IA-avtalen ble inngått. Sykefraværet gikk noe mer ned for menn enn for kvinner. Menn hadde en nedgang på 12,8 prosent. For kvinner gikk sykefraværet ned med 9 prosent. SSB seier på si side at nedgangen i sjukefråveret for ein stor del skuldast at ein i 2010 ikkje hadde fråver pga svineinfluensa. Høgare fråver enn normalt 3.termin 2009 pga svineinfluensa. Vurderingar i forhold til statistikken for Vestnes kommune: Opplysningane er for ein stor del henta frå kommentarar frå driftsleiarane. Fråver ved barns sjukdom: Ligg høgare i barnehagane enn elles i einingane. Dette kan skuldast at tilsette i barnehagane i stor grad er småbarnsmødre, og at det er tradisjon for at det oftast er kvinnene som er heime med sjuke barn. KS har sett fokus på dette. KS påpeikar at dette kan medverke til at fråveret er høgre i offentleg enn i privat verksemd. Det er flest kvinner i offentleg sektor. Eigenmeldt fråver inntil 24 dagar pr år: Barnehagane ligg høgre enn andre einingar også her. Tilsette i barnehagane ser ut til å vere meir utsett for omgangssjuke/forkjølingar (generelt smitteoverførte sjukdommar). Ein del eigenmeldt fråver skuldast i 2010 også ein svært smittsam augesjukdom som i hovudsak ramma Hellandtunet. Nokre driftsleiarar viser til at store nedskjeringar og ei nedpint bemanning kan ha medført meir eigenmeldingar siste året grunna større jamn arbeidsbeslastning. Legemeldt fråver med hovudfokus på langtidsfråver: Langtidsfråveret er den store utfordringa for Vestnes kommune. Her følgjer eit par uttalar frå driftsleiarar som ser ut til å vere representativt: 1. Fleire tilsette er ute i legemeldt sjukefråver over 40 dagar på grunn av alvorlege diagnoser, psykiske diagnoser, alvorleg sjukdom i nær familie, muskel og skjelettlidingar og kroniske sjukdomar. 2. Det er vanskeleg å drøfte årsakssamanheng når det gjeld sjukefråver. Det er nesten alltid eit kompleks bilde av privat og arbeidsmessig karakter. Eg ser ein stor forskjell i personar sine evner til å takle uforutsette utfordringar i arbeidsdagen. Nokon tek utfordringane på strak arm, medan andre grur seg fram til endringar som kan kome på. Slik sett så har sparetiltaka i haust vore ei særleg belastning for dei som ikkje taklar utfordringane/usikkerheit så godt. Det er kjent at ein del tilsette er langtidssjukemeldte pga av forhold i arbeidsmiljøet. Det er ikkje føreteke noko kartlegging av kor mange dette gjeld. Tilfeldige utslag vs sikre indikatorar: Det er viktig ikkje å trekke forhasta slutningar når det gjeld statistikk. I einingar med få tilsette kan det bli store utslag dersom tilsette i heil stilling er langtidssjukemeldte. Sjukefråver må vurderast over fleire år for å sjå om ein finn klare tendenser. Side 23
Likevel er det nokre indikatorar som går att når det gjeld høgt sjukefråver: Vi ser høgt sjukefråver i einingar/avdelingar som har krevande og utagerande brukarar. (delar av PU, Hellandtunet og i barnebustader) Dette kan ofte lesast i avviksrapportar. Periodevis høgt fråver i komplekse og krevande arbeidsforhold (t.d. barnevern) Kvinner vs menn: Menns sjukefråver er generelt lavare enn for kvinner. Dette gjeld i arbeidslivet som heilheit. For skulesektoren i Vestnes til dømes, er fråversprosentene for kvinner 9,5 medan den for menn er 5,5. Biletet blir noko meir nyansert i pleie- og omsorg (i den grad der er menn ) I PU er sjukefråveret for menn 9,7%. Dette er lavare enn kvinnene sitt fråver, men det er likevel høgt i forhold til generelt sjukefråver blant menn. Nyttar det? Det er gledeleg at nokre driftsleiarar rapporterer om nedgang i fråveret, og at dette skuldast aktiv oppfølgjing og tilrettelegging for den einskilde. Fokus på eit inkluderande arbeidsmiljø blir også vektlagt av fleire driftsleiarar. I Vestnes kommune har vi bestemt at vi skal ha fokus på det friske og på arbeidsnærvær; altså på prosjektet Langtidsfrisk. Vi håper at vi skal greie å få sett av meir tid til prosjektet i 2011. Vedlegg: 1 Oversikt over sjukefråver i 2010 2 Avtale om inkluderande arbeidsliv 3 Handlingsplan for Vestnes kommune Side 24
Sektorvis Totalt for kommunen 2009 :9,6% Totalt for kommunen Fordelt på 2010 :9,5% sektor Tekniske tenester 4,7 Rådhuset (utanom tekn), le esenter NAV 2,3 PU 12,7 BUT 9,9 PO 13,1 Barneha ane 13,3 Skulane inkl kulturskulen 8,5 Side 25
Oversikt over s'ukefråver i Vestnes kommune totalt 2010 På ansvarsnivå - heile 2010 Tekniske tenester FråverEigenmeldt LegemeldtLegemeldt barnssjukefråver sjukefråver sjukefråver sjukdom 1-24 dagar 1-9 dagar10-39 dagar egeme sjukefråver over 40 dagar Totalt sjukafrever 1 jan - 31.des snitt 4,7% Eigedornsdrift 0 0,9 0,3 0,2 6,3 6,6 Drift og anlegg 0,4 0,5 0,4 1,4 0 2,7 BUT 0,2 0,7 0,2 1,3 6,6 9,1 Heimetenestene snitt 16,7%. Gart Heimetenester 0,1 0,8 0,4 2,5 12,5 16,2 Heimeakeplele 0,1 1,4 0,8 1,1 13,7 17,1 SjukehfTdeh/sent.kj snitt 9,4% Vesinessjukeheim 0,2 0,9 0,4 0,7 6,2 8,3 Sentralakken 0 1,5 0,1 2 10,3 13,9 7resard frygdetarn 0,1 1,1 0,6 1,4 6.4 9,5 Hellandtunet snitt 14,4% Laiebo 0,2 1,7 0,8 3,3 6,4 14,4 Olnågarden 0,2 1 0,1 1,1 10,8 13,2 Ivartun 0,3 1,4 1,8 1,9 9,8 15,2 Teneste for utv.hemrna snitt 12,7% Vestneshaug 0,2 1,9 0,5 4,2 5,5 12,3 Brugata 0,2 1,4 0,5 1,3 10,2 13,7 Plassen 0 0,4 0,3 0 9,5 10,2 larataigen 0,1 0,5 t i 2,6 6 10,2 Kråkaca og Skogheim 0 0,7 0,3 2,9 6.1 10 Solstua 0,1 1 0 0,6 0 1,7 Sagly 0 0,6 0,1 0 19,8 20,5 Liaråket 0,1 0,4 0,9 3 7,2 11,5 Bakkelun Oppe ø 1,3 0,9 1,4 8,5 12,1 Bakkelun nede 0,1 1,8 0 2 12,1 16 Kariplassen 0,1 1,5 0,7 2,6 15 19,9 Furulia 0 1 1 2,5 7 11,4 Dagsenter Strandbo 0,2 1,4 0,9 0,8 5,8 9,1 Helsetenestene 0 0,1 0,1 2 2,3 4,7 Kulturskulen 0,1 0,5 0,2 0 5 5,7 Helland skule/sfo 0,4 1 0,6 0,6 4,2 7,1 Tresfiord skule/sfo 0,4 0,2 0,2 0,4 7,5 8,7 Tomrerd skule/sfo 0,2 0,9 0,5 1 3,9 6,6 Fiksdal Oppvekstsent 0,2 0,4 0,4 0,1 0,9 2,1 Helland bameha e 0,8 1,4 1 1 11,2 15,4 Tresfjord bamehage 0,2 1,9 0,1 1,9 7,5 11,6 Gardstunet bamehage 0,6 1,8 1,4 0,8 7,4 12,1 Tomrefjord bamehage 0,5 0,9 0,8 3,6 2,3 8 Servicektr/bibl/frivill 0,6 0,5 0,6 0,5 0 2,1 Sentraladm. 0,1 0,4 0,1 0,2 1,5 2,3 NAV kommune 0,8 0,7 0,7 0,6 8,5 11,3 Side 26
ARBEIDS.PARTEMEN, H5I4 Iffl0 4.11 1.40 SERVKE FORNYINGS-,ADMINISTRASJON, OG KIRKEDEPAIGIEMENIGT Side 27,. SPEKTER :i Unio akadialkerme
Sarnarbeidsav ake neinklude!rer idsliv mellom!./ T/\/13. '5/4//v( N6 (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter O4 Denne samarbeidsavtalen bygger på "Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 (IA-avtalen)" av 24.02.2010 og "Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen" (IA-protokollen) som partene undertegnet samtidig med IA-avtalen. 1A-avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalens tre delmål på nasjonalt nivå er: Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til ni \bået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). Samarbeidsavtalen erstatter tidligere samarbeidsavtaler, som har vært basert på de nasjonale IA-avtalene for periodene 2001-2005 og 2006-2009. 1. SAMARBE1:)SAVT Ved å inngå samarbeidsavtale om å bli IA-virksomhet, stiller den enkelte virksomhet seg bak målene i IA-avtalen. Inngåelse av denne samarbeidsavtalen innebærer at arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte i virksomheten samarbeider målrettet for å oppnå en mer inkluderende arbeidsplass. En viktig forutsetning for å nå IA-avtalens mål, er at virksomheten har et systematisk forebyggende HMS-arbeid og at virksomhetens IA-arbeid implementeres i dette arbeidet. IA-virksomheter får til gjengjeld rettigheter som er forbeholdt disse virksomhetene: Egen kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter Tilretteleggingstilskudd fra NAV Honorar til bedriftshelsetjenesten Utvidet bruk av egenmelding Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet og de sentrale arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjoner i IA-avtalen forplikter seg til, i henhold til IA-avtalen, å støtte opp under IA-virksomhetenes innsats med utgangspunkt i sine roller og sin kompetanse. 2, MÅL FOR VIRKSOK-fETENS 14-AR3EIZ) Virksomheten skal på grunnlag av de tre delmålene i IA-avtalen fastsette egne mål for IA-arbeidet tilpasset virksomhetens utfordringer. De ulike delmålene må sees i sammenheng for å oppnå intensjonen om et mer inkluderende arbeidsliv. Målene utarbeides i fellesskap av arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte innen 12 uker etter inngåelse av samarbeidsavtalen. Virksomheten skal fastsette og integrere følgende delmål som en del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid/hms-arbeid: Deirnå 11 SN Utarbeide mål for sykefraværsarbeidet b Etablere etterprøvbare aktivitetsmål. og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen. råz pe t Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne, for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Side 28
Delmåt 3: Avgangsatder Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. 3. FORPLIKTELSER Inngåelse av denne samarbeidsavtalen medfører forpliktelser for arbeidsgiver, for tillitsvalgte og verneombud, for øvrige ansatte i virksomheten og for Arbeids- og velferdsetaten. For å lykkes i sitt IA-arbeid må virksomheten ha et godt systematisk HMS-arbeid og et velfungerende partssamarbeid. Arbeidsmiljølovens og folketrygdlovens bestemmelser gjelder for IA-virksomheter som for alle andre virksomheter. Arbeids- og velft:lsetatens fo,eptik-,1 Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at virksomheten får en egen kontaktperson ved NAV Arbeidslivssenter. Kontaktpersonen er virksomhetens faste kontaktledd i Arbeids- og velferdsetaten, og har ansvar for å informere om og koordinere etatens tilbud til virksomheten. Det betyr ikke at kontaktpersonen selv skal utøve all bistand, men sørge for at de tjenestene og den informasjonen man er enige om, blir gitt av den mest kompetente på aktuelle fagområder og av de rette instansene. Dette skal sikre virksomheten den beste faglige tjenesten. Oppgaver for kontaktpersonen: a) I dialog med ledere, tillitsvalgte og verneombud aktivt bistå virksomhetene i å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser, herunder virksomhetens arbeid for å forebygge sykefravær og overgang til trygdeytelser. Sørge for at virksomheten får informasjon og veiledning om Rutiner for sykefraværsoppfølging og fraværsregistrering IA-virkemidler og tiltak innenfor rammen av IA-avtalen NAVs øvrige tiltak og virkemidler i forbindelse med oppfølging av medarbeidere i virksomheten og ved rekruttering av personer som ikke har et arbeidsforhold Gi råd og veiledning i vanskelige enkeltsaker. cl) Bidra til at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt og basert på skriftlig dokumentasjon. Samarbeide med virksomhetens bedriftshelsetjeneste. f) Ta initiativ overfor andre samarbeidsaktører som kan bistå virksomheten i IA-arbeidet, for eksempel Arbeidstilsynet og leverandører av helse- og rehabiliteringstjenester. Arbeids- og velferdsetaten skal levere statistikk til IA-virksomheter over virksomhetens/bransjens sykefraværsstatistikk. sykefravær fra sentral I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten en rekke lovpålagte forpliktelser knyttet til oppfølging av etatens brukere generelt, uavhengig av om de er ansatt i en IA-virksomhet eller ikke. I hovedsak ivaretar NAV-kontoret disse oppgavene. 3.2 Arbeidsgivers forptiktetser Arbeidsgiver skal sørge for et godt og inkluderende arbeidsmiljø i samarbeid og i tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte. Det skal avholdes to møter årlig hvor IA-arbeidet er eneste tema og hvor både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er representert. 32.1. Oppføtging av egne ansatte al HMS og IA-arbeidet forutsetter langsiktighet, og arbeidsgiver må sørge for at linjeledere, arbeidsledere, tillitsvalgte og verneombud har den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet. b Tilrettelegge arbeidsforholdene for arbeidstakere med spesielle behov. Føre sykefraværsstatistikk og bruke denne i det systematiske sykefraværsarbeidet. I tillegg er alle arbeidsgivere, som følge av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, generelt forpliktet til å utarbeide rutiner for å forebygge sykefravær og følge opp egne sykmeldte. Viktige oppgaver i denne forbindelsen er: tidligst mulig starte arbeidet med å utarbeide oppfølgingsplaner, avholde dialogmøter, tilrettelegge for arbeidstakere med behov, samt dokumentere at tilretteleggingstiltak er vurdert, forsøkt eller gjennomført. 322. Personer som ikke er tilknyttet virksomheten a) Virksomheten skal åpne for at personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart og som har behov for utprøving, får utprøvd sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidslivet. Dette forutsetter at Arbeids- og velferdsetaten sikrer bistand gjennom økonomiske og kompetansemessige tiltak, samt annen tilrettelegging. Side 29
3.3 Titlitsvalgtes f'orpuktetser Tilegne seg nødvendig kunnskap om HMS- og IA-arbeid sammen med arbeidsgiver og verneombud. h) Gjennom medvirkning og samarbeid med ledelsen bidra aktivt i utformingen av virksomhetens planer, målsettinger og rutiner i IA-arbeidet. c) Delta i dialogmøter hvis den ansatte ønsker det. 3.4 Arbeidsta,,zers l'orpliktetser :1)Delta aktivt i HMS- og IA-arbeidet på arbeidsplassen slik at det settes forpliktende resultatmål i virksomheten som bidrar til å nå IA-avtalens nasjonale mål. h ) Opplyse om hvorvidt eget sykefravær har sammenheng med arbeidssituasjonen. I tillegg er alle arbeidstakere, som følge av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, generelt forpliktet til å bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø i virksomheten. Arbeidstaker skal bidra aktivt til dialog med nærmeste leder om egen arbeidsevne, medvirke aktivt i utarbeidelse og gjennomføring av egen oppfølgingsplan og nødvendige tiltak for å være i eller komme tilbake til arbeid helt eller delvis. KONTAKWER5ONER Kontaktperson for NAV Arbeidslivssenter S PJ&2_,<" VJX Kontaktperson for virksomhetens ledelse.,"/ e /9,sc7.9 Kontaktperson for tillitsvalgte/ansatte 6.w-T AVTALEN1.,VAWGHET Denne avtalen gjelder fra ZO og har samme varnzhet som IA-avtalen om den ikke bringes til opphør av en av partene. ') Arbeidsgiver og tillitsvalgtiansatterepresentant er likeverdige avtaleparter i virksomheten, og kan si opp avtalen med en måneds varsel. Arbeidsmiljøutvalget eller virksomhetens andre samarbeidsorganer skal avgjøre oppsigelse av avtalen. Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter kan si opp avtalen og dermed frata virksomheten status som IA-virksomhet. For Arbeids- og velferdsetaten er det utarbeidet en prosedyre for oppsigelse av avtalen, der det forutsettes at begrunnelsen skal baseres på virksomhetens manqlende oppfølging av de konkrete målene som er satt for virksomhetens IA-arbeid, jf Samarbeidsavtalens pkt. 2. Prosedyren er beskrevet i Veileder til Samarbeidsavtalen. For virksomhe leder 4749 4. For Arbeids- og vel e ten, NAV Arbeidslivssenter i.4",n4ata A-4'n C T14;4 e ri;149 tillitsvalgsatterepresentant leder ' II o Side 30
Side 31
Side 32
Side 33