ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

Transkript

1 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning og bruk av - Addisjon Addisjon i hodet Addisjon med hele tall - ved å veksle flere ganger Addisjon med desimaltall som blir brukt i et regneark til å utføre og - Likt antall desimaler presentere enkle beregninger - Ulikt antall desimaler - beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall Addisjon i dagliglivet Addisjon ved hjelp av Addisjon ved hjelp av Excel Kalkulator Lek Nett Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning og bruk av som blir brukt i et regneark til å utføre og presentere enkle beregninger - beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall - Subtraksjon Subtraksjon med hele tall - Ved å veksle flere ganger Subtraksjon med desimaltall - Tall med like mange desimaltall - Tall med ulikt antall desimaler Subtraksjon i dagliglivet Subtraksjon ved hjelp av Subtraksjon ved hjelp av Excel Kalkulator Lek Nett Ukens 4 Ukens 4 1

2 Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning og bruk av - Multiplisere skriftlig på ulike måter med flersifrete tall og med som blir brukt i et regneark til å utføre og presentere enkle beregninger - beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall - Multiplikasjon Multiplisere et flersifret tall og et ensifret tall Multiplisere to tosifrete tall Multiplisere et desimaltall og et helt tall Multiplisere med en dekadisk enhet Løse fra dagliglivet ved å multiplisere Multiplikasjon ved hjelp av Multiplikasjon ved hjelp av Excel Kalkulator Lek Nett Ukens Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning og bruk av - Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tatt, desimaltall, brøker og prosent og plassere de på tallinjen. som blir brukt i et regneark til å utføre og presentere enkle beregninger - Divisjon Hva betyr divisjon? Vi bruker multiplikasjonstabellen Vi dividerer med dekadiske enheter Vi deler opp tallet og dividerer Vi dividerer et flersifret tall med et ensifret tall Divisjon når vi får rest og med komma i svaret Divisjon i dagliglivet Vi dividerer med Divisjon ved hjelp av Excel Kalkulator Forholdet mellom multiplikasjon og divisjon. Ukens 4 2

3 Bygge tredimensjonale figurer og tegne perspektiv med et forsvinningspunkt. - Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begrep. - Forklare oppbyggingen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurer - Velge passelige målenheter og regne om mellom de ulike målenhetene. - Gjøre overslag over og måle størrelser for areal, masse, volum og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger - Tegne, måle og regne Tegne vinkler, trekanter og firkanter med gradskive og linjal Regne om mellom lengdeenhetene Regne om mellom arealenhetene Regne med areal av kvadrat, rektangel, parallellogram og trekant Praktiske og samtaler Uteskole/måling/øyemål Samtale om hvilke måleenheter elevene kjenner fra før, og hva som er hensiktsmessige måleenheter i de møter i dagliglivet. Egenvurdering. Fagsamtale Lærer retter og veileder + elevretting med fasit utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønster og tallmønster. Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyving. - Mønster Speiling Rotasjon Parallellforskyvning Tallmønster Partall og oddetall Figurtall tallrekker Nett Tverrfaglig arbeid med tegning i K&H om speiling, rotasjon og parallellforskyvning Praktiske. En del av oppgavene om mønster kan integreres i juleveksted/ juleaktiviteter. Begrepet symmetri. 3

4 1-3 - Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, - Matematikk i Negative tall Praktiske Egenvurdering regne med positive og negative hele tall, brøker dagliglivet - Lese av temperatur Halvårsprøve til jul? og plassere de på tallinje. - tallinje - Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, og skriftlig regning, og bruke Tid - Rutetabell Teoretiske i beregninger. - Klokken Matematiske samtaler Prosent Prosessnotat/VØL - Hva er det hele? knyttet til tekst. - Bruke forhold i paktiske sammenhenger, regne om mellom fart og regne om mellom valutaer. - Vi finner prosentdelen eleven ikke mestrer alene. Nett Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tatt, desimaltall, brøker og prosent og plassere de på tallinjen. - Forklare hva en brøk, teller, nevner og brøkstrek er - Sammenligne verdien av brøker og plassere dem på tallinje - Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker - Brøk Hva er en brøk? Verdien av en brøk Hvilken brøk er størst? Brøker på en tallinje Brøker med samme verdi Vi gjør om til hele og en brøk Flere brøker har samme verdi Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon Teoretiske/praktiske Nett 4

5 planlegge og samle inn data i forbindelse med - Statistikk Vi tegner diagrammer Teoretiske/praktiske observasjoner, spørreundersøkelser og - Søylediagram eksperiment. - Linjediagram - vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger, Vi tolker diagrammer spill og eksperimenter og beregne sannsynligheten i enkle situasjoner. - Finne typetall, median og gjennomsnitt - Representere data i tabeller og diagram som er framstilt digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttig de er. - Finne sannsynligheten i dagligdagse sammenhenger Nett som blir benyttet for formler i et regneark, og Finne alle muligheter når flere ting kombineres bruke regnearket til å utføre og presentere enkle beregninger velge passende målenhet og regne ut mellom volumenhetene - Forklare oppbyggingen av mål for volum og bergene volum av enkle tredimensjonale figurer. - analysere egenskaper ved tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begrep - bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt. - Romfigurer og volum Romfigurer og deres egenskaper Volum - Volumenhetene l, dl, cl og ml - Volumenhetene m 3, dm 3, cm 3 og mm 3. - Vi regner om mellom volumenhetene Perspektivtegning kommer inn i k&h Teoretiske/praktiske Nett Tilknytting til m&h Tverrfaglig arbeid med tegning i K&H, perspektiv og forsvinningspunkt. Samtale om hvordan øyet oppfatter linjene (evt. tverrfaglig med naturfag, kan komme om høsten) 5

6 velge passende målenhet og regne ut mellom masseenhetene - Matematikk i dagliglivet Masseenheter Avrunding Teoretiske/praktiske - bruke målestokk til å beregne avstander og - Tallet som er nærmest lage enkle kart og arbeidstegninger - Vi runder av tall - Vi runder av i svaret Utenlandske penger Kart og målestokk Nett - bruke koordinater til å beskrive plassering og - Koordinat-systemet Læringsstrategier som bevegelse i et koordinatsystem - bruke forhold i praktiske sammenhenger, - Hvor langt er det i virkeligheten (i k&h?) prosessnotat/vøl/ problemløsingsskjema. regne med fart og regne om mellom valutaer - Vi lager en forminskning (i k&h?) Se de andre ukene - Vi repeterer Vi repeterer emnene vi har gått gjennom dette skoleåret Teoretiske/praktiske Lek Årsprøve i matematikk 6

7 Hele året Beherske de fem grunnleggende ferdigheter, her med fokus på: - Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - Å kunne lese i matematikk - Å kunne regne i matematikk - Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk - De fem grunnleggende ferdighetene i faget Se målene under. Jobbes med både i undervisningstimene og på læringsplan. Særlig fokus på å bruke nye ord og uttrykk hensiktsmessig for å vise at man har fortståelse for dem og fokus på lesestrategier. I tillegg vil vi vektlegge egenvurdering og forståelse av hva den enkelte trenger å jobbe med for å øke kompetansenivået. Fortløpende i timene og ved prøver og presentasjoner Det vil også bli matematikkens dag en gang i løpet av skoleåret der elevene vil ha fokus på ulike matematiske emner på ulike stasjoner. Planen er veiledende og kan forandres. For andre tips til metoder/materiell henvises det til lokal læreplan i matematikk. 7

8 Grunnleggende ferdigheter i matematikk De grunnleggende ferdighetene er også integrert i kompetansemålene. Kunnskapsløftet presenterer de grunnleggende ferdighetene i matematikk slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. 8

9 Å kunne rekne som grunnleggjande ferdigheit inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget. 9