Reindriftskonferansen onsdag 29.03.2017 Klimaendring og kvaliteten pa beitene Kari Anne Bråthen UiT - Norges Arktiske Universitet
Reinens beiter Hva er et bra beite for reinen? Hva gjør klimaendringene med beitene? Kan reindriften påvirke beitenes utvikling?
Hva er kvalitet på reinens beiter?
Reinens beiteområder De må være tilgjengelige for reinen Reinen har områder å finne beite på Ikke tilgjengelig for reinen Ingen beiter
Reinens beitelandskap Variert mht beiter Et bra beitelandskap. Bra kvalitet. Bare flatt eller ekstremt kupert Ensidig eller utilgjengelig beite.
Norge er variert - også for reinen
Mangfold i landskapstyper beitelandskap varierer mellom regioner variert landskap gir varierte beiter
Reinens beiteplanter Smakelige, næringsrike og varierte Bra beiteplanter Om beiteplantene har lav kvalitet som fôrplanter Dårlige beiteplanter Ingen beiter
Områder forvaltes per idag Landskap ikke mye å gjøre Beiteplantene forvaltes per idag endring i sammensetning av (beite)planter i beitene foregår - men er det noen som følger med?
Ikke alle planter er beiteplanter grønt er ikke synonymt med gode beiter Ikke alle beiteplanter er like næringsrike beiteplanter er ikke synonymt med gode beiter Polis G.A. 1999. Why are parts of the world green? Multiple factors control productivity and the distribution of biomass. Oikos 86: 3-15.
Mangfold av arter som vokser i en landskapstype arter av urter og gress gir oftest frodige og produktive beiter; men, hvilke arter forekommer og hvilke dominerer?
arter av dvergbusker, lyng og eviggrønne vekster gir mindre næring og har ofte lavere produktivitet i beitene hvilken konsekvens har det for reinens beiter og reinens økosystem? 12
Smakelighet for beitedyr Hvilke vekstformer som forekommer i beitene har betydning urter gress starr og myrull løvfellende busker og lyngplanter eviggrønne busker og lyngplanter Nedbrytningshastighet i jord etter White & Trudell 1980, Chapin et al 1996, Cornelissen et al 2004
Vekstformer lager egen grønn bølge Iversen et al 2014
Biologisk mangfold mer enn mangfold Forskjell i artsrikhet mellom bildene (2, 4, 8 og 16 arter) skiller > 3 ganger på produktivitet og næringsinnhold Bilder av Eva Breichof
Store kontraster i mangfold av beiteplanter Noen få arter Mange arter Photo Virve Ravolainen 16 Photo Geir Vie
Reinens økosystem produserer økosystem tjenester Jegere Reindrift Sauehold 17
Reinens økosystem produserer økosystem tjenester Rekreasjon Jegere Matauk Reindrift GRUVEDRIFT KLIMAENDRINGER Turisme Sauehold 18
Eksempel fra et sommerbeitedistrikt - representativt? Iversen et al 2014
KREKLING
MAT IKKE MAT
Batatasin III
Spireforsøk med salat H 2 O 0.1 4 mm Batatasin III Rent vann Rotvekst hemmes av Batatasin III
Smyle Gullris
FORSØK MS student Anna Katharina Pilsbacher finnskjegg gulaks smyle Hvordan vokser spirer av vanlige fjellplanter der visne kreklingblader forekommer? musøre blåbær gullris skrubbær Spirer satt i jord med 0, 15, 30 eller 45 mg visne blader per gram jord (1 blad tsv omtrent 1 mg) reinrose dverggråurt Plantenes høyde målt og antall blader telt etter 3.5 ukers vekst trefingerurt harerug
0 mg per g jord HØYDE 45 mg finnskjegg gulaks smyle 30 mg 15 mg per g jord musøre blåbær gullris ANTALL BLADER skrubbær 45 mg 30 mg reinrose dverggråurt 15 mg per g jord -2-1.5-1 -0.5 0 0.5 Standard koeffisienter trefingerurt harerug
Hva skjer om krekling fjernes i kreklinghei? Åtte år siden fjerning.
Fra reklamefolder for lammekjøtt 35
Hva er gode beiter? 36
Photo Geir Rudolfsen
Klimaendringer og andre endringsdrivere
Klimaeffekter i arktiske økosystemer observeres allerede PSA Beck and S J Goetz Beck & Goetz (2011)
Elmendorf et al Nature Climate Change 2012 Klimaendringer hvem favoriseres? ITEX BUSK
Klimaendringer
Gjengroing med skog og kratt Reduksjon av permafrost Ytterligere effekter på det globale klimasystemet Varanger Peninsula April 2008 Photo Rolf Anker Ims
Tetthet av små busker (m -2 ) (a) Migrasjon (M) Sommer Små busker (før de blir store) Reinsdyr tetthet (km -2 )
Buskmengde Mengde Mengde Unngår beite Beitefelle Temperatur Temperatur Beitepress
Busklinjen (hoh) Migrasjon Sommer Store busker Temperatur ( C)
Reinen hindrer gjengroing Ingen ytterligere endringer av klimasystemet.1. Moose are regularly using tall shrub tundra with patches of tall willow shrubs which is prime ose in the photo (a cow and her calf) were found more than 20 km from the closest forest line on hoto: Rolf A. Ims
Hvordan vokser krekling under økte temperaturer? Bærstørrelse Vekstrate Svalbard Nederland 78 N 3 år 56 N 6 år Biomasse -150 0 150 300 % endring forårsaket av drivhus Buizer et al Environmental Research Letters 2012
0 C 8.5 C 70 N Norge Finland 100 km
151 arealer à 4km2
Bær og blomster Biomasse av krekling Mengde med Krøkebær og Krekling øker Figure'3.'! med økende temperatur 0.20 Flowers 0.15 0.10 0.05 0.00 Low density High density Biomass 5.00 4.00 3.00 Proportion of community biomass 0.60 0.50 0.40 0.30 4 5 6 7 8 Temperature Temperatur '! Reinen har ubetydelig effekt 4 5 6 7 8 Temperature Temperatur Lav reintetthet Høy reintetthet 4 Bråthen et al PPEES 2017
0 : 100 20 : 80 70 : 30 3 Grasses Artsrikhet Positiv effekt av høyere temperatur på artsrikhet minsker der det er krekling Mengde krekling i vegetasjonen 0% 15-25% 65-75% 2 1 0 4 5 6 7 8 4 5 6 7 8 4 5 6 7 8 Temperatur Reinen har nær ubetydelig effekt Lav reintetthet Høy reintetthet Bråthen et al PPEES 2017
Urter Positiv effekt av høyere temperatur på menge urter minsker der det er krekling 4 Mengde krekling i vegetasjonen 0% 15-25% 65-75% 0 : 100 20 : 80 70 : 30 Forbs 3 2 1 Low density High density 0 4 5 6 7 8 4 5 6 7 8 4 5 6 7 8 Reinen har litt effekt Temperatur Lav reintetthet Høy reintetthet 3 Bråthen et al PPEES 2017
Beitedyra påvirker beitekvalitet tetthet av beitedyr gjengroing produktivt beite slitt beite?
Bernes et al Environmental Evidence 2015
Eksperimenter viser ofte at reinsdyr påvirker sine beiter men ikke entydig hvordan utover at urtene oftest blir redusert Photo Rolf A. Ims Bernes et al 2015
gjengroing produktivt beite slitt beite vekt på beitedyr som surrogat på beitenes tilstand.
KRØKEBÆR Antocyaniner mg ekstrahert per g bær Fulle av fargestoffer også kalt antocyaniner bjørnebær 10.1 blokkebær 10.2 blåbær 38.8 bringebær 10.3 jordbær 5.2 krøkebær 41.8 rips 2.5 solbær 21.2 tranebær 4.8 Ogawa et al J. Agric. Food Chem. 2008
Bråthen et al Ecography 2007
Takk Photo Geir Vie
http://www.nordlys.no/kronikk/article5966781.ece
Nationen aug 2013
Overbeite? Metastudie på naturlige kubeiter i USA konkluderte med at beiting av beiteplanter tsv 30-40% gir bærekraft og lønnsomhet i det lange løp Denne type studier mangler i våre områder Holechek et al 1999
COAT Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra Kari Anne Bråthen Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi (BFE) UiT Norges Arktiske Universitet
23 forskere involvert (fra UiT, NP, NINA, UNIS, Met.no) Konsensusrapport fra internasjonalt evalueringspanel Publisert plan pr sept 2013 Forskning og overvåkning integrert Internasjonalt enestående i sitt slag Finansiering til infrastruktur fom i år
COAT 7 (4*) moduler i økosystemet Busktundraen Store drøvtyggere* Fjellrev* Smågnagere Skog-tundra økotonen Rype* Gjess**
Politikk & næringsutvikling Eksterne relasjoner Teknologiutvikling Allmenhet & utdanningssystem
Generelt næringsnivå i planter i reinens beiter 3 2.5 N P x 10 % tørrvekt 2 1.5 1 0.5 0 URTER GRESS STARR LØVFELLENDE BUSKER / LYNG EVIGGRØNNE BUSKER / LYNG
Generelt nivå av forsvarstoffer i planter i reinens beiter 4 % tørrvekt 3.5 3 2.5 2 1.5 Fenol Protein presipitasjon Silikat 1 0.5 0 NA NA URTER GRESS STARR LØVFELLENDE BUSKER / LYNG EVIGGRØNNE BUSKER / LYNG
KREKLIN Batatasin III begrenser G Mikroorganismer i jorda Wardle et al Biol. Rev. 1998 Frø og spirer av fjellplanter Gonzalez et al Nord J Botany 2015 Frø og spirer av trær e.g. Nilsson and Zackrisson J Chem Ecology 1992 Fiskeyngel Brännäs et al J. Chem. Ecology 2004