Byrådssak 14/16 Ytrebygda gnr 108 bnr 179 Slettenvegen. Klage på dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om LNF og flystøy UHSA EBYGG-5210-201128080-44 Hva saken gjelder: Saken gjelder klage fra Fylkesmannen i Hordaland på byråden for byutvikling, klima og miljøs vedtak 14.6.2015 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 2010 (KPA) punkt 26 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område) og KPA punkt 13 Støy for oppføring av enebolig på eiendommen. Fylkesmannen klager på vedtaket i sin helhet og anmoder Bergen kommune om å omgjøre sitt vedtak om dispensasjon, jf. brev 1.7.2015. Eiendommen er uregulert. I kommuneplanens arealdel, vedtatt 24. april 2013, vist som LNF-område. Eiendommen ligger i rød støysone - flystøy, jf. KPA punkt 13, i hensynsone «Funksjonell strandsone», jf. KPA punkt 27.3.3. og i «Meldepliktsone Avinor», jf. KPA punkt 28.2. Bakgrunnen for dispensasjonssøknaden er at eiendommen ble gitt som erstatningstomt for boligene på «Solbakken gård» da eiendommen ble tilrettelagt for industrivirksomhet i Lønningen Næringspark og til den store utvidelsen av Bergen lufthavn Flesland. Det følger av saken at dispensasjonssøknad ble fremmet 19.12.2011. I vedlagt søknadsskjema fremgår det at «Det søkes om dispensasjon for oppføring av bolig på tomten. Tomten ligger under arealkategorien LNF. Det vises til tidligere dispensasjonsvedtak og delingstillatelse datert 11.10.2001, saksnummer 199711914 og landbruksnemnda sitt vedtak etter jordlova 12 datert 20.8.2001. Det vises også til Fylkesmannen i Hordaland sin behandling av saken og endelige vedtak 8.2.2000.» Søknaden ble avslått av fagetaten i vedtak 21.11.2014. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver/søker Bjørg Sletten. Byråden for byutvikling, klima og miljø opphevet fagetatens vedtak av 21.11.2014 og innvilget dispensasjonssøknadene i vedtak 14.6.2015. Det er dette vedtaket som Fylkesmannen i Hordaland nå har påklaget og som er gjenstand for behandling i denne saken. Søker har lagt fram støyrapport for punktberegning for eiendommen datert 20.1.2015 som er utarbeidet av SINTEF IKT. Klagen fra Fylkesmannen i Hordaland (FMHO) gjelder vedtaket i sin helhet og anmoder om at Bergen kommune omgjør sitt vedtak om dispensasjon. FMHO viser til at støyrapporten kun beregner støynivå på et avgrenset uteareal som blir liggende i støyskygge fra en framtidig bolig. Selve støynivået på eiendommen generelt framgår ikke. Det er dette støynivået som er grunnlaget for hvilken støysone eiendommen ligger i, og utgangspunktet for om det kan bygges bolig der. Det er ikke nærmere vurdert verken i rapporten eller av kommunen i dispensasjonsvedtaket. Det er en mangel i saken som FMHO mener har betydning for resultatet. FMHO henviser til KPA punkt 10 og anfører at kommunen ikke har vurdert nærmere forholdene for uteoppholdsarealet. Kravet til størrelse og kvalitet på uteoppholdsarealet er ikke omtalt eller vurdert verken i rapporten eller i vedtaket. Fylkesmannen finner ikke at rapporten er målsatt på en slik måte at en kan beregne størrelsen på uteoppholdsarealet. FMHO anfører at det foreligger mangelfull begrunnelse og
at saken ikke er tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven 17. FMHO anfører at kommunen har gitt dispensasjon på bakgrunn av uriktige eller mangelfulle opplysninger i saken. Det anføres at dette har vært bestemmende for vedtakets innhold og medfører ugyldighet, jf. forvaltningsloven 41. FMHO anfører at det ikke kan settes dårligere krav til uteoppholdsareal enn det som framgår av TEK10 og at kommunen må eventuelt også vedta dispensasjon fra bestemmelsene i TEK10. Det er ikke gjort her. FMHO forstår saken slik at kommunen ved byråden synes å ha vurdert saken som et unntakstilfelle på bakgrunn av forhistorien. Disse forholdene ligger 13-15 år tilbake i tid og er så lenge siden at det ikke kan tillegges vekt i dag. Både spørsmålet om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser, fra støybestemmelser i TEK10 og om det kan bygges på eiendommen, må vurderes på nytt og fritt grunnlag. Dette tilsier at bolig på eiendommen må vurderes som en ny bolig, en ny boenhet, her. Det kan ikke lenger betraktes som en erstatningsbolig etter så mange år. FMHO anfører at det skal ikke bygges flere boliger i områder som kan medføre helsefare for beboerne. Det at noen er utsatt for støy og helsefare fra tidligere, tilsier ikke at flere skal utsettes for helsefare. FMHO viser til at det er flere planhensyn i saken som skal utredes, men som ikke er berørt i dispensasjonsvedtaket. Det vises til at arealet er LNF. FMHO anfører at kommunens manglende vurderinger og at en legger til grunn uriktige forhold for avgjørelsen, er avgjørende for at vedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven 41. FMHO viser videre til at vilkårene for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 heller ikke er oppfylt. Etat for byggesak og private planer viser til sin tidligere innstilling i saken der fagetaten anbefalte at dispensasjonssøknaden fra rød støysone ikke innvilges, jf. fagnotat 30.1.2015. Byrådet har på bakgrunn av klagen foretatt en gjennomgang av dispensasjonssøknaden. Innledningsvis presiseres det at søknaden ikke er en byggesak, men gjelder dispensasjon etter pbl 19-2 fra hhv. plankrav i KPA punkt 1, rød flystøysone og byggeforbud, jf. KPA punkt 13 og arealformål LNF samt bestemmelse om LNF-formål i KPA punkt 25. Byrådet er enig med FMHO i at parten ikke uten videre kan bygge rett på de lovnader som ble gitt tidlig på 2000-tallet. Tidligere vedtak vedrørende arealdisponeringen for en eiendom kan imidlertid inneholde avveininger som fortsatt er relevante og bør inngå i dispensasjonsvurderingen. Rimelighetshensyn kan tale for at tidligere vedtak har gitt en berettiget forventing om å få bygge bolig på eiendom fradelt for dette formål. Det avgjørende må være om relevante rettsregler eller faktiske forhold har endret seg på en måte som er av betydning for saken. Hovedhensynet bak bestemmelsen om støy i KPA punkt 13 er å forebygge helseproblemer som følge av støy, bl.a. ved å fastsette maksimalgrenser for støy på utearealene på eiendommen. Støy er blant kvalitetskravene som er regulert i KPA punkt 10 «Uteoppholdsareal» - der det framgår at slike arealer skal skjermes mot støy, rasfare, stråling, forurensning og annen helsefare. Av KPA fremgår det at tiltaket ligger i rød støysone med flystøy hvor det ikke tillates ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger mv. Hva som er tilfredsstillende støyforhold på utearealer fremgår av KPA punkt 13: «Uteareal ved skoler og barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig i henhold til punkt 10 skal ikke ha støynivå over Lden = 55 db.» For eneboliger må kvalitetskrav for støy må være innfridd for uteoppholdsareal på minimum150 m² etter KPA punkt 10. Byrådet mener saken er godt nok opplyst til at det er forsvarlig å ta stilling til dispensasjonssøknaden fra byggeforbud i rød støysone, jf. forvaltningsloven 17. Rapporten av 20.1.2015 fra SINTEF IKT har beregnet støy etter støyprognose for både 2050 og 2030 for nærmere angitte målepunkter. Rapporten viser at støy på de angitte målepunktene er under Lden 55 db og at kvalitetskrav for støy kan overholdes
på det vestvendte uteoppholdsarealet ved oppføring av bolig på eiendommen. Siden kartet i rapporten ikke er målsatt, får man ikke gjort en nærmere beregning av om uteoppholdsarealet er over/under 150 m². Det er derfor fattet dispensasjonsvedtak fra KPA punkt 13 med henvisning til KPA punkt 10. I hvilken utstrekning kvalitetskrav knyttet til andre egenskaper ved utearealet er innfridd, kan etter byrådets syn behandles på forsvarlig vis i etterfølgende byggesak. Byråden for byutvikling, klima og miljø har i vedtak av 14.6.2015 konkludert med at dispensasjon fra støybestemmelsen ikke er en vesentlig tilsidesettelse av hensynet bak bestemmelsen eller lovens formålsbestemmelse. Det vektlegges at selv om saken ikke gjelder gjenoppbygging på samme tomt, vil det totale antall boenheter innen rød flystøysone ikke endres ved tiltaket, fordi arealet skulle tjene som erstatningsareal for bebygd boligeiendom innen samme støysone. Begrunnelsen var at avrenning fra flyplass medførte helserisiko og at arealet var mer egnet som næringsareal. Dette kan tilsi at det foreligger særlige grunner som kan legitimere unntak fra byggeforbudet i rød støysone i KPA punkt 13. Sakens særegne karakter medfører at faren for presedensvirkninger er svært begrenset. I tillegg til dette vektlegges det at rapporten fra SINTEF IKT viser at støyprognosen for den del av det vestvendte utearealet som er kartlagt, er innenfor kvalitetskrav i KPA punkt 13 om støy, til tross for at eiendommen ligger innenfor rød støysone i KPA. Fordelene ved å gi dispensasjon fra byggeforbudet i rød støysone er vurdert opp mot ulempene. En ulempe ved dispensasjon er flystøy i området. Tomten har imidlertid gunstige kvaliteter som kan kompensere for støyulemper, bl.a. med nærhet til rekreasjonsområder, gode utsikts- og solforhold. En annen fordel er at tomt fradelt for boligformål kan bebygges. Det er også sett hen til tomtens historikk som erstatningsareal for en tomt som var sterkt forurenset ved avrenning fra flyplassen og at det er en fordel at denne tomten ikke er utsatt for slik negativ påvirkning. Fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene. Byrådet fastholder at vilkårene for å innvilge dispensasjon fra bestemmelsen KPA punkt 13 om byggeforbud i rød flystøysone er innfridd iht. pbl 19-2. Eiendommen kommer innenfor LNF-formål og forbudet mot oppføring av bolig er i strid med arealformålet med tilhørende bestemmelse i KPA punkt 25. Byråden henviste i vedtak av 14.6.2015 til fagetans vurdering der de i klageomgangen sa seg enig med klager i at vilkårene for å få dispensasjon fra LNF-formål var innfridd og at dette også burde ha fremkommet i deres konklusjon ved første gangs behandling fordi dette var en naturlig konsekvens av deres drøfting i vedtaket 21.11.2014, som var som følger: «De sentrale hensyn bak byggeforbudet i LNF-områder er ivaretakelse av store sammenhengende landbruksområder slik dette fremgår av temakart for overordnet grønnstruktur og å unngå uheldig omdisponering eller fragmentering av denne. I planavdelingens vedtak om godkjenning til fradeling av gjeldende tomt, datert 11.10.2001, ble det lagt til grunn et vedtak fra Landbruksnemda i Bergen av 02.08.2001 hvor det etter jordloven 12 ble gitt tillatelse til fradeling av 1,2 dekar tomt på gnr. 108 bnr. 2. Tillatelsen ble gitt på vilkår av at en gammel sjøvei ovenfor tomten og steingard mot nabo måtte bevares samt at vei til tomten må gå langs steingarden. Det ble lagt vekt på at det i denne saken forelå et spesielt behov for flytting på grunn av oppståtte problemer samt at delingen ikke i nevneverdig grad ville gå ut over landbruksinteressene. Ved oversendelse til Grønn Etat i forbindelse med gjeldende dispensasjonssøknad for å bebygge tomten, har ikke Grønn Etat innsigelser mot at dispensasjon etter plan- og bygningsloven blir gitt. På bakgrunn av Landbruksnemdas vurdering etter jordloven i sak om fradeling samt at Grønn Etat ut fra grøntfaglige grunner ikke finner grunn til å frarå at det gis dispensasjon for oppføring av bolig i LNFområde, finner fagetaten at forholdet til jordloven og kulturlandskapet er avklart. Etter en samlet vurdering er fagetaten derfor kommet til at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens punkt 25 ikke vil bli vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon fra bestemmelsen for oppføring av bolig på omsøkte
tomt. Fordelene ved tiltaket er at søker får bebygge tomten som ble fraskilt til boligformål i 2001. Ulempene er at tomten ligger inntil dyrket mark. Fagetaten finner at det er en overvekt av hensyn som kan tale for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 i forhold til kommuneplanens pkt. 25 (LNF).» Byrådet ser at byrådens begrunnelse i vedtak 14.6.2015 kunne vært mer utfyllende på dette punkt, men mener likevel at det fremkommer klart av saken at forholdet har vært vurdert og håndtert forsvarlig. Mangelen anses ikke å ha vært bestemmelse for sakens utfall, og medfører derfor ikke ugyldighet etter forvaltningsloven 41. Når det gjelder dispensasjon fra plankravet i KPA punkt 1 finner byrådet at forholdene på stedet anses å være oversiktlige. Det foreligger ikke planer om noen ytterligere utbygging i området. Det legges til grunn at søknad om oppføring av bolig på den aktuelle eiendommen kan belyses på forsvarlig vis ved byggesak. Byrådet kan ikke se at det vil være en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak bestemmelsen å gi dispensasjon fra plankravet i KPA punkt 1 i den foreliggende saken. Fordelen ved å gi dispensasjon anses også å være klart større enn ulempene, ved at behovet for utredning anses ivaretatt og ved at tiltakshaver ikke trenger å gjennomføre en omstendelig planprosess for et tiltak som har vært utredet og drøftet av berørte myndigheter ved flere anledninger. I sin klage viser FMHO til krav i TEK10 13-6, og at avvik fra disse forutsetter dispensasjon. Byrådet viser til at TEK10 13-6 ikke har noen klart angitte støygrenser. I forskrifts veileder er det riktignok vist til T-1442 som er en retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Som rettskilde vil arealformål, hensynssoner og bestemmelser i en lovlig vedtatt kommuneplanens arealdel være juridisk bindende, jf. pbl 11-6, mens en veileder til en forskrift og henvisning til retningslinjer i en slik veileder ikke uten videre medfører krav som er rettslig bindende i en byggesak. At T-1442 ikke er rettslig bindende er for øvrig presisert på side 1 i retningslinjen. Avvik fra T-1442 forutsetter derfor ikke dispensasjon etter pbl 19-2. Krav i TEK 10 13-6 vil for øvrig bli gjenstand for behandling ved fremtidig byggesøknad. Byrådet kan ikke se at klagen tilfører saken opplysninger som tilsier at vedtak av 14.6.2015 må omgjøres og anbefaler på denne bakgrunn at klagen fra Fylkesmannen i Hordaland ikke tas til følge. Vedtakskompetanse: I henhold til bystyresak 296/13, jf. sak 294/13, er myndigheten til å behandle klagesaker etter plan- og bygningsloven, med nærmere angitte unntak, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken sendes til settefylkesmann for endelig avgjørelse. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Byråden for byutvikling, klima og miljøs sitt vedtak datert 14.6.2014 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Dato: 22. desember 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vedlegg: E-post 28.9.2015 med tilsvar til FMHOs klage
KMDs brev 19.6.2013 FMHOs brev 15.9.2014 FMHOs brev 23.9.2013 til Bergen kommune om flystøy Fagnotat 8.9.2015 med følgende vedlegg: 1. Klage datert 1.7.2015 på dispensasjon 2. Tillatelse datert 24.6.2015 til dispensasjon 3. Underretning datert 22.6.2015 om vedtak 4. Fullmaktsak datert 14.6.2015 5. Støyrapport datert 20.1.2015 og brev fra FMHO 6. Fagnotat datert 30.1.2015 7. Situasjonskart datert 29.1.2015 8. Flyfoto datert 29.1.2015 9. Situasjonsplan datert 31.10.2011 10. Oversiktskart rød støysone 11. Klage 12. Avslag 13. E-post datert 31.7.2014 14. Returskriv fra Byrådsavdeling 15. Sak (fagnotat) som ble returnert fra Byrådsavdeling 16. Uttalelse fra Grønn etat 17. Uttalelse fra Samferdselsetaten 18. Søknad