Byrådssak 198/17 Vedlikeholdsmelding kommunale veger 2018-2027 OHST ESARK-5622-201429397-4 Hva saken gjelder: Tidligere Trafikketaten har utarbeidet en vedlikeholdsmelding for det kommunale vegnettet i Bergen. Denne viser et betydelig og økende vedlikeholdsetterslep som innebærer at eksisterende vegkapital gradvis forvitrer. Utviklingen skyldes at drifts- og vedlikeholdsbudsjettene rettet mot veg i stor grad kun har dekket rene driftstiltak. Det faglige grunnlaget som er utarbeidet har tatt utgangspunkt i det forventede årlige vedlikeholdsbehovet over en periode på 10 år. Vedlikeholdsmeldingen gir en oversikt over oppgaver som det ikke er midler til å utføre innenfor de økonomiske rammene Bymiljøetaten 1 har i dag, og gir anbefalinger om prioriteringer innenfor en økt satsing i årene fremover. Det fremgår av vedlikeholdsmeldingen at det estimerte etterslepet på det kommunale vegnettet i Bergen utgjør ca. 350 mill kr. Med bevilgninger på eksisterende nivå øker dette etterslepet betydelig for hvert år. Fagetaten har dokumentert behov for tiltak i størrelsesorden 500 mill kroner i løpet av perioden 2018-2027. Fagetaten foreslår en satsing på totalt 278 mill kroner i den samme perioden for å dekke de viktigste behovene, fordelt slik: Tabell 1: Fagetatens forslag til satsing på vedlikehold i perioden 2018-2027 Tiltak 2018 2019 2020 2021 2022-2027 Sum 2018-2027 Dekkefornying 25,0 25,0 15,0 15,0 15,0 170,0 Fartsdempere 7,0 7,0 5,0 5,0 5,0 54,0 Prioriterte tiltak 3,0 3,0 15,0 15,0 3,0 54,0 Kostnad pr. år 35,0 35,0 35,0 35,0 23,0 278,0 Fagetaten anbefaler at finansieringsbehovet for vedlikehold av kommunalt vegnett innarbeides i Bergen kommunes kommende budsjetter. Behovet er i utgangspunktet knyttet til kommunens driftsbudsjett, men drift, vedlikehold og reinvesteringer i vegnettet bør ses i sammenheng, jf. byrådets vurderinger. Kort om vedlikeholdsmeldingen Formålet med vedlikeholdsmeldingen fra Trafikketaten av september 2016, er å synliggjøre nåværende tilstand på det kommunale vegnettet, med et stadig voksende vedlikeholdsetterslep. Dokumentet er tenkt som et strategisk plandokument som skal gi grunnlag for viktige valg med hensyn til fremtidig ressursbruk og viktige prioriteringer for forvaltningen av det kommunale vegnettet. Vedlikeholdsmeldingen omhandler følgende forhold: Hvilke elementer som inngår i det kommunale vegnettet Definisjoner av drift, vedlikehold og reinvesteringer Utviklingstrekk Finansieringskilder 1 Trafikketaten ble fra 01.09. 2016 en del av Bymiljøetaten. 1
Ressursbehov Nærmere omtale av ulike hovedelementer/tiltaksgrupper Det kommunale vegnettet Det kommunale vegnettet som Bymiljøetaten har ansvar for å drifte og vedlikeholde, og som budsjettmessig ligger til tjenesteområde 08 Samferdsel, er (per 1.1. 2016): - 628 km kjøreveg - 103 km gang- og sykkelveg - 260 km fortau - 2 600 fartshumper - 172 broer - 21 kaier - Over 9 000 trappetrinn - Over 12 000 vegsluker - Ca. 9 000 trafikkskilt - Ca. 27 000 veglys (knapt 9 000 langs private veger) - Ukjent antall stikkrenner - Ukjent antall gjerder og rekkverk Det vises til at vegholdet (drift og vedlikehold) gjennomføres innenfor de økonomiske rammer som til enhver tid stilles til rådighet. Hovedformålet er å sørge for at kommunen har et trafikksikkert vegnett med tilfredsstillende fremkommelighet for de ulike trafikantgrupper, samtidig som det legges særlig vekt på god samfunnsmessig ressursutnyttelse. Både innbyggere og tilreisende skal oppleve Bergen som en fremkommelig, tilgjengelig, trafikksikker, ren og trivelig by. Definisjoner Drift er aktiviteter og innsats som er nødvendig for å opprettholde vegens tiltenkte funksjon. Dette er oppgaver som utføres 24 timer i døgnet, året rundt. Eksempler på driftsoppgaver er renhold, brøyting, vegoppmerking, etc. Dette er tiltak uten restverdi, som ikke gir økt verdi utover å opprettholde vegens tiltenkte funksjon. Vedlikehold er aktiviteter og innsats som ivaretar eksisterende vegs strukturelle kvaliteter. Dette innebærer å opprettholde standarden på broer, vegdekker, tekniske installasjoner, vegutstyr, etc. Det er altså snakk om reparasjoner av skader eller større tiltak for å motvirke forfall, og er slik tiltak som opprettholder verdien i eksisterende vegkapital. Reinvestering er tiltak som gjenoppretter konstruksjoner, veglegemet, etc. og blir normalt dekket over investeringsbudsjettet. Behov for reinvesteringer blir som oftest utløst av at mindre tiltak (vedlikeholdstiltak) ikke er utført til rett tid, men behovet kan også utløses ved uforutsette hendelser som skred og flom. Vedlikeholdsmeldingen er avgrenset til vedlikehold og reinvesteringer. Samtidig understrekes det at behovet for ressurser til drift også er voksende, blant annet på grunn av økte nedbørsmengder, økt fremvekst av vegetasjon, overtakelse av nye veger, samt manglende midler til vedlikehold og investeringer. Utviklingstrekk Fagetaten viser til en rekke utviklingstrekk som medfører et større press på samlet ressursbruk på det eksisterende vegnettet og dermed behov for en styrking av vedlikeholdet. Det viktigste utviklingstrekket i denne sammenhengen, er at det brukes for lite midler til vedlikehold av det kommunale vegnettet. Dette er en nasjonal utvikling som ses igjen i de fleste kommuner i landet. Det er estimert at det vil koste 33 2
mrd kroner å oppgradere det kommunale vegnettet i Norge til en akseptabel standard. For Bergen kommune utgjør dette som nevnt ca. 350 mill kroner. I tillegg bidrar andre viktige utviklingstrekk til å forsterke presset på ressursbruk på det kommunale vegnettet: Omfanget av vegeieransvaret øker: Kommunen overtar årlig nye veger med tilhørende infrastruktur til kommunalt veghold. Dette gjelder både nye veganlegg og veger som blir nedklassifisert fra fylkesveg til kommunal veg. Trafikkpåvirkninger: De siste årene er sentrumsrettet trafikk redusert. Internt og mellom bydelene, der det er mye kommunale veger, er det imidlertid trafikkvekst. Klimapåvirkning: Endringer i klima fører til mer flom og skred, og større konsekvenser av disse. Mangel på vedlikehold og utbedringer av det kommunale vegnettet er en stor utfordring som blir forsterket av de pågående og fremtidige klimaendringene. Kostnader i forbindelse med fremtidige klimatiske påvirkninger er ikke medregnet i denne vedlikeholdsmeldingen. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Dette innebærer strengere regelverk som gir føringer for utførelse av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Reduksjon av saltforbruk ved vinterdrift er et godt eksempel på dette. Standardheving av anlegg og ytelser: Fra et brukersynspunkt er det ikke gunstig med store standardsprang og variasjoner i vegnettet. Standardhevingen som nye anlegg medfører øker presset på vegeier om oppgradering av eksisterende anlegg. Prisøkning på varer og tjenester: Prisene fra leverandørmarkedet øker langt mer enn den prisvekst som legges til grunn i kommunens budsjett. Det vises til at prisene for Bymiljøetatens drift- og vedlikeholdskontrakter er økt med 9 % de siste tre årene, mens budsjettrammene i samme tidsrom har blitt regulert med ca. 4 %. Graving i offentlig veggrunn: Økt graveaktivitet fra både offentlige og private aktører på det kommunale vegnettet utgjør et betydelig bidrag til forringelse av standarden på vegnettet. Denne aktiviteten fører derfor til betydelig økte utgifter til vedlikehold. Finansiering I vedlikeholdsmeldingen pekes det på at bykassen er den viktigste finansieringskilden til drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet, og at det også vil være slik i fremtiden. Det pekes samtidig på andre mulige supplerende finansieringskilder. Her nevnes blant annet samarbeid med Statens vegvesen via Bergensprogrammet og leieinntekter fra utleie av gategrunn. Ressursbehov I vedlikeholdsmeldingen dokumenteres omfattende behov for styrket innsats på vedlikehold av vegnettet. Det er tatt utgangspunkt i forventet behov i en 10-års periode. Fagetaten har registrert en rekke nødvendige utbedringstiltak knyttet til dekkelegging, fartsdempere, trapper, rekkverk, murer, broer, fortau, fjellsikring og diverse annet. Registrering av utbedringsbehov inkluderer også bekymringsmeldinger fra publikum. På bakgrunn av slik registrering er tiltak prioritert og plassert i en utbedringsplan over 10 år. Til denne planen har fagetaten foreslått en satsing som krever bevilgninger på totalt 280 mill kroner i kommende 10-års periode, jf. tabell 1 side 1. 170 mill kroner, eller over 60 % av kostnadene i forslaget fra fagetaten, gjelder behov til oppgradering/ fornying av dekke. De siste årene har det blitt satt av ca. 6 mill kroner per år til denne posten. Fagetaten viser til at det vil være behov for å øke denne bevilgningen til 24 mill kroner per år kun for å stoppe veksten i forfallet. For å ta igjen eksisterende etterslep er det behov for årlige bevilgninger på 33 mill kroner. Dersom en i tillegg skal unngå at det oppstår nytt etterslep, er det behov for 53 mill kroner per år. Den nest største posten i forslaget fra fagetaten gjelder utbedring av fartsdempere, hvor det er forslag om å sette av i overkant av 50 mill kroner i løpet av 10-årsperioden. Det pekes på at det tidligere ble etablert 3
fartsdempere med høy variasjon i standard og kvalitet, og at det i dag er et stort antall fartsdempere som har en utforming og kvalitet som ikke er akseptabel. Dette medfører at skader lett oppstår i forbindelse med vinterdrift, og at kommunen får erstatningskrav fra privatpersoner som påføres skade på kjøretøy. Fagetaten ser behov for å utbedre gjenstående fartsdempere i løpet av den neste 10-års perioden, noe som ut fra dagens kostnadsnivå vil ha en totalkostnad på om lag 56 mill kroner. Fagetaten dokumenterer også omfattende behov innenfor en rekke andre områder, herunder broer, fjellsikring, fortau/kantstein, murer, rekkverk og trapper. Samlet sett synliggjøres her et behov for tiltak på om lag 50 mill kroner. Det foreligger ikke uttømmende dokumentasjon til å vurdere effekten av forslaget til satsing som fagetaten foreslår. For eksempel innebærer forslaget en dramatisk økt satsing på fornying av dekke. Denne satsingen vil likevel ikke være tilstrekkelig til å stoppe veksten i forfallet, selv om den vil forbedre situasjonen radikalt ift en videreføring av dagens bevilgningsnivå. Vedlikeholdsmeldingen gir heller ikke svar på om foreslått satsing er tilstrekkelig til å stoppe veksten i forfallet, men den vil utvilsomt gjøre vegnettet mer robust og begrense ytterligere forfall. Byrådets vurderinger Etter byrådets vurdering inneholder vedlikeholdsmeldingen fra Trafikketaten/Bymiljøetaten svært viktig informasjon som vil måtte få konsekvenser for fremtidige prioriteringer. Dette gjelder både behovet for mer midler til det kommunale vegnettet, men også behovet for tydelige prioriteringer innenfor dette ansvarsområdet. Vedlikeholdsmeldingen viser at forfallet på det kommunale vegnettet er stort, og ikke minst at det øker betydelig for hvert eneste år som går med dagens økonomiske rammer. Byrådet peker på at det ikke er realistisk å fullfinansiere en opprusting av det kommunale vegnettet i slikt omfang og med slik fremdrift som forslaget fra fagetaten innebærer. Byrådet understreker derfor behovet for et utvidet kunnskapsgrunnlag for å kunne fastlegge en langsiktig og helhetlig strategi for prioritering av begrensede midler på det kommunale vegnettet for årene fremover. For det første er det viktig å få mer kunnskap om nødvendig nivå på drifts- og vedlikeholdsbudsjettet for å stoppe veksten i etterslepet, samt konkrete forslag til hvordan etterslepet kan reduseres. For det andre er det nødvendig at investeringer, drift og vedlikehold i sterkere grad ses i sammenheng. Den utviklingen som beskrives i vedlikeholdsmeldingen viser en negativ spiral: Et drifts- og vedlikeholdsbudsjett der midlene i all hovedsak brukes til drift, og der vegkapitalen stadig forringes på grunn av manglende vedlikehold, vil medføre at driften bli stadig mer kostbar. På et tidspunkt blir vegen i så dårlig stand at potensielt kostnadskrevende reinvesteringer må gjennomføres. Byrådet ser behov for tydelige strategiske prioriteringer av begrensede ressurser på det kommunale vegnettet i årene fremover. I den forbindelse viser byrådet til at Hordaland fylkesting i desember 2016 vedtok en drifts- og vedlikeholdsstrategi for 2017-2029. Denne har følgende strategiske hovedsatsinger: Prioritere vedlikehold og utbedring fremfor nyinvesteringer Kraftig økt innsats på vedlikehold gjennom reinvesteringer, som også vil bedre driftssituasjonen Systematisk prioritering av de deler av vegnettet som brukes mest/har viktigst funksjoner Prioritering av myke trafikanter med høy kvalitet på vinterdrift av gang- og sykkelveger Styring av driftskontrakter for å sikre ønsket kvalitet på leveranser til lavest mulig kostnad. Byrådet vil i løpet av 2017 komme tilbake til bystyret med et forslag til drifts- og vedlikeholdsstrategi for det kommunale vegnettet. Denne vil blant annet inkludere følgende sentrale forhold: 4
Omtale og vurdering av drift o Nivå på drift (kvalitet og kostnader), inkludert viktige utviklingstrekk o Innretning på og styring av kontrakter Omtale og vurdering av vedlikehold o Budsjettmidler som har vært benyttet til vedlikehold i siste 10-års periode o Det reelle behovet for årlig innsats (slik at etterslepet ikke øker) o Behovet for årlig innsats for å ta igjen etterslepet Vurdering av forholdet mellom investeringer, drift og vedlikehold hva gir samlet sett best kost/nytte Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken legges frem for bystyret fordi den har betydning for budsjettarbeidet og kommunens økonomiske situasjon og utvikling, jf. byrådets informasjonsplikt etter 2.7 i bystyresak 236/16. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar Vedlikeholdsmelding kommunale veger 2018-2027, til orientering. 2. Forslag til helhetlig drifts- og vedlikeholdsstrategi for det kommunale vegnettet i Bergen fremmes for bystyret i løpet av 2017. Dato: 23. mai 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: Fagnotat datert 30.09. 2016 Vedlikeholdsmelding 2018-2027, datert 28.09. 2016 Tiltaksliste (vedlegg 1 til vedlikeholdsmelding) Broliste (vedlegg 2 til vedlikeholdsmelding) 5