Regional analyse for Grenland 2016

Regional analyse for Grenland 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 75/2016

Tittel: Regional analyse for Grenland Undertittel: TF-notat nr: 75/2016 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 14. desember 2016 ISBN: 978-82-336-0013-6 ISSN: 1891-053X Pris: 250,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Illustrasjon Vareide/Roncossek Prosjekt: Regionale analyser 2016 Prosjektnr.: 20160150 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): VRI Telemark/Vekst i Grenland Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Grenland med hensyn til arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, befolkningsutvikling og pendling. Utviklingen er analysert med hjelp av Attraktivitetsmodellen, og det er utarbeidet ulike scenarier for framtidig befolknings- og arbeidsplassvekst. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden 2015. 2 Regional analyse for Grenland 2016

Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår 2016. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Attraktivitetsmodellen videreutvikles og oppdateres hvert år. Hensikten med modellen er å analysere flytting og arbeidsplassvekst i næringslivet, få fram hva som er forårsaket av strukturelle forhold og hva som skyldes stedets egen attraktivitet for bosetting og ulike typer næringsliv. Attraktivitetsmodellen er også anvendt for å vise ulike scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra VRI Telemark og Vekst i Grenland. I forbindelse med VRIprogrammet i Telemark har det blitt utarbeidet en analyse for Telemark fylke og for hver av de fire regionene. Bø, 16. desember 2016 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Grenland 2016 3

Innhold Sammendrag... 5 1. Arbeidsplassene... 7 2. Befolkning... 20 3. Samlet attraktivitet... 28 4. Scenarier... 30 5. Utdanning... 36 6. Innovasjon... 42 7. Næringslivsindeksen... 49 4 Regional analyse for Grenland 2016

Sammendrag Antall arbeidsplasser i Grenland fortsetter å utvikle seg svakt. Det er svakere utvikling i antall arbeidsplasser i Grenland enn ellers i landet både i privat og offentlig sektor også i 2015. Til forskjell fra tidligere er det ikke nedgang i prosessindustrien og andre basisnæringer som er hovedårsaken til svak utvikling. Det er generelt svak utvikling i besøksnæringer og regionale næringer også. Noe av den svake arbeidsplassutviklingen i næringslivet etter 2000 kan tilskrives en ugunstig bransjestruktur og at befolkningsveksten i Grenland har vært lavere enn landsgjennomsnittet. Men arbeidsplassutviklingen har vært langt svakere enn forventet også bransjestruktur og befolkningsvekst tatt i betraktning. Grenland har ikke vært en attraktiv næringsregion. Verdiskapingen i næringslivet i Grenland øker ikke i takt med verdiskapingen på landsbasis. Produktiviteten i næringslivet har imidlertid økt siden 2011. Det er fordi næringslivet har redusert antall ansatte. Næringslivet i Grenland er noe over middels produktivt av regionene i Norge. Den økte produktiviteten er et godt tegn. Lønnsomheten i næringslivet i Grenland ble også bedre i 2015. Andel lønnsomme bedrifter i Grenland er nå nesten på gjennomsnittet, etter fem år med forholdvis svak lønnsomhet. Det er dermed noen positive tegn i næringsutviklingen også. Næringslivet i Grenland har over middels utdanningsnivå av norske regioner. Andelen av bedrifter med innovasjon er også omtrent som gjennomsnittet. Til tross for svak utvikling i antall arbeidsplasser øker befolkningen i Grenland. Befolkningsveksten er riktignok lavere enn gjennomsnittet for landet, men det kan tilskrives den svake arbeidsplassutviklingen. Grenland har hatt bedre flyttetall enn forventet de siste seks årene. Det indikerer at Grenland er attraktivt som bosted. Flyttetallene har også vist en jevn forbedring i løpet av 2015 og i de tre kvartalene av 2016. Det innebærer at enten har bostedsattraktiviteten blitt enda høyere eller så har arbeidsplassutviklingen blitt bedre i 2016. Vi må vente til arbeidsplasstallene for 2016 blir klare før vi kan konkludere med hva som er årsaken til de gode flyttetallene, men det er uansett et godt tegn. I notatet er det også vist ulike scenarier for utviklingen i antall arbeidsplasser og folketall i Grenland fram til 2030. Grenland har nå høy bostedsattraktivitet. Dersom en lykkes med å skape høy næringsattraktivitet også, er det et potensial for vekst på 10 000 arbeidsplasser og 17 000 innbyggere i regionen fram til 2030. Regional analyse for Grenland 2016 5

Innledning notatets oppbygging Dette notatet består av sju kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen i regionen. Først beskrives arbeidsplassutviklingen i sektorer og bransjer. Dernest analyseres utviklingen for å avdekke drivkrefter for utviklingen i næringslivet. Ut fra de strukturelle driverne kan vi lage en modell for forventet arbeidsplassvekst i næringslivet. Til slutt presenteres næringsattraktiviteten i fylket, regionene og kommunene. Næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk vekst og den veksten som er forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Steder som har oppnådd sterkere vekst i næringslivet enn forventet ut fra strukturelle forhold, er attraktive for næringsliv. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres også for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier, er attraktive som bosted. Til slutt kan vi vise hvordan bostedsattraktiviteten har vært for fylket, regionene og kommunene. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktivitet og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i regionen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. I disse scenariene holder vi de strukturelle betingelsene fast, men tar fram fire scenarier med varierende attraktivitet. Hensikten er å vise hva som er mulighetsrommet for vekst i de neste 15 årene. Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Utdanningsnivået måles som andelen av de sysselsatte med minst tre års høyere utdanning. Utdanningsnivået i befolkning og næringsliv måles, sammenliknes med andre områder og analyseres på bakgrunn av bransjestrukturen. Det sjette kapitlet handler om innovasjon og FoU. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs innovasjonsundersøkelse og viser ulike indikatorer for innovasjon i næringslivet. Det syvende og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling, næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultat og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser 6 Regional analyse for Grenland 2016

1. Arbeidsplassene I dette kapitlet beskriver og analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser. Data er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og bearbeidet og analysert av Telemarksforsking. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Grenland, uavhengig av om de bor der eller ikke. Antall arbeidsplasser i Grenland har økt i offentlig sektor fra 2000 til 2015, mens det har vært nedgang i privat sektor i samme periode. Til sammen har antall arbeidsplasser økt med 88. I næringslivet har der vært nedgang i antall arbeidsplasser i alle årene fra 2010 til 2015, mens offentlige sektor har hatt vekst i årene fra 2013 til 2015. I 2015 har det blitt 1 921 færre arbeidsplasser enn i 2014. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015. Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 60 000 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. 1.2 Arbeidsplassutvikling I figuren til høyre har vi vist hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i Grenland fordelt på offentlig og privat sektor. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for 2015. Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Grenland har vokst mye mindre enn ellers i landet. Næringslivsveksten har vært 15,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i perioden fra 2000 til 2015. I offentlig sektor i Grenland, var den relative veksten ganske lik som ellers i landet fram til 2008. Etter 2008 har det vært en relativ nedgang. Samlet sett for hele perioden har veksten i offentlig sektor vært 6,9 prosentpoeng svakere enn ellers i landet. 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 36 030 35 969 35 522 34 536 34 678 35 207 36 527 38 050 38 791 37 301 36 862 36 600 36 356 36 089 35 931 33 961 16 092 16 014 15 872 16 333 16 407 16 529 16 638 16 967 17 242 17 547 17 581 17 953 17 891 18 189 18 200 18 249 Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Grenland. 105 100 95 90 85 80 75 Offentlig Privat 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Offentlig Privat 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 93,1 84,7 Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Grenland. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. 2000=100. Regional analyse for Grenland 2016 7

1.3 Relativ vekst Vi kan se på den relative veksten for å få en inntrykk av hvordan utviklingen har vært i Grenland. Den relative veksten er veksten i Grenland fratrukket den nasjonale veksten. Linjen i diagrammet til høyre viser den årlige endringen i antall arbeidsplasser. Denne årlige endringen er dekomponert i nasjonal vekst (veksten i Grenland dersom den prosentvise veksten er lik Norges vekst) og relativ vekst. Grenland hadde negativ relativ vekst (blå søyler) i de fleste årene. 2008 var det eneste året hvor Grenland hadde sterkere vekst enn landsgjennomsnittet. Hvis arbeidsplassveksten (i prosent) i Grenland hadde vært den samme som i Norge etter 2000, ville det vært 7 152 flere arbeidsplasser i Grenland i dag. 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500 Relativ vekst Total vekst Nasjonal vekst -439-406 -366-99 -113-387 -262 108-564 -844-863 -881-598 -789-648 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1.4 Relativ vekst i næringslivet Figur 3: Arbeidsplassvekst i Grenland dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Endring i antall arbeidsplasser. Vi kan gjøre den samme øvelsen for utviklingen i næringslivet. I figuren nederst til høyre ser vi hvordan arbeidsplassendringene i hvert enkelt år kan dekomponeres i nasjonalt bidrag og relativ vekst i næringslivet. 2 500 Relativ vekst Totalvekst Nasjonal vekst Grenland har i alle årene unntatt 2008 hatt lavere vekst enn landet ellers. Hvis næringslivet i Grenland hadde vært likt landsgjennomsnittet, ville det har vært 6 029 flere arbeidsplasser i næringslivet i dag. 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -357-212 -477-106 -237-185 -330 40-465 -560-851 -673-477 -585-556 -1 000-1 500-2 000-2 500 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 4: Arbeidsplassvekst i næringslivet i Grenland dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Endring i antall arbeidsplasser. 8 Regional analyse for Grenland 2016

1.5 Sammenlikning med andre regioner I figuren til høyre ser vi relativ vekst i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) fra 2000 til 2015. I Norge var veksten i antall arbeidsplasser 14,4 prosent i denne perioden. Den relative veksten er veksten i den enkelte region fratrukket den nasjonale veksten på 14,4 prosent. Vestviken er regionen i BTV med sterkest relativ vekst. Arbeidsplassveksten i Vestviken var omtrent 12,9 prosentpoeng høyere enn i resten av landet. Av regionene i BTV har også Kongsberg/Numedal og Drammensregionen høyere arbeidsplassvekst enn landet. Grenland er en av regionene i BTV og i landet, med svakere utvikling enn landsgjennomsnittet i perioden fra 2000 til 2015. Den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser er 14,2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet. Rangeringsnummeret 67 for Grenland betyr at Grenland hadde lavere relative vekst enn de fleste regioner i landet. Av regionene i BTV er det bare Øst-Telemark som hadde svakere relativ vekst enn Grenland. 81 67 58 56 55 51 41 35 24 20 13 6 Vestviken Kongsberg/Numedal Drammensregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vest-Telemark Midt-Telemark Hallingdal Grenland -14,2 Øst-Telemark-20,1-10,4-11,2-11,4-11,9-5,0-7,3-0,6 1,5 6,4 12,9-30 -20-10 0 10 20 Figur 5: Relativ vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2015. Prosentpoeng avvik. Regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Rangering blant alle 84 regioner. 1.6 Arbeidsplassvekst i næringslivet Arbeidsplasser kan være i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune) eller i privat sektor (næringslivet). I figuren til høyre ser vi den relative veksten i næringslivet siden 2000. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge har vært på 11,3 prosent i denne perioden. I BTV har Vestviken og Kongsberg/Numedal hatt sterkest vekst i næringslivet i perioden. Begge regioner hadde en betydelig høyere prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn landsgjennomsnittet. I Grenland var den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser 17 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Rangeringsnummeret til Grenland er 68, altså en plassering lavere enn når vi ser på den relative arbeidsplassveksten samlet. 80 68 57 56 54 43 33 32 26 22 10 2 Vestviken 24,0 Kongsberg/Numedal 13,3 Drammensregionen -0,6 Tønsbergregionen -2,6 Sandefjord/Larvik -4,6 Midt-Buskerud -4,7 Vest-Telemark -8,3 Ringerike/Hole -10,5 Midt-Telemark -12,0 Hallingdal -12,1 Grenland -17,0 Øst-Telemark -23,3-30 -20-10 0 10 20 30 Figur 6: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor fra 2000 til 2015. Prosentpoeng avvik. Regionene i BTV. Rangering blant alle 84 regioner. Regional analyse for Grenland 2016 9

1.7 Næringsvekst i kommunene Næringsutviklingen varierer mellom kommunene i Grenland. I figuren til høyre ser vi den relative arbeidsplassveksten i næringslivet i alle kommunene i Telemark, mens kommunene i Grenland er markert med blått. Av kommunene i Telemark er det bare Hjartdal og Vinje som har hatt betydelig sterkere arbeidsplassvekst enn i landet for øvrig. Sauherad og Nissedal har hatt en vekst i antall arbeidsplasser som var ganske lik landsgjennomsnittet. Det har vært arbeidsplassvekst i næringslivet i Seljord, Bø og Skien i samme periode, men veksten var en god del lavere enn ellers i landet. Porsgrunn, Kragerø og Bamble har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. I Bamble var arbeidsplassutviklingen i næringslivet omtrent 32 prosentpoeng lavere enn på landsbasis. 385 357 350 340 330 328 320 299 239 238 231 205 188 172 126 122 91 63 Hjartdal Vinje Sauherad Nissedal Seljord Bø Skien Drangedal Siljan Kviteseid Porsgrunn Kragerø Tinn Tokke Nome Fyresdal Notodden Bamble -0,4-5,2-7,1-9,2-13,0-13,7-13,8-20,2-21,9-22,9-23,4-24,7-26,4-27,3-32,2 0,6 7,3 13,5-40 -30-20 -10 0 10 20 Figur 7: Relativ arbeidsplassvekst i kommunene i Telemark fra 2000 til 2015. Prosentpoeng avvik. Kommunene i Grenland er markert med blått. Rangering blant alle 428 kommuner. 10 Regional analyse for Grenland 2016

1.8 Næringsutvikling bransjevis Vi skal analysere utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet, for å forstå mer av årsakene til næringsutviklingen. Først ser vi på utviklingen av antall arbeidsplasser i ulike bransjer. Her bruker vi en bransjeinndeling som deler opp næringslivet i fire typer. Basisnæringer er de som produserer varer og tjenester til et større marked. Besøksnæringer er de som er avhengige av at kundene møter opp på stedet. Lokale næringer er de som stort sett bare har kommunens innbyggere som kunder. De regionale næringene består av de bransjene som ikke helt passer inn de tre andre kategoriene. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Grenland. Næring Bransje 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2000-15 Anna industri 1 571 1 241 1 164 1 104 963 952 915 859-712 Næringsmidler 733 462 452 470 494 536 522 416-317 Prosessindustri 5 635 4 655 2 881 2 773 2 227 2 215 2 290 2 282-3 353 Verkstedindustri 3 312 2 536 2 904 2 984 3 007 3 120 2 930 2 693-619 Basis Fisk 52 54 56 46 48 46 45 48-4 Gruve 105 137 122 96 96 98 94 89-16 Landbruk 545 516 468 439 525 522 517 435-110 Olje og gass 4 107 98 97 95 88 78 74 Teknisk/vitenskap 1 007 1 024 1 381 1 460 1 508 1 316 1 289 1 263 256 Tele og IKT 427 601 705 689 687 704 744 656 229 Aktivitet 938 1 102 1 226 1 200 1 174 1 106 1 116 1 171 233 Besøk Handel 5 552 5 825 6 300 6 335 6 334 6 172 6 212 5 896 344 Overnatting 400 374 277 231 286 272 291 262-138 Servering 1 116 1 019 1 128 1 101 1 062 1 075 1 115 948-168 Agentur og Engros 1 844 1 710 1 819 1 820 1 910 1 931 1 946 1 807-37 Bygg og anlegg 3 384 3 799 4 626 4 620 4 643 4 584 4 502 4 299 915 Regional Diverse 2 370 2 456 2 703 2 640 2 630 2 732 2 711 2 881 511 Finans, eiendom, utleie 1 198 1 295 1 213 1 216 1 283 1 273 1 327 1 195-3 Forr tjenesteyting 1 600 1 687 2 096 2 151 2 295 2 308 2 233 2 029 429 Transport 2 491 2 316 2 028 1 942 1 932 1 914 1 900 1 819-672 Utleie av arbeidskraft 363 675 895 784 760 717 696 534 171 Lokal og Lokal 1 383 1 723 2 311 2 401 2 395 2 401 2 448 2 301 918 Kommune Kommune 10 016 10 290 11 306 11 529 11 383 11 526 11 424 11 439 1 423 Stat og Fylke Stat 2 400 5 198 5 165 5 252 5 355 5 493 5 585 5 609 3 209 Fylke 3 676 1 041 1 110 1 172 1 153 1 170 1 191 1 201-2 475 Totalsum 52 122 51 736 54 443 54 553 54 247 54 278 54 131 52 210 88 Grenland har opplevd en stor endring i bransjesammensetting fra 2000 til 2015. Nedgangen har primært funnet sted i industribransjene. Prosessindustrien har hatt den største nedgangen, men prosessindustrien har faktisk vokst litt etter 2012. Det har også forsvunnet mange arbeidsplasser i anna industri, verkstedindustri og næringsmiddelindustri. Bransjer som teknisk/vitenskapelige tjenester og tele/ikt har hatt litt vekst, men ikke nok til å kompensere for nedgangen i industribransjene. Disse bransjene har imidlertid fallende antall ansatte i de siste årene. I besøksnæringene har antall arbeidsplasser økt i aktivitetsnæringer og handel, mens overnatting og servering har hatt nedgang. De regionale næringene har hatt vekst samlet sett. Det har vært nedgang i transportbransjen, agentur og engros og finansnæringene. Veksten har vært størst i bygg og anlegg, diverse og forretningsmessig tjenesteyting. Den offentlige sektor og de lokale næringer i Grenland har hatt vekst fra 2000 til 2015. De store endringene i antall arbeidsplasser i fylke og stat mellom 2000 og 2005 skyldes overføring av sykehusarbeidsplassene fra fylkeskommunal til statlig virksomhet. Regional analyse for Grenland 2016 11

1.9 Lokaliseringskvotienter Lokaliseringskvotienter forteller om det er relativt mye av en bransje i et område. En beregner lokaliseringskvotienten til en bransje ved å dele andelen denne bransjen utgjør av samlet sysselsetting i et område med andelen bransjen utgjør på landsbasis. Hvis tallet er over 1, er bransjen relativt stor. I figuren til høyre viser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene i Grenland. Lokaliseringskvotient til prosessindustrien i Grenland er på 3,5 i 2015 og 5,1 i 2000. Det betyr at andelen som prosessindustrien utgjør av samlet sysselsetting er gått fra at være 5,1 ganger høyere i Grenland enn på landsbasis i 2000 til å være 3,5 ganger høyere i Grenland i 2015. Det er også relativt mye verkstedindustri i Grenland. Handel, gruve, bygg og anlegg og lokal er bransjer i Grenland som har omtrent like stor sysselsettingsandel som landet ellers. 1.10 Hvilke bransjer og sektorer vokser? I tabellen til høyre ser vi utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og Grenland fra 2000 til 2015. De fleste bransjer i Grenland har hatt lavere prosentvise vekst i denne perioden enn landet. Av basisnæringene i Grenland er det bare landbruk og tele/ikt som har hatt sterkere vekst enn landet. I besøksnæringene har alle bransjene svakere utvikling i Grenland enn i resten av landet. Også i de regionale næringene er det kun i en bransje, utleie av arbeidskraft, at Grenland har hatt en sterkere utvikling enn landet. Noen bransjer peker seg ut med en særlig negativ utvikling når vi ser på differansen mellom veksten i landet og i Grenland. Det er tekniske og vitenskapelig tjenester, servering, overnatting, prosessindustri, næringsmidler og bygg og anlegg. Prosessindustri Verkstedindustri Handel Servering Gruve Bygg og anlegg Teknisk/vitenskap Anna industri Aktivitet Lokal Diverse Forr tjenesteyting Transport Agentur og Engros Finans, eiendom, utleie Utleie av arbeidskraft Overnatting Næringsmidler Landbruk Tele og IKT Fisk 1,2 1,1 0,9 1,0 1,0 0,9 0,8 0,9 1,0 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,5 0,4 0,6 0,5 0,2 3,5 2015 2000 0,0 2,0 4,0 6,0 Figur 8: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Grenland. Tabell 2: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Norge og Grenland fra 2000 til 2015. Det vises bransjer med over 100 arbeidsplasser. Bransje Norge Grenland Differanse Anna industri -31,6-45,3-13,7 Næringsmidler -17,8-43,2-25,5 Prosessindustri -34,0-59,5-25,5 Verkstedindustri -8,6-18,7-10,1 Landbruk -36,9-20,2 16,7 Teknisk/vitenskap 64,3 25,4-38,9 Tele og IKT 36,7 53,6 17,0 SUM Basis -8,0-35,0-27,0 Aktivitet 34,6 24,8-9,8 Handel 9,5 6,2-3,3 Overnatting -7,4-34,5-27,1 Servering 21,4-15,1-36,4 SUM Besøk 12,8 3,4-9,4 Agentur og Engros -1,5-2,0-0,5 Bygg og anlegg 52,1 27,0-25,1 Diverse 24,9 21,6-3,3 Finans, eiendom, utleie 1,8-0,3-2,0 Forr tjenesteyting 35,0 26,8-8,2 Transport -15,2-27,0-11,8 Utleie av arbeidskraft 17,7 47,1 29,4 SUM Regional 16,3 9,9-6,3 Lokal 42,8 66,4 23,5 Kommune 19,6 14,2-5,4 Fylke og stat 24,9 12,1-12,8 SUM 14,4 0,2-14,2 12 Regional analyse for Grenland 2016

1.11 Bransjeeffekten Ulike områder har forskjellig bransjestruktur, samtidig som de ulike bransjene har svært forskjellig vekst. Derfor vil bransjestrukturen har stor betydning for veksten i et område. Hva har bransjestrukturen i Grenland betydd for arbeidsplassutviklingen i næringslivet? Det har vi beregnet i figuren til høyre. Alle regioner i BTV har hatt en negativ bransjeeffekt i perioden fra 2000 til 2015. I Grenland var bransjeeffekten minus 5,7 prosent. Det betyr at dersom Grenland hadde nøyaktig samme prosentvise vekst som landet bransje for bransje, ville Grenland fått en nedgang som var 5,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. 52 39 37 32 31 29 28 27 25 21 15 11 Drammensregionen -0,6 Tønsbergregionen -2,4 Øst-Telemark -3,5 Hallingdal -4,3 Midt-Buskerud -4,8 Vest-Telemark -4,9 Midt-Telemark -4,9 Sandefjord/Larvik -5,1 Kongsberg/Numedal -5,1 Grenland -5,7 Ringerike/Hole -5,8 Vestviken -7,4-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 1.12 Befolkningseffekten Figur 9: Bransjestrukturens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i BTV fra 2000 til 2015. Prosentpoeng avvik. Rangering blant alle 84 regioner. Befolkningsendringer påvirker også veksten i næringslivet. Noen bransjer, som handel, servering, bygg og anlegg, eiendom og lokale næringer blir direkte påvirket av befolkningsendringer. Denne effekten har vi beregnet i figuren til høyre og satt den sammen med bransjeeffekten. I Grenland har forholdsvis svak befolkningsvekst påvirket veksten i næringslivet negativt. Arbeidsplassveksten i Grenland har blitt 3,5 prosent lavere enn hvis befolkningsveksten i Grenland hadde vært lik landet forøvrig. Når vi setter bransjeeffekt og befolkningseffekt sammen får vi den forventede arbeidsplassveksten. I Grenland er den forventede arbeidsplassveksten 9,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. 57 47 45 40 39 36 34 29 20 19 14 10 Bransjeeffekt Drammensregionen Tønsbergregionen Vestviken Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Midt-Telemark Grenland Hallingdal Øst-Telemark Vest-Telemark Befolkningseffekt 2,0 0,2 2,2-0,1-1,5-1,9-3,1-4,1-3,5-5,7-5,9-7,2-8,5-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 Figur 10: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i BTV fra 2000 til 2015. Prosentpoeng avvik. Rangering blant alle 84 regioner etter samlet struktureffekt. Regional analyse for Grenland 2016 13

1.13 Forventet og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet Bransjestrukturen og befolkningsveksten er to faktorer som påvirker arbeidsplassveksten på en systematisk måte. Når vi legger sammen disse to faktorene, slik vi gjorde i figur 10, får vi et uttrykk for den forventede arbeidsplassveksten. I figuren under har vi laget et plott som viser forventet og faktisk arbeidsplassvekst i regionene. 80 Faktisk arbeidsplassvekst 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20 Hitra/Frøya Ytre Helgeland Rørosregionen Storfjord Ryfylke Søre Sunnmøre Grenland Vestviken Stjørdalsregionen Hordaland Vest Stavangerregionen Follo Akershus Vest Bergen Trondheimsregionen Tromsøregionen Drammensregionen Oslo -30-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Forventet arbeidsplassvekst Figur 11: Faktisk og forventet prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i årene 2000-2015. Den oransje prikken er Grenland. Som vi kan se av figuren, kan vi forklare en stor del av variasjonen i arbeidsplassveksten i næringslivet med disse to faktorene. Stavangerregionen har den høyeste forventede veksten og har hatt en faktisk vekst som er litt bedre enn forventet. Ytre Helgeland har de minst gunstige betingelsene for vekst, men har hatt mindre nedgang enn forventet. Grenland er den oransje prikken. Vi kan se at veksten er lavere enn forventet. Noen regioner har hatt en bedre vekst i næringslivet enn forventet, mens andre regioner har hatt en lavere vekst enn forventet. Disse avvikene er interessante. Omtrent alle steder, enten det er kommuner, regioner eller fylker, ønsker å påvirke næringsutviklingen positivt. Hvis et sted lykkes i å føre en næringspolitikk som faktisk påvirker næringslivet positivt, vil vi forvente at veksten i næringslivet blir bedre enn forventet ut fra stedets forutsetninger. Siden forutsetningene for næringslivsvekst er vesentlig forskjellige, vil ikke den faktiske veksten være et godt mål for hvor vellykket næringspolitikken er. Avviket mellom forventet og faktisk vekst vil være et langt bedre mål. Vi bruker derfor avviket mellom faktisk og forventet vekst i antall arbeidsplasser som et mål for stedenes næringsattraktivitet. Høy næringsattraktivitet vil da bety at stedet har et næringsliv som vokser raskere enn forventet ut fra sine forutsetninger. Vi har da bare to faktorer med i beregningen av forutsetningene: bransjestruktur og befolkningsvekst. Det er fordi vi ikke har funnet andre faktorer som faktisk har en systematisk og signifikant betydning for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er ikke bare den lokale næringspolitikken som har betydning for næringsattraktiviteten på et sted. Årsaken kan også ligge i næringslivet, gjennom at stedet har noen dyktige enkeltbedrifter som skaper vekst. Det kan også være en rekke andre mer eller mindre tilfeldige årsaker. 14 Regional analyse for Grenland 2016

1.14 Næringsattraktivitet I figuren til høyre ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden fra 2000 til 2015 kan dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. Det er regionene i BTV som er vist i diagrammet. De strukturelle forholdene er effekten av bransjestruktur og befolkningsendringer på arbeidsplassveksten i næringslivet. Vestviken og Kongsberg/Numedal hadde høyest næringsattraktivitet av regionene i BTV i denne perioden. Drammensregionen er den eneste av regionene i BTV med en positiv samlet struktureffekt. Vi ser at den positive struktureffekten skyldes befolkningsutviklingen i Drammensregionen i perioden. Vestog Øst-Telemark har hatt de mest ugunstige betingelser for næringslivsvekst. I motsetning til Øst- Telemark, har Vest-Telemark vært en attraktiv næringsregion, den faktiske relative veksten har vært bedre enn forventet. Grenland har hatt lite gunstige betingelser for næringslivsvekst. Omtrent halvparten av avviket fra gjennomsnittlig vekst kan forklares av strukturelle forhold. Men arbeidsplassutviklingen har vært betydelig svakere enn forventet. Det indikerer at Grenland ikke har vært attraktiv for næringsliv i denne perioden. Grenlands rangering for næringsattraktivitet er så lav som 79 av 84 regioner. Det er da bare fem regioner i landet med lavere næringsattraktivitet. Bransjeeffekt Næringsattraktivitet Befolkningseffekt 82 79 70 63 59 54 51 49 32 19 4 3 Vestviken Kongsberg/Numedal Vest-Telemark Midt-Buskerud Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Hallingdal Drammensregionen Ringerike/Hole Midt-Telemark Grenland Øst-Telemark -40-20 0 20 40 Figur 12: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet 2000-2015 dekomponert i strukturfaktorer og næringsattraktivitet. Prosentpoeng avvik. Rangering blant alle 84 regioner. Regional analyse for Grenland 2016 15

1.15 Næringsattraktivitet over tid På forrige side så vi næringsattraktiviteten i regionene i hele perioden 2000-2015. Det er interessant å se på utviklingen i næringsattraktiviteten over tid. Næringsattraktiviteten kan variere mye over tid. I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert fra år til år i Grenland og hvordan vi kan dekomponere veksten i ulike drivkrefter. Struktur Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -261-264 -760-349 -346-487 -491-1 000-1 500-2 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 13: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Grenland, dekomponert i ulike drivkrefter. Endring i antall arbeidsplasser. Grenland har hatt lav næringsattraktivitet i største delen av perioden fra 2001 til 2015. I perioden fra 2004 til 2008 var næringsattraktiviteten i Grenland omtrent nøytral. Fra 2009 har næringsattraktiviteten vært negativ i alle årene. I denne perioden har veksten i antall arbeidsplasser vært nesten 3 000 lavere enn forventet. 16 Regional analyse for Grenland 2016

1.16 Næringsattraktivitet for ulike typer Vi kan også vise næringsattraktiviteten fordelt på ulike deler av næringslivet. Vi viser da næringsattraktiviteten (de gule søylene i figur 13 på forrige side) splittet opp på de tre næringstypene. 800 Basis Besøk Regional 600 400 200 0-200 -400-60 -137-293 -600-800 -1 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 14: Næringsattraktiviteten i de tre næringstypene i Grenland, endring i antall arbeidsplasser. Vi ser i figuren ovenfor at næringsattraktiviteten i de ulike næringstypene har variert en del. Fra 2009 til 2015 har næringsattraktiviteten i alle næringstyper stort sett vært negativ unntatt i 2012, hvor både besøksnæringene og de regionale næringene hadde en arbeidsplassvekst over den forventede. I årene etter 2008 var de i de regionale næringene næringsattraktiviteten var lavest med et ekstra tap av 1 308 arbeidsplasser. I basisnæringene har Grenland tapt 1 193 arbeidsplasser på grunn av lav næringsattraktivitet etter 2008. I besøksnæringen var tapet lavest med 458 arbeidsplasser mindre enn forventet. I 2015 er det ikke industrien som hadde svakest utvikling, men besøksnæringene og de regionale næringene. Regional analyse for Grenland 2016 17

1.17 Oppsummering arbeidsplassanalyse Under har vi laget en tabell som oppsummerer analysene av arbeidsplassutviklingen. Tabell 3: Analyse av endringer i antall arbeidsplasser i Grenland fra 2000 til 2015. Type Endring Nasjonalt vekstbidrag Relativ vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt I den første kolonnen ser vi at Grenland hadde en vekst på kun 88 arbeidsplasser samlet sett i perioden fra 2000 til 2015. I offentlig sektor og de lokale næringene samlet har det vært en vekst på 3 075 arbeidsplasser, mens det har vært en nedgang på 2 987 i næringslivet. Nedgangen i næringslivet har kommet i basisnæringene. Vi så tidligere at nedgangen i basisnæringen i Grenland har kommet spesielt i industrien. Både de regionale næringene og besøksnæringene har hatt vekst når vi ser på hele perioden samlet. Det er i de regionale næringene at veksten har vært sterkest med 1 314 arbeidsplasser. Det nasjonale vekstbidraget er et uttrykk for hva veksten i antall arbeidsplasser ville vært dersom Grenland hadde hatt den samme prosentvise veksten som landet for øvrig. Den relative veksten er faktisk endring minus det nasjonale vekstbidraget. Den relative veksten har vært negativ for alle sektorer og næringstyper. Det betyr at alle sektorer og næringstyper har hatt en svakere prosentvise vekst enn landet for øvrig. Hvis den relative veksten i Grenland hadde vært lik null, altså at Grenland hadde den samme prosentvise veksten som landet i alle sektorer, ville Grenland ha hatt 7 453 flere arbeidsplasser i dag. Bransjeeffekten og befolkningseffekten er faktorer som delvis forklarer hvorfor arbeidsplassveksten i Grenland har vært svakere enn i landet ellers. Næringslivet i Grenland har i stor grad vært konsentrert i bransjer som har hatt nedgang nasjonalt. Bransjestrukturen i Grenland har dermed bidratt negativt til utviklingen, tilsvarende 1 951 arbeidsplasser. Befolkningsutviklingen i Grenland har også bidratt negativt til utviklingen, da den har vært svakere enn landsgjennomsnittet. Deler av besøksnæringene og de regionale næringene samt lokale næringer og kommunal virksomhet har derfor fått lavere vekst i antall arbeidsplasser. Til sammen ble arbeidsplassveksten i Grenland redusert med 2 256 arbeidsplasser som følge av en svak befolkningsutvikling. Den forventede veksten, som er summen av det nasjonale vekstbidraget, bransjeeffekten og befolkningseffekten, er positiv, tilsvarende en vekst på 3 334 arbeidsplasser. Den faktiske utviklingen har dermed vært svakere enn forventet. Avviket er på 3 246 arbeidsplasser. Næringslivet har et negativt avvik på 3 288 arbeidsplasser på grunn av svak næringsattraktivitet. Stat og fylkessektoren i Grenland har også hatt en langt svakere utvikling enn ellers i landet. Med gjennomsnittlig vekst ville det blitt 776 flere arbeidsplasser i stat og fylke. Kommunal sektor har vokst mer enn forventet med 818 ekstra arbeidsplasser. Forventet Avvik fra forventet Stat og fylke 734 1 510-776 1 510-776 Lokal og kommune 2 341 2 658-317 -1 136 1 523 818 Næringsliv -2 987 3 373-6 360-1 951-1 121 301-3 288 Basis -4 572-289 -4 283-1 943 0-2 231-2 341 Regional 271 1 024-753 38-664 398-127 Besøk 1 314 2 154-840 437-456 2 135-821 Sum 88 7 541-7 453-1 951-2 256 3 334-3 246 18 Regional analyse for Grenland 2016

1.18 Næringsattraktivitet i kommunene Næringsattraktivitet Befolkningseffekt Bransjeeffekt I figuren til høyre ser vi resultatet av analysen av kommunene i Telemark for den siste femårsperioden. Hjartdal og Vinje har den høyeste næringsattraktiviteten i Telemark i denne perioden. Nome, Kviteseid, Nissedal, Sauherad og Fyresdal har også fått et positivt bidrag fra næringsattraktiviteten i den siste femårsperioden. Av kommunene i Grenland, er det Bamble som plasserer seg best når vi måler næringsattraktiviteten i denne perioden. Bamble har tidligere hatt svært svak næringsattraktivitet, men utviklingen har blitt bedre de siste årene. Porsgrunn, Siljan, Kragerø og Drangedal har en ganske svak næringsattraktivitet. Også Skien har en svak næringsattraktivitet og plasserer seg under middels blant kommunene i landet. 388384371349325298253242228211199179172129121113 83 16 Hjartdal Vinje Nome Kviteseid Nissedal Sauherad Fyresdal Bamble Tinn Tokke Skien Bø Drangedal Siljan Seljord Kragerø Notodden Porsgrunn 16,0 6,4 4,2 3,8 3,2 0,9 0,7-0,2-0,7-1,1-2,0-2,6-4,5-6,2-8,1-9,4-11,4-11,7-20 -10 0 10 20 Figur 15: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet (unntatt arbeidskraftutleie) i kommunene i Telemark i perioden 2011-2015, dekomponert. Prosentpoeng avvik.rangering av næringsattraktivitet blant alle 428 kommuner. Regional analyse for Grenland 2016 19

2. Befolkning I dette kapitlet skal vi først vise befolkningsutviklingen, dernest analysere hva som har vært drivkreftene for utviklingen og til slutt vise bostedsattraktiviteten. 2.1 Folketallet Antall innbyggere i Grenland var 121 622 på slutten av tredje kvartal i 2016. I begynnelsen av første kvartal i 2000 var folketallet 113 727. Det har dermed vært en vekst på 7 995. Veksten har vært ganske konstant uten betydelige topper. 122 000 120 200 118 400 121 622 116 600 114 800 113 000 113 727 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2.2 Befolkningsutvikling i regionene I figuren til høyre ser vi den prosentvise befolkningsveksten i perioden fra 2000 til 2016 for regionene i BTV. Vestviken og Drammensregionen har begge hatt befolkningsvekst på over 20 prosent i denne perioden. Mens Vest-Telemark har hatt sterkest nedgang av regionene i BTV. Antall innbyggere i Grenland har økt med 6,7 prosent i samme periode og plasserer seg dermed under middels av alle regionene i landet. Figur 16: Folketallet i Grenland. 75 65 54 47 45 42 31 29 21 19 12 9 Vestviken 24,0 Drammensregionen 22,1 Tønsbergregionen 17,5 Kongsberg/Numedal 16,5 Sandefjord/Larvik 12,6 Ringerike/Hole 11,5 Midt-Buskerud 7,5 Grenland 6,7 Midt-Telemark 5,8 Hallingdal 1,9 Øst-Telemark -1,0 Vest-Telemark -4,1-10 0 10 20 30 Figur 17: Prosentvis befolkningsvekst i regionene i BTV i perioden 2000-2016. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant de 84 regionene er vist til venstre. 20 Regional analyse for Grenland 2016

2.3 Befolkningsutvikling dekomponert I figuren til høyre kan vi se befolkningsendringene i regionene i BTV etter 2000, dekomponert i fødselsbalanse, netto innvandring og netto innenlands flytting. Alle regioner har hatt nettoinnvandring. Forskjellene mellom regionene når det gjelder netto innvandring er ikke så store. Fire regioner i BTV har hatt en innenlands flyttetap i denne perioden. Innenlands flytting i Grenland har vært nær null. Det vil si at det har vært omtrent like mange personer som har flyttet ut av Grenland som har flyttet inn til Grenland samlet sett over hele perioden. Fødselsbalansen skaper også forskjeller i befolkningsveksten. Noen regioner har fødselsoverskudd, ander har underskudd på fødselsbalansen. I Grenland har også fødselsbalansen vært omtrent null for hele perioden samlet sett. Det vil si at antall fødte i Grenland er omtrent like stort som antall døde. Det er innvandringen som står bak befolkningsveksten i Grenland når vi ser på hele perioden samlet. 75 65 54 47 45 42 31 29 21 19 12 9 Fødsel Flytting innenlands Innvandring Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Midt-Telemark Hallingdal Øst-Telemark Vest-Telemark -20-10 0 10 20 30 Figur 18: Prosentvis befolkningsvekst i regionene i BTV, i perioden 2000-2016, dekomponert. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 84 regioner i landet. 2.4 Relativ flytting Relativ flytting Relativ fødsel Når vi skal analysere årsakene til forskjellene i befolkningsvekst vil vi ta utgangspunkt i relativ nettoflytting. Det er nettoflyttingen inkludert innvandring fratrukket innvandringen til Norge. Den relative nettoflyttingen er et uttrykk for om et område har hatt en samlet tiltrekningskraft for bosettingen. Vi behandler derfor innenlands flytting og innvandring under ett. Grenland har hatt en relativ flytting fra 2000 til 2016 på 4,4 prosent under landsgjennomsnittet. Senere i dette kapitlet skal vi analysere den relative nettoflyttingen for å avdekke drivkrefter og bostedsattraktivitet. 75 65 54 47 45 42 31 29 21 19 12 9 Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Midt-Telemark Hallingdal Øst-Telemark Vest-Telemark -5,8-4,4-30 -20-10 0 10 Figur 19: Relativ fødselsbalanse og relativ flytting (inkludert innvandring) i regionene i BTV. Befolkningsvekst i perioden 2000-2016. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 84 regioner i landet. Regional analyse for Grenland 2016 21

2.5 Befolkningsutvikling over tid I figuren øverst til høyre kan vi se befolkningsutviklingen dekomponert over tid. Det er de samme data som vi viste i figur 19. Vi kan nå se hvordan de ulike komponentene har utviklet seg over tid. Fødselsbalansen i Grenland veksler mellom å være negativ og positiv. Den innenlandske nettoflyttingen har også vært både positiv og negativ. Det er hovedsakelig innvandring som har ført til befolkningsvekst Grenland. 2.6 Nasjonal utvikling Den nasjonale befolkningsveksten ser vi i den midterste figuren. Fødselsoverskuddet har vært ganske konstant gjennom hele perioden. Nettoinnvandringen har imidlertid variert ganske mye. Det er det som gjør at den nasjonale befolkningsveksten har variert. Norges nettoinnvandring har sunket de siste syv kvartalene. Det er stor usikkerhet om hvordan nettoinnvandringen til Norge vil utvikle seg de neste årene. 2.7 Relativ befolkningsutvikling Den relative befolkningsutviklingen er den faktiske utviklingen for Grenland fratrukket verdiene for Norge. I den nederste figuren har vi vist den relative utviklingen i Grenland. Verdiene er tallene i den øverste figuren fratrukket verdiene i den midterste. Grenland har relativt fødselsunderskudd i alle årene. Det betyr at fødselsoverskuddet er mindre i Grenland enn på landsbasis. Innvandringen til Grenland har også ligget godt under landsgjennomsnittet i de fleste årene. Den relative flyttingen til Grenland har vært negativ helt siden 2004. Vi ser derimot en klar bedring i den relative flyttetallet til Grenland i 2015 og 2016. Vi må faktisk tilbake til 2003 for å finne bedre relative flyttetall for Grenland. Det er et positivt trekk. Vi må vente på å få tallene for sysselsettingen for 2016 før vi kan si noe om årsakene. Men enten har bostedsattraktiviteten blitt bedre, eller så har arbeidsplassveksten tatt seg opp. 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 Figur 20: Befolkningsutvikling i Grenland dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 21: Befolkningsutvikling i Norge dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 0,5 0-0,5-1 Innenlands flytting Fødsel Nettoinnvandring Figur 22: Relativ befolkningsutvikling i Grenland dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring Nettoflyttingprosent 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Fødselsoverskudd 2015k1 2016K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Fødsel, relativ 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 2016K1 22 Regional analyse for Grenland 2016

2.8 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting Telemarksforsking har forsket på sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting i en årrekke. Den beste forklaringskraften får vi gjennom å forutsette at relativ arbeidsplassvekst i ett år påvirker nettoflyttingen i det samme året og i de to neste årene. Vi må også ta med at ulike områder er forskjellige med hensyn til pendling, og at det er forskjeller mellom bransjer når det gjelder pendling. Vi kan da beregne effekten av arbeidsplassendringer på nettoflyttingen i en periode. Relativ nettoflytting 15 10 5 0-5 -10 Halden Grenland HAFS Øvre Romerike Bjørnefjorden Mosseregionen Midtre Namdal -15 Ytre Helgeland Midt-Finnmark -20-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 Arbeidsplasseffekt Figur 23: Arbeidsplasseffekt og faktisk nettoflytting i prosent av folketallet i regionene i perioden 2003-2015. Den oransje prikken er Grenland. Vi kan se av diagrammet at det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassveksten og nettoflyttingen. En del regioner ligger innenfor det forventede området (forventningsverdi +/- 2 prosent). Mange regioner har imidlertid en nettoflytting som er langt fra den forventede nettoflyttingen. Regioner som Øvre Romerike, Bjørnefjorden, Mosseregionen og Halden har betydelig bedre flyttetall enn forventet ut fra arbeidsplassveksten. Regioner som Midt-Finnmark, Ytre Helgeland, HAFS og Midtre Namdal har my svakere flyttetall enn hva vi ville forvente ut fra arbeidsplassveksten. Grenland har en svak arbeidsplassutvikling, som vi ser ved at regionen er plassert til venstre i diagrammet (den oransje prikken). Vi ser også at den relative nettoflyttingen til Grenland er som forventet ut fra arbeidsplassveksten. Arbeidsplassveksten har dermed en klar betydning for flyttetallene, men betyr langt fra alt. Det er også andre forhold enn arbeidsplassveksten som betyr mye for flyttingen. Dette er ikke tilfeldige faktorer, men faktorer som er systematiske. Vi kaller dette strukturelle flyttebetingelser. Regional analyse for Grenland 2016 23

2.9 Strukturelle betingelser for flytting Arb.integrasjon Intern arb.integrasjon Nabovekst Reg Størrelse Strukturelle flyttebetingelser er forhold som påvirker nettoflyttingen til steder. Vi ser da bort fra effekter på flytting av arbeidsplassveksten, som vi beregner først. Vi har identifisert fire slike strukturelle forhold som har en systematisk og signifikant påvirkning på nettoflyttingen til steder. Stedets størrelse målt med innbyggertall påvirker nettoflyttingen. Steder med en stor befolkning har bedre nettoflytting enn steder med liten befolkning. Stedets arbeidsmarkedsintegrasjon påvirker også nettoflyttingen positivt. Hvis det er lett å pendle ut og inn av stedet, vil flere velge stedet som sitt bosted. For regioner vil også den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen påvirke nettoflyttingen positivt. Dersom det er lett å pendle mellom kommunene i en region, vil flere bosette seg i regionen, enn hvis det er lange avstander og lite pendling mellom kommunene i regionen. Til slutt vil arbeidsplassveksten i de tilliggende områdene som det pendles til påvirke nettoflyttingen positivt. 67 49 46 33 32 26 25 24 19 11 6 3 Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Ringerike/Hole Grenland Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Midt-Telemark Kongsberg/Numedal Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal I figuren har vi vist hvordan de strukturelle flyttefaktorene påvirker nettoflyttingen til regionene i BTV. Det er summen av effekten av de fire ulike strukturelle faktorene som til sammen utgjør de strukturelle flyttefaktorene. Grenland er en stor region i folketall. Høy pendling mellom kommunene i Grenland bidrar også positivt til nettoflyttingen. Grenland er ganske tett integrert. -5 0 5 10 Figur 24: Effekten av de strukturelle flyttebetingelsene på nettoflyttingen i årene 2003-2015. Regionene i BTV. Rangering med hensyn til strukturelle flyttefaktorene blant alle 84 regioner i landet er vist til venstre. Den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen, altså pendling til og fra Grenland til omkringliggende regioner, bidrar negativt til nettoflyttingen til Grenland. Naboveksten, arbeidsplassveksten i omkringliggende regioner, betyr lite for nettoflyttingen til Grenland. Samlet sett er de strukturelle flyttefaktorer for Grenland noe høyere enn middels av regionene i landet. 24 Regional analyse for Grenland 2016

2.10 Bostedsattraktivitet Nå har vi beregnet hvilken effekt arbeidsplassutviklingen og de strukturelle drivkreftene har hatt på nettoflyttingen. Da kan vi også beregne hvilken forventet nettoflytting det er i regionen. Da får vi tallfestet hva som er «normal» nettoflytting i hver enkelt region og vi kan sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede nettoflyttingen. I figuren under ser vi hvordan forventet og faktisk nettoflytting har variert mellom regionene i perioden fra 2003 til 2015. Faktisk relativ nettoflytting 15 10 5 0-5 -10-15 Grenland HAFS Indre Namdal Ytre Helgeland Midt-Finnmark Øvre Romerike Bjørnefjorden Hordaland Vest Stavangerregionen Nedre Romerike Vestviken Follo Akershus Vest -20-15 -10-5 0 5 10 15 Forventet relativ nettoflytting Figur 25: Faktisk og forventet relativ nettoflytting i perioden 2003-2015. Prosent av folketallet. Den oransje prikken er Grenland. I figuren ser vi at modellen er forholdvis presis. Det er et ganske godt samsvar mellom forventet og faktisk nettoflytting. I figuren er det hele perioden mellom 2003 og 2015 som er vist. Modellen forklarer nesten 80 prosent av variasjonene i nettoflytting i regionene i denne perioden. Noen regioner har hatt en del høyere netto innflytting enn forventet, som Øvre Romerike, Bjørnefjorden, Hitra/Frøya og Nedre Glomma. Andre har lavere nettoinnflytting enn forventet. Akershus Vest og Nedre Romerike har uventet lav innflytting i denne perioden. Nedre Romerike har den høyeste forventede nettoflyttingen, men har femte høyest nettoflytting. Regioner som Ytre Helgeland og Midt-Finnmark har mye svakere flyttebalansen enn forventet. Disse regionene har også lav forventet nettoflytting. Grenland er forventet å ha en negativ relativ nettoflytting i modellen. Den faktiske nettoflyttingen til Grenland er ganske nær den forventede nettoflyttingen, men litt over. Regional analyse for Grenland 2016 25