1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer, samt tiltak rettet mot psykiske, sosial og åndelig/ eksistensielle problemer står sentralt. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. EAPC/WHO Standard for palliasjon
God palliasjon ivaretar følgende behov Fysiske Psykiske Sosiale Eksistensielle / Åndelige Ivaretar både pasient og pårørende.
Palliasjon forts. Lindrende behandling/ palliative care er et konsept for en helhetlig behandling som bekrefter livet og menneskeverdet (Aakre, 2001) Begrepet palliasjon er hentet fra det latinske språk og betyr en kappe, å legge rundt, å skjerme for De siste årene har vi begynt å bruke ordet palliasjon for å navngi fagområdet palliative care (Kaasa, 2008).
Palliasjon forts. Økende antall eldre i befolkningen Økende kreftinsidens Tiltagende grad av kroniske, sammensatte lidelser Tilsier at smertebehandling og palliasjon er en viktig oppgave for helsetjenesten fremover (Sosial- og Helsedirektoratet, 2010; St.meld.nr.47, 2009).
Hospicebevegelsen Cicely Saunders grunnla St. Christophers Hospice i 1967 Første forsknings og undervisningsbaserte hopice Vitenskapelig benyttet de nye terapeutiske fremskritt i 50 årene Nye legemidler Fremskritt innen kjemo og ståleterape Nytt syn på smertebehandling
Organisering Organisering av tjenestetilbudet innen omsorg for alvorlig syke og døende i Norge er utviklet gjennom et tett samarbeid med stortinget og det helsefaglige miljø Faglig og politisk enighet om at primærhelsetjenesten er grunnpilaren i helse- og omsorgstjenesten Dersom en er i stand til å vareta en høy standard på omsorgen ved livets slutt, er det en viktig indikator på at organisasjonen også behersker andre helsetjenestetilbud (Sørbye, 2009)
Organisering - mål Å styrke omsorgen ved livets slutt At alle skal sikres god tilgang til gode tjenester når de trenger det og der de befinner seg (NOU 2005:3, St.meld.nr.25, 2005-2006). Å oppnå så god livskvalitet som mulig for pasienten og hans familie (Husebø, 1998). Tilbringe mest mulig tid hjemme (?)
Organisering Regionalt palliativt senter 3.linje Forskning og klinisk aktivitet Sykehusets avd. Palliativt senter i sykehus 2.linje palliativt team + poliklinikk palliativ enhet Kompetansenettverk av ressurspersoner Kommunene i foretaksområdet 1.linje Fastlegen og Sykehjem hjemmetjenestene Palliativ enhet i sykehjem
Kvalitetskrav Etablering av Regionale kompetansesentre i 1999 og palliative team innen andrelinjetjenesten har bidratt til å styrke behandling, pleie og omsorg Økning av antall lindrende enheter ved sykehjem (31 Helseregion Sør-Øst) Mindre fokus har vært rettet mot primærhelsetjenesten, der sykehjemmenes funksjon vil være sentral i fremtiden (Sosial- og Helsedirektoratet, 2010)
Dødssted (kilde: SSB 2008) Dødssted Andel (%) Sykehus 37,3 Sykehjem 42,3 Hjemme 14,4 Annet 4,3 Ikke angitt 1,8 Sum 100,1
Organisering palliasjon/ kreftomsorg Pasienter i kreft- og palliativ behandling veksler mellom det å være hjemme, ved sykehjem og i sykehus De har behov for: At den kommunale omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede At de kan få et kvalitativt godt tilbud nær hjemmet i stedet for å bli lagt inn i sykehus ved akutt sykdom eller i den terminale fasen
Den døende gamle Omsorg for døende er fortrinnsvis omsorg for eldre, skrøpelige pasienter (Sørbye) Varierende og lite oppdatert kunnskap knyttet til symptomlindrende behandling av pasienter i livets sluttfase Ulik praksis på sykehjem og sykehjemsavdelinger på sykehus og sykehusavdelinger Ulik oppmerksomhet ift lindring av kreftpasienter og den eldre døende pasient Mål: At alle pasienter får god symptomlindrende behandling uavhengig av diagnose og behandlingssted
Sykehus- svikt, mulig svikt Skrøpelige eldre overføres for ofte mellom ulike omsorgsnivå i livets siste levedager. Tilstrekkelige helse-og omsorgstjenester gis ikke alltid på det nivået den eldre er Manglende kartlegging av den eldres ønsker og behov ved innkomst i sykehus kan redusere kvaliteten på dødsleiet Manglende ivaretakelse av de pårørendes ønsker og behov skaper unødvendige bekymringer Bruk av kvalitetskrav innen palliasjon i helsepolitisk planarbeid og prioritering må i større grad bli implementert i kommunehelsetjenesten
Hjemmesykepleien svikt mulig svikt Svikt i vurderingen av den pårørendes situasjon ved tung pleie- og omsorgsbyrde kan føre til depresjon og angst Manglende åpenhet, kompetanse og tilrettelegging kan føre til unødvendig innleggelse i sykehus når døden er uunngåelig Lite forskning på støtte fra frivillige og religiøse organisasjoner ved alvorlig sykdom og død
Sykehjem svikt, mulig svikt Det mangler ofte en felles behandlingskultur for omsorg ved livets slutt Unødig livsforlengende behandling og mangelfulle palliative tiltak overfor døende i sykehjem er fortsatt en betydelig legeetisk utfordring Opplæringstiltak til ansatte for å øke deres kompetanse er for lite konkrete, og læringsutbyttet er ofte ikke målbart i forhold til en bedre omsorg for den gamle Det kan synes å være mangel på god kommunikasjon og kontinuitet i relasjonen mellom pasient/pårørende og ansatte, med tanke på å bidra til en verdig død Pårørende får ikke alltid informasjon fra personalet om at døden er nært forestående, slik at de kan få være tilstede (Sørbye, 2009)
Omsorg ved livets slutt (oppsummering) Sørbye, 2009 Det kreves betydelig styrking av geriatri, sykehjemsmedisin, medisinsk og etisk engasjement fra legene dersom vi ønsker å gi fremtidens gamle verdighet i siste levetid Skrøpelig eldre trenger ofte behandling, lindring og omsorg for et sammensatt sykdomsbilde Det må legges vekt på å ivareta den eldres egenomsorg og livskvalitet helt inn i døden Pasientens holdning til bruk av alternativ medisin må inkluderes rutinemessige i opptak av pasientens sykehistorie Personalet må være villige til å ta samtaler angående tanker om døden og spørsmål av åndelig karakter, alternativt formidle behov for slike samtaler til andre
Referanser Nasjonale utredninger og strategiplaner fra 1984 frem til 2010 har lagt føringer for kvalitetskrav og anbefalinger NOU, 1984:30 NOU, 1997:20 NOU, 1999:2 NOU, 2005:3 St.meld.nr 25, 2005-2006 Sosial- og Helsedepartementet, 2004 Sosial- og Helsedirektoratet, 2007 (2010) St.meld.nr.47, 2009
Referanser Faglitteratur innen palliasjon beskriver hva som er god kvalitet og ønsket standard innen palliasjon: Husebø, 1998 Kaasa, 2008 Norsk Forening for Palliativ Medisin (NFPM), 2004 Norsk forening for palliativ medisin (NFPM, 2007)