Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg



Like dokumenter
Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Stein O. Larsen Konsernsjef Terra-Gruppen AS. Tittel: Når skuten har fått slagside og skal rettes opp igjen.

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer?

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Konkurransen i finansmarkedet etter etableringen av DnB NOR

Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

FORTE Obligasjon. Oppdatert per

FINANSKRISEN Hvordan kunne det skje? Hva kan vi forvente oss fremover? Konsekvenser for kommunene?

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 3. kvartal

Strukturendringer i banknæringen - Synspunkter på fremtidig strukturutvikling

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Renter og finanskrise

FINANSKRISEN Hvordan kunne det skje? Hva kan vi forvente oss fremover? Hvordan vil det virke på arbeidsmarkedet?

Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven?

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår Adm. dir. Lasse Ruud

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI)

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT?

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

Rapport 1.halvår og 2.kvartal 2016 (urevidert)

Presentasjon 2. kv. 2017

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

Styrearbeid i vanskelige tider sett fra bankens side

Risikoklassifisering av kunder i Eika. Hva skjer når 80 sparebanker går sammen om å lage en felles modell for risikoklassifisering av lånekunder?

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

«Ved å investere i Cultura Bank kan vi bidra til at andre verdier enn de som kan telles i penger kommer med i vurderingen av økonomiske prosjekter»

Årsaken til den norske bankkrisen på tallet

Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering.

Stø kurs i urolig marked

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Rolf Endre Delingsrud

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Gjensidige Bank Boligkreditt AS. August 2010

NOTAT. AU tok orienteringen til etterretning og vedtok å orientere landsstyret om saken.

1. kvartal april Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Makrokommentar. Mai 2014

Fripoliseproblemet kan det løses?

Terra pilot. Kontaktløs betaling på mobil og kort

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Resultater for 3. kvartal Pressemøte Gunn Wærsted, administrerende direktør, Nordea Norge

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l

Gjeldsekponert økonomi

Kvartalsrapport for 3. kvartal (5)

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet mot gamle høyder. Trond Moldskred Sparebanken Møre Markets Børs og Bacalao 2013

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Delårsrapport Pr

Internasjonal finanskrise

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Desember 2014

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Rapport 3. kvartal 1995

Sterk vekst gir tidenes resultat

Handelsbanken i Norge. Resultat for 1. halvår 2010

Årsrapport Om banken

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen,

Kundetilfredsheten blant bankene i Norge

Viktige utviklingstrekk i norsk forsikring de siste 30 år - basert på boken «Læring fra kriser»

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2016

Delårsregnskap 3. kvartal 2007

Pressekonferanse. 9. april Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009

Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering

FORTE Pengemarked. Oppdatert per

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finansmarkedet. Forelesning ECON april 2015

VISJON. Fjerde kvartal februar 2019 Per Halvorsen, Administrerende banksjef Roar Snippen, CFO

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l

Kan fripoliseproblemet løses? Thorstein Øverland Pensjonistforbundet

Stiftet PDF laget med uregistrert versjon av pdffactory

DELÅRSRAPPORT PR

Regnskap 1. kvartal 2012

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l

Kommunekonferansen 2013, 7. mars Hvordan sikre pensjonsavkastning i usikre markeder v/aage E. Schaanning, KLP Konserndirektør finans og økonomi

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2017

Eierskap og eierutøvelse. André Støylen, direktør i Sparebankstiftelsen DNB «Formål & effekt», Hotel Bristol 13. april 2016

Årsrapport Om banken

Resultater for DnB NOR-konsernet 1. halvår og 2. kvartal Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Kvartalsregnskap. Pr Sparebanken BIEN AS

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Bransjeseminar om egenkapitalbevis

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene

Solid vekst og økte avsetninger

Fripoliser med investeringsvalg; et godt produkt for hvem?

Transkript:

Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen

Finanskrisen

Fra fjorårets foredrag i Bodø

Markedsverdi for verdens største banker

Hva driver finansmarkedene?

Kan vi skylde på uflaks for bankene? Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland omtalte årsakene til den norske bankkrisen 1990-93 som Bad banking, bad policy and bad luck. Den internasjonale krisen 2007-2009 skyldes neppe bad luck. Det var Bad policy når renten ble holdt svært lavt over mange år slik at vi fikk boligbobler i mange land. Det var Bad regulation når halvparten av det amerikanske kredittmarked ikke var underlagt kapitalkrav og banktilsyn og når datterselskap av banker i mange land ikke var inkludert i regnskap og kapitalkrav. Det var Bad banking når millioner av amerikanere fikk subprimelån de ikke kunne betjene og disse ble videresolgt i verdipapirpakker til tildels ukritiske og uvitende investorer.

10

Hvem har egentlig skylda? - temaet vil nok prege mange diplomoppgaver OG FOLK FLEST: Låntagere som ikke gjør opp for seg Finansinstitusjonene Har ikke priset risiko riktig Har solgt kompliserte produkter for å slippe å ha risikoen selv og for å tjene stadig mer penger Ble for grådige på kortsiktig inntjening Uavhengige Ratingbyråer Ga godkjent-stempel til produktene, men fanget ikke opp de reelle risikiene. Hva skjedde med risikodiversifiserings- og korrelasjonersmodellene? Ble for grådige - ratig av disse produktene var gullkalven Investorene Stolte på ratingbyråene Har ikke priset risiko riktig Ble for grådige eller gikk etter høyere avkastning pga det lave rentenivået Myndighetene Vært for lite opptatt av gjennomsiktighet på bankenes balanse og tillatt at risikiene ble verdipapirisert og flyttet ut av balansen Tillatt for lav egenkapital i bankvesenet 11

Fra finanskrise til krise i realøkonomien Banker i mange land, særlig USA og UK, fikk mange og store tap på sine engasjementer i verdipapirer inneholdende usikre boliglån (subprime) og lignende dårlige lån Tap reduserer egenkapitalen, som igjen reduserer bankenes utlånsevne drastisk. (8 kr i egenkapital for å låne bort 100 kr) Etter langvarig kunstig kredittoppblåsing, må internasjonal finans gjennom en fase med betydelig kredittnedbygging. Banken vil ikke låne ut penger i så fall får de andre bankene gjøre det) Dette gir nå en reduksjon både i økonomisk aktivitet (BNP) og sysselsetting og dermed forbruk i alle større industriland. Krisen vil endre karakter gjennom økende arbeidsledighet og konkurser og tapene i bankene vil forlenger krisen til de neste årene

Norge mindre rammet Strengere reguleringer av finansmarkedet, selgere, rådgivere og produkter Gjennomsiktig og oversiktlig kredittmarked bankene har fortsatt kredittrisikoen og kjenner derfor kundene og risikoen bedre Sterk økonomi og dermed større handlingsrom for myndighetene men kan ikke stanse import av krisen ift redusert eksport Vi kan ikke tvinge noen til å kjøpe lenestoler og aluminiumsfelger Myndighetene har derfor iverksatt en rekke tiltak som har dempet krisen Kraftig rentereduksjon Billige lån til alle Offentlige stimulanser gjennom finanspolitikken Bruke masse penger på veier ol. Bytteordning (Gullkortet til Kristin Halvorsen) med staten 350 mrd i Billige boliglån Etablering av Statens Finansfond og Obligasjonsfond - 100 mrd i risikokapital

Makrobilde i Norge et annerledesland

Media 17.08.2009

Rekordfall i 2008 etterfulgt av rekordoppgang for bank- og finansaksjer 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% -10,0% -20,0% -30,0% -40,0% -50,0% -60,0% Oslo Børs - finans og hovedindeksen OSEBX Finans -70,0% 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 til nå 2009

Terra Securities og kommunene

Terra Securities begjærer seg selv konkurs - Et lite utvalg forsider 29. november 2007

Mediestorm uten sidestykke inntil nå

Det handlet om smarte spareprodukter som skulle gi god avkastning til lav risiko

Boet og kommunene går til sak mot Citigroup

Siste bind er nok ikke skrevet

Ydmyk, men offensiv

Mange andre har også fått oppmerksomhet

Men Terra har fokus på egne kjerneverdier Tilgjengelig Offensiv Redelig Involverende Langsiktig

Våre teser for merkebygging Viktigere hva vi gjør enn hva vi sier Våre viktigste ambassadører er våre eksisterende kunder, ansatte og bankene Et eventuelt navnebytte vil bli referert til som Tidligere Terra. Det vil også være et signal til omverdenen og ikke minst til ansatte at vi ikke lengre kan stå inne for hva vi gjør i dag. Med Terra-Gruppen som innholdsleverandør styrker vi bankens posisjon i sitt lokale marked ( Intel inside )

Terra-Gruppens 78 Aksjonærbanker

Hvordan går det egentlig?

Hva synes kundene om oss nå? Tilfredshet Tilfredshet SkandiaBanken Terra-Gruppen Nordea Sparebank 1 Fokus Bank Postbanken DnBNOR Gjensidige NOR Sparebank DnB 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008.. 83 78 79 80 82 80 80....... 78 77 68 68 69 69 72 70 70 75 71 72 71 68 72 72 70 74 74 71. 67 72 70 71 73 71 70 67 71 67 66 63 68 70 66 66 65..... 70 64 65 60 72 70 67 69 70... 62 61 60 58 63...

..og er de fortsatt lojale? Opprettholde kundeforholdet Lojalitet SkandiaBanken Terra-Gruppen Sparebank 1 Fokus Bank Nordea Postbanken DnBNOR Gjensidige NOR Sparebank DnB 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008.. 87 88 86 88 91 88 86....... 85 83 86 81 77 84 81 80 84 78 77. 74 79 79 78 78 82 74 74 78 74 78 80 82 76 76 79 74 84 78 75 72 78 80 74 75 69..... 78 71 69 61 83 85 80 78 79... 72 70 70 64 74...

Terra-Gruppen og bankene

De små sparebankene er særdeles viktig i samfunnet. Det er de som har den lokale kompetansen og det beste grunnlaget for å vurdere lokale initiativ som storbankene i utgangspunktet ikke er interesserte i. Finansminister Kristin Halvorsen 21. februar 2009

En allianse flere perspektiver Finanskonsernet Bankene Sammen er vi 78 selvstendige sparebanker + OBOS Produkter og tjenester 12 datterselskaper Bankalliansen Produktbredde og konkurransekraft Stordriftsfordeler på IT- og infrastrukturløsninger Ivaretar interessene til lokale selvstendige sparebanker

35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Terra-bankene Fjerde størst i personmarkedet i Norge Markedsandel på utlån til personmarkedet pr. 31.12.08 DnB NOR Sparebank1 Gruppen Nordea Terra Gruppen Fokus Bank Sparebanken Vest Handelsbanken Storebrand Bank Sparebanken Møre Sparebanken Sør Sandnes Sparebank Bolig og Næringsbanken

Terrabankene: En betydelig faktor i norsk bankvesen Terrabankene er ofte den største finansielle aktør i sitt marked og den viktigste leverandør av kapital i sine lokalsamfunn Aksjonærbankene har derfor en viktigere rolle i norsk bankvesen enn både størrelse og markedsandeler alene tilsier Terra-Bankene er viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene ikke minst for siviløkonomer!

Anerkjent og fremtidsrettet www.terra.no