DAG 3. Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

DAG 3 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

TEMA: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Formål: Gi en kunnskapsbasert oversikt over psykiske reaksjoner i svangerskap og småbarnstid. Gjennomgå kartleggingsverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). Forutsetninger for kartlegging med EPDS. Introdusere støttesamtaler gjennom øvelser. Ansvarlige kursholdere: Ansatte ved R-BUP og RKBU Deltakere: Alle som arbeider med gravide og småbarnsforeldre 3DAG EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 1

Program dag 3 09.00 10.00: Utvikling, samspill og tilknytning 10.00 11.00: Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid 11.00 13.00: Å spørre om psykiske vansker i svangerskap og barseltid, samtaleferdigheter, gruppeøvelser 13.00 15.00: Støttesamtaler, oppfølging og samarbeid, gruppeøvelser Lokale tilpasninger vil kunne foretas i programmet 1 Denne delen av manualen er utviklet ved RBUP. Nasjonalt kompetanse - nett verk for sped- og småbarns psykiske helse har implementert Edinburghmetoden i 160 kommuner. Svangerskaps omsorgen og helsestasjonstjenesten følger i stor grad nasjonale faglige anbefalinger som gis ut av Helsedirektoratet (Veileder for kommunenes forebyggende og helsefremmende arbeid i helsestasjons-og skole helsetjenesten, 2003 samt Veileder for svangerskapsomsorgen i kommunene, 2005). Disse anbefalingene beskriver at både jordmor og helsesøster bør inkludere den voksnes psykiske helse som et eget tema i flere av konsultasjonene. I kommuner som har hatt opplæring i Edinburghmetoden, forkortes første del slik at det blir mer tid til erfaringsutveksling, gruppeøvelser og kasus. 2 Dag 3

2 3DAG 3 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Om psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid, er det viktig å vise til den lille boken fra Folkehelseinstituttet av Malin Eberhardt-Gran og Kari Slinning. Denne er gratis, mottaker belastes kun porto. Boken inneholder flere oversettelser av EPDS. Den er trykket opp i 20 000 ex. Se også Slinning,K og Eberhardt-Gran, M 2010. Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel i Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (Moe, Slinning, Bergum Hansen). Dag 3 3

4 Se også Dag 5 PP 4 Hjernen er derfor avhengig av adekvat påvirkning fra omgivelsene («omsorgs betingelser») for å utvikle seg normalt. Det er dette som ligger i oppfatningen om at spedbarn er genetisk determinert for å utvikle seg i samspill med sine omgivelser, og som kan oppsummeres i begrepet «hjernens plastisitet». Den dyadiske interaksjonen kan bli svekket både på grunn av risiko knyttet til mor og av risiko knyttet til spedbarnet.mor: mentale helseproblemer, rusproblemer, lav sosio økonomisk status og høyt nivå av foreldrestress. Spedbarnet: eksponert for rus, stress el. i mors liv, lave fødselsparametre, reguleringsvansker og vanskelig temperament (f. eks. høy reaktivitet og negativ emosjonalitet) (Moe & Slinning, 2001). 4 Dag 3

5 3DAG D E L EN 6 I moderne utviklingspsykologi vektlegges både barnets og omsorgspersonens bidrag for å forstå deres gjensidige påvirkning i en transaksjonell utviklingsprosess (Sameroff, 2000). Barnet har en medfødt følelsesmessig kompetanse til å inngå i og bevare nære relasjoner. Gjennom transaksjonsmodellen beskrives relasjonen som et system og en kjede av reaksjoner der omsorgsgiver og barnet gjensidig påvirker hverandre. Hver enkelt interaksjon påvirker relasjonen. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 5

7 8 Eks. barn utsatt for omsorgssvikt, alvorlige psykologiske traumer, fysisk mishandling, seksuell misbruk av barn i de første leveår, kan føre til uheldig oppkobling av nerveforbindelsene i hjernen (Schore, 1994). 6 Dag 3

9 Dag 1 del en PP 8 Se også 3DAG 10 (Ikke obligatorisk) Se også Dag 2 PP 20 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 11 (Ikke obligatorisk) Dag 3 7

12 (Ikke obligatorisk) 13 Maragreta Broden (2004) har skrevet den sentrale nordiske boken om svangerskapspykologi: Graviditetens möjligheter En tid då relationer skapas och utvecklas. Förlag Natur & Kultur. 8 Dag 3

14 Se også Dag 5 PP 20 3DAG 15 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 1 del en PP 9 Se også Bowlby beskrev gråt, klenging, frykt for fremmede og trygghetssøking som deler av et større biologisk betinget system, som bidrar til å opprettholde nærhet mellom foreldre og barn, og sikrer omsorg og beskyttelse. Parallelt med utviklingen av tilknytningsmønstre, utvikler vi «indre arbeidsmodeller» for hvordan vi skal være foreldre, hvordan barn skal være barn og hvordan Dag 3 9

forholdet mellom foreldre og barn skal være. Barn som utvikler trygg til knytning har erfart at omsorgspersonen er tilgjengelig, oppmerksom og handlende i forhold til ens behov og tilstand. Trygge relasjonelle opplevelser skaper forutsigbare sammenhenger for barnet slik at det kan utforske verden. Indre arbeidsmodeller blir etter hvert til automatiserte og ubevisste forventninger til andre mennesker, samt oppfattelser av seg selv og av hvordan en mestrer sosiale relasjoner. Mary Ainsworth beskrev hvordan tilknytningsobjektet fungerer som en «sikker base» for barnets utforsking av sin omverden. Til knytningen utvikler seg gjennom ulike faser, og et trygt tilknytningsmønster antas å ha betydning for forholdet til andre mennesker senere i livet. 16 Se også Dag 5 PP 5 Tilknytningsmønsteret mellom barn og forelder er en av de mest robuste prediktorene for barnets utvikling. Trygg tilknytning er en viktig beskyttelsesfaktor i utviklingen av psykisk helse. Utrygge former for tilknytning gjør individet mer sårbart for psykiske vansker. Varige vansker med tilgjengelighet, sensitivitet og responsivitet i mors samhandling med barnet sitt kan være uheldig for barnets utvikling. Atferdskvaliteter hos omsorgspersonen settes i sammenheng med utvikling av desorganisert tilknytningsmønster. Desorganisert tilknytningsmønster vurderes som en alvorlig risikofaktor for utvikling av psykopatologi. 10 Dag 3

17 3DAG 18 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 19 Dag 3 11

20 Tilknytning forsyner barnet med en omgivelse som gjør det mulig å utvikle evner til å forstå mentale tilstander i seg selv og hos andre (Fonagy, 2000). Mentalisering er å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om det, men alltid med en usikkerhet (Fonagy et al., 2001). Å kunne trekke slutninger om andres atferd og indre mentale liv gjør det mulig å forutsi andres atferd og ut i fra dette igjen regulere sin egen. For å kunne trekke disse slutningene må man forstå andres og ens egne mentale tilstander (tro, motiver, emosjoner, ønsker og behov) Man tenker seg at evnen til å gjøre dette legger til rette for og bedrer sosial interaksjon. Svikt i mentalisering kan føre til vanskeligheter i relasjoner. Mentalisering er ikke bare viktig for å skape og opprettholde gode relasjoner med andre, men er også viktig i forhold til ens forhold til seg selv. 12 Dag 3

21 3DAG Tilknytningsforstyrrelser er risikofaktorer for flere psykiske vansker hos barn og voksne. Her kan man vise filmen om Stil face-eksperimentet: Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver. Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selv trøstende atferd. I den virkelige verden kan et «blankt ansikt» tilsvare uttrykket til en ruset, dypt deprimert eller engstelig omsorgsgiver (Braarud, 2012). Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 13

22 23 Barn med omsorgspersoner som responderer sensitivt lærer at det er forutsigbare sammenhenger mellom hendelser og at deres atferd og signaler fører til respons fra omsorgspersonen. Inntoning og regulering av aktivitet vil kunne lære barn at deres følelser blir forstått og at deling av følelser fører til tilfredshet og trøst. Utvikling av selvregulering er en sentral utviklingsoppgave for barn. Selvregulering handler om kontroll over emosjonelle, kognitive,oppmerksomhets-, fysiologiske, og relasjonelle prosesser: n Indre representasjoner av seg selv og andre forbindes via den affektive tilstand i barnet. 14 Dag 3

24 25 n Interaktiv selvregulering foregår i samspill med omsorgspersoner. n Interaktiv selvregulering er en forutsetninger for utvikling av selvregulering via autoregulering som langsomt innlæres og lagres i de implisitte hukommelsessystemene, gradvis oppbygning av implisitt relasjonell viten, ikke bevisst viten om hvordan man er sammen med andre. n Avhenger av om omsorgspersonens egen affektregulering er hensiktsmessig utviklet. n Barnets evne til å modulere reaktivitet som respons til interne og eksterne betingelser. n En utviklingsprosess som fremmer barnets fleksibilitet overfor situasjonelle krav. n Fra ytre-regulering (omsorgsgiverne møter basale behov for trygghet, temperaturkontroll, ernæring og reduksjon eller eliminering av påvirkning som skaper ubehag). n Til indre-regulering (lære selv-roing, regulering av søvn-våkenhetssyklus, modulering av emosjonell reaktivitet). (Stern, 2000, Shore, 2006) 3DAG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Se også Dag 5 PP 20 Dag 3 15

n Skaper forutsigbarhet og trygghet for barnet n Ha realistiske forventninger ut fra alder og temperament n Alle utviklingsnivåer henger sammen n http://www.youtube.com/watch?v=btg9pit0szg&feature=related 26 Dag 1 del en PP 15 Se også Svangerskap og fødsel er en periode i livet hvor glede og forventning står i fokus, men den inneholder også fysisk og psykisk belastning. Psykisk sykdom under svangerskapet og i tiden etter fødsel (inntil 12 måneder) representerer lidelser av varierende alvorlighetsgrad og betyr mye for mors livskvalitet, utvikling av mor-barn relasjonen og for parforholdet og familien. Å skille mellom hva som er en naturlig reaksjon på en stor endring i livet og hva som er sykelig, er en vanskelig balansegang. Noen symptomer knyttet til depresjon er normale etter fødsel, slik som appetitt- og menstruasjonsforandringer, vekttap, tretthet, redusert libido, søvnmangel o.s.v. Emosjonelle tilstander etter fødsel er en heterogen gruppe som ofte blir kategorisert ut fra alvorlighetsgrad: fødselspsykose («puerperal psychoses»), depresjon i barselperioden («postnatal depression», «post-partum depression») og barseltårer («maternity blues», mild dysfori). De kliniske symptomene ved depressive lidelser i forbindelse med svangerskap, fødsel og tiden etter fødsel skiller seg ikke fra depressive lidelser som oppstår ellers i livet. Diagnostisert depresjon er den hyppigst forekommende psykiske lidelsen i befolkningen. Forekomsten av depresjon i barselperioden varierer mellom 16 Dag 3

5 20 % i ulike studier. Den store variasjonen kan forklares med at det i studiene brukes ulike definisjoner av depresjon, ulike måleinstrumenter, og at målingene har vært foretatt på ulike tidspunkter i forhold til fødselen. Det er liten forskjell i forekomst av depresjon rett etter fødsel og generelt i kvinnebefolkningen. Eberhard-Gran viser i sin studie av 3000 norske kvinner til en lett økt risiko for depresjon i barselperioden når det justeres for ulikheter i risikofaktorer mellom gruppene som belastende livshendelser eller dårlig forhold til partner. Resultater fra store internasjonale undersøkelser tyder på at alvorlig stress og angst i svangerskapet kan føre til uheldige konsekvenser, som for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Langvarige psykiske problemer hos mor kan også ha negative virkninger på barnets utvikling. Deprimerte mennesker kan bli innadvendte, fokusert på egne bekymringer og avvisende til kontakt med omverdenen. En deprimert mor kan bli mindre følsom overfor barnets signaler, og vil derfor ha vansker med å møte dets behov for nærhet og kontakt. For et nyfødt barn kan dette få alvorlige konsekvenser. Spedbarnet, som allerede fra fødsel av er et sosialt vesen, kan begynne å utvikle tilbaketrekkingsatferd. Hvis et uheldig samspill vedvarer kan dette gi tilknytningsvansker og forsinket emosjonell og kognitiv utvikling hos barnet. FHI (2011) beregnet at cirka 115 000 barn i Norge (0 18 år) har minst en forelder med alvorlig psykisk lidelse. Det refereres til danske undersøkelser, som viser at 2 % av nyfødte har en mor med behandlingskrevende psykisk lidelse (Torvik & Rognmo, 2011). Dersom dette kan overføres til norske forhold, tilsvarer det cirka 1200 nyfødte spedbarn per år, basert på 61 400 fødsler i 2010 (Statistisk sentralbyrå). Hos spedbarnsmødre med alvorlig psykisk lidelse varierer både kapasitet til å være omsorgsperson og livssituasjon. Funksjonsevne kan være begrenset, og lidelsen kan kreve gjentatte sykehusinnleggelser. Kvinnen kan i tillegg være utsatt for belastninger som vanskelige sosioøkonomiske forhold, manglende eller lite støttende nettverk, aleneomsorg for barnet eller en partner som også har psykisk lidelse. I andre tilfeller kan kvinnens funksjonsevne og livssituasjon tilby grunnleggende gode rammer for barnets omsorgsbehov, men psykisk lidelse vil likevel kunne redusere kvaliteten i samspillet med barnet og kvinnens opplevelse av å mestre morsrollen. Les flg artikkel for å belyse mer alvorlige psykiske vansker og samspill mellom barn og mødre. 3DAG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Teija Anke: Mødre med alvorlig psykisk lidelse og spedbarn samspill og behandling, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 49, nummer 11, 2012, side 1050 1060 www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=277524&a=2&sok=1 Dag 3 17

27 28 29 18 Dag 3

30 3DAG 31 Kan vise filmen http://www.abup.no/fodselsdepresjon-film/ med Kari Vik om Edinburgh-metoden og Marte meo som oppfølging ved nedstemthet. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 19

32 33 34 20 Dag 3

35 Dag 1 del en PP 16 Se også 3DAG Kunnskapssenteret (2013) fant at det mest brukte kartleggingverktøyet i studier av nøyaktighet og effekt er Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS, med skala fra 0-30). Deres modellberegning viste at 93 prosent (95 % KI: 85 til 97) av barselkvinnene som har en klinisk depresjon blir identifisert ved bruk av EPDS med en grenseverdi på 10 poeng. Beregningen viste at 78 prosent (95 % KI: 68 til 97) av barselkvinnene som ikke har en klinisk depresjon blir klassifisert som friske ved bruk av EPDS med en grenseverdi på 10 poeng. Rundt 20 prosent av kvinnene som ikke har klinisk depresjon vil bli klassifisert som å være i risiko for å utvikle depre sjon (falske positive) ved bruk av EPDS med en grenseverdi på 10 poeng. Det er derfor viktig å huske at EPDS alltid skal brukes sammen med en samtale slik at det kan gjøres en klinisk vurdering. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Kunnskapssenteret fant videre at kartlegging kombinert med oppfølgingstiltak for depressive symptomer har effekt. Antall kvinner med depressive symptomer fire til seks måneder etter fødsel reduseres fra 10 prosent til 6 prosent (95 % KI: 5 % til 8 %) ved bruk av kartleggingprogram i barseltiden. Dokumentasjonen har høy kvalitet. De fant ingen studier som rapporterte fysiske og sosiale utfall hos mor, eller negative eller uønskede effekter av kartlegging og oppfølging for mor, barn eller familien (Kunnskapssenteret, 2013). Dag 3 21

36 37 38 22 Dag 3

39 3DAG Psykiateren John Cox og hans kollegaer har utviklet et kartleggingsverktøy, the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for å oppdage symptomer på nedstemthet og depresjon hos kvinner som nylig har fått barn. Kvinnen selv vurderer sin egen helse ut fra skjemaets ti ledd. Kartleggingsverktøyet er oversatt til 25 språk, og også validert for norske forhold. EPDS gir en indikasjon på hvordan kvinnen har hatt det de siste syv dager, og er utviklet for bruk av helsepersonell. EPDS brukes ikke til å diagnostisere kvinner med fødselsdepresjon, men gjennom opplæring og trening kan den enkelte helsearbeider oppdage og støtte kvinner som er i risiko for å utvikle fødselsdepresjon. (Berle, J.Ø, 2005; Eberhard-Gran, M. et.al, 2001). Cox og Holden (1987) anbefaler alltid bruk av selvrapportering fra kvinnene gjennom EPDS, og en umiddelbar samtale med helsearbeideren som er trent i bruk av metoden. Brukt på en slik måte kalles det Edinburgh-metoden (Cox, 1987). Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 23

40 Informasjonsskrivet forklarer EPDS-skjemaet og rutiner for journalføring, oppbevaring og eventuelt henvisningsmuligheter. Koding av EPDS-skjemaet krever liten tid etter litt øvelse. Det sentrale er samtalen og hva som fremkommer i denne, ikke selve sumskåren (sumskåren skal ikke brukes i samtalen). 41 24 Dag 3

42 Se også Dag 2 PP 32 3DAG 43 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 25

44 45 Her er det viktig å tenke hele befolkningen, i motsetning til bruk av EPDS på indikasjon (frarådes). Drøfte Edinburgh-metoden som kartlegging og utgangspunkt for samtale vs kartlegging. 26 Dag 3

46 (Ikke obligatorisk) 3DAG 47 Denne øvelsen kan utgå hvis du har dårlig tid. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Det er viktig å få inn øvelse, også på de som skårer lavt. Dette fordi det er en god mulighet til å styrke det psykologiske svangerskapet, og å samtale litt for å utelukke falsk negativ. Dag 3 27

48 Støttesamtaler er basert på personsentrert tilnærming. En kort introduksjon: Begrepet personsentrert tilnærming ble først brukt av Carl Rogers i 1977 (Rogers, 1978). Det er et vanlig begrep brukt som klientsentrert terapi, ikke-dirigerende terapi og relasjonsbasert terapi begreper som reflekterer og på mange vis representerer den historiske utviklingen av selve tilnærmingen. Bruk av person-sentrert tilnærming for å hjelpe er basert på overbevisningen om at personen som skal hjelpes har egne ressurser til å finne konstruktive veier fremover, enten disse løsningene ser ut til å være eller midlertidig er hindret av klienten selv eller av andre. Fra hjelperens ståsted handler dette om en tilnærming eller et holdningssett som støtter klienten i hans/hennes egne prosesser. I møtet mellom hjelperen og klienten er det vesentlig at hjelperen opptrer ikke-dirigerende og alltid fremholder at klienten vet best også i de tilfellene der klienten ser ut til å opptre begrensende for seg selv. Som Wood (1996) beskriver det: «Det er verken psykoterapi eller psykologi. Det er ikke en opplæring i seg selv, det er ikke en bevegelse det er ikke en filosofi. Det er heller ikke så mange andre ting man kan forestille seg. Det er mer som ordet i seg selv tilsier, en tilnærming. Verken mer eller mindre. Det er en slags psykologisk holdning, og utfra denne holdningen springer tanker eller handlinger frem samtidig som erfaringer organiseres. Det er en måte å være på og en holdning.» I enhver introduksjon og opplæring i personsentrert tilnæring er det derfor viktig å bestemme seg for å utvikle denne måten å være på gjennom å øve på prinsippene for tilnærmingen (snarere enn å lære seg visse ferdigheter som er kunstig separert fra prinsippene de springer ut fra). På mange måter kan dette sies å være grunnkompetansen/ holdningssettet som ligger innbakt i en personsentrert hjelper og er virksomme grunnleggende holdninger 28 Dag 3

i en helsefremmende tilnærming. Tilnærmingen er opprinnelig en psykologisk tradisjon, ettersom det først ble omtalt av en psykolog, men det er en inkluderende tilnærming som vektlegger et holdningssett og en væremåte i møte med den andre. Om møtet således er uformelt eller formelt, om det utføres av profesjonelle eller ikke-profesjonelle er mindre viktig for selve tilnærmingen så lenge den utføres i tråd med holdningssettet. Dette er vesentlig i opplæringen av helsesøstre og jordmødre, ettersom denne måten å være på kan være eller bli en del av deg som hjelper, og det er tydelig at det er grunnleggende forskjeller i andre roller som du tidligere har fått trening i, som f.eks i forhold til å være rådgiver eller mer psykoterapeut. Rogers var opptatt av å hjelpe mennesker til å forstå seg selv bedre, og at de skulle bli i stand til å ta ansvar for egne liv. Han mente at mennesker kunne bli tryggere og konstruktive så snart de fant ut mer om sine egne iboende egenskaper, styrker og ressuser, fremfor å bli mer avhengig av andre. 3DAG 49 50 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Bygger på dag 1 om empatisk kommunikasjon. Dersom deltakerne har alle PowerPoint-sidene foran seg, be dem lese PowerPoint-sidene fra 4. og 5. time dag en i fem minutter. Dag 3 29

51 52 53 30 Dag 3

54 3DAG 55 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 31

56 57 32 Dag 3

58 3DAG 59 Det er viktig å få tid til disse øvelsene. Motiver for betydning av klinisk veiledning. Forskning viser at deltakelse på kurs alene gir ca 35 % endring i praksis, mens kurs kombinert med veiledning og videre trening i metodikken gir hele 95 % endring i praksis (Joyce, Showers, 2002). Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 33

60 61 62 34 Dag 3

Det er mange effektstudier. Den viktigste er Morell et al. Den ligger ute på hjemmesidene til Spedbarnsnettverket. Design Prospective cluster trial randomised by general practice, with 18 month follow-up.setting 101 general practices in Trent, England. Participants 2749 women allocated to intervention, 1335 to control. Conclusion: Training health visitors to assess women, identify symptoms of postnatal depression, and deliver psychologically informed sessions was clinically effective at six and twelve months postnatally compared with usual care. I Norge har Kari Glavin gjennomført en sammenlignende studie om forekomst og støttesamtaler i to kommuner der den ene, Bærum, hadde implementert Edinburghmetoden. Studien viser langt lavere forekomst av fødselsdepresjoner i implementeringskommunen enn sammenligningskommunen ett år etter fødsel. Glavins artikler ligger også ute på Spedbarnsnettverkets hjemmesider. 3DAG I Sverige er det også vist at tidlig identifisering av mødre med symptomer på nedstemthet og fødselsdepresjon kombinert med et oppfølgingsprogram i form av støttesamtaler har vist seg å ha positiv effekt på kvinnens depresjonssymptomer (Holden et al., 1989, Wickberg et.al., 1996). Edinburghmetoden er et forebyggende program på universelt nivå ( retter seg mot alle). Utfyllende litteratur Berle, J. Ø. (2005). The Pregnancy and Postpartum Periods: Studies of foetal growth, anxiety, and depression. The degree Doctor Medicinae (Dr.med.). University of Bergen, Norway. Broden, M.( 2004) Graviditetens môjligheter. Stockholm, Natur och Kultur. Bråten,S. ( 2010) I begynnelsen: Fra nyfødt-imitering og altersentrisk deltagelse. I Moe,V.,Slinning,K., Hansen,M.B. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo, Gyldendal akademisk. Drugli,M.B, Onsøien,R.( 2010) Vanskelige foreldresamtaler gode dialoger. Oslo, Cappelen akademisk. Eberhard-Gran, M og Slinning, K. (2007). Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet. Eberhard-Gran, M; Eskild, A; Tambs, K; Schei, B; Opjordsmoen, S. The Edinburgh Postnatal Depression scale: validation in a Norwegian community sample. Nord J Psychiatry 2001; 55:113-117. Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Opjordsmoen, S., Samuelsen, S.O.: Review of validation studies of the Edinburgh Postnatal Depression Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica. 2001, 104, 243 249. Glavin, K., Smith, L., Sørum, R. (2009). Prevalence of postpartum depression in two municipalities in Norway. Scandinavian Journal of caring science. 2009, 23: 4, 705 710. Greenhalgh, T., Robert, G., Bate, P. (2008) Diffusion of innovations in health organisations: a systematic literature review. John Wiley and sons Ltd. Hammen C. ( 2005) Stress and depression. Annu Rev Clin Psychol 2005; 1: 293 319 Helse- og levekårsundersøkelsen. (2005). Rapport til Sosial- og helsedirektoratet fra divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 35

Holden, J.M, Sagovsky R., Cox, JL. (1989). Conselling in a genereal-practice setting controlled study of health visitor intervention in treatment of postnatal depression. British Medical Journal, 298, 223 226. Joyce, B. og Showers, B. (2002). Student Achievement Through Staff Development. Alexandria VA USA, Longman Inc. Lindberg,A. (2010) Tidlig intervensjon: Terapeutisk arbeid med mor og barn. I Moe,V.,Slinning,K., Hansen,M.B. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo, Gyldendal akademisk. Løvlie Schibby, A.-L.: Livsbevissthet om å være tilstede i eget liv. Universitetsforlaget 2006. Mazure CM. Life stressors as risk factors in depression. Clin Psychol 1998; 5: 291 313. Murray, L; Cooper, PJ; Wilson, A; & Romaniuk, H. (2003). Controlled trial of the shortand longterm effect of psychological treatment of post partum depression: 2: Impact on the mother-child relationship and child outcome. British Journal of Psychiatry, 182, 420 427. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2005). Kartleggingsverktøy og instrumenter for tidlig avdekking av utviklings-, atferds- og psykososiale vansker hos barn 0 6 år. Rapport fra Kunnskapssenteret, Nr 10-2005. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2005). Svangerskap og psykisk helse. Rapport fra Kunnskapssenteret, Nr 2-2005. Rogers, E.M. (1995) Diffution of innovations. 4 th Ed. New York, Free press. Slinning,K.,Eberhard-Gran,M. ( 2010) Pyskisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel. I Moe,V.,Slinning,K., Hansen,M.B. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo, Gyldendal akademisk. Sosial- og helsedirektoratet (2004). Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450. IS 1154. Sosial- og helsedirektoratet (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Nasjonale faglige retningslinjer, IS 1179. St.meld. 47 ( 2008 2009) Samhandlingsreformen. Van Doesum, K; Hosman, CMH & Riksen-Walraven, MJ. (2005). A model-based intervention for depressed mothers and their infants. Infant mental Health Journal, 26:2, 157 176. Van Praag HM, de Koet ER, van Os J. (2004). Stress, the Brain and Depression. Cambridge, England: Cambridge University Press. Wang, C. E. (2006). Depression and cognitive vulnerability. Doctoral thesis, University of Tromsø. http://hdl.handle.net/10037/660. Wickberg, B, Hwang, P (1996). Conselling of postnatal depression: a controlled study on a population based Swedish sample. Journal of Affective Disorders, 39, 209 216. www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/00.html (031008) www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/00.html (031008) Se også Temaet tilknytting og delen «barneperspektivet»; se dag 5 36 Dag 3