MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/1999-3 Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 125/15 Formannskapet 09.12.2015 114/15 Formannskapet 26.11.2015 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN - VIDEREFØRING AV PROSJEKT ETTER 2015 OG VALG AV REPRESENTANT TIL STYRINGSGRUPPE Lovhjemmel: Vannforskriften Formannskapets vedtak: Lunner kommune slutter seg til vedtaket i styringsgruppa 29.9.2015 om ansettelse av prosjektleder i 50 % stilling for Vannområde Randsfjorden for perioden 2016-2018. Lunner kommune finansierer sin andel til drift av prosjektet på kr 25 500,-, jmf. framlagt finansieringsnøkkel via selvkostbudsjettet for kommunalt avløp og selvkostområde septiktømming med bakgrunn i at avløp er en av belastningskildene på vassdragene i kommunen. Lunner kommune foreslår tjenesteleder Areal og samfunn Gunn Elin Rudi som administrativ representant i styringsgruppa. Lunner kommune foreslår varaordfører Halvor Bratlie som politisk representant i styringsgruppa. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal (AP) fremmet forslag på varaordfører Halvor Bratlie som politisk representant. Harald Tyrdals forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt tillegg ble enstemmig vedtatt.
Rådmannens innstilling: Lunner kommune slutter seg til vedtaket i styringsgruppa 29.9.2015 om ansettelse av prosjektleder i 50 % stilling for Vannområde Randsfjorden for perioden 2016-2018. Lunner kommune finansierer sin andel til drift av prosjektet på kr 25 500,-, jmf. framlagt finansieringsnøkkel via selvkostbudsjettet for kommunalt avløp og selvkostområde septiktømming med bakgrunn i at avløp er en av belastningskildene på vassdragene i kommunen. Lunner kommune foreslår tjenesteleder Areal og samfunn Gunn Elin Rudi som administrativ representant i styringsgruppa. Lunner kommune foreslår som politisk representant i styringsgruppa.
Sammendrag: Styringsgruppa for Vannområde Randsfjorden fremmer forslag om videreføring av prosjektet i perioden 2016-2018 med ansettelse av prosjektleder i 50 % stilling. Finansieringsnøkkel for deltagerkommunenes bidrag til drift av prosjektet tilsier at Lunner kommune bidrar med kr. 25 500,-årlig fra og med 2016 til og med 2018. Det foreslås at Lunner kommune sitt bidrag dekkes av selvkostbudsjettet for avløp siden avløp er en av belastningskildene på vassdragene. Deltagerkommunene er bedt om å utnevne forslag på én politisk og én administrativ representant til styringsgruppa innen 1.1.2016. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Vannområde Randsfjorden har siden 2009 jobbet med en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning etter vannforskriften. Vannområdet har levert en lokal tiltaksanalyse for vann til vannregionmyndigheten. Analysen vurderer hvordan våre felles vannressurser bør forvaltes de neste årene. Tiltaksanalysen er en del av den regionale forvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken som skal få nasjonal godkjennelse ved årsskiftet, og deretter være førende for kommunene og andre sektormyndigheter. Vannområde Randsfjorden har vært organisert med en prosjektleder i 50 % stilling fra 2009 til 2013. I 2014 og 2015 har det vært ansatt en prosjektleder i 20 % stilling. Ansatt prosjektleder har imidlertid sagt opp og avslutter sitt engasjement fra nyttår. Selv om stillingen snart løper ut, vil arbeidet etter vannforskriften måtte fortsette. Vi går nå over i en driftsfase. Den regionale planen vil bli vedtatt av kongen i statsråd og vil være retningsgivende for kommunenes areal- og vannforvaltning frem til 2021 (sist frist i 2033). Rullering av planen starter opp i 2016/17. Oppgaver vannområdet må løse i perioden 2016-2021 er i stor grad oppgaver som er pålagt kommunen i eksisterende lovverk. Dette gjelder ikke bare vannforskriften, men forurensingsloven, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. For å sikre en samordnet vannforvaltning legger vannforskriften 22 og 23 til grunn at det skal være stor grad av samarbeid mellom aktørene i norsk vannforvaltning. Det skal også være aktiv medvirkning og deltakelse fra organisasjoner og brukere, jf. plan- og bygningslova (PBL) 3-6 om felles planleggingsoppgaver. Offentlige myndigheters rett og plikt til å delta i planarbeidet ligger fast, jf. PBL 3-2.
Oppgaver kommunene må løse i neste seksårsperiode er å: - Følge opp at lov- og forskriftspålagte tiltak som er med i regional plan, hovedsakelig innenfor landbruk og spredt avløp, blir gjennomført i planperioden. - Utarbeide prosjektplan for vannområdet for neste planfase. - Utarbeide vesentlige vannforvaltningsspørsmål (hvilke verdier og interesser, utfordringer etc. finnes i VO) for vannområdet for neste planfase. - Være med på å lage det fylkesvise overvåkingsprogrammet og gjennomføre overvåking. - Bidra til rullering av regional forvaltningsplan, med oppstart om allerede ett års tid: Oppdatere lokal tiltaksanalyse med innhenting av nytt kunnskapsgrunnlag for alle kommunene, involvere andre sektormyndigheter, involvere lag- og foreninger og andre interessenter. - Delta på møter i regi av vannregionmyndigheten, bidra når de ellers trenger det. - Årlig rapportering til vannregionmyndigheten på fremdrift på tiltakene og rullering av plan. - Sørge for at alle data er oppdaterte i vann-databasene Vann-Nett og Vannmiljø, for eksempel ved å legge inn overvåkingsdata kommunene sitter på Dette er arbeidsoppgaver som vil kreve en prosjektleder ca. 50 % stilling for hele vannområdet. Alternativt kan kommunene velge å ha en person hver seg i 20-50 % stilling som jobber med disse oppgavene. Oppgaver vannområdet med en prosjektleder/egen ansatt kan løse i samme perioden, og dermed være en ekstra ressurs som kan avlaste kommunene: - Samarbeide med regulant og/eller andre om samkjøring av overvåking, slik at vi kan få best og mest mulig data for ressursene vi har - Søke midler fra Fylkesmann, Miljødirektorat og andre til overvåking og lokale prosjekter med mer - Utarbeide lokalt overvåkingsprogram - Hjelpe kommunene med planarbeid, hente informasjon fra databasene, prøvetaking med mer. - Følge opp og samarbeide med andre sektormyndigheter for å sørge for at tiltak de er ansvarlige for i vannområdet blir gjennomført 1.2 Forhold til gjeldende planverk Arbeidet med Vannområdene og vanndirektivet er tatt inn i kommunedelplan Teknisk 2015-2018 i kapittel 2 Mål og strategiske valg, 2.3 Vannmiljø: Hensikten er å oppnå god økologisk status og god kjemisk tilstand på overflatevann.
Målsetting Ambisjon Målemetode Sektorer som påvirker vannkvaliteten negativt skal ta ansvar for å gjøre tiltak for å bedre vannkvaliteten, eventuelt opprettholde god vannkvalitet Øke kunnskapen om og overvåke vannkvaliteten i vannforekomstene Tabell 1 Målsetting - Vannmiljø Strategier Tiltaksprogrammene for de aktuelle Forvaltningsplaner for vannregionene skal følges Følge kravene i vannforskriften og Forvaltningsplanene for de ulike vannområdene Informasjon og medvirkning gjennomført i forhold til de aktuelle sektorene Overvåking gjennomført ihht overvåkingsplan Det skal jobbes kontinuerlig med bevisstgjøring av de ulike sektorer, som påvirker vannkvaliteten (landbruk, kommunale avløpsanlegg, private avløpsanlegg), for å tilstrebe en best mulig vannkvalitet Gjennom involvering og forpliktelse skal alle sektorer ta ansvar for bedre vannkvalitet. Det vil bli gjennomført overvåking av vannforekomster for å kunne finne fram til de tiltakene som har effekt, samtidig som de er mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomme 1.3 Videre organisering av vannområdet Buskerud fylkeskommune har ansvaret for å organisere arbeidet i vannregion Vest-Viken i samarbeid med berørte kommuner, fylkeskommuner og regionale myndigheter. Etter drøfting med KS i Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland anbefales vannområder med kommunalt lederskap og aktiv fylkeskommunal deltakelse. Modellen gir en god løsning for plansamarbeidet og gjennomføring av den regionale planens formål, samt ivaretakelse av kommunale oppgaver og plikter i arbeidet. Politisk styringsgruppe i Vest- Viken har drøftet vannforvaltingsarbeidet med fylkesstyreledere og regiondirektører i KS i møte 11.mars 2015. Der ble 3 modeller for framtidig organisering lagt fram: 1) 0-alternativet; ikke formalisert vannområde 2) Vannområde med kommunalt lederskap 3) Vannområde med vannregionmyndighetens (VRM) lederskap I møtet ble partene enige om at en bør arbeide for å videreføre en modell med kommunalt lederskap, som er den modellen vannregion Vest- Viken har arbeidet etter fra 2010/2011. På nasjonalt nivå starter evaluering av vannforvaltingsarbeidet høsten 2015, men det forventest ikke konklusjoner fra statlig hold før i 2016, og etter at endelige planer er sendt til godkjenning av Kongen i statsråd. Det regnes likevel med at det vil komme føringer som påvirker planarbeidet regionalt og lokalt. I styringsgruppemøter i VO Randsfjorden har det vært diskutert ulike løsninger. En er at Fylkeskommunen tar et ansvar for arbeidet, og at en prosjektleder sitter der. Oppland
fylkeskommune mener imidlertid Jf. FU-sak 75/15 at det er viktig at den som skal jobbe med disse oppgavene bør ha lokal geografisk tilhørighet, og være med på å øke den vannfaglige kompetansen ute i kommunene. Det har vært diskutert om en prosjektleder plassert hos fylkeskommunen kunne arbeide for flere vannområder, for eksempel både VO Randsfjorden og VO Valdres, men det ser nå ut til at vannområde Valdres går for en fortsettelse av prosjektlederstillingen i 50 % i tre nye år fra og med 2016. Det er da lite naturlig at en prosjektleder kun for VO Randsfjorden skal ha kontorplass på Lillehammer. Det bør derfor arbeides for å sikre en prosjektlederstilling i VO Randsfjorden i 50 % med kontorplass lokalt i vannområdet. Dette kan forslagsvis være hos Hadelandregionens landbrukskontor, eller i plan eller teknisk avdeling hos en kommune. Denne stillingen kan da evt. samordnes med andre oppgaver i en av kommunene. 1.4 Budsjett og finansiering En kan dessverre ikke forvente å få midler fra Fylkesmannen fremover. Det er usikkert i hvilken grad dagens regjering vil videreføre skjønnsmiddelordningen, og dersom den videreføres er det ikke sikkert VO kan få nytte av den. Oppland fylkeskommune har årlig bidratt med kr 125 000 kr til vannområdet. Også der er det signalisert store innstramninger i årene som kommer, og de kan pr dd. ikke love støtte til vannområdene utover midlene de får overført fra Miljødirektoratet årlig. Dette har de siste årene ligget på totalt kr 170 000,- og må deles på tre vannområder. Vannregionmyndigheten har ofte tildelt ekstra penger til vannområdene når deres budsjetter har tillatt dette. Det er rimelig å anta at de vil kunne bidra også fremover. Med disse forholdene som utgangspunkt bør kommunenes bidrag til en prosjektstilling dobles. Summen kan være kr 500 000 kr per år. Hvis vi får midler fra fylkeskommunen, og hvis staten kommer med bidrag, vil satsen til hver enkelt kommune kunne minskes i henhold til disse bidragene. Det vil koste kommunene noe å ansette en prosjektleder, men erfaring viser at uten en som er ansvarlig for å dra arbeidet faller det sammen. Mange oppgaver vil også falle på kommunens egne folk, og vil slik også føre til en økt belastning for kommunene totalt sett. 1.5 Varighet Tre års forlengelse med evaluering prosjektet i 2018 Vannforskriftens 25.(tiltaksprogram) sier at tiltakene i den regionale forvaltningsplanen skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt. Planen skal vedtas innen utgangen av 2015. En treåring forlengelse av prosjektet ut 2018, vil derfor sørge for at vannområdene er sikret en ledelse som kan følge opp iverksettelsen av planen. I løpet av 2018 bør prosjektet tas opp til grundig evaluering, hvor å gjøre stillingen fast eller å innarbeide oppgavene i hver enkelt kommune vurderes.
Styringsgruppa for vannområde Randsfjorden vedtok i møte 29.9.2015 følgende: 1. Styringsgruppa fortsetter med en representant fra hver kommune, men det vurderes om politiske representanter bør inn i styringsgruppa fra og med 2016. Styringsgruppa foreslår at hver kommune fremmer forslag på to representanter innen 1. januar 2016, en administrativ og en politisk representant. Det foreslås videre at det blir minst tre politiske representanter i styringsgruppa. I tillegg skal Fylkeskommunen, Fylkesmannen og NVE ha en representant hver. 2. Styringsgruppa foreslår at det ansettes prosjektleder i 50 % stilling i 3 år fra og med 2016. 3. Styringsgruppa foreslår at arbeidsutvalget får i oppgave å ansette prosjektleder, finne løsning på kontorsted, arbeidsgiveransvar, økonomiansvar etc. I møtet ble det opplyst at både fylkesmannen og Etnedal kommune er villig til å finne kontorplass til prosjektlederen. Det ble pekt på at andre kommuner også må kunne finne kontorplass. Landsbyen næringshage ble også nevnt som et mulig alternativ. Fra fylkeskommunen er det framhevet at prosjektlederen bør være plassert lokalt i Vassområdet. 4. Styringsgruppa foreslår at ordningen evalueres i løpet av 2018. 5. Styringsgruppa foreslår at drift av vannområdet blir finansiert etter samme modell om tidligere inkludert bruk av fondsmidler. Finansieringsnøkkel for vannområdet i perioden 2016 2018 blir da som følger: Jevnaker 25 500 Lunner 25 500 Gran 51 000 Søndre Land 57 000 Nordre Land 57 000 Etnedal 19 000 Gausdal 5 000 Nord Aurdal 5 000 Øystre Slidre 5 000 TOTALT 250 000
Kommunene er selv ansvarlige for å finne en løsning på hvordan de skal finansiere sin deltagelse. Prosjektet er et spleiselag og det er i utgangspunktet ikke anledning til å melde seg ut av samarbeidet om drift av vannområdet. 6. Styringsgruppa foreslår at eventuelle tilskudd til drift av vannområdet fra fylkeskommune, fylkesmann eller andre går til styrking av budsjettet. 1.6 Tidligere vedtak i Lunner kommune: I brev datert 28.10.2014 ble det sendt følgende informasjon til leder av styringsgruppa for vannområde Randsfjorden: Lunner kommune har i tidligere avtale sluttet seg til et fireårig felles prosjekt for utarbeidelse va vannbruksplan for Randsfjordens nedslagsfelt. Gjeldende avtale går ut 31. januar 2015. På grunn av den økonomiske sitasjonen i Lunner, fattet kommunestyret den 16.10.2014 vedtak om å gjøre en rekke tiltak for å skape en varig økonomisk balanse. Rådmannen er bedt om å innarbeide disse tiltakene i budsjett 2015. Til deres informasjon er et av tiltakene å ikke forlenge Lunners deltakelse i prosjekt vannområde Randsfjorden. I praksis betyr dette at det ikke er avsatt midler til prosjektet Vannområde Randsfjorden for 2015 og det er ikke lagt inn i budsjettet for 2016. 2. VURDERING/DRØFTING Lunner kommune må ta stilling til om vi skal delta i prosjektet videre ved å bidra med økonomiske midler til ansettelse av en prosjektleder. Det er lite aktuelt å være «gratispassasjer» ved at en prosjektleder gjør arbeid for kommunen uten å få betalt. Vannforvaltningsplanen som utarbeides i forbindelse med Vannområde Randsfjorden er ikke en juridisk bindende plan, men den er førende for kommunene siden kommunene (og andre sektormyndigheter) plikter å ta tiltakene i vannforvaltningsplanen inn i relevante kommunale planer. En har i løpet av perioden hvor det har vært prosjektleder, både i 50%- og 20%- stilling erfart at det er svært viktig å ha en person som kan ha det overordna ansvaret for at f.eks. nødvendige kartlegginger og tiltak blir gjort i kommunene. Det er et omfattende arbeid å ivareta vannforekomstene i kommunen og kanskje spesielt når vi har så mange verdifulle og sårbare kalksjøer som vi har. En prosjektleder fungerer som et bindeledd mellom kommunene og vannregionmyndigheten som for dette vannområdets del er Buskerud fylkeskommune. Alternativet til å ikke ha en prosjektleder til dette arbeidet, er at de som allerede er ansatt i kommunen tar på seg oppgaven med å koordinere vannforvaltningsarbeidet. Oppland fylkeskommune antyder at en da må ha en 20-50 % stillingsressurs i kommunen. En slik oppgave vil i Lunner fortrenge andre lovpålagte oppgaver. En prosjektleder vil bidra til at en ser på vannområdet som en helhet og en ser det ikke som hensiktsmessig at Lunner kommune skal stille seg utenfor dette arbeidet. Det vil være vanskelig å løse oppgavene tilfredstillende innen vannforvaltningsarbeidet når en står utenfor dette samarbeidet.
I vedtaket fra styringsgruppa i vannområde Randsfjorden står det i finansieringsnøkkelen at Lunner kommune sin andel er på kr 25 500,- pr år hvert år i perioden 2016-2018. Videre står det at det er kommunene selv som er ansvarlige for hvordan de skal finansiere sin deltagelse. Prosjektet er et spleiselag og det er i utgangspunktet ikke anledning til å melde seg ut av samarbeidet for drift av vannområdet. Forurensningsbelastningene på vassdrag i Lunner kan deles i tre grupper; avrenning fra landbruket, separate avløpsanlegg og kommunal kloakk. Tiltak for å bedre forurensningssituasjonen må gjøres innenfor alle de nevnte sektorer. En del kommuner finansierer sin deltagelse i vannområdearbeid under selvkostområde vann- og avløp siden en av belastingene på vassdragene er avløp. En annen mulighet er å vurdere om en kan finansiere deltagelsen ved omprioritering av midler ved landbrukskontoret siden landbruket også er en av belastningene i forhold til vassdrag. Interkommunalt landbrukskontor har ingen selvkostområder eller andre systemer for å kunne kreve inn gebyrer fra landbruksnæringa. 3. Alternative løsningsforslag økonomi Det kan være flere alternativer til å løse finansiering av en eventuell deltagelse i Vannområde Randsfjorden: Alt 1: Lunner kommune sitt bidrag til drift av Vannområde Randsfjorden løses ved å dele utgiftene på selvkostområde kommunalt avløp og selvkostområde septiktømming. Begrunnelsen er at både kommunalt avløp og separat avløp er belastninger på vassdragene. Alt 2: Lunner kommune sitt bidrag til drift av Vannområde Randsfjorden løses ved å dele utgiftene på selvkostområde kommunalt avløp og selvkostområde kontroll av separate avløpsanlegg. Begrunnelsen er at både kommunalt avløp og separat avløp er belastninger på vassdragene. Alt 3: Lunner kommune legger inn i budsjett 2016 kr 25 500,- med videreføring i 2017 og 2018 for å sikre deltagelse i vannområde Randsfjorden. 4. Eventuelt valg av representanter til styringsgruppa Hvis Lunner kommune finner å kunne prioritere økonomiske midler til prosjektet, må det fremmes forslag på to representanter til styringsgruppa, en administrativ og en politisk jmf. vedtak i styringsgruppa 29.9.2015. I styringsgruppa som har fungert i vannområdet fram til nå, er det rådmann Tore M. Andresen som har vært representant for Lunner kommune. Det må vurderes om det fortsatt er rådmannen som skal være den administrative representanten, eller om det eventuelt skal være en relevant tjenesteleder eller fagperson innenfor Eiendom og Infrastruktur, Landbrukskontoret for Hadeland eller Areal og Samfunn. 5. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Lunner kommune slutter seg til vedtaket i styringsgruppa 29.9.2015 om ansettelse av prosjektleder i 50 % stilling for Vannområde Randsfjorden for perioden 2016-2018. Lunner kommune finansierer sin andel til drift av prosjektet på kr 25 500,-, jmf. framlagt finansieringsnøkkel via selvkostbudsjettet for kommunalt avløp og selvkostområde septiktømming med bakgrunn i at avløp er en av belastningskildene på vassdragene i kommunen. Lunner kommune foreslår tjenesteleder Areal og samfunn Gunn Elin Rudi som administrativ representant i styringsgruppa.
Lunner kommune foreslår som politisk representant i styringsgruppa. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Vannområde Randsfjorden v/prosjektsekretær Kari-Elin Saglien karielin.saglien@etnedal.kommune.no Oppland fylkeskommmune v/heidi Eriksen heidi.eriksen Heidi.Eriksen@oppland.org Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/2099-9 Ark.: GNR 116/5 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 126/15 Formannskapet 09.12.2015 115/15 Formannskapet 26.11.2015 Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 116/5 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR NYBYGG - BYGGING AV UTHUS SKJERVA, KALT TOMT 50 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Formannskapets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune 2013-2024, 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Det vises også at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med hyttas terrasse. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel 4.5 Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 jfr, forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune 2013-2024, 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens
bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Det vises også at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med hyttas terrasse. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel 4.5 Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 jfr, forvaltningslovens kap. VI.
Sammendrag: Det ble gitt byggetillatelse for rivning og gjenoppbygging av hytte på eiendommen 116/5/tomt 50, Langtangen ved Skjervavannet, den 7.7.2008 i sak UTV 131/08. Søknaden oppga et bebygd areal (BYA) på eiendommen på 80 m 2. Kommuneplanbestemmelsene for maksimalt bebygd areal for spredt fritidsbebyggelse innenfor byggeforbudssonen til vassdrag var den samme da som nå, 80m 2. At det i tillegg til selve hytta var et uthus på eiendommen, fremkom ikke av den mottatte søknaden med vedlegg i 2008. Den 14.9.2015 mottok Lunner kommune søknad om oppbygging av uthus med søknad om dispensasjon for bebygd areal som overstiger BYA= 80 m 2. Det er dette dispensasjonsspørsmålet som denne saken skal ta stilling til. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om tiltak på eiendommen 116/5/tomt nr. 50 den 14.9.2015. Eiendommen ligger på østsiden av Skjerva nord i kommunen, se oversiktskart til høyre. Tiltakshaver ønsket å bygge opp et uthus på eiendommen, da det gamle uthuset ifølge eier ble tatt av snøen sist vinter. Det søkes etablert et uthus bestående av ett rom for utedo og ett rom for oppbevaring. Bebygd areal til uthuset er på ca. 9.8m². Det bebygde arealet på eiendommen er allerede benyttet fullt ut, og tiltaket er avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å kunne realiseres. Dette er det nå søkt om. Nedenfor Langtangen ved Skjerva som hytta ligger på:
Uthuset før det ble tatt av snø sist vinter.
1.2 Planstatus og dispensasjon Eiendommen 116/5/tomt 50 ligger i uregulert området og er i kommuneplanens arealdel for Lunner 2013-2024 avsatt til spredt fritidsbebyggelse i LNF. Den ligger innenfor byggeforbudssonen til Skjervavannet. Tillatt grad av utnytting i byggeforbudssonen er totalt BYA på maks 80 m² for eiendommen. Eiendommen har i dag et bebygd areal på 80 m² og er således fullt utbygget uten uthus. Den totale BYA på eiendommen vil med uthuset være BYA = 89.8m². Med bakgrunn i dette må søknaden behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens kap. 19. Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. 1.3 Søknad fra 2008 Kartene nedenfor var vedlagt opprinnelig søknad om bygging av hytte, mottatt i kommunen 7.7.2008, i forbindelse med rivning og nybygg av hytte på eiendommen. Kartene og søknaden i 2008 gir ingen indikasjon på at det var mer bebyggelse på eiendommen enn det som fremkom på dem. Selve søknaden om tiltaket omhandlet kun gammel hytte på 48 m 2 som ble søkt revet og ny hytte med bebygd areal på 80m 2 som ble søkt oppført. Det ble ikke gitt opplysninger til kommunen i søknaden om at det også var et uthus på eiendommen som skulle inngå i det totale bebygde arealet på tomta.
1.4 Søknad fra 2015 Søknad om nybygg av uthuset er mottatt i kommunen den 14.9.2015 sammen med en begrunnet søknad om dispensasjon: I søknaden fremkommer det følgende: Tiltakshaver ønsker å gjenoppbygge uthuset med ca. samme areal plassert på samme sted som tidligere uthus. Det er medsendt begrunnet søknad om dispensasjon. Tegninger av omsøkt nytt uthus med BYA=9.8m 2 er vist nedenfor. Søknad om dispensasjon fra søker Ingeniør S. Hagen er kopiert inn nedenfor:
Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen er klippet inn nedenfor: 1.5 Dispensasjonshøring Saken er ikke sendt på høring hos regionale myndigheter. Dersom kommunen ønsker å gå inn for å innvilge dispensasjonssøknaden, må saken sendes på høring til regionale myndigheter før endelig vedtak kan fattes. 1.6 Naboforhold og andres kommentarer Det er foretatt nabovarsling med begrunnet dispensasjonssøknad i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 21-3. Ingen merknader er registrert i saken. 2. VURDERING 2.1 Friluftsliv Bygget det søkes om skal plasseres i byggeforbudssonen til Skjervavannet. Den nye bebyggelsen blir plassert på tuftene av det gamle uthuset og vil få omtrent samme form og volum som det gamle uthuset hadde. Det nye uthuset vil således ikke være til mer hinder for den frie ferdselen i og rundt eiendommen Langtangen enn det gamle uthuset. Langs Skjervavannet går det stier både langs øst- og vestsida av vannet. Stien på østsida av vannet, er adkomst til Langtangen og et par hytter til lenger sør på samme side. Stien bukter seg framover og går stort sett svært tett på og gjennom bebyggelsen langsmed vannet. Sør for hytta på Langtangen er det et par/tre små tun til, før man krysser elvestubben mot Skjervedammen over mot vestsiden av vannet. De innerste hyttene her antas å ha adkomst via Aklangsvegen eller Vikavegen i stedet for på stien som går langs med vannet. Når det gjelder eiendommen Langtangen, 116/5/tomt 50, så er det lite trolig at det er mye trafikk av folk langs strandsona i dette området, da stien som går forbi, går noe høyere opp i terrenget. Så langt kommunen kjenner til, er en ikke avhengig av å gå langs vannkanten for å ta seg rundt vannet for så å krysse over på vestsiden av vannet. 2.2 Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. I Naturbase framkommer det ikke opplysninger om at det er verdifulle naturtyper som berører arealene i dette tilfellet. I
Artskart framkommer det registreringer av spesiell nasjonal verdi som Nattravn og Dvergspett. Registeringene er gjort over store deler av området øst for Skjervavannet. Arealet som beslaglegges i dette tilfellet er dog svært begrenset. Kommunen legger derfor til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven 9-12. 2.3 Andre sammenlignbare saker i byggeforbudssonen til vassdrag Nedenfor gis en oversikt over andre, sammenliknbare saker behandlet etter kommuneplanen av 2005-2016 og dagens plan 2013-2024 med bestemmelser. 2.3.1 Eiendommen 23/48 I byggeforbudssona til Beltern ble det gitt avslag på søknad om å rive en terrasse på 15 m 2 for å benytte arealet til tilbygg som skal benyttes som inngangsparti på 15 m 2. Dette ble foreslått som et arealbytte med den hensikten at totalt bebygd areal skulle forbli det samme. I søknaden ble det oppgitt følgende arealer: Hytte: 121,9 m 2 Terrasse: 15,0 m 2 Vedbod: 17,0 m 2 Gjestehytte: 23,4 m 2 Båthus: 21,0 m 2 Sum: 198,3 m 2 Lunner kommune avslo søknad om dispensasjon og begrunnet avslaget med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det ble også vist til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon hadde foreslått å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m 2 til 150m 2, men at de valgte å videreføre grensen på 80m 2 innenfor sonen. Det ble også oppført som et argument mot dispensasjon og arealbytte at ny uteplass til erstatning for omsøkte rivningstiltak fritt kunne etableres under forutsetning av at tiltaket lå mindre enn 50 cm over ferdig planert terreng. Fylkesmannen uttalt at dette ikke ble oppfattet som et reelt bytte av bebygde arealer. Avslaget ble påklaget og saken ble sendt videre til fylkesmannen i Oppland som fattet sitt endelige vedtak i saken den 20.9.2013 ved å stadfeste Lunner kommunes avslag av 31.1.2013. 2.3.2 Eiendommen 109/20 Eiendommen 109/20 ligger i byggeforbudssonen til Mylla. Her ble det innebygd et areal (24m 2 ) uten at det forelå tillatelse. Begrunnelsen var å bygge inn hyttas U- form for å hindre at inngangsdør ble fylt av snø vinterstid. Eksisterende bebyggelse 264 m² Ny bebyggelse 24 m² Sum BYA 288m²
For å kompensere for det nye arealet foreslo tiltakshaver bytte av arealer enten i form av å rive båthus, vedskjul, del av stue eller en treplatting som «svever» ca. 50 cm over ferdig planert terreng. I vurderingen av om areal av plattingen kunne byttes inn, gjorde Lunner kommune følgende vurdering: Det kommer ikke fram av søknaden om dispensasjon om platting ligger mer enn 0,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå og således kan medregnes i bebygd areal for eiendommen. Det vurderes uansett slik at det ikke er rimelig at plattingen rives for å «frigjøre» bebygd areal slik at tilbygget til hytta kan tillates. Utviklingsutvalget behandlet saken i sak 5/09 den 5.2.2009 og fattet følgende vedtak: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner 2005-2016 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 for tilbygg fritidsbebyggelse på 109/20 da det ikke foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7. Vedtaket begrunnes med at det vil skape en uheldig presedens å tillate en omrokkering av bygningsmassen ved å rive annen type bygningsmasse, som foreslått, for å kunne tillate tilbygget til fritidsboligen når bebygd areal på eiendommen allerede overstiger grensene som er satt i kommuneplanen. Saken endte til slutt opp med at det var eksisterende, bygde arealer på selve hytta som måtte rives (ikke terrasser, båthus m.m.) for at tilbygget skulle få anledning til å bli stående. Det endelige vedtaket tillot et areal avvik på 2.25m 2 da kostnadene med å rive disse siste m2 ble vurdert til å være uforholdsmessige høye, jfr. Pbl 31-2 fjerde ledd. 2.4 Annet Kommunen har i møte med tiltakshaver tatt opp spørsmålet om å foreta et bytte av arealer der åpent overbygd areal på hytta byttes mot uthus. Dette har tiltakshaver stilt seg negativ til. 2.5 Oppsummering Tiltaket det søkes om, er et uthus på ca. 10m² BYA og er i seg selv et beskjedent tiltak. Som redegjort for over, er tiltaket avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fordi tiltaket fører til at eiendommens totale utnyttelse overstiger de tillatte 80 m²bya. Dersom uthuset tillates oppført, vil eiendommen få en total utnyttelse på BYA= 90 m². Det er ikke automatikk i at kommunen skal innvilge en søknad om dispensasjon. Det prinsipielle i denne saken er om Lunner kommune ønsker at grensa for bebygd areal i byggeforbudssonen til vassdrag skal økes med 10m 2 (fra 80m 2 til 90m 2 ) gjennom behandling av en enkeltsak. Hvis man baserer sin vurdering på at det har stått et uthus på stedet tidligere, så må det samtidig inntas i vurderingen at dette ikke ble opplyst til kommunen i byggesøknad i 2008. Uthuset var ikke avmerket på kart, og ikke oppgitt som del av det bebygde arealet. Hadde uthuset blitt opplyst om, skulle hytta den gang kun blitt bygd med et areal på 70m 2 i stedet for 80m 2.
Plan- og bygningsloven baseres på tillit mellom partene og kommunen skal kunne stole på de opplysningene som fremkommer i søknadene som mottas. I dette tilfellet har søker som også er tiltakshaver, søkt og fått ansvarsrett for hele prosjektet som selvbygger. Tiltakshaver har erklært at han er kjent med de forholdene som gjelder for eiendommen og at han er ansvarlig for å gjennomføre prosjektet i tråd med vedtatte planer, lover og forskrifter. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Avslag på søknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune 2013-2024, 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Det vises også at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med hyttas terrasse. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i kommuneplanens arealdel 4.5 3.2 Innvilgelse av søknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, stiller Lunner kommune seg positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune 2013-2024, 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Bestemmelsene om at bebygd areal ikke skal oversige 80m2 i byggeforbudssonen til vassdrag blir ikke vesentlig tilsidesatt fordi: Før saken ferdigbehandles, skal saken på høring til Fylkesmannen i Oppland. Dersom de ikke har kommentarer til saken, sluttbehandles dispensasjonssaken administrativt. 4. KONKLUSJON Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune 2013-2024, 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Det vises også at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen.
Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med hyttas terrasse. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel 4.5 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 15/618 116/5-Vedr. Ferdigstillelse av hytte samt Avsender: Nils Einar Opsahl dispensasjonssøknad for re oppføring av uthus. 14/18813 116/5 Dispensasjonssøknad om restaurering. Avsender:Nils Einar Opsahl 15/10205 116/5 - Vedr. Istandsetting uthus. Avsender:Sverre Hagen 15/14398 116/5 Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Rivning og gjennoppbygging Skjerva, kalt seksjon 50. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Nils Einar Opsahl, Oppdalslinna 453 2740 ROA, Ing. SHagen, Postboks 26 2714 JAREN, sverre.hagen@hebb.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær