LOKAL LÆREPLAN MED MESTRINGSNIVÅ I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Like dokumenter
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

ÅRSPLAN Laudal skole

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Årsplan «Matematikk»

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Årsplan «Matematikk»

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan «Matematikk»

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i matematikk 2. trinn

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Klepp kommune Tu skule

Årsplan i matematikk 1.trinn

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

MATEMATIKK. September

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

HALVÅRSPLAN MATEMATIKK VÅREN KLASSE

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan i matematikk for 6. klasse

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

1.trinn matematikk

Årsplan i matematikk Rayner Nygård, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli Lærerverk: Nye Mega

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Årsplan i matematikk 1.trinn

Matematikk, barnetrinn 1-2

1.trinn matematikk

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Årsplan i matematikk 1.trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

Årsplan i matematikk - 1. klasse

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

ÅRSPLAN Laudal skole

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Årsplan i matematikk for 5.klasse

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan i matematikk for 5.klasse

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

Periodeplan. Skolens fag mål

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Matematikk årstrinn Smøla kommune

LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

Transkript:

[Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE LOKAL LÆREPLAN MED MESTRINGSNIVÅ I MATEMATIKK FOR 1.TRINN 1

Føremå l Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å systematisere erfaringar, for å beskrive og forstå samanhengar i naturen og i samfunnet og for å utforske universet. Ei anna inspirasjonskjelde til utviklinga av faget har vore glede hos menneske over arbeid med matematikk i seg sjølv. Faget grip inn i mange vitale samfunnsområde, som medisin, økonomi, teknologi, kommunikasjon, energiforvalting og byggjeverksemd. Solid kompetanse i matematikk er dermed ein føresetnad for utvikling av samfunnet. Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i samfunnet. Matematisk kompetanse inneber å bruke problemløysing og modellering til å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er. Dette har òg språklege aspekt, som det å formidle, samtale om og resonnere omkring idear. I det meste av matematisk aktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Både det å kunne bruke og vurdere ulike hjelpemiddel og det å kjenne til avgrensinga deira er viktige delar av faget. Kompetanse i matematikk er ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for å ta vidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Matematikk ligg til grunn for store delar av kulturhistoria vår og utviklinga av logisk tenking. På den måten spelar faget ei sentral rolle i den allmenne danninga ved å påverke identitet, tenkjemåte og sjølvforståing. Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og 2

ferdigheitstrening. I praktisk bruk viser matematikk sin nytte som reiskapsfag. I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, former, strukturar og samanhengar i faget. Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt. Det må leggjast til rette for at både jenter og gutar får rike erfaringar med matematikkfaget, som skaper positive haldningar og ein solid fagkompetanse. Slik blir det lagt eit grunnlag for livslang læring. Grunnleggjånde ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein 3

reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Å kunne rekne i matematikk inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med 4

aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget. NB! Denne planen er utarbeidet av ledelsen og lærerne på Mosby oppvekstsenteret i løpet av 2016 og 2017. Den tar utgangspunkt i kompetansemålene etter 2.trinn fra K06. Vi har brukt læringsmål og mestringsnivå fra Drammen skolen sine fagplaner. 5

Kompetånsemå l i måtemåtikk for 1. periode Tall Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tier grupper opp til 100 og dele tosifra tall i tiere og enere gjøre overslag over mengder, telie opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter utvikle, bruke og samtale om varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifra tall og vurdere hvor rimelige svarene er Måling nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Statistikk samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet 6

Måtemåtikk- periodeplån 1 (16.åugust- 13.oktober) Kompetansemål etter 2.årstrinn Kompetansemål Læringsmål Fokus Arbeidsmåte Ressurs Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Mestringsnivå Bøker, Nettressurs Organisering, Konkreter, hjelpemidler Vurdering TALL telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-5 1. Telle mengder fra 0-5. 2. Telle og bygge mengder fra 0-5. Fokus på telletrening: Telle til 30. Telle ned fra 10. Bruk av tellestreker og tall i forbindelse med mengder. Bygge mengder med steiner i forbindelse med bokstaver/tall. Multi Salaby Numicon Unifix 3. Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-5 Samlinger Grupper Uteskole Observasjon underveis 7

gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Skrive tallsymbolene fra 0-5. 1. Synliggjøre tallene fra 0-5 som en mengde. Eks. prikker og tellestreker, Muntlige tilbakemeldinger Telle opp og sammenligne mengder ved begrepene flest og færrest, stor-liten, størst-minst, nest størst-nest-minst, større ennmindre enn, like stor som. Multi Salaby Numicon Unifix 2. Skrive symbolene for tallene (med enkelte unøyaktigheter som eks. speilvendte tall og feil rekkefølge). Utrykke tallstørrelser: Bruk av tegnet for større enn og mindre enn, krokodillemunn. Uttrykke tallmengder med tellestreker og tall. Naturmateriale Arbeids ark Lekser. Finne riktig numicon-mengde. Også i føle-pose. 3. Skrive alle tallsymbolene fra 0-5 korrekt. Samlinger Grupper Uteskole Muntlige tilbakemeldinger. Vurdering ved skriftlig tilbakemelding på lekser og observasjon underveis. 8

Gjenkjenne tallsymbolene opp til 10 1. Gjenkjenne halvparten av tallene fra 0-10. 2. Gjenkjenne over halvparten av tallene fra 0-10. 3. Gjenkjenne alle tallene fra 0-10 Telle elever i samling. Hvor mange mangler, samtale om hvilke regnestrategier vi bruker for å komme frem til svaret. Numicon Unifix Terninger Korker Telle opp til 40 og ned fra 20. 1. Telle i felleskap/ kortelling opp til 40 og ned fra 20. Telling og addisjon med ulikt materiell f. eks numicon, unifix, fingre, spill. 2. Telle opp til 40 og ned 20 med støtte. (klare eks. å telle videre når man står fast på et tall) Samlinger. Grupper. Matematikktimer Uteskole. 3. Telle på egen hånd opp til 40 og ned fra 20. Observasjon underveis og gruppesamtaler. MÅLING nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Nevne dager og måneder 1. Vite hvor mange dager det er i en uke. 2. Navnene på noen av ukedagene. 3. Navnene på alle ukedagene i rekkefølge. Fokus på dato, dag, måned og årstid daglig. Dagens elev finner rett tall og dag. Og alle kan si dette i kor. Klokke Kalender/tavle med dato, dag og måned (brikker) Oversikt over årstider Uke-/dagsanger. Hvilken måned vi er i nå. Nevne klokkeslett i forbindelse med dagsprogram. Klokkesanger. 9

Morgensamlinger Gjennomgang og repetisjoner av dagsplan. Observasjon underveis og samtaler rundt emnet. Og muntlige tilbakemeldinger. STATISTIKK samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet Sortere og illustrere enkle data med tellestreker 1. Samle og sortere objekter, etter ulike egenskaper (farge, form, lengde, tyngde, størrelse, antall ) Foreta opptelling ved hjelp av tellestreker. Utrykke antall med tellestreker Fortelle hva man har gjort når man har sortert. 2. Bruke en til en korrespondanse ved telling. Sammenligne og sortere mengder etter antall. Samle, notere og illustrere data på f.eks: Samtale om hva illustrasjonene forteller oss. Samle og sortere naturmateriell på uteskole. Sortere etter materiell, størrelse, lengde og farge. Begrepene: lang/kort, lengst /kortest, like lang som, høy/lav. Oppgaveark i forbindelse med begrepstrening. Multi Salaby Naturmateriale og annet forskjellig materiale. Lego og Duplo Unifix 10

Bruke begrepene færrest, flest, og like mange. Sortere etter lengde med begrepspar som lav-høy, kortlang. Gruppearbeid Samlinger Fortell hvilke kriterier man har brukt for sortering. Uteskole 3. Gruppere tellestreker i 5 ved telling av større mengder. Matematikktimer Lekser Uttrykke antall med tall. Argumentere for valg ved kategorisering av objekter etter egenskaper. Skriftlig vurdering på lekser. Observasjon og muntlige tilbakemeldinger underveis. Matematiske tekster utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Bruke preposisjoner for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre. 1. Bruke preposisjonene: Før, etter, bak, foran, under, over, i og på for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, eks. «Etter tallet 3 kommer tallet 4» 2. Bruke preposisjonene: Før, etter, bak, foran, under, over, 11

i, på, til, av og fra. for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, eks. «Jeg står i midten av sirkelen», «3 av 7 brikker er blå», «Vi skriver fra venstre mot høyre», «Fra døra til gangen gikk jeg 8 skritt» 3. Bruke preposisjonene: Før, etter, bak, foran, under, over,i, på, til av, fra, langs, mot, mellom, gjennom og blant. For å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre. Eks. «blant alle brikkene var 4 røde» «Linja går gjennom to av hjørnene i firkanten» Bruke sammenligningsord som beskriver og sammenligner størrelser. 1. Bruke begreper som: Kort-lang, Lett-tung Smal-bred, Mest-minst 12

For å sortere materiale. 2. Bruker begrepspar som: Lite-mye, Lavest-høyest Liten-stor, Tynt-tykt, Først-sist. Beskrive mengder med ordene ingen, få, mange, like mange og alle. 3. Bruke gradering av sammenligningsord som: stor-større-størst Liten-mindre-minst For å beskrive en rekkefølge. 13

Kompetånsemå l i måtemåtikk for 2. periode Tall Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tier grupper opp til 100 og dele tosifra tall i tiere og enere bruke tallinja til beregninger og til å vise tallstørrelser gjøre overslag over mengder, telie opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter Doble og halvere utvikle, bruke og samtale om varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifra tall og vurdere hvor rimelige svarene er Geometri Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to og tredimensjonale figurer som hjørne, kanter og flater og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene Måling Nevne dager, måneder, og enkle klokkeslett Kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100 og bruke de i kjøp og salg 14

Måtemåtikk -periodeplån 2 (16. oktober- 21. desember) Kompetansemål etter 2.årstrinn Kompetansemål Læringsmål Fokus Arbeidsmåte Ressurs Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Mestringsnivå Bøker, nettressurs Organisering Vurdering, konkreter og hjelpemidler TALL telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar Telle mengder fra 0-10 1. Tall mengder fra 0-10 2. Telle og bygge mengder fra 0-10 3. Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-10 Samlinger Telling opp til 30 Arbeide med tallene fra 1-6. Illustrere tiere og enere ved dato. Uttrykke tallmengder med tellestreker og tall. Abacus Kuleramme Stenger med ulike kuler på. Finne riktig numicon-mengde. Også i føle-pose. Uttrykke 15

Skrive tallsymbolene fra 0-10 1. Synliggjøre tallene fra 0-10 som en mengde, eks. prikker og tellestreker. 2. Skrive symbolene for tallene fra 0-10 med enkelte unøyaktigheter, som eks. speilvendte tall og feil rekkefølge. 3. Skrive alle tallsymbolene fra 0-10 korrekt. tallmengder fra 1-6 i forbindelse med arbeid med disse tallene. Telle opp og sammenligne mengder ved begrepene flest og færrest, stor-liten, størst-minst, nest størst-nest-minst, større ennmindre enn, like stor som. Matematikktimer: Tallinje for numicon. numicon Multi Gjenkjenne tallsymbolene opp til 15 1. Gjenkjenne halvparten av tallene fra 0-15 2. Gjenkjenne over halvparten av tallene fra 0-15 Salaby Numicon Unifix 3. Gjenkjenne alle tallene fra 0-15 Naturmateriale Telle opp til 50 og ned fra 30 1. Telle i fellesskap/kortelling opp til 50, og ned fra 30. 2. Telle opp til 50 og ned fra 30 med støtte. ( f.eks. klare å telle videre når man står fast på et tall). 3. Telle opp til 50 og ned fra 30 16

gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Sette sammen og dele opp tall mellom 0-10 (tiervenner) 1. Dele 10 i to mengder på ulike måter med konkreter.. 2. Regne seg frem til tiervenner og har automatisert noen. 3. Bruke automatiserte ferdigheter for alle kombinasjoner av tall mellom 0-10 som gir summen 10. Samlinger, uteskole, arbeidsark, lekser Telle elever i samling. Hvor mange mangler, samtale om hvilke regnestrategier vi bruker for å komme frem til svaret. Addisjon med barn i ulike grupper. Adventskalender Kalender Numicon Unifix Terninger Korker Telling og addisjon med ulikt materiell f.eks. numicon, unifix, fingre, spill. Adventskalender. Antall dager igjen til jul. Samlinger Matematikktimer Vurdering ved skriftlig tilbakemelding på lekser og observasjon underveis Observasjon underveis og gruppesamtaler. 17

Plassere mengder og tall på tallinja 1. Plassere mengder på tallinje fra 1-10 2. Plassere mengder på tallinja fra 1-20 3. Plassere tall og mengder fra 0-20 på talllinja. Jobbe med tallinje To og to eller i gruppe Finne nabotall i fra 0-10 1. Finne tallet som kommer før i tallrekka i skriftlige oppgaver. 2. Finne tallet både før og etter i tallrekka, i skriftlige oppgaver. 3. Finne tallet både før og etter i tallrekka, i muntlige oppgaver. Observasjon Bruke sammenligningsord som beskriver og sammenligner størrelser. 1. Bruke begrepspar som: Kort-lang, Lett-tung, Smal-bred, Mest-minst - for å sortere materialet Beskrive mengder med ordene: ingen, få mange, like mange og alle. 2. Bruke begrepspar som: lite-mye, lavest- høyest,liten-stor, 18

tynt-tykt, først-sist, begynnelsenslutten, størst-minst, høyrevenstre, - for å sortere materiale. 3. Bruke gradering av sammenligningsord som: Stor-større størst, Liten mindre minst -for å beskrive rekkefølge Bruke ord som beskriver og sammenligner tid. 1. Bruke ord som: i går, i dag, i morgen for å plassere hendelser i tid. 2. Bruke ord som: i går, i dag, i morgen, i overmorgen, i forgårs, forrige uke/måned/år, neste uke/ helg/måned/ år, for å plassere hendelser i tid. (forstå bruken, men mestrer ikke å bruke det i egne setninger) 3. Bruke varierte ord, for presist å beskrive og sammenligne hendelser i tid. 19

doble og halvere Doble mengder og tall opp til 5 1. Illustrere uttrykkene «dobbelt så mye» og «halvparten av» ved hjelp av konkreter. 2. Doble mengder og tall opp til 5 3. Finne halvparten av tallene 2, 4, 6, 8 og 10 Dele papir, epler, klosser og annet egnet materiell to like deler (halvere) Koble til begrepene like stor som og like mange som. Dobbelt så mange/mye. Vise med egnet materiell. Ulikt materiell. Salaby Samlinger Matematikk Kunst og håndverk Uteskole Matematiske tekster utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Bruke preposisjoner for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre. 1. Bruke preposisjonene: Før, etter, bak, foran, under, over, i og på for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, eks. 20

«Etter tallet 3 kommer tallet 4» 2. Bruke preposisjonene: Før, etter, bak, foran, under, over, i, på, til, av og fra. for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, eks. «Jeg står i midten av sirkelen», «3 av 7 brikker er blå», «Vi skriver fra venstre mot høyre», «Fra døra til gangen gikk jeg 8 skritt» 3. Bruke preposisjonene: Før, etter, bak, foran, under, over,i, på, til av, fra, langs, mot, mellom, gjennom og blant. For å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre. Eks. «blant alle brikkene var 4 røde» «Linja går gjennom to av hjørnene i firkanten» 21

GEOMETRI kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka Gjenkjenne og beskrive egenskaper til vanlige to- og tredimensjonale former. 1. Gjenkjenne og tegne sirkel, trekant og firkant. Sortere figurer etter form. Gjenkjenne kule, terning og pyramide. 2. Gjenkjenne og forme kule, prisme, pyramide og sylinder. Samling Matematikktimer Grupper og individuelt arbeid Multi Salaby Konkretiseringsmateriell former. 3. Beskrive egenskaper til formene kule, prisme, pyramide og sylinder. Skille mellom kvadrat, rektangel og andre firkanter. Vurdering av skriftlige oppgaver. Observasjon og tilbakemeldinger underveis. MÅLING nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Nevne dager og måneder 1. Vite hvor mange dager det er i en uke. Navnene på alle ukedagene Morgensamlinger- fokus på dato, dag, måned og årstid daglig. Nevne klokkeslett i forbindelse med dagsprogram. Klokke Kalender/tavle med dato, dag og måned (brikker) Oversikt over årstider 2. Navnene på alle ukedagene i rekkefølge. Dagens elev finner rett tall og dag. Og alle kan si dette i kor. Adventskalender. Vite hvilken måned vi er i nå. Adventskalender 3. Navnene på alle månedene 22

Gjennomgang og repetisjoner av dagsplan. kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Gjenkjenne norske mynter og sedler opp til 100. 1. Gjenkjenne alle norske mynter, 1-5-10 og 20. 2. Gjenkjenne alle norske mynter, 50 seddel og 100 seddel. Vite verdien 1kr og 5 kr. 3. Gjenkjenne og vite verdien til alle norske mynter, 50 seddel og 100 seddel. Observasjon underveis og samtaler rundt emnet. Og muntlige tilbakemeldinger. Samlinger Matematikktimer Butikklek Fokus på telling av mynter og sedler. Omvendt julekalender Lekepenger Utstyr til de ulike rollelekene. Multi Salaby Styrt lek i grupper f.eks butikk, apotek, restaurant, postkontor mm. Observasjon 23

Kompetånsemå l i måtemåtikk for 3. periode Tall Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tier grupper opp til 100 og dele tosifra tall i tiere og enere bruke tallinja til beregninger og til å vise tallstørrelser gjøre overslag over mengder, telie opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter utvikle, bruke og samtale om varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifra tall og vurdere hvor rimelige svarene er Måling Nevne dager, måneder, og enkle klokkeslett Kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100 og bruke de i kjøp og salg 24

Måtemåtikk -periodeplån 3 (2.jånuår- 8.mårs) Kompetansemål etter 2.årstrinn Kompetansemål Læringsmål Fokus Arbeidsmåte Ressurs Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Mestringsnivå Bøker, nettressurs Organisering,konkreter og Vurdering hjelpemidler TALL telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-15. 1. Telle mengder fra 0-15 2. Telle og bygge mengder fra 0-15. 3. Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-15 Bruke ulikt materiell til å bygge mengder opp til 15: Telle med tiermengdene. Regnefortellinger. Dele opp og bygge mengder opp til 15 Tiervenner. Matematikksanger. Kalender. I-pad Numicon Unifix Abacus Kuleramme. Multi Salaby. Markere tiere og enere i dato. 25

Skrive tallsymbolene fra 0-15 1. Synliggjøre tallene fra 0-15 som en mengde. Eks. prikker og tellestreker. 2. Skrive symbolene for tallene 0-15 med enkelte unøyaktigheter, (eks starter ikke på rett plass, speilvender tall og skriver tallene i feil rekkefølge) 3. Skrive alle tallsymbolene fra 0-15 korrekt. Telle i samlinger Matematikktimer individuelt og i grupper: Dato i samling Matematikktimer Stasjoner Gjenkjenne tallsymbolene opp til 20 Telle oppover og nedover fra tall mellom 0-50. 1. Gjenkjenne halvparten av tallene fra 0-20. 2. Gjenkjenne over 15 av tallene fra 0-20. 3. Gjenkjenne alle tallene fra 0-20 1. Telle oppover fra 0-15 Telle nedover fra 10-0 2. Telle oppover og nedover fra et vilkårlig tall mellom 0-20. 3. Telle oppover og nedover fra et vilkårlig tall mellom 0-50. Observasjon og vurdering underveis. Vurdering av skriftlige oppgaver. Sette sammen og dele opp tall mellom 0-15 1. Sette sammen og dele opp tall mellom 0-5 Sette sammen og dele opp tall 26

mellom 5-10 ved hjelp av konkreter, eks.5=3+2, 0+5=5 2. Sette sammen og dele opp tall mellom 0-9. Sette sammen og dele opp tall mellom 10-15 ved hjelp av konkreter. Eks. 9=5+4, 2+5=7 3. Sette sammen og dele opp tall mellom 0-15. eks. 15=7+8, 15=9+6, 0+15= 15 bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar Plassere mengder og tall på en tallinje. 1. Plassere mengder på en tallinje fra 1-10. 2. Plassere mengder på tallinje fra 1-20. 3. Plassere tall og mengder fra 0-20 på tallinja. Hva er ei tallinje. Hvordan kan vi bruke tallinje til å vise størrelser og beregne størrelser og rekkefølger på tall. Elevene kan finne tall på tallinja og sette inn tall som mangler i tallrekkefølgen. Ulike tallinjer. Numicon-tallinje. Multi og andre matematikknettsteder Perlesnor I-pad Finne nabotall mellom 0-20. 1. Finne tallet før (mellom 0-20) i skriftlige oppgaver. 27

2. Finne tallet før og etter (mellom 0-20) i skriftlige oppgaver. 3. Finne tallet før og etter(mellom 0-20), i muntlige oppgaver. Bruke tallinja til beregninger fra 0-15 1. Bruke tallinja til addisjon mellom 0-15 ved å telle («hoppe») videre med en og en fra det første tallet. 2. Bruke tallinja til addisjon mellom 0-15 ved å telle («hoppe») videre med en og en fra det største tallet. 3. Bruke tallinja til addisjon mellom 0-15 ved å gå («hoppe») direkte fra ledd til ledd til svaret (summen).. gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Addisjon mellom 0-15 1. Bruke konkreter, bygge mengder og telle videre med en og en for å addere mengder fra 0-15. Fokus på å gjøre overslag, lekpreget ved å tippe hvor mange ting som er i mengden. Telle opp og se om vi tippet rett og eventuell forskjell. Sammenligne mengder flest/færrest. Forskjellig tellemateriell. Multi og andre nettsteder Salaby I-pad 2. Bruke konkreter, bygge mengder og telle videre fra første tall, for å addere mengder fra 0-15. Telle og uttrykke mengden med tellestreker eller tall. 28

3. Løse addisjonsoppgaver for tall mellom 0-15, ved å bruke faktakunnskaper som tallvenner, dobling og gruppering i tiere. Matematikktimer Stasjoner Subtraksjon mellom 0-15 1. Subtrahere mengder mellom 0-10 ved å bruke konkreter/tegne. Uteskole. Grupper og individuelt arbeid. Matematikksanger Multi og andre nettsteder Salaby I-pad 2. Subtrahere mengder mellom 0-15, ved å bruke konkreter/tegne. Observere underveis.. 3. Løse subtraksjonsoppgaver for tall mellom 0-15, ved å bruke faktakunnskaper som tallvenner, dobling og gruppering i tiere. 29

Gjenkjenne sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon. 1. Gjenkjenne pluss og minus som omvendte regneoperasjoner. 2. Bruke og delta i en samtale om sammenhengen mellom pluss og minus, i praktiske situasjoner. Eks. Når 6+4= 10 er 10-4=6 3. Bruke og forklare sammenhengen mellom pluss og minus til å løse oppgaver med tall mellom 0-15. Kjenne betydningen av likhetstegnet(=) 1. Lese, og bruke likhetstegnet for å markere svaret i en oppgave. 2. Regne oppgaver hvor likhetstegnet er på forskjellige steder i oppgaven. Eks. 5+4=, 9=5+_, 9=3+_+3. 3. Bruke likhetstegnet som et symbol for likhet mellom to utrykk, eks. 1) 7+7= 10+4 2)Løse oppgaver av typen 10+5=_-5 30

Kjenne betydningen av symbolene pluss og minus. 1. Lese symbolene pluss og minus. 2. Løse oppgaver med symbolene pluss og minus 3. Bruke symbolene pluss og minus i egne skriftlige og muntlige oppgaver. Matematiske tekster utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Løse og lage muntlige regnefortellinger. 1. Lage og løse regnefortellinger til oppstilte pluss- og minusstykker. 2. Lage og løse regnefortellinger til egne pluss- og minusstykker. Bruke ord som: til sammen, i tillegg, forskjell, mer enn, mindre enn, pluss og minus i muntlige regnefortellinger. Samtale om hvordan vi tenker og hvor rimelige svarene er. Matematikktimer Stasjoner 3. Lage varierte regnefortellinger, med pluss og minusstykker, der svaret er gitt. Samlinger Uteskole Eks. Lage tre ulike regnefortellinger som gir svaret 8 Finne regnestykket i andres regnefortellinger. 31

MÅLING nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Lese av enkle analoge klokkeslett. 1. Peke på minutt- og timeviseren Vite hva minutt og timeviseren måler. 2. Lese av hele timer på klokka Arbeidsmåter: Samlinger Multi Lekeklokke. kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Bruke norske mynter og sedler i kjøp og salg. 3. Lese av hele og halve timer på klokka 1. Bruke kronestykker og femkroninger i beregninger ved kjøp og salg. 2. Bruke alle mynter i beregninger ved kjøp og salg. 3. Bruke mynter og 50-seddelen i beregninger ved kjøp og salg. Veksle mellom de ulike myntene og 50-seddelen. Observasjon. Arbeidsmåter: Fokus på å kjenne igjen mynter og sedler vi bruker i Butikklek. Regnefortellinger med kjøp og salg. Samlinger Lekepenger Utstyr til de ulike rollelekene. Multi Salaby Handle ved å bruke færrest mulig mynter. Matematikktimer Styrt lek i grupper f.eks butikk, apotek, restaurant, postkontor mm. Observasjon 32

Kompetånsemå l i måtemåtikk for 4. periode Tall Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tier grupper opp til 100 og dele tosifra tall i tiere og enere bruke tallinja til beregninger og til å vise tallstørrelser gjøre overslag over mengder, telie opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter Doble og halvere utvikle, bruke og samtale om varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifra tall og vurdere hvor rimelige svarene er kjenne igjen og samtale om og videreføre strukturere i enkle tallmønster Geometri lage og utforske geometriske mønster, både med og uten digitale verktøy, og beskrive de muntlig Måling Måle og sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av ikke standardiserte og standardiserte måleenheter, beskrive hvordan og samtale om resultatene. Nevne dager, måneder, og enkle klokkeslett Kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100 og bruke de i kjøp og salg 33

Måtemåtikk -periodeplån 4 (8.mårs- 23.juni) Kompetansemål etter 2.årstrinn Kompetansemål Læringsmål Fokus Arbeidsmåte Ressurs Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Mestringsnivå Bøker, nettressurs Organisering Vurdering, konkreter og hjelpemidler TALL telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar Telle, bygge, og dele opp mengder fra 0-20 1. Telle mengder fra 0-20 2. Telle og bygge mengder fra 0-20 3. Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-20.. Telle i samlinger Regnefortellinger. Dato i samling Matematikksanger. Kalender. I-pad Numicon Unifix Abacus Kuleramme. Multi Salaby. Skrive tallsymbolene fra 0-20 1. Synliggjøre tallene fra 0-15 som en mengde, eks. prikker og Bruke ulikt materiell til å bygge 34

tellestreker. 2. Skrive symbolene for tallene 0-20 med enkelte unøyaktigheter. 3. Skrive alle tallsymbolene fra 0-20 korrekt Telle opp til 100 og ned fra 40 1. Telle opp til 30 og ned fra 20. 2. Telle opp til 50 og ned fra 30 3. Telle opp til 100 og ned fra 40. mengder opp til 10 Telle med tiermengdene Matematikktimer individuelt og i grupper:. Lekser Telle oppover og nedover fra 0-100 Sette sammen og dele opp tall mellom 0-20 (tallvenner) 1. Telle oppover og nedover fra 0-20. 2. Telle oppover og nedover fra et vilkårlig tall mellom 0-50. 3. Telle oppover og nedover fra et vilkårlig tall mellom 0-100. 1. Sette sammen og dele opp tall mellom 0-9. Sette sammen og dele opp tall mellom 10-15 ved hjelp av konkreter, eks. 9=3+6, 2+3=5 2. Sette sammen og dele opp tall mellom 10-15. Sette sammen og dele opp tall mellom 10-15 ved hjelp av konkreter, eks. 12= 5+7, 12+3=15 Observasjon og muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. 35

bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar Plassere mengder og tall på talllinja. 3. Sette sammen og dele opp tall mellom 0-20. Eks. 15=7+8, 15=9+6, 0+15=15 1. Plassere mengder på talllinja fra 1-20. 2. Plassere tall og mengder på talllinja fra 1-20. 3. Plassere tall og mengder fra 0-50 på talllinja Matematikktimer Bruke tallinja addisjon og subtraksjon innen tall området 1-20. Ulike tallinjer. Numicon-tallinje. Multi og andre matematikknettsteder Perlesnor I-pad Stasjoner Gjøre overslag for mengder fra 0-20 1. Gjøre overslag for mengder mellom 0-10 der konkreter ligger en og en eller spredt. 2. Gjøre overslag for mengder som er samlet i en haug. Observasjon og vurdering underveis. Vurdering av skriftlige oppgaver. Bruke tallinja til beregninger fra 0-20 3. Gjøre overslag for mengder og plassere tallet på åpen tallinje. 1. Bruke talllinja til addisjons og subtraksjonsoppgaver, ved å telle («hoppe») med en og en fra det 36

første tallet. 2. Bruke talllinja til addisjon- og subtraksjon ved å telle («hoppe») et ledd om gangen. utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Addisjon mellom 0-20 3. Bruke talllinja for å forklare addisjon og subtraksjonsoppgaver for medelever. 1. Bruke konkreter, bygge mengder og telle videre med en og en for å addere mengder fra 0-20. 2. Bruke konkreter, bygge mengder og telle videre fra første tall for å addere mengder fra 0-20. Fokus på addisjon og subtraksjon i tall -området 1-20. Regnefortellinger. Arbeide med tier-vennene. Matematikksanger Multi og andre nettsteder Salaby I-pad 3. Løse addisjonsoppgaver for tall mellom 0-20,ved å bruke faktakunnskaper som tall-venner, dobling og gruppering i tiere. Addisjon med like tall En mer og en mindre Bruk av tallinje. To mer og to mindre. Addisjon og subtraksjon ved Stasjoner Samlinger 37

Uteskole Matematikktimer Samtale om hvordan vi tenker og hvor rimelige svarene er. doble og halvere Subtraksjon mellom 0-20 1. Subtrahere mengder mellom 0-20 ved å telle opp og ta bort. 2. Subtrahere mengder og tall mellom 0-20 ved å telle opp og ta bort. 3. Løse subtraksjonsoppgaver for tall mellom 0-20,ved å bruke faktakunnskaper som tallvenner, dobling og gruppering i tiere. Observasjon og muntlig og skriftlig tilbakemelding. Arbeidsmåter: Addisjon med like tall, doble mengder. Dele mengder i to like deler. Halvere mengder Multi Forskjellig materiell. Frukt og mat. Matematikktimer Stasjoner Uteskole. Dobling og halvering 1. Doble mengder og tall opp til 5 2. Doble mengder og tall opp til 10. 38

Halve partall opp til 10. 3. Bruke automatiserte ferdigheter for dobling mellom 0 og 10. Halvere partall opp til 20. kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Påvise partall og oddetall mellom 0-20 1. Bestemme om antallet i en mengde er partall eller oddetall ved å gruppere i par. Arbeidsmåter: Fokus på å finne tall som mangler i ulike tallmønster, partall, oddetall, stigende og minkende tallrekkefølge. Multi Salaby Tallinjer Numicon Kjenne til og finne ulike strukturer i enkle tallmønster. 2. Påvise par- og oddetall mellom 0-20 Telle fra 0 med 2 om gangen. Matematikktimer Stasjoner 3. Bruke automatiserte ferdigheter for å gruppere tallene fra 0-20 i partall eller oddetall. Grupper og individuelt Lekser Observasjon, og skriftlige tilbakemeldinger på lekser. 39

Matematiske tekster gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Lytte til og løse regnefortellinger 1. Lytte til regnefortellinger og gi et svar. 2. Lytte til regnefortellinger, og delta i samtaler om hvordan man har kommet frem til svaret. Fokus på å gjøre overslag, lekpreget ved å tippe hvor mange ting som er i mengden. Telle opp og se om vi tippet rett og eventuell forskjell. Sammenligne mengder flest/færrest. Forskjellig tellemateriell. Multi og andre nettsteder Salaby I-pad 3. Lytte til regnefortellinger, og delta i samtaler der man begrunner valg av regneart man har brukt for å komme frem til svaret. Telle og uttrykke mengden med tall. GEOMETRI lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Gjenkjenne og lage geometriske mønster. 1. Fortsette mønster med få deler, med og uten digitale verktøy, eks. rød, blå, rød, blå. 2. Fortsette mønster med flere enn 2 deler med og uten digitale verktøy. Lage enkle mønster. 3. Beskrive et mønster for andre. Fokus på geometriske mønster. Hva er det. Lage mønster med hjelp av geometriske brikker. Fortelle hvilke former mønsteret består av. Bruke i-pad og data til å lage mønster digitalt. Eks. oppgaver med speiling og utfylling. Multi Salaby Geometriske brikker Fortsette mønster med flere deler med og uten digitale verktøy. Lage egne mønster (med 40

utgangspunkt i eks. form eller farge). Matematikktimer Stasjoner Gruppearbeid-fortelle for hverandre. Observasjon. MÅLING måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkjestandardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata Måle og sammenligne lengder 1. Gjette/anslå lengder Måle lengder ved hjelp av ikkestandardiserte måleenheter(blyanter, penal, målepinner ) Sammenligne lengder ved å legge ting inntil hverandre. Fokus på begrepene lengde og areal. Måle med ulike måleredskaper, standardiserte og ikke standardiserte. Sammenlikne lengdene de får. Garn i ulike lengder Målbånd Pinner Fot Delta i samtaler og fortelle om sitt resultat Beskrive og samtale om de resultatene de kommer frem til. 2. Gjette/anslå lengder i centimeter. Måle lengder i centimeter med linjal. Utedag Matematikktimer Sammenligne lengder i Praktisk matematikk ute, eks. 41

centimeter. Delta i samtaler om hvilke verktøy man har brukt og hva man har funnet fram til. 3. Gjette/anslå lengder i meter. mattedag. Gruppearbeid. Observasjon Måle lengder i meter med meterstokk/målebånd. Finne gjenstander som er omtrent 1 cm og 1m. Delta i samtaler og begrunne bruk av ikke standardiserte måleverktøy, og hvordan det påvirker resultatene. nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Lese av enkle analoge klokkeslett 1. Peke på minutt og timeviseren. Vite hva minutt og timeviseren måler. Fokus på hele timer på klokka. Sanger Salaby 2. Lese av hele timer på klokka. Samlinger 3. Lese av hele og halve timer på klokka kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Bruke norske mynter og sedler i kjøp og salg. 1. Bruke kronestykker og femkroninger i beregninger ved kjøp og salg. Fokus på å kjenne igjen mynter og sedler vi bruker i Butikklek. Lekepenger Utstyr til de ulike rollelekene.. 2. Bruke alle mynter i beregninger Regnefortellinger med kjøp og 42

ved kjøp av salg. 3. Bruke mynter og 50-seddelen i beregninger ved kjøp og salg. Veksle mellom de ulike myntene og 50 seddelen. Handle ved å bruke færrest mulig mynter salg. Styrt lek i grupper f.eks butikk, apotek, restaurant, postkontor mm. Samlinger Matematikktimer Observasjon Multi Salaby 43