Temakart og ABC vurderinger for Norefjell som reisemål Dato: 2 4.0 4.2017
1 DOKU MEN TIN FORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel : Temakart og ABC vurderinger for Norefjell som reisemål Utgave/dato: 1 / 24.04.2017 Filnavn : Temakart og ABC vurderinger for Norefjell som reisemål.docx Arkiv ID Oppdrag: 612690-01 Norefjell Temakart Oppdragsleder: Sissel Mjølsnes A vdeling : Analyse og utredning Fag Kommunal - og regional planlegging Skrevet av: Erik Plathe og Sissel Mjølsnes Kvalitetskontroll: Erik Plathe www.asplanviak.no
2 FORORD As plan Viak har vært engasjert av for å utarbeide temakart og ABC vurderinger for Norefjell som reisemål. Arbeidet har vært gjennomført fra februar til april 2017. Torill Olson Mimi r har vært kontaktperson for oppdraget. Seniorplanlegger Sissel Mjølsnes har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Samfunnsgeograf K risten Fjeldstad og Seniorplanlegger Erik Plathe har vært prosjektmedarbeidere. Kongsberg, 24.04.2017 Sissel Mjølsnes Oppdragsleder Erik Plathe Kvalitet s sikrer
3 INNHOLDSFORTEGNEL S E 1 Innledning............ 4 2 Tematiske analysekart......... 5 3 ABC - kart............ 6 3.1 Nærmere om ABC analyser for reisemål...... 6 3.2 ABC - kartene......... 7 3.2.1 Funksjonelle soner og samspill stedsutvikling og fjell... 7 3.2.2 ABC - strategier......... 7 3.2.3 Alternativ 1. Rendyrke og styrke profilen i de funksjonelle sonene... 8 3.2.4 Alternativ 2. To - sonet tyn gre reiselivsutvikling... 8 VEDLEGG TEM A OG ABC - KART......... 10 TEMAKART............ 10 1. Historisk utvikling av utbyggingsmønster...... 10 2. Kommunikasjoner, reiselivsanlegg og senterstruktur... 10 3. Naturmangfold og inngrepsfrie naturområder...... 10 4. Friluftsliv............ 10 5. Helningsgrad......... 10 6. Utsikt - synlighet......... 10 7. Terrengform (TPI)... 10 ABC KART............ 10 1. Funksjonelle samm enhenger i fjellet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Utvikling av fjellet og stedsutvikling Eggedal og Noresund... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Alternativ 1. Rendyrke og styrke profilen i de funksjonelle sonene... 10 4. Alternativ 2. To - sonet tyngre reiselivsutvikling...... 10
4 1 I N N L EDNI NG Sigdal og Krødsherad kommu ne skal utarbeide og samordne arbeidet med kommunedelplan er for Norefjell. Som grunnlag for planarbeidet arbeidet skal det utarbeides en felles reisemålsplan for området mellom Eggedal og N oresund, fra Tempelseter til Fo ssliseterelva. I Krødsherad er det tidligere utarbeidet en Masterplan for Norefjell (2000), me ns det i Sigdal har vært arbeidet med Norefjell som en del av kommuneplanens arealdel. Videre er det i Krødsherad utarbeidet en forstudie for Norefjell som er ku nnskapsgrunnlag for videre arbeid (2016). Krødsherad og Sigdal har nå i fellesskap valgt å gjennomføre en utvidet forstudiet innenfor rammen av Innovasjon Norges reisemålsprosess. Må let er å ta ut Norefjells potensiale som reisemål ved å se Krødsherad og Sigdals del av fjellet som ett felles opplevelsesområde og gjennom det: Utvikle sterkere attraksjonskraft og økt næringsutvikling Utvikle helhetlige og mer bærekraftige løsninger i forhold til arealbruk, infrastruktur og kommersielle tilbud Sikre den lang siktige utviklingsevnen i området Det utvidede forstudiet skal legges til grunn for kommunenes videre arbeid med delplan/reguleringsplan og sees i sammenheng med framdriften av dette arbeidet. Asplan Viak har som en del av arbeidet med den utvidede forstudien utarbeidet tematiske analysekart og gj ort ABC - vurderinger med utgangspunkt i metodikk utviklet av Innovativ fjellturisme. Kartene består av temakartene og ABC - kart i to alternativ. I denne rapporten e r det gitt en oversikt over hvordan temakartene er laget, og data og analysemetodene som er brukt.
5 2 TEM ATI SKE AN ALYSEKAR T De tematiske analysekartene omfatter faktisk situasjon i dag og omfatter 6 tema : 1. Historisk utvikling av utbyggingsmønster 2. Kommunikasj oner, r eiselivsanlegg og senterstruktur 3. Naturmangfold og inngrepsfrie naturområder 4. Friluftsliv 5. Helningsgrad 6. Utsikt - s ynlighet 7. Terrengform (TPI) Kartene er utformet slik at de digitalt kan skaleres ned til enkeltområder eller vise hele området. Historisk ut vikling av utbyggingsmønster viser utviklingen av fritidsbebyggelse i 4 sekvenser; det som er bygget før 1980, fra 1980 til 1990, 1990 til 2000 og etter 2000. Fritidsbebyggelsen utgjør de største utbyggingsvolumene i fjellet og definerer også viktige deler av utbyggingsmønste ret. Samlet er det i dag vel 2640 fritidsboliger innenfor området. Kilde er matrikkelen. Reiselivsanlegg og senterstruktur viser alle reiselivsanleggene på fjellet og hvor det er senterdannelser i fjellet i dag. Kilde er matrikkelen og kartdata. Naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase s amt markslagsdata som blant annet definerer tregrense mot fjellet. Inngrepsfrie naturområder viser inngrepsfri natur det vil si hvilke områder som ligger en kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep. Kilde er FKB markslagsdata og miljødirektoratets kartløsning (INON). Friluftsliv omfatter sti og l øypenettet på - og i tilknytning til fjellet som også er med å definere viktige friluftsområder, 100 metersone rundt vann større enn 10 daa, og Norefjell frilutsmark. Kilde er sti - og løypedata fra kommunen e, kartdata og naturbase. Helningsgrad viser terreng som er brattere enn 30 grader og derved i praksis ikke bebyggbart for bebyggelse uten større terrengbearbeiding. Utsikt - synlighet er basert på en terrengmodell som viser utsikt - synlighet innenfor planom rådet det vil si hvor mye utsikt og eksponert ulike deler av området er. T errengformanalyse (TPI) er basert på internasjonalt anerkjente metoder og matematiske beregninger som gir objektive og etterprøvbare, og ikke skjønnsmessige, overordnede vurderinger av landskapets attraktivitet. Det er registrert noen områder med kulturverdier ned mot Eggedal, men det er ikke laget et eget temakart knyttet til kulturmiljø.
6 3 A BC - KART 3.1 Nærmere om ABC analyser for reisemål ABC - analysen gir en klassifisering av arealer innenfor reisemålet i forhold til hvor viktige de er for reisemålets attraksjonskraft (det som gjør reisemålet attraktivt for gjestene). Formålet er å gi et objektivt og etterprøvbart underlag for lokaliserings beslutninger og arealbruksdisposisjoner i reiselivsområder, der reisemålets attraksjonskraft settes i fokus. Nåsituasjonen, eller dagens situasjon danner utgangspunktet for analysen. Analogien er at attraksjonskraft har en sammenheng med kombinasjonen av tilgjengelige opplevelser og funksjoner (service, infrastruktur) der elementene ligger godt plassert (i forhold til hverandre) og med rett utforming. Reisemålet kan ut fra dette inndeles i A, B og C områder som er særlig egnet/ikke egnet for ulike typer ti ltak, etableringer og arealbruk. Et reisemåls kvalitet eller attraksjonskraft er en sum av opplevelsesmuligheter og funksjoner som understøtter disse. Dahl (2004)1 bruker følgende tema for å beskrive en destinasjons attraktivitet: Attraksjoner og miljø (m iljø begrenset til atmosfære), F asiliteter og servicetilbud, T ilgjengelighet til destinasjonen, og R enommé og inntrykk (image). I ABC - vurderingene legges det til grunn at det kan systematiseres og beskrives sammenhenger mellom et reisemåls nå - situasjon og tiltak og/eller lokaliseringsbeslutninger og bruk av arealer som styrker eller svekker reisemålets attraksjonskraft. Følgende tema og variable r er vurdert viktige i analysene av disse sammenhengene: Sentralitet og tilgjengelighet Grønne strukturer og natur kvalitete r som er viktige for reisemålets attraksj onskraft (g rønne A - områder) Stede gne egenskaper Med sentralitet og tilgjeng e lighet menes hvor god tilgang områdene har til transportløsninger, service, aktiviteter, natur - og friluftsområder med videre. D ette er også med på å definere områdenes funksjon om det er sentralområder eller spre dt utbygde/ikke utbygde områder. De grønne A - områdene er n aturområder, grøntstruktur, kulturlandskap, vassdrag og spesielle terrengformer som har stor betydning for reisemålets attraktivitet, stedsidentitet og gjestenes opplevelser. Det er en forutsetning i ABC - analysen at g rønne A - områder ikke bygges ned med pri vate hytter enten de er tilrettelagt for utleie eller ikke. ABC - analysene baserer seg på tilgjengelig digitalisert arealinformasjon og bruk av terrengmodeller og geografiske informasjonssystemer. På Norefjell er analysene tilpasset områdets størrelse. 1 Rolf Dahl 2004, Notat Metode for kunnskapsbasert og systematisk og segmentspesifikk turistanalyse
7 3.2 ABC - kart ene ABC - analysene bygger på temakartene og omfatter på Norefjell en vurdering av : 1. Fun ksjonelle soner og samspill stedsutvikling og fjell 2. ABC strategi i to alternativ 3.2.1 Funksjonelle soner og samspill stedsutvikling og fjell Funksjonelle sammenhenger bygger på en analyse av tilgjengelighet en i fjellet. Hvilke funksjonelle sammenhenger binder fjellet sammen for brukerne av fjellet. Dette går fram av ABC kart 1 og tabell 3.1 der området deles i to funksjonelle hovedsoner i fjell et. Hovedskillet går i Djupsjølia der veiadkomsten i fjellet brytes. FUNKSJONELLE SONE R I FJELLET FUNKSJONEL L SAMMENHENG I FJELLET TYPE OMRÅDE KOMME RSIELLE TILBUD SENTERDANNELSER 1. NOREFJELLSTUA - Vei DJUPSJØLIA Alpinanlegg i deler av området Skiløyper og stier/sykkelveier Reiselivs - og Alpinanlegg, hytteområd e servering, med tyngre aktivitetstilbud, reiselivsutbygging hotell, konferanse, overnatting 2 store 2. TEMPELSETER - DJUPSJØLIA S kiløyper og stier/sykkelveier Hytteområde med lokale tilbud Skitrekk, kafe 1 mindre Tabell 3.1 Funksjonelle soner i fjellet. Mange eksisterende og planlagte hytter og stigningsforhold gjør det utfordrende å etablere en sammenbindings vei med hensiktsmessig standard som kan binde de to sonene sammen på helårlig basis. Veibommer kan også skape barrierer for gode funksjonelle sammenhenger. Forenkling av bomsystemet på fjellet vil kunne bidra til å styrke de funksjonelle sammenhengene i fjellet og den tilgangen gjestene har til ulike tilbud i Eggedal og Noresund. De tte kan gi en god næringsmessig arbeidsdeling mellom reiselivsprodukter som leveres i fjellet og sentrumsfunksjoner og andre lokale tilbud som leveres i Eggedal og Noresund (kart 2). 3.2.2 ABC - strategier ABC - vurderingene basert på faktisk utbygd situasjon, vedtatte arealplaner og naturgitte forhold.
8 Det er vurdert gir to alternative ABC - strategier (kart 3 og 4): Alternativ 1. Rendy rke og styrke profilen i de funksjonelle sonene Alternativ 2. To - sonet tyngre reiselivsutvikling Begge a lternativene har en v ariant om det etableres en sammenbindingsvei i fjellet over Djupsjølia. En sammenbindingsvei vil endre grensen mellom de funksjonelle sonene, men vil ikke endre hovedinnholdet eller profilen i de to ABC st ra tegiene. Til det er areal situasjonen og eksistere nde utbyggingssitasjon i de to sonene for ulike. Generelt er det et betydelig større arealvolum med høy sentralitet og tilgjengelig for utbygging i sone 2 ( Norefjelstua - Djupsjølia) enn i sone 1 ( Tempelseter - Djupsjølia ). Dette følger av eksisterende utbyg gingsmønster, topografi og naturforhold. Felles for begge alter nativene er at ABC vurderingene forutsettes at g rønne - A områder ikke skal bygges ned med fritidsbebyggels eller fritidsbebyggelse tilrette lagt for utleie, men kan utvikles med kommersielle rei selivsanlegg dersom dette inngår i en helhetlig reislivsstrategi. Tregrense og øvre Djupsjøløype er i ABC vurderingene definert som byggegrense mot fjellet. Øvre Djupsjøløype er en svært viktig del av tilbudet på Norefjell og en grønn A - korriodor. D et er i begge strategiene forutsatt at den ikke skal brytes med hytteveier og a lpinnedfart. Innenfor begge hovedalternativene er det også lokale grønne A - områder som må ivaretas når de enkelte delområden e utvikles. 3.2.3 Alternativ 1. Rend yrke og styrke profilen i de funksjonelle sonene Alternativ 1 i nnebærer at sone 1 ( T empelseter - Djupsjølia ) videreutvikles som hytteområde med lokale tilbud med bedre arealutnyttelse, fortetting og nybygging av hytter der det ligger til rette for det. Samtidig må de grønne A - områdene ivaretas. Det tradisjonelle hytteprodukt et videreutvikles Sone 2 ( Norefjellstua - Djupsjølia ) forsterkes som tyngre reiselivs - og hytteområde. De eksisterende sentrene ved Bøsetra og Skisenteret fors terkes og Snekkermyra opprettholdes som et framtidig senterområde. Ny alpin nedfart mot Krøderen som forutsatt i kommuneplanen for Krødsherad. Arealbruk som styrker sentrene, reiselivsproduktene og bedre mobilitet gis prioritet. Det vurderes fritidsbebyggel se tilrettelagt for utleie i sonen for å styrke utbudet av varme senger Alternativet vil i liten grad ha konflikter med grønne A - områder. 3.2.4 Alternativ 2. To - sonet tyngre reiselivsutvikling Alternativ 2 innebærer at det utvikles tyngre reiselivsanlegg i begge soner. Det innebærer at Sone 1 (Tempelseter - Djupsjølia) utvikles med større alpinanlegg og tilknyttede reiselivsanlegg. På grunn av at eksisterende arealer i stor grad er tatt i bruk til fritidsbebyggelse vil all utvikling måtte skje innenfor grønne A - omr åder, og ABC prinsippene forutsettes da rene næringsetableringer (regulert til blå områder eller alpinformål). I tillegg utvides hytteprofilen i sone 1 til også tilrettelegging for fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie. I sone 2 (Norefjellstua- Djupsjølia) legges det opp til samme utvikling som i alternativ 1.
9 Alternativet vil i sone 1 ha konflikter med grønne A - områder knyttet til villreinens kalvingsområder om våren, inngrepsfrie områder og friluftsområder i fjellet. Alpinutbyggingen vil være i tråd med tidligere vedtatt reguleringsplan.
10 VEDLEGG TEM A OG AB C - KART TEMAKART 1. Historisk utvikling av utbyggingsmønster 2. Kommunikasjoner, r eiselivsanlegg og senterstruktur 3. Naturmangfold og inngrepsfrie naturområder 4. Friluftsliv 5. Helningsgrad 6. Utsikt - s ynlighet 7. Terrengform (TPI) ABC KART 1. Grønne A områder 2. Alternativ 1. Rend yrke og styrke profilen i de funksjonelle sonene 3. Alternativ 2. To - sonet tyngre reiselivsutvikling