PROSJEKTBESKRIVELSE FOR PERSONTILPASSET MEDISIN DELPROSJEKT 4 UTDANNING 15.09.2017 Saksnummer i 360: Versjonsnummer: 0.1 15.09.2017 Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: 15.09.2017 Anne Hafstad Christin Ormhaug og Hege Wang ENDRINGSHISTORIKK 1
Versjon Dato Endring Produsent Godkjent DISTRIBUSJONSLISTE Enheter/virksomheter Divisjonsdirektør Johan Torgersen Styringsgruppen Prosjektgruppen 2
1. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet... 4 1.1. Nåværende situasjon... 4 1.2. Fremtidig situasjon... 5 1.3. Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres... 5 2. Mål... 6 2.1. Overordnede mål... 6 2.2. Målformuleringer... 6 3. Leveranser... 6 4. Rammebetingelser... 7 5. Prosjektets avgrensninger og avhengigheter... 7 5.1. Avgrensninger... 7 5.2. Avhengigheter... 8 6. Organisering, roller og ansvar... 9 6.1. Prosjektorganisering... 9 6.2. Rollebeskrivelse... 9 6.3. Status- og avviksrapportering fra prosjektet... 10 7. Vurdering av prosjektets usikkerheter... 10 8. tidsplan og milepæler... 11 8.1. Prosjektets milepæler og beslutningspunkt... 11 9. Budsjett og finansiering... 11 9.1. Finansiering... 11 3
1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET Helsedirektoratet ga i 2016 ut Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten, som gjelder i perioden 2017-2021. Helsedirektoratet eier strategien og har et overordnet ansvar for oppfølging og koordinering av alle tiltak. Videre har Helsedirektoratet ansvar for iverksetting, gjennomføring og implementering av tiltak som er nærmere beskrevet i den overordnede prosjektplan. I statsbudsjett og oppdragsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet for 2017 heter det: «Helsedirektoratet har hovedansvaret for å koordinere oppfølgingen av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017-2021. Helsedirektoratet skal i 2017 prioritere arbeidet med normering og standardisering, samt informasjon til befolkning og helsepersonell, inkludert personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet skal understøtte de regionale helseforetakenes arbeid med å etablere et nasjonalt nettverk av regionale kompetansesentre for persontilpasset medisin.» Det er utarbeidet en overordnet prosjektbeskrivelse som ble vedtatt i styringsgruppens første møte i 2016. I prosjektbeskrivelsen foreslås seks ulike delprosjekter for å nå målene i det overordnede prosjektet. Denne prosjektbeskrivelsen er en konkretisering og plan for delprosjekt 4 Utdanning. Planen bygger blant annet på «Delrapport Utdanning, kommunikasjon og kompetanseutvikling» fra 2014 1. Denne prosjektbeskrivelsen skisserer leveranser for 2017 og 2018. Leveranser og arbeid senere i planperioden vil blant annet avhenge av ressurssituasjonen, og videre utvikling på feltet. 1.1. Nåværende situasjon Persontilpasset medisin er i en tidlig fase, men vil kunne endre hvordan man forebygger, diagnostiserer og behandler mange tilstander. I dag er imidlertid situasjonen slik at det er stor variasjon i kunnskap og kompetanse på dette feltet blant helsepersonell i ulike fagmiljøer. Persontilpasset medisin er heller ikke dekket i samme grad i de ulike relevante utdanningene ifølge Delrapport Utdanning, kommunikasjon og kompetanseutvikling (2014). Det skal foretas en nullpunktsundersøkelse blant annet om kunnskap og kompetanse høsten 2017 (under delprosjekt kommunikasjon). Undersøkelsen vil gi mer oppdatert kunnskap om i hvilken grad persontilpasset medisin er tema i de relevante utdanningene, og dermed danne grunnlag for ytterlige utarbeidelse og konkretisering av tiltak i dette delprosjektet. 1 Hovedrapporten het: Persontilpasset medisin i helsetjenesten. Rapport fra Nasjonal utredning 2013/2014. Helse Sør-Øst RHF. 4
1.2. Fremtidig situasjon Utdanningssektoren har utviklet utdanningsløp som sørger for at helsepersonell og annet relevant personell får grunnleggende og god kunnskap om persontilpasset medisin, etikk og tverrfaglig samarbeid. Nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige utdanninger sikrer at politiske føringer og tjenestenes behov for kompetanse ivaretas i grunnutdanningene. Læringsmålene i ny spesialistutdanning for leger omfatter læringsmål innen ulike aspekter av persontilpasset medisin. Mye av opplæring og kompetanseheving på feltet vil måtte skje på den enkelte arbeidsplass. Dette er i tråd med Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd 2, som slår fast at arbeidslivet har et stort ansvar for kompetanseheving for de som arbeider i helse- og sosialsektoren. Det nasjonale nettverket av regionale kompetansesentre og regionale utdanningskontor i regi av RHFene er godt etablerte. Det er godt samarbeid mellom utdanningssektoren og disse. 1.3. Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Implementering av persontilpasset medisin i tjenesten er helt avhengig av at helsepersonell og annet relevant personell får økt kompetanse gjennom grunnutdanningene, spesialist- og etterutdanninger, samt kompetansehevende tiltak. Dersom dette prosjektet ikke blir gjennomført vil situasjonen med varierende fokus på persontilpasset medisin i grunnutdanningene fortsette. Helsepersonell som utdannes vil dermed ha svært ulike kunnskaper om feltet. Kompetanseheving av arbeidstakere vil variere tilsvarende. Til sammen fører dette til at variasjonen i forebygging, diagnostisering og behandling mellom ulike behandlingssteder opprettholdes og i verste fall øker. Det sentrale prinsippet om likeverdig tilbud for alle pasienter vil dermed ikke oppfylles. Gitt den raske teknologiske utviklingen på feltet vil en del helsepersonell som for eksempel sykepleiere og allmennleger med mye pasientkontakt kunne bli utfordret på områder de ikke har fått god nok opplæring i. Nasjonal implementering av de nyeste diagnoseverktøyene og behandlingsmetodene kan i praksis forsinkes. Helsetjenesten vil ikke få en helhetlig og samordnet implementering av persontilpasset medisin. 2 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-13-20112012/id672836/ 5
2. MÅL 2.1. Overordnede mål Persontilpasset medisin implementeres helhetlig og samordnet i helsetjenesten. 2.2. Målformuleringer Resultatmål: Eetablere kunnskap om persontilpasset medisin i alle relevante utdanningsløp. I helsepersonell-utdanningene skal det gis opplæring i kommunikasjon med pasienter om diagnostikk, risiko og etiske problemstillinger knyttet til persontilpasset medisin. I andre relevante utdanninger skal innsikt og forståelse for klinisk bruk av analyseresultater sikres. Hovedprosjektet har et godt samarbeid om kompetanseheving med Nasjonalt nettverk av regionale kompetansesentre innen persontilpasset medisin. Effektmål: Relevant helsepersonell og andre ansatte i helsetjenesten har god og grunnleggende kunnskap om persontilpasset medisin. Pasienter får god informasjon og veiledning av personell med tilstrekkelig kompetanse innen feltet. 3. LEVERANSER Leveransene i prosjektet skal svare ut strategiens anbefaling A1 Etablere persontilpasset medisin som tema i relevante utdanninger. Listen over leveranser er foreløpig og blir oppdatert fortløpende. Leveranse Innspill til læringsmål for leger i spesialisering, LIS 2 og LIS 3 Gjennomgang av i hvilken grad persontilpasset medisin er dekket på pensum i relevante grunnutdanninger Kontakt med Universitets- og høgskolerådet (UHR) Kontakt med Universitets- og høgskolerådet, nasjonal fagligstrategisk enhet for utdanning og forskning innen helse- og sosialfag (UHR NFE-HS) Beskrivelse Er allerede utført Gjennomføres som del av kommunikasjonsprosjektets nullpunktsundersøkelse, høsten 2017. Dette er en kanal for kontakt med andre relevante utdanninger enn de rent helsefaglige (eks. statistikk) Helsedirektoratet har regelmessig kontakt med UHR NFE-HS. Helsedirektoratet har formell status som observatør. 6
Kontakt med profesjonsrådene Innspill via programgrupper under nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige utdanninger Kontakt med samarbeidsorganer beskrevet i HO21-strategien kan vurderes Etablere kontakt med det nasjonale nettverket for regionale kompetansesentre Etablere kontakt med relevante fagforeninger og profesjonsorganisasjoner Spille inn behov for kunnskap om persontilpasset medisin i høringer på utdannings- og personellfeltet Etablere internasjonalt samarbeid Helsedirektoratet har kontakt med de fem mest aktuelle profesjonsrådene under UHR NFE- HS (medisin, sykepleie, farmasi, odontologi og bioingeniør) Helsedirektoratet kan gi innspill til programgruppene som skal fastsette nye læringsutbyttebeskrivelser. Kontakten går via HOD. - Det er foreslått blant annet i HO21-strategien at det etableres et nytt nasjonalt samarbeidsorgan for helsefaglige utdanningsspørsmål mellom utdannings- og helsesektoren 3 - Kommunenes strategiske forskningsorgan som etableres høsten 2017 kan være en relevant kanal for kontakt inn mot kommunene Kontakten går via hovedprosjektet Legeforeningen og andre profesjonsorganisasjoner har en viktig rolle i dette arbeidet Løpende oppgave Prosjektet etablerer samarbeid med internasjonale aktører. Dette gjelder spesielt nordisk samarbeid, EU-aktører og spesifikt Genomics Education Programme i England. Kontakten koordineres med hovedprosjektet. 4. RAMMEBETINGELSER Rammene for prosjektet er først og fremst Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017-2021 og Prosjektforslag implementering av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin. Nasjonal helse- og sykehusplan har som uttalt mål at det skal være nok personell med riktig kompetanse. Helse- og omsorgsdepartementet gir oppdrag til sine underliggende etater og foretak gjennom tildelingsbrev og oppdragsbrev. Aktivitetsnivået for delprosjektet vil avhenge av budsjettrammer fra HOD og internt i Helsedirektoratet. 5. PROSJEKTETS AVGRENSNINGER OG AVHENGIGHETER 5.1. Avgrensninger 3 Side 55 i HO21- strategien: https://www.regjeringen.no/contentassets/8ab2fd5c4c7746dfb51e3f64cd4d71aa/helseomsorg21_strategi_web.pdf?id =2266705 7
Persontilpasset medisin er et omfattende begrep. Den overordnede strategien har avgrenset hvilke områder den omfatter. Dette gjelder også for delprosjekt 4 Utdanning. Andre aktuelle avgrensninger som oppstår, vurderes fortløpende i prosjektgruppen og eventuelt i styringsgruppen. Vi har valgt å begrense delprosjekt 4 til primært å omhandle utdanning. Kompetanseheving blant helsepersonell og andre relevante yrkesgrupper i helsetjenesten vil hovedsakelig måtte bli ivaretatt av helsetjenesten selv. Det nasjonale nettverket for regionale kompetansesentre som Helse-Sør-Øst har i oppdrag å etablere bør ha en sentral rolle i dette arbeidet. Vårt arbeid rettet mot det nasjonale nettverket og kompetanseheving vil foregå i tett samarbeid med delprosjektene kommunikasjon, kreft og sjeldne tilstander. 5.2. Avhengigheter Gjennomføringen av delprosjekt 4 har en rekke avhengigheter, både internt i Helsedirektoratet og eksternt. Avhengighet Øvrige delprosjekter under strategien Kort beskrivelse av avhengighet Har et naturlig ansvar for kommunikasjon om kompetanse overfor sine målgrupper Prosjekteier/ systemeier Prosjekteier/prosjektgruppen Håndtering av avhengighet Prosjekteier/prosjektle dere/ prosjektgruppen HOD Gir oppdrag til ulike aktører HOD HOD/prosjekteier Profesjonsorganisasjoner Viktige premissleverandører Varierer Prosjekteier/prosjekt- Lederne Utdanningsinstitusjonene Utdanningsinstitusjone ne bestemmer selv hvilke fagområder man skal undervise i utover visse minstekrav (rammeplaner, EUdirektivet m.m.) Utdanningsinstitusjone ne Helsedirektoratet kan gi innspill men kan i siste instans ikke styre hva utdanningsinstitusjonene velger å gjøre Tid for revisjon av studieplaner Studieplaner som nettopp er revidert vil ikke nødvendigvis åpnes opp igjen for nye innspill mens vårt delprosjekt løper Utdanningsinstitusjone ne Vi må holde oversikt over pågående revisjoner så godt det lar seg gjøre Universitets- og høgskolerådet (UHR) Viktig premissleverandør på utdanningsfeltet UHR Følge med. Helsedirektoratet har ingen rolle her Universitets- og høgskolerådet, nasjonal fagstrategisk enhet for helseog sosialfag (UHR NFE-HS) Viktig premissleverandør for helse- og sosialfagutdanningene Helsedirektoratet har bare observatørstatus UHR NFE-HS Helsedirektoratet blir invitert til å spille inn tema av overordnet tverrprofesjonell interesse, og kan bruke denne muligheten til å snakke om 8
persontilpasset medisin Profesjonsrådene Faglige profesjonsråd for helsefaglige utdanninger er viktige forum for fagutvikling, men Helsedirektoratet har ingen formell rolle der. Kan møtes samlet gjennom UHS NFE-HS Profesjonsrådene Følge med, Helsedirektoratet bør invitere til møter Programgrupper under nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige grunnutdanning er Programgruppene skal utarbeide nasjonale retningslinjer med læringsutbyttebeskrivelser for de ulike grunnutdanningene Arbeidsgruppe med KD, HOD, ASD og BLD Helsedirektoratet kan gi innspill via HOD 6. ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR 6.1. Prosjektorganisering Prosjektdirektør Anne Hafstad er prosjekteier av delprosjektet. Seniorrådgiver Christin Ormhaug er prosjektleder, og Hege Wang i SPML prosjektmedarbeider. Resten av prosjektgruppen for det overordnede prosjektet for implementering av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin trekkes inn ved behov, spesielt i direkte kommunikasjon med utdanningsinstitusjoner. Andre avdelinger i Helsedirektoratet involveres der det vurderes som relevant. 6.2. Rollebeskrivelse Organiseringen av det overordnede prosjektet for implementering av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin er beskrevet i en egen prosjektbeskrivelse hvor seks delprosjekter er beskrevet kort. Det enkelte delprosjekt eies av prosjektleder for hele prosjektet, prosjektdirektør Anne Hafstad. Hvert delprosjekt har egen prosjektleder. Disse rapporter til delprosjekteier, som igjen rapporterer til divisjonsdirektør Johan Torgersen i SP. Rolle Navn Virksomhet/Tittel Prosjekteier Anne Hafstad SPDD/Prosjektdirektør 9
Prosjektleder Christin Ormhaug KPUP/Seniorrådgiver Prosjektmedarbeidere Hege Wang Hele prosjektgruppen og prosjektledere for andre delprosjekter trekkes inn ved behov. SPML, SPBH, E- helsedirektoratet 6.3. Status- og avviksrapportering fra prosjektet Det er etablert ukentlige møter i den overordnede prosjektgruppen hvor prosjektleder holder gruppen og prosjekteier løpende orientert. Videre avholdes flere møter i den overordnede styringsgruppen hvor det også gis status for delprosjektene. 7. VURDERING AV PROSJEKTETS USIKKERHETER Universitets- og høgskolesektoren har stor grad av autonomi i Norge. Innføring av persontilpasset medisin på pensum for ulike utdanninger avhenger av hva disse bestemmer seg for. Helsedirektoratet har ingen direkte styringslinjer inn mot utdanningene på dette området. Ressurssituasjonen knyttet til personell i Helsedirektoratet kan være en risikofaktor. 10
8. TIDSPLAN OG MILEPÆLER 8.1. Prosjektets milepæler og beslutningspunkt ID Beskrivelse av milepæler og beslutningspunkter Planlagt ferdig M1 M2 Innspill om PM til legespesialistutdanningenes komponenter 2 og 3 (LIS2 og LIS3) Spille inn behov for møte med ulike profesjonsråd i helseutdanningene, i regi av Universitets- og høgskolerådet innen dato 01. 04.2017 04.05.2017 M3 Telefonmøte med Genomics Education Programme 16.06.2017 M4 Telefonmøte med Julian Barwell fra University of Leicester 01.09.2017 BP1 Ferdigstille delprosjektplan og få den godkjent av styringsgruppa 22.09.2017 M5 M6 Kartlegge innhold relevant for persontilpasset medisin i grunnutdanningene Ha møte med profesjonsrådene for medisin, sykepleie, bioingeniørfag, farmasi, odontologi Desember 2017 Våren 2018 Øvrige milepæler og beslutningspunkt vil utarbeides gjennom prosjektperioden. 9. BUDSJETT OG FINANSIERING 9.1. Finansiering Det er ikke avsatt ekstra midler til delprosjektet. Aktiviteter må dermed finansieres av Helsedirektoratet innenfor budsjettene for 2017 2021. 11