Saknr. 14/5580-3 Saksbehandler: Unni Fornæss Ane Tonette Lognseth Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune etablerer selskapet Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2. Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. 3. Fylkestinget slutter seg til de foreslåtte vedtekter for selskapet slik de fremgår av saken. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å tegne Hedmark fylkeskommune for selskapets aksjekapital, kr. 900.000,- fordelt på 18 000 aksjer. Aksjenes pålydende er kr. 50 og tegnes til kurs kr. 1000 for hver aksje til sammen kr. 18.000.000,-, hvor overkurs utgjør kr. 17.100.000,-. Beløpet dekkes over posten Kjøp av aksjer, med dekning fra ubundet disposisjonsfond (mindreforbruk 2012). 5. Fylkestinget utpeker følgende personer til styret i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS:.. (styreleder).... Varamedlemmer:..
6. Fylkesrådet gis fullmakt til å stifte selskapet. 7. Fylkestinget ser det som en målsetting å få aktuelle kommuner som tidligere var eiere av KUFfondet med tilhørighet i Hedmark med som aksjonærer i selskapet etter hvert, gjennom kapitalutvidelse. 8. Den resterende andel av tilbakeførte midler fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr, avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Bindende uttalelse fra Skatteetaten av 27.06.13 - Innspill til Hedmark fylkeskommune fra Høgskolen i Hedmark av 03.01.2013, oppdatert pr. 01.04.2014 - Innspill til arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra Høgskolen i Hedmark av 15.10.2013 Hamar, 19.05.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Innledning og bakgrunn Fylkestinget vedtok 30.04.13 i sak 18/13: «1) Det etableres et Kompetanse- og forskningsfond i Hedmark med formål å bidra til finansiering av faglig utviklingsarbeid ved Høgskolen i Hedmark. Fondets navn skal være: Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2) Fondet etableres som et aksjeselskap. Tilbakeførte midler fra Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS til Hedmark fylkeskommune, tilsammen kr 26 100 000,-, benyttes i sin helhet til kjøp av aksjer i Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 3) Tidligere eiere av KUF-fondet med tilhørighet til Hedmark, inviteres til deltakelse i fondet med de kapitalinnskudd som ble tilbakeført i forbindelse med avviklingsprosessen. 4) Den desentraliserte høgskoleutdanningen som Høgskolen i Hedmark driver, skal opprettholdes og videreutvikles. Parallelt med arbeidet for nye vedtekter, ønskes klarlagt hvordan satsingen på høgere desentralisert utdanning kan tas videre. 5) Det er fortsatt et mål om å etablere et universitet i innlandet og det forutsettes at Høgskolen i Hedmark knytter seg til denne prosessen når den starter opp igjen. Det er en forutsetning at det foreligger bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Vedtektene for Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS utarbeides i samarbeid med øvrige aktuelle eiere og legges fram for Fylkestinget til vedtak på et senere tidspunkt. 6) Vedtektene må klargjøre forpliktelser og ansvarsforhold i forhold til fordeling fra fondet, og tydeliggjøre høgskolens forpliktelser.» I etterkant av fylkestingets vedtak har Skatteetaten i brev av 27.juni 2013 gitt følgende uttalelse: «Skattekontoret finner at Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS kan unntas fra skatteplikt etter skatteloven 2-32 første ledd.». Ved vurderingen er det særlig tre hovedmomenter som skal vurderes og legges vekt på; det vedtektsbestemte formålet, organisasjonens oppbygging og den virksomhet som faktisk drives. Skatteetaten har kommet til at selskapet har et ideelt formål. Det forhold at selskapet organiseres som et aksjeselskap trekker i utgangspunktet i retning av erverv til formål, og det må følgelig i
vedtektene innarbeides begrensninger i adgangen til å foreta utdeling av utbytte for at det skal kunne anses som en skattefri institusjon. Dette er lagt inn i forslaget til vedtekter. Når det gjelder det siste momentet, faktisk drift, anser skatteetaten på bakgrunn av det som er beskrevet om den forutsatte drift, at selskapet skal realisere et ideelt formål og den faktiske drift trekker i retning skattefrihet. I sum anses selskapet som en skattefri institusjon etter skatteloven 2-32, basert på det faktum skatteetaten har fått presentert. Saksopplysninger fakta Bakgrunn Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS (KUF-fondet) ble etablert for å kunne bidra finansielt til utvikling av et universitet i Innlandet. Aksjonærene i fondet var de to fylkeskommunene i innlandet, en rekke kommuner i de to fylkene og Eidsiva Energi AS (Eidsiva). Gjennom Prosjekt Innlandsuniversitetet, PIU, ble det inngått et forpliktende samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark, Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og KUF-fondet. Eidsiva var også bidragsyter til universitetssatsingen gjennom direkte tildelinger til de tre høgskolene. Gjensidigestiftelsen bidro finansielt med en tildeling på i alt 5 mill. kr. til folkehelsearbeidet ved Høgskolen i Hedmark, Elverum, men var ikke aksjonær i KUF-fondet. Samarbeidet mellom de tre høgskolene viste seg å være svært krevende, og den inngåtte samarbeidsavtalen mellom partene ble ved flere anledninger brutt og reforhandlet. Hele PIUprosjektet og samarbeidet mellom de tre høgskolene brøt sammen i 2012. KUF-fondet ble da vedtatt avviklet, og fondets gjenværende midler ble tilbakebetalt eierne. Eidsiva hadde øremerket sine midler til særskilte satsinger og hadde inngått spesifikke avtaler med de tre høgskolene. De direkte tildelingene fra Eidsiva ble videreført også etter at KUF-fondet ble avviklet, bl.a. ved støtte til forskning tilknyttet Ph.D- satsingen i anvendt økologi på Evenstad med kr 2,5 mill. i 2012 og 1 mill. i 2013. Gjensidigestiftelsen valgte også å videreføre sin avtalte støtte til et professorat innen folkehelseprogrammet med 1 mill. årlig til og med 2014. Oppland fylkeskommune har også fattet vedtak om å bruke tilbakebetalte midler fra KUF-fondet til å etablere et eget fond (Kompetanse, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS) for støtte til videre utviklingsarbeid ved Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik. Det fremgår av vedtektene til dette fondet at formålet med fondet er å yte økonomisk støtte til organisatoriske tiltak ved høgskolene frem mot etableringen av et universitet, samt faglig utviklingsarbeid for å oppfylle akkrediteringskravene for etablering av et universitet. Selskapet er planlagt stiftet i mai d.å. Høgskolen i Hedmark har utarbeidet et notat datert 3. januar 2013 «Universitetsprosjektets bidrag til regional utvikling» etterfulgt av et innspill datert 15. oktober; «Innspill til arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra Høgskolen i Hedmark». Disse utredningene følger som vedlegg til foreliggende sak. I tillegg er notatet fra januar 2013 blitt oppdatert med nye tall pr. april 2014. Dette notatet følger også som vedlegg til saken. Sammen med saksframlegget som lå til grunn for vedtaket i fylkestingssak 18/13 danner disse dokumentene et bredere bilde og begrunnelse for hvorfor arbeidet med utvikling av et universitet i Innlandet må videreføres.
Et nytt kompetansefond for Hedmark ville ved oppstarten ha en kapital på 26,1 mill. kr dersom samtlige midler som Hedmark fylkeskommune fikk tilbakebetalt ved avviklingen av KUF-fondet ble innlemmet i fondet. Hedmarkskommunene som også fikk tilbakebetalt midler ved avviklingen, representerer det mest nærliggende mulighetsområdet for tilførsel av ytterligere kapital. Disse er: Hamar kommune kr 10 451 166 Elverum kommune kr 5 225 558 Ringsaker kommune kr 1 045 112 Stange kommune kr 522 556 Løten kommune kr 522 556 Stor-Elvdal kommune kr 52 256 Trysil kommune kr 52 256 Engerdal kommune kr 5 225 Sum kr 17 876 685 Dersom samtlige ovennevnte kommuner og fylkeskommunen hadde deltatt med tilbakeført kapital, ville startkapitalen i fondet beløpt seg til 43 976 685 kr. De to kommunene som fikk tilbakeført størst andel midler fra KUF-fondet ønsker ikke å delta i det nye fondet fylkeskommunen etablerer på det nåværende stadiet. Faglig utvikling og finansiering Da PIU ble etablert hadde Høgskolen i Hedmark (HH) ingen godkjente mastergradstilbud. I studieåret 2013/14 er samtlige 8 PIU-støttede mastere igangsatt med 577 registrerte studenter. Totalt er det i perioden fram til 2013 uteksaminert 282 masterkandidater innenfor lærerutdanning, psykisk helse, folkehelse, offentlig ledelse, anvendt økologi og bioteknologi. Videre har HH satset på to doktorgradsområder for å kunne bidra til å oppfylle universitetskravet. Disse er Anvendt økologi som ble godkjent i 2011 og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag med godkjenning i februar 2012. Begge disse områdene innebærer en ytterligere spissing av profilen på hhv Evenstad og Hamar. Det er p.t. registrert 15 stipendiater på hvert av programmene. På Evenstad disputerte den første kandidaten i mars 2014, ytterligere en kandidat disputerer i mai. På Hamar vil den første stipendiaten disputere i 2015. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) stiller både kvalitative krav til programmenes innhold og fagpersonalets kompetanse og forskningsproduksjon, og kvantitative krav til antall professorårsverk og til antall stipendiater knyttet til programmet over en femårs periode. For å få godkjenning som universitet må to av fire Ph.D- områder ha «jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og kandidater som disputerer innen rimelig tid». De to øvrige må ha «et rimelig antall kandidater som i minimum to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet». Høgskolen i Hedmark vil med sine to doktorgradsprogrammer ikke kunne søke universitetsstatus alene, men vil være avhengig av et samarbeid for å kunne delta i en slik ambisjon. HH er opptatt av hvordan de skal videreutvikle fagområdene og campusene både på mellomlang (2016) og lang (2022) sikt. For å holde liv i universitetsambisjonen må det fortsatt være høyt trykk på å styrke forskningen og øke kompetansen, for slik å lykkes med doktorgradssatsingene og mastergradene. Opprettholdelse av master- og doktorgradsområdene krever langsiktig og forpliktende satsing fra høgskolens side. Det stilles nasjonale krav til andel toppkompetanse
(professorer og førsteamanuensiser) med fast ansettelse. Disse skal ha en betydelig forskningsproduksjon på høyt vitenskapelig nivå og delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk. Når det gjelder statlig finansiering av høgskolens produksjon av ferdige kandidater får høgskolen først refundert kostnader etter at kandidatene er uteksaminert. For doktorgradsstudentene innebærer dette at høgskolen må påregne en forskuttering av sine kostnader i 6 år fra det tidspunktet en Ph.D- student tas opp. Et doktorgradsløp tar ordinært 4 år. Deretter går det ytterligere 2 år før høgskolen mottar kompensasjonen fra staten. HH uttaler for øvrig at bortfall av finansieringen fra KUF-fondet har gitt høgskolen, og da spesielt avdeling LUNA (Avdeling for Lærerutdanning og Naturvitenskap), store økonomiske utfordringer. Avdelingens bevilgningsfinansierte resultat ble negativt både i 2012 og 2013, og hele avdelingens egenkapital som er bygget opp over flere år er brukt opp. Dette svekker LUNAs handlingsrom i årene som kommer. Når det gjelder Ph.D-satsingen innen Profesjonsrettede lærerutdanningsfag har denne tre understøttende masterprogrammer. Dette området har p.t. ingen ekstern støtte. Videre anfører HH at MPA på Rena, master i psykisk helse på Elverum og master i bioteknologi på Hamar, også har behov for ekstern finansiering. I tillegg har masterprogrammet i anvendt økologi på Evenstad også behov for støtte fra og med 2014. Høgskolen presiserer at institusjonen p.t. ikke har noen tilsagn om ekstern prosjektrettet støtte som erstatter KUF-fondsmidlene, og at dette er en kritisk situasjon som krever at annen ekstern finansiering må på plass. Som det framgår av nedenstående tabell har Høgskolen i Hedmark 4 masterprogrammer som understøtter 2 PhD-områder, og 4 masterprogrammer som ikke er tilknyttet et PhD-område. Av den siste samarbeidsavtalen som ble inngått i 2010, justert for noe forsinkelse i progresjon i faglig utviklingsarbeid, går det fram at Høgskolen i Hedmarks andel av tilskudd fra KUF-fondet utgjorde følgende beløp: 2012 2013 2014 2015 2016 Mill NOK Mill NOK Mill NOK Mill NOK Mill NOK PhD-satsingene 5,07 5,53 5,46 5,46 5,46 Mastergradstilbudene 9,39 9,17 9,17 9,02 8,80 Ovennevnte videreføring av støtte fra Eidsiva Energi AS og Gjensidigestiftelsen har i noen grad bidratt til å redusere bortfall av den påregnede støtten. Høgskolene har, gjennom manglende oppfyllelse av gjensidig inngåtte forpliktelser, i sterk grad forårsaket at denne situasjonen har oppstått. Av tabellen går det tydelig fram at HH har et betydelig behov for økonomiske bidrag for å kunne opprettholde pågående satsinger. Det må også i denne forbindelse nevnes at tildelingene fra KUF-
fondet i de første årene ble svært skjevt fordelt i favør av høgskolene i Oppland (70% - 30%). Etter 2010 skulle dette «rettes» opp gjennom forholdsvis større tildelinger til Hedmark. Det kan derfor sies at nedleggelsen av KUF-fondet og bortfall av videre finansiering har rammet Høgskolen i Hedmark relativt hardt. Master- og doktorgradssatsinger i PIU: Doktorgradssatsinger Mastergradssatsinger Ansvarlig Profesjonsrettet Tilpasset opplæring Høgskolen i Hedmark lærerutdanning Kultur- og språkfagenes didaktikk Høgskolen i Hedmark Språk, kultur og digital kommunikasjon Høgskolen i Hedmark Anvendt økologi Anvendt økologi Høgskolen i Hedmark Mastersatsinger i PIU uten tilknytning til Ph.D-programmer: Offentlig ledelse og styring (MPA) Høgskolen i Hedmark Psykisk helsearbeid Høgskolen i Hedmark Aktiv livsstil og helse Høgskolen i Hedmark Næringsrettet bioteknologi Høgskolen i Hedmark (Opplysningene i tabellene er klippet ut fra Samarbeidsavtalen av 2010) Status for Hedmark Fylkesrådet har vedtatt en visjon om 220.000 innbyggere i Hedmark innen 2020. Det er en hovedutfordring å gjøre noe med den svake befolkningsutviklingen i fylket. Befolkningsvekst betyr bl.a. levedyktige byer, tettsteder og grender. Befolkningstallet er avgjørende for økonomien i kommuner og fylkeskommunen og dermed også for velferd og utvikling i hele fylket. Kompetanse er i denne sammenheng en nøkkelfaktor. Statistikker viser at Hedmark ligger svakt an når det gjelder utdanningsnivå sammenlignet med landet for øvrig. I Hedmark har 17,9 % av innbyggerne høyere utdanning av inntil fire års varighet. Dette er det laveste tallet i landet, som har et gjennomsnitt på 21,7 %. I Hedmark har 4 % av befolkningen høyere utdanning på høyere grads nivå, mens landsgjennomsnittet er på 7,4 %. Hedmark scorer også lavt på investeringer i Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Norges forskningsråd skriver: «Hedmark er blant fylkene med minst FoU-aktivitet med bare 0,6 % av landets samlede aktivitet.» Utgifter til FoU er lavest i landet med kr 1.300 pr. innbygger. Landsgjennomsnittet er kr 9.080. Kompetanse vil være et viktig element i forhold til utvikling og omstilling i næringslivet. Hedmark har et næringsliv som kjennetegnes ved en overrepresentasjon av næringer innen nasjonal og internasjonal tilbakegang, og en underrepresentasjon av næringer i nasjonal og internasjonal vekst. Hedmark har en større andel arbeidsplasser innenfor primærnæringene og primærnæringsbaserte
næringer (næringsmiddel- og tre-basert industri) og offentlig tjenesteyting. Hedmark har også en klart lavere andel innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting. Nedgangen i primærnæringsbaserte næringer har vært sterkere i Hedmark enn på landsbasis. Mens kategorien «industri ellers» (inkl. oljeutvinning) hadde en vekst på drøyt sju prosent på landsbasis, hadde Hedmark en nedgang i perioden 2005-2011 på 12 %. Det er i flere offentlige utredninger pekt på at nyetablerte arbeidsplasser krever mer og annen kompetanse enn arbeidsplasser som avvikles. I SSB s framskrivinger går det fram at i 2030 vil over 40 % av arbeidsstokken offentlig og privat ha høyere utdanning. Det vil antagelig kun være svak etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft. Den største veksten av kompetansearbeidsplasser finner vi i dag i forretningsmessig tjenesteyting og i helse- og sosialtjenester. En sterk og konkurransekraftig utdanningsinstitusjon med ambisjoner om universitetsstatus er en viktig faktor for å nå målet om 220.000 innbyggere i 2020. I tillegg til at miljøet rundt høgskoler/ universiteter i seg selv kan være en konkurransefaktor, vil regionens innbyggere og næringsliv ha god tilgang på utdanningstilbud på høyt akademisk nivå innenfor eget geografiske område. Det samme gjelder for profesjonsutdanningene (skole og helse). Dette vil igjen kunne bidra til økt omstillingsevne og FoU-aktivitet i regionens næringsliv for styrket konkurransekraft. God tilgang på høyere utdanning vil også være av stor betydning for den voksne del av befolkningen som ønsker å oppgradere egen utdanning i kombinasjon med aktiv yrkesdeltakelse. Vurderinger Innretning på fondet og tildelinger fra fondet Det presiseres i FT-vedtak 18/13 at forutsetningen om etablering av et universitet i Innlandet står fast. Fondet skal bidra til at denne forutsetningen kan bli realisert. En naturlig konsekvens av dette er at den støtten som skal gis fra kompetansefondet ikke skal gå til dekning av Høgskolens ordinære drift. Administrasjon og undervisnings-, forsknings- og utviklingsarbeid til og med mastergradsnivået vurderes i denne sammenhengen som ordinær basisaktivitet for Høgskolen i Hedmark og vil derfor ikke kunne tilbys finansiering gjennom kompetansefondet. Det vil være avgjørende for universitetsetablering at de godkjente doktorgradsområdene videreutvikles slik at kravene fra NOKUT tilfredsstilles. Når det gjelder videre satsing mot universitetsstatus vil det enda gå noen år før det er realistisk å forvente en fusjon og universitetssøknad fra de tre høgskolene. Ut fra dette vil det være ønskelig at det nye fondets levetid strekker seg over minimum en femårsperiode. Ovenstående tabell som viser forventet støtte til master- og doktorgradsprogrammene fra KUF-fondet, viser en plan om tildelinger på ca. 5 mill. kr årlig til Ph.D-områdene. Tildelinger innenfor en ramme på 5 mill. årlig sikrer fondets levetid i nærmere 5 år. For fylkeskommunens del vil det være viktig at høgskolen ved tildeling/ utbetaling av støtte rapporterer på professorenes forskningsaktivitet/ publikasjoner. Videre vil det være ønskelig å følge opp opptak og framdrift for doktorgradsstudentene på de to PhD-områdene. Høgskolen må ved søknader redegjøre for det arbeidet som gjøres for å tilfredsstille NOKUT-kravene og hvilke planer som skal gjennomføres i perioden det søkes om støtte for. Ved utbetaling må det rapporteres på resultater i forhold til planene for aktuelle periode. Likeledes må det redegjøres for hvordan det
arbeides videre i forhold til de to øvrige høgskolene som omfattes av universitetsplanene (Lillehammer og Gjøvik). Det må stilles krav om at fylkeskommunen blir holdt løpende orientert om relevante vedtak som fattes av høgskolestyret. Det foreslås at Høgskolen i Hedmark kan tildeles midler innenfor en økonomisk ramme på inntil 5 mill. kr årlig. Avsetning av midler til satsinger utenfor fondet Fylkesrådet anser at en andel av de tilbakeførte midlene fra KUF-fondet, 8,1 mill. kr., bør benyttes til satsinger på kompetanse og forskning utenfor formålet fastsatt i det nye fondet, og på denne måten ha et noe videre perspektiv. Midlene avsettes for å kunne støtte strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Det åpnes for at midlene kan inngå som delfinansiering av satsinger sammen med andre aktører, primært for oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt. Desentralisert høgskoleutdanning Vedtaket i FT-sak 18/13 pkt. 4 lød: Den desentraliserte høgskoleutdanningen som Høgskolen i Hedmark driver, skal opprettholdes og videreutvikles. Parallelt med arbeidet for nye vedtekter, ønskes klarlagt hvordan satsingen på høgere desentralisert utdanning kan tas videre.. Når det gjelder Høgskolen i Hedmark sine aktiviteter på Kongsvinger, så er det etablert faste årlige møter med regionrådene om studieprogramtilbud, behov og etterspørsel. I tillegg holdes egne møter med Høgskolestiftelsen i Kongsvinger der også regionrådet er med om blant annet administrative forhold. Høgskolen sin oppfatning er at denne ordningen har fungert godt og de ønsker å fortsette med en slik løpende årlig dialog om tilbud og planer. Høgskolen har for kommende studieår økt antallet tilbud for bedre å dekke behov i Kongsvingerregionen. Innenfor helseutdanninger er det lyst ut 40 studieplasser i bachelor i sykepleie (med 73 søkere), innenfor økonomi- og ledelsesfag er det lyst ut 20 studieplasser innenfor serviceledelse, deltid (33 søkere). Nytt av året er 30 studieplasser til kunnskapsledelse, deltid (88 søkere). Nytt av året er også et tilbud om fleksibel Grunnskolelærerutdanning 1-7. Her er det satt av 10 plasser (med 26 søkere). Innenfor lærerutdanning startet et nytt tilbud om årsstudium i norsk deltid forrige studieår. Avdeling for økonomi- og ledelsesfag har videre etablert samarbeid om utviklingen av en næringsrettet økonomimaster. Høgskolen er opptatt av sitt samfunnsansvar som en høgskole i et fylke med lavt utdanningsnivå. Fleksible utdanningstilbud (desentralisert og nett- og samlingsbasert) er en viktig del av strategien både for å ivareta livslang læring og for å bidra til å heve utdanningsnivået. I vedlegg 2 til saken ( Innspill til Hedmark fylkeskommune fra Høgskolen i Hedmark av 03.01.13, oppdatert pr. 01.04.14 ) beskriver Høgskolen at det er økonomiske utfordringer knyttet til driften av
den desentraliserte høgskoledriften. Etablering av fondet gir et noe annet økonomisk fundament for toppsatsingene, som antas å få betydning også for høgskolens øvrige virksomhet og økonomiske situasjon. Fylkesrådet anser, på bakgrunn av de opplysninger som her fremgår om høgskolens drift og satsinger på den desentraliserte høgskoleutdanningen i Kongsvinger, at fylkestingets påpekning i vedtaket i sak 18/13 om betydningen av fortsatt drift av dette tilbudet er ivaretatt. Etablering av selskapet og selskapets vedtekter Fylkestinget besluttet i sak 18/13 at fondet skulle etableres i form av et aksjeselskap. Tilgjengelig kapital ved stiftelsen er 26,1 mill. kr., dvs. de tilbakeførte midlene fra KUF-fondet til fylkeskommunen. Disse midlene har vært avsatt i fylkeskommunens regnskap med tanke på ny fondsetablering. 18 mill. kr. vil inngå som kapital i fondet, mens de resterende 8,1 mill. vil holdes tilbake til senere satsinger som omtalt over. De to kommunene som fikk tilbakeført størst andel midler fra KUF-fondet ønsker ikke å delta i det nye fondet fylkeskommunen etablerer på det nåværende stadiet. Fylkesrådet anser at det bør være en målsetting å få flere kommuner med i fondet etter hvert gjennom kapitalutvidelse, alternativt at kommunene velger å støtte aktuelle satsinger på andre måter enn gjennom fondet. Eidsiva ønsker ikke å delta som aksjonær i de nye fondene, hverken i Oppland eller Hedmark. Selskapet har avsatt 12 mill. kr. til strategiske satsinger når en ser konturene av èn høgskole i Innlandet, for å styrke regional vekst, skape nye strukturer og derigjennom sikre høgskolenes totalitet. Ved etableringen av fondet må det vedtas hvor mye av midlene som skal innbetales i aksjekapital og hvor mye som skal utgjøre overkurs. Siden fondets formål er å utdele midlene er det viktig at hoveddelen av kapitalen er fri egenkapital (overkurs), noe som taler for en relativt lav aksjekapital. Det at fondet ikke har kreditorer og begrenset med kostnader trekker også i samme retning. Det foreslås på denne bakgrunn at aksjekapitalen settes til kr. 900.000, som er på linje med det som er nivået i lignende fond. Formålet til fondet er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. I tillegg er det tatt inn i formålsbestemmelsen at fondet skal ha anledning til å investere fondets midler i nye fond som vil ha til formål å etablere et universitet i Innlandet. Årsaken til dette er at fondet skal ha fleksibilitet til å anvende kapitalen i en eventuell ny satsing sammen med Høgskolene i Gjøvik og Lillehammer for å etablere et universitet i regionen, dersom en slik videre satsing skulle bli gjenopplivet i de nærmeste årene. Det er viktig at kapitalen forvaltes på en slik måte at det oppnås en akseptabel avkastning, ut fra en investeringsprofil med lav risiko. Avkastningen vil bidra til å forlenge fondets levetid. Et aktuelt alternativ kan være investering i obligasjonsfond, da dette gir en relativt sikker avkastning på et forsvarlig nivå med en tilhørende lav risiko. Det er også et poeng at midlene må investeres på en slik måte at kapitalen er forholdsvis lett tilgjengelig grunnet utdeling, og langsiktige investeringer for eksempel i aksjefond vil da ikke være like egnet. Relevant i denne sammenheng er også at fondet i seg selv vil ha en relativt begrenset varighet (stipulert 4-5 år), og kapitalforvaltningen må innrettes med dette for øye. Det foreslås i vedtektene at styret fastsetter de nærmere retningslinjer for
forvaltning av kapitalen, basert på de forutsetninger som her er nevnt. Styret må inngå avtale med aktuell tilbyder av finansforvaltningen. Inngåelse av en slik avtale krever forutgående konkurranse. Innretningen på utdelinger fra fondet er beskrevet tidligere i saken. Det søkes primært å støtte opp under høgskolens to Ph.D- områder, og evt. masterprogrammer som understøtter disse. Hensikten er å forbeholde støtten til de tyngste satsingene, som utgjør nettopp de kvalitative spissene i høgskolens virksomhet. Å opprettholde disse programmene er krevende for høgskolen økonomisk, også siden statlige bidrag utbetales etterskuddsvis, men samtidig en forutsetning for å beholde mulighetene for en fremtidig universitetskvalifisering. Det er derfor foreslått en profil på fondet som ikke gir rom for støtte til hele bredden av høgskolens virksomhet og satsingsområder. Det er i vedtektene beskrevet at styret må fastlegge de nærmere retningslinjer for tildelinger og rapportering. Det legges opp til et system hvor høgskolen kan søke om støtte innen nærmere fastsatte kriterier, og styret kan gi tilsagn på bakgrunn av søknaden. Ved endt søknadsperiode rapporteres det på momentene beskrevet i søknaden. Rapporteringen vil så danne bakgrunn for utdeling fra fondet. Styret må fastlegge de nærmere prosedyrer for tildelingsprosessen, med sikte på en mest mulig ensartet, forutsigbar og enkel prosedyre for begge parter. Retningslinjene fastsettes i form av en styreinstruks, jf. aksjeloven 6-23. Vedrørende styresammensetning legges det til grunn at det på bakgrunn av selskapets drift er tilstrekkelig med et styre på tre medlemmer. Det er i vedtektene åpnet for 3-5 medlemmer, for å gi en fleksibilitet dersom man på et senere stadium kommer til at antall medlemmer ønskes utvidet. Det bør også utnevnes to varamedlemmer for å redusere sårbarhet. Når det gjelder adgangen til å overdra aksjer i fondet er det inntatt en bestemmelse om at alle aksjeoverdragelser må godkjennes av fylkestinget. Aksjelovens utgangspunkt er at aksjeoverdragelser godkjennes av styret. Beslutning om endring i eiersammensetningen i selskaper fylkeskommunen har eierandel i er imidlertid ikke delegert fra fylkestingets side. Dette er presisert i forslaget til vedtekter 11. Fondet opphører når alle midler er utdelt i henhold til fondets formål. I tillegg er det tatt inn en bestemmelse om at fondet kan nedlegges dersom Høgskolen i Hedmark som eneste mottaker av støtte fra fondet ikke oppfyller kravene som settes til støtte i henhold til de retningslinjene som skal vedtas for tildelinger fra fondet. Hvis støttemottaker for eksempel legger ned doktorgradssatsingene sine må det være anledning til å avvikle fondet og tilbakeføre midlene til fylkeskommunen. Videre følger forslag til vedtekter for selskapet. VEDTEKTER
FOR KOMPETANSE- OG FORSKNINGSFONDET I HEDMARK AS 1 Selskapets navn Selskapets navn er Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS. 2 Selskapets forretningskontor Selskapet er hjemmehørende i Hamar kommune. 3 Formål Selskapets formål er å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte økonomisk støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark, og gjennom dette bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. Selskapets midler kan også investeres i andre fond som opprettes og som har som formål å bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. Selskapet kan ikke yte støtte til ordinær drift av forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Selskapets egenkapital kan også benyttes til formålet. Selskapet har ikke erverv som formål, og utbytte kan ikke utdeles. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er på NOK 900 000 fordelt på 18 000 aksjer. Hver aksje har pålydende NOK 50. 5 Forvaltning av midlene Selskapets midler forvaltes av styret. Styret kan delegere forvaltningen til daglig leder, men styret må gi instruks og retningslinjer for forvaltningen. Styret skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning, hensyntatt behovet for likviditet.
6 Utdeling fra selskapet Styret skal utarbeide retningslinjer som angir vilkår for prioritering og tildeling av midler fra selskapet, herunder krav til rapportering. Retningslinjene skal vedtas av generalforsamlingen. Selskapet kan ikke ta opp lån, stille garanti eller lignende. 7 Generalforsamling Innkalling til ordinær generalforsamling skal skje skriftlig til aksjonærene med minst 2 ukers varsel. 8 Selskapets styre Selskapet skal ha et styre på 3-5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret velges for 2 år, slik at halvdelen av styret velges annethvert år. Gjenvalg kan finne sted, dog slik at ingen kan sitte mer enn 3 perioder. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Selskapet tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap eller av styrets leder og daglig leder i fellesskap. 9 Valgkomite Generalforsamlingen utnevner en valgkomite på tre medlemmer. 10 Daglig leder Styret engasjerer daglig leder. 11 Aksjeoverdragelse Aksjer i selskapet kan ikke overdras uten forutgående godkjenning fra fylkestinget. 12 Fondets varighet / innløsning
Selskapet avvikles i tråd med aksjelovens regler når selskapets midler er utdelt i tråd med selskapets formål i 3 eller dersom Høgskolen i Hedmark ikke oppfyller de kravene som stilles i retningslinjene for utdeling i 6. Ved oppløsning av selskapet skal evt. gjenværende midler tilfalle aksjonærene. Konklusjon Fylkestingets vedtak i sak 18/13 følges opp ved at fylkeskommunen etablerer selskapet Kompetanseog forskningsfondet i Hedmark AS. Den langsiktige målsettingen er etablering av et universitet i Innlandet. Fondets formål er å understøtte dette ved å bidra til utvikling og sikring av kompetansearbeidsplasser i Hedmark gjennom å yte støtte til faglig utviklingsarbeid, primært på doktorgradsnivå, ved Høgskolen i Hedmark. Fondet tilføres 18 mill. kr. av de 26,1 mill. kr. som ble tilbakeført fylkeskommunen ved avviklingen av KUF-fondet. De resterende 8,1 mill. kr. benyttes til satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse utenfor fondets formål, og ivaretar på den måten et noe videre perspektiv. Det ønskes å åpne for støtte til andre strategiske satsinger, blant annet ved Høgskolen i Hedmark. Aktuelle tiltak skal primært være forankret i den kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om disponering av disse midlene når planen er vedtatt.... Sett inn saksutredningen over denne linja