ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND - ENDRING AV FORMÅL I FORSLAG TIL VEDTEKTER

Transkript

1 Regionalenheten Arkivsak-dok Saksbehandler Erik Lagethon Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND - ENDRING AV FORMÅL I FORSLAG TIL VEDTEKTER Forslag til VEDTAK Fylkesutvalget vedtar det nye forslaget til vedtekter for Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet for Innlandet. Rasmus Vigrestad fylkesrådmann Hjalmar Solbjør Ass. fylkesrådmann Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 1

2 Bakgrunn: Fylkestinget fattet i sak FT 1/13 følgende vedtak: Oppland fylkeskommune vedtar å kjøpe aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS til en total kostnad på kr. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Kjøpet finansieres av tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet i Innlandet Av de 21 kommunene i Oppland som var med i det avviklede KUF-fondet for Innlandet er det kun Vang kommune som har fattet vedtak om at de ikke ønsker å være med i et KUF-fond for Oppland. 11. kommuner har fattet positive vedtak, mens 9 kommuner ikke har realitetsbehandlet saken enda. Saksframstilling: I forbindelse med saken i fylkestinget ble det framlagt forslag til vedtekter for fondet. Vedtektene hadde følgende formålsparagraf: 3 Selskapets formål er å bidra til kompetanseheving for sikring og utvikling av trygge og gode bo- og arbeidsplasser i Oppland gjennom å yte økonomisk støtte til: Prosessen med organisatoriske tiltak ved høgskolene fram mot etablering av et universitet Faglig utviklingsarbeid som bidrar til å oppfylle akkrediteringskravene for etableringen av et universitet Forutsetninger for utbetaling av midler fra fondet er: at det foreligger en omforent avtale mellom høgskolene om å arbeide med mål om etablering av et universitet. Avtalen skal inneholde milepælsplan for etableringsprosessen dokumentasjon på at etableringsprosessen er i gang, jf. milepælsplanen Selskapet kan ikke yte støtte til ordinær drift av forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Selskapets egenkapital kan også benyttes til formålet. Selskapet har ikke erverv som formål, og utbytte kan ikke utdeles. Etter behandlingen i fylkestinget har vi mottatt en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten med følgende konklusjon: Basert på det presenterte faktum som er forelagt finner skattekontoret at Kompetanse-, universitets- og forskingsfond for Oppland ikke har erverv til formål, og kan anses som en skattefri institusjon etter skatteloven Det har i etterkant av vedtaket i fylkestinget og i de respektive kommunestyrer vært en dialog mellom eierne ved ordførere/fylkesordfører og høgskolene angående bl.a. signaler fra den nye regjeringen og sannsynligheten for å kunne oppnå universitetsstatus i løpet av den tidshorisonten man så for seg i utgangspunktet. Kunnskapsministeren har bl.a. lansert syv tiltakspunkter som man mener skal bidra til høyere kvalitet på den høyere utdanningen. Disse er som følger: 2

3 1. Regjeringen skal oppnevne en ekspertgruppe som skal gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Gruppen settes ned i løpet av våren. Deres viktigste oppdrag vil være å se på hvordan finansiering kan styrke kvaliteten i forskning og høyere utdanning. Det overordnede målet er å se på hvordan eventuelle endringer i finansieringssystemet kan bidra til å styrke kvalitet på forskning og utdanning, sier Røe Isaksen. 2. Vi har nå satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Målet med prosessen er å sikre høy kvalitet i alle studietilbudene i universitets- og høyskolesektoren. Vi tar sikte på at stortingsmeldingen legges fram våren Vi skal ikke starte strukturarbeidet med å tegne kartet. Først vil vi sette tydelige kvalitetskrav, så vil strukturen i høyere utdanning følge av disse standardene. Jeg tror likevel det er sannsynlig at en av konklusjonene i prosessen vil være at vi bør redusere antallet institusjoner. Det betyr ikke nødvendigvis en reduksjon i antallet læresteder eller campuser, men kvalitetskravene må få konsekvenser for strukturen, sier Røe Isaksen. 3. Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Denne vil styrke forutsetningene for å gjøre de langsiktige og strategiske prioriteringene som er viktige for å oppnå høy kvalitet. 4. Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. I dialog med universitets- og høyskolesektoren vil regjeringen finne og satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning i verdensklasse. 5. Vi skal sørge for at Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont I løpet av våren lanserer vi strategien for norsk deltakelse. En vellykket strategi må ta utgangspunkt i hvordan vi motiverer hver enkelt forsker til å søke. 6. Regjeringen skal se på hvordan vitenskapelig ansatte i varetas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling. 7. Vi skal legge trykk på lærerutdanning. Gode lærere er grunnmuren i kunnskapssamfunnet. De er forutsetningen for hvor godt vi lykkes i universitets- og høyskolesektoren så vel som hele resten av samfunnet. Ut fra dette er det klart at mulighetene for nye universitetsdannelser er svært usikker og i beste fall ligger langt fram i tid. Det er i midlertid klare signaler på at det er ønskelig å øke kvaliteten på eksiterende tilbud og sørge for økt konkurranseevne blant institusjonene. En konsekvens av å holde på de vedtatte vedtektene for KUF-fondet i Oppland ville være at midlene ikke blir gjort tilgjengelige ettersom en prosess som skissert i formålet ikke er realiserbart i løpet av nærmeste framtid, og at midlene dermed vil bli stående uten at de kommer Opplandssamfunnet til gode. Med bakgrunn i signalene fra den nye regjeringen etter valget ble det avholdt et eiermøte i oktober Konklusjonen av diskusjonen i dette eiermøtet var at man skulle se på en formålsformulering som i større grad tar opp i seg den nye situasjonen når det gjelder universitetsdannelse og hensynstatt høgskolenes behov for å øke sin konkurransekraft. Det var likevel stemning for å holde på 3

4 grunnprinsippene om at tiltakene skulle være med å styrke posisjonen i forhold til ev universitets-status selv om dette sannsynligvis ligger noe frem i tid. Det var også enighet om at høgskolene bør utfordres ytterligere på samarbeid, og å komme opp med en strategi for hvordan man skal tilpasse seg etter at fondet er brukt opp. Målet er at høgskolene blir selvfinansierende etter hvert. I tillegg var det innspill på at man bør bruke midlene i fondet til å få med staten til å bidra i større grad med grunnfinansiering. Konklusjonene fra møtet harmonerer godt med de signalene som kunnskapsministeren nå har sendt ut. Det ble i eiermøtet oppnevnt en gruppe bestående av eierne fra Lillehammer, Gjøvik og Oppland fylkeskommune, sammen med rektorene ved høgskolene som skulle jobbe fram for slag til ny formålsparagraf, samt se på ev omformuleringer av 12. Det er denne gruppas forslag til vedtekter som nå legges fram Det er i formålet beholdt en målsetting om universitetsstatus, men siden framdriften i forhold til det er svært usikker er hovedfokuset på å bruke tiden til å styrke høgskolenes konkurransekraft med tanke på å tiltrekke seg flere studenter og komme i posisjon i forhold til nasjonale og internasjonale forsknings- og kompetansemiljøer både med tanke på personalressurser og finansieringsordninger. Videre er 12 endret i forhold til den nye formålsparagrafen. Når det gjelder forholdet til den bindende forhåndsuttalelsen fra skattemyndighetene ble den avgitt basert på de forrige vedtektene. Det ble derfor rettet en ny henvendelse mot skattemyndighetene for å avklare om de nye vedtektene vil få konsekvens for selskapets skatteposisjon. Deres tilbakemelding er at dette er en liten endring og ikke av en slik art som berører selskapets skatteposisjon. Skal man imidlertid være 100 % sikker på dette måtte man fått en ny bindende forhåndsuttale noen som både koster tid og penger. Fylkesrådmannen mener på bakgrunn av omfanget av endringer og signalene fra Skatteetaten at det ikke er nødvendig å ta en ny runde med bindende forhåndsuttalelse. Under følger forslag til nye vedtekter for KUF-fondet Oppland. Endringene i forhold til forrige forslag finnes i 3 og 12. Når vedtektsendringene er vedtatt vil Oppland fylkeskommune starte prosessen med stiftelse av selskapet. 4

5 FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR KOMPETANSE-, UNIVERSITETS-OG FORSKINGSFONDET I OPPLAND AS 1 Selskapets navn er Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS. 2 Selskapet er hjemmehørende i Lillehammer kommune. 3 Selskapets formål er å bidra til kompetanseheving for sikring og utvikling av trygge og gode bo-og arbeidsplasser i Oppland, herunder bidra til å styrke høgskolene i Oppland sin posisjon for å kvalifisere seg til universitetsstatus. Det skal vektlegges samarbeid mellom høyskolene i Oppland og/eller med andre betydelige sentrale eller regionale aktører for å: 1. Etablere og/eller videreutvikle doktorgradsutdanninger i Oppland 2. Videreutvikle mastergradsutdanninger 3. Etablere og kvalifisere seg til nasjonalt og internasjonalt ledende forsknings- og kompetansemiljøer 4. Satsingene må ha en klar strategi for å være selvgående eller ha tilgang på andre finansieringskilder etter fondets engasjement Forutsetninger for utbetaling av midler fra fondet er at det foreligger en omforent avtale mellom høgskolene og eventuelle andre aktører om å arbeide med konkrete utviklingsprosjekter. Dette samarbeidet skal danne grunnlaget for en struktur som på sikt kan virkeliggjøre universitetsambisjonen. Selskapet kan ikke yte støtte til ordinær drift av forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Selskapets egenkapital kan også benyttes til selskapets formål angitt i denne paragrafen. Selskapet har ikke erverv som formål, og utbytte kan ikke utdeles. 4 Selskapets aksjekapital er på kr fordelt på aksjer à kr. 100,- lydende på navn. 5 Selskapets midler forvaltes av styret. Styret kan delegere forvaltningen til daglig leder, men styret må gi instruks og retningslinjer for forvaltningen. Selskapets kapital skal til enhver tid forvaltes slik at sikkerheten ivaretas på en fullt ut forsvarlig måte i forhold til formålet, og at avkastningen blir tilfredsstillende for å ivareta formålet. Midlene må ikke anbringes på en måte som anses som spekulasjonspreget. Selskapet kan ikke ta opp lån, stille garanti eller liknende. Styret skal utarbeide nærmere vilkår for prioritering og tildeling av midler fra selskapet, herunder hvilke rapporteringsregler og -rutiner som skal gjelde for mottaker av midlene. Første gang disse 5

6 vilkårene utarbeides, skal de godkjennes av generalforsamlingen. Dersom det skjer vesentlige endringer i vilkårene, skal også endringene godkjennes av generalforsamlingen. 6 Selskapets styre skal ha 5-7 medlemmer etter generalforsamlings beslutning. Styret velges av selskapets generalforsamling og skal reflektere aksjonærenes størrelse og selskapets interesser, herunder ivareta en rimelig kjønnsmessig balanse. Generalforsamlingen skal velge styret, og kan avsette styret. Styret oppnevnes for 2 år om gangen, slik at halvdelen av styret velges annethvert år. Gjenvalg kan finne sted, dog slik at ingen kan sitte mer enn 3 perioder. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styremedlemmene er tilstede. Styrets beslutninger treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det møtelederen har stemt for. Selskapet tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap eller av styrets leder og daglig leder i felleskap. Styrets referater skal være åpne for offentlig innsyn etter de samme regler som gjelder for offentlig forvaltning. 7 Generalforsamlingen åpnes av styrets leder og velger deretter møteleder. Ordinær generalforsamlingen holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret, revisor eller aksjonærer som samlet representerer mer enn 1/10 av aksjene krever det. Innkallingen til generalforsamlingen skal skje med minst 7 dagers varsel til aksjonærene. I innkallingen angis de saker som skal behandles. Dato for ordinær generalforsamling skal varsles minst 3 uker på forhånd slik at aksjonærene har mulighet til å fremme forslag til saker som skal tas opp. Generalforsamlingen kan ikke behandle andre saker enn de som er angitt i innkallingen med mindre samtlige aksjonærer samtykker i det. Over forhandlingene føres protokoll som skal underskrives av møtelederen og fire andre personer som utpekes av generalforsamlingen blant de tilstedeværende. 8 Generalforsamlingen skal: o velge styret, og kan avsette styret o fastsette styrets godtgjørelse o velge revisor og godkjenne dennes godtgjørelse o godkjenne selskapets årsregnskap og årsberetning o beslutte oppløsning etter forslag fra styret o beslutte granskning o behandle andre saker som i henhold til lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen 9 Styret engasjerer daglig leder og fastsetter dennes lønns- og arbeidsvilkår. Den daglige ledelse kan også legges til et eksisterende organ. Styret og daglig leder kan også engasjere ekstern bistand for oppdrag i den utstrekning styret/daglig leder finner det nødvendig. 6

7 Det hører inn under den daglige ledelsen å sørge for forvaltning av midler i henhold til styrets retningslinjer, behandle søknader om tilskudd og avgi innstilling overfor styret om hvem som skal tildeles/tilføres midler. Den daglige ledelsen skal også følge opp de prosjekter der stiftelsen/selskapet er involvert. 10 Aksjer skal ikke kunne overdras til høyere pris enn kostpris, og overdragelse er betinget av styrets godkjennelse. 11 Ved overdragelse av aksjer har de øvrig aksjonærer forkjøpsrett etter aksjelovens regler. 12 Dersom det innen ikke foreligger en omforent avtale med milepælsplan om å arbeide for mål som nevnt i 3 kan aksjonærene kreve sine aksjer innløst ved nedsetting av aksjekapitalen, jf aksjeloven Nedsetting med nødvendige vedtektsendringer besluttes av generalforsamlingen. Ved en slik innløsning skal prisen pr aksje settes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets bokførte verdi ved sist forutgående årsskifte korrigert for verdiendringer fra årsskiftet og frem til kravet om innløsning fremsettes. Det skal gjøres fradrag i bokført verdi for påregnelige kostnader ved en ev oppløsning av selskapet. Direkte kostnader ved å behandle kravet om innløsning, herunder til ev verdsettelser, skal gå til fradrag i verdien av de aksjer som kreves innløst. 13 Dersom det mellom aksjonærer oppstår uenighet i selskapsanliggender, skal tvisten løses av en voldgiftsnemnd på 3 medlemmer. Hver av partene velger 1 medlem, som sammen velger leder. Dersom det ikke oppnås enighet om valg av leder, utpekes denne av Lederen ved Sør-Gudbrandsdal tingrett. Lederen skal være dommer eller privatpraktiserende advokat. For øvrig kommer lovgivningen om voldgiftsbehandling til anvendelse. 14 Et eventuelt overskudd skal anvendes i samsvar med selskapets formål. Ved oppløsning av selskapet, skal ev gjenværende midler tilfalle selskapets formål. 15 Selskapet kan oppløses når lovens krav til oppløsning foreligger, eller etter beslutning med tilslutning som for vedtektsendringer, jf aksjeloven