Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 14.11.2011 Møtestad: Formannskapssalen,kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf. 35 02 80 00, slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, 07.11.2011 Sven Tore Løkslid leiar Sakliste Sak nr. Saktittel 004/11 GODKJENNING AV MØTEBOK 005/11 REFERATSAKER 006/11 KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL MED ØKONOMIPLAN 2012-2015 OG ÅRSBUDSJETT 2012

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Administrasjonsutval 14.11.2011 004/11 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/1737 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Administrasjonsutval 14.11.2011 005/11 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/1736 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel TILRÅDING Referatsakene blir teke til etterretning slik dei ligg føre.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret HG Formannskapet 31.10.2011 080/11 RE Administrasjonsutval 14.11.2011 006/11 RE Formannskapet 14.11.2011 089/11 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 11/818 KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL MED ØKONOMIPLAN 2012-2015 OG ÅRSBUDSJETT 2012 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I 08.08.2011 Fylkesmannen i Telemark SKJØNNSMIDLAR 2012 - INNSPEL FRÅ KOMMUNANE Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 11-1 Kommunelova 44 og 45

Saksgang: Kommunestyret tek saka til orientering 26.10.11 Formannskapet handsamar og tilrår. Formannskapet legg tilrådinga ut til offentleg ettersyn i 30 dagar. Kommunestyret gjer endeleg vedtak 14.12.11. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i mars 2011samfunnsdelen av kommuneplanen. I medhald av plan- og bygningslova skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som viser korleis plana skal bli følgt opp dei komande fire åra eller meir. Handlingsdelen skali bli revidert årleg. Økonomiplanen etter kommunelova 44 kan inngå i handlingsdelen. I samband med rullering av handlingsdelen skal kommunen innehente synspunkt frå statlege og regionale organ og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjerast offentleg i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. Økonomiplan skal òg, i medhald av kommunelova, bli rullert kvart år. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og gi eit realistisk oversyn over trulege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år vere dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjerast offentleg i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. Årsbudsjettet er ein bindande plan for kommunen sine midlar og bruken av desse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal vere realistisk. Det skal fastsetjast på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Vurdering: Rådmannen har funne det føreseieleg å integrere økonomiplanen for 2012-2015 i handlingsdelen av kommuneplanen. Når økonomiplanen inngår i kommuneplanen si handlingsdel er det plan- og bygningslova sine reglar om offentleg ettersyn i 30 dagar mellom formannskapet si tilråding og kommunestyret sitt vedtak som gjeld. Utgangspunktet for arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og årsbudsjett starta med strategikonferansen i kommunestyret 15.06.11. Kommunestyrt blei da presentert for utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står framfor. På bakgrunn av dei opplysningane rådmannen ga i strategikonferansen kom kommunestyret med signal om at kommunen kunne skaffe seg auka økonomisk handlefridom ved å: Effektivisere arbeidet i kommunen Redusere sjukefråværet Leige ut ledig kapasitet Synleggjere innsparing ved strukturendringar i oppvekstsektoren Få fleire innbyggjarar Skape næringsutvikling Under føresetnad av at det var skapt økonomisk handlefridom ga kommunestyret signal om at den burde bli brukt til: Omsorgsbustadar Skulefornying Nattenste i heimesjukepleia

Næringsarbeid/næringssjef Sentrumsutvikling Busetting Rådmannen har, så langt det har vore mogeleg, prøvd å følgje signala frå strategikonferansen. Dei økonomiske framtidsutsiktene til kommunen har blitt forverra etter strategikonferansen. Vesentleg auke i forventa pensjonskostnadar er hovudårsaka til dette. Rådmannen sitt forslag til handlingsdel, økonomiplan og budsjett blir lagt fram for heile kommunestyret i møtet. På den måten får heile det politiske miljøet den same informasjon og kunnskap. Den vidare politiske handsaminga av saka vil skje i formannskapet som legg forslag til vedtak ut til offentleg ettersyn seinast 14.11.11. Kommunestyret får saka tilbake til endeleg vedtak 14.12.11. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek rådmannen sin presentasjon av kommuneplana si handlingsdel 2012-2015, med økonomiplan 2012-2015 og årsbudsjett 2012 til orientering. NYE OPPLYSNINGAR I SAKA Vedlegg: Rådmannen sitt forslag til Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan 2012-2015 og årsbudsjett 2012 Kongsbergregionen: Sekretariatets budsjettinnspill for 2012. NB! Vedlegga blir delt ut i kommunestyret 26.10.11 Saksutgreiing: Hjartdal kommune har eit inntektsnivå per innbyggjar som ligg på 110% (landsgjennomsnitt = 100%). Hjartdal har dei høgaste inntektene per innbyggjar i Telemark justert for demografiske behov. Gjennomsnittet i Telemark ligg på 97%. Hjartdal er såleis i ei privilegert situasjon samanlikna med mange andre kommunar. Dei økonomiske rammevilkåra endrar seg likevel stadig. For Hjartdal kommune sin del er endringane i negativ retning. Hjartdal kommer nest dårlegast ut i Telemark når det gjeld veksten i frie inntekter i 2012. (Hjartdal + 3,1%, Seljord +8,3%, snitt Telemark +5,0%). I 2011 kom vi dårlegast ut i Telemark. Årsaka til dette er knytt til fordelingsnøkkelen i inntektssystemet. Resultatet av dette er at kommunen sin økonomiske handlefridom blir redusert. Det ser vi ved at kommunen sitt netto driftsresultat har minka år for år. I den fireårsperioden vi nå går inn i ser det ut til at dei økonomiske rammevilkåra vil bli vesentleg forverra. Det er viktig at kommunestyret ser desse signala og tek grep som gjer at kommunen sin økonomi blir berekraftig, og dermed sikrar gode tenestetilbod til framtidige generasjonar. Det er mange ønskje og behov som blir avdekka gjennom ein politisk og administrativ prosess som endar opp med eit økonomiplanvedtak i kommunestyret. Det er ikkje rom for alt. Politikk handlar om å prioritere og å ta val. Rådmannen har forsøkt å leggje til rette for politiske val. Det er likevel vanskeleg å sjå at kommunestyret kan vedta ein økonomiplan i balanse utan å sette i verk omfattande tiltak.

Ei vidareføring av dagens drift, med forventa inntektsutvikling, er ikkje mogeleg. Kommunen vil da mangle frå ca kr 300.00,- i 2012 til ca 6 millionar kronar i 2015 for å få balanse i budsjettet. Årsaka til denne utviklinga er at utgiftene aukar meir enn inntektene, i tillegg til at det blir ei vesentleg auke i pensjonsutgiftene. Auken skuldast uro i finansmarknaden, rentenedgang og auka levealder. Ei sentral utfordring blir derfor å skape økonomisk handlefridom for å møte nye krav og behov. Det er mogeleg å auke den økonomiske handlefridomen ved å redusere kostnadar og ved å auke inntektene. Rådmannen har i framlegg til økonomiplan funne fram til innsparingstiltak, effektiviseringar og inntektsauke på om lag 1,5 millionar med verknad frå 2012. Tiltaka er knytt til: stillingsreduksjonar i skulen som følgje av elevnedgang bortfall av spesialundervisning som følgje av opphør av enkeltvedtak refusjon for øvingsskuleverksemd fjerning av støtte til transport (ikkje lovpålagt stønad) auka inntekt knytt til ny teneste for plassering av bygg redusert branntilsyn Det er samtidig nødvendig å gjennomføre nokre nye driftstiltak og investeringar. Det største og viktigaste driftstiltaket er knytt til etablering av natteneste i heimesjukepleia. Rådmannen meiner dette er nødvendig for at kommunen skal ha mogelegheit til å møte utfordringane i samhandlingsreforma. I tillegg er det lagt inn driftsmidlar til nødvendige oppgraderingar knytt til IKT. På investeringssida er det ein del tiltak som kommunen må gjennomføre. Det er knytt til anskaffing av nytt økonomisystem, infrastruktur på Øvstebøfeltet, sluttføring av påbegynte tiltak og nytt vassverk i Gvammen. Når desse nødvendige drifts- og investeringstiltaka er lagt inn viser botnlina at det ikkje er nok midlar. Rådmannen har derfor sett nærare på signalet frå strategikonferansen knytt til synleggjering av innsparingar ved strukturendringar i oppvekstsektoren. Ei samling av mellomsteget på Sauland skule vil frigjere midlar, men gir ikkje rom for å gjere nødvendige oppgraderingar av Sauland skule. Viss ein derimot samlar alle skulane vil det vere rom for å byggje ein heilt ny skule (for mellomsteget og ungdomssteget) og samtidig frigjere midlar til drift av andre sektorar. Rådmannen har innarbeidd ei slik løysing i sitt forslag. Rådmannen har og lagt inn eigedomsskatt på bustadar og fritidshus frå 2014. Dette har vore nødvendig for å få balanse alle år i økonomiplanperioden. Rådmannen legg vekt på at handlingsdelen og økonomiplanen skal gi grunnlag for ei berekraftig økonomisk utvikling av kommunen. I kommuneplana har kommunestyret vedteke at netto driftsresultat skal vere minimum 3%. Til tross for drastiske tiltak har rådmannen ikkje klart å legge fram eit forslag der denne målsettinga er nådd. I rådmannen sitt forslag ligg netto driftsresultat på -0,27% i 2012, -2,27% i 2013, + 0,14% i 2014 og 2015. Ved å auke eigedomsskatten meir vil netto driftsresultat auke.

Ei nærmare vurdering kjem fram av vedlagte handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett. RÅDMANNEN TILRÅR 1. Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin Handlingsdel med økonomiplan 2012-2015 og årsbudsjett 2012, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B og 2A, vedlegg 3 Økonomisk Oversikt drift og vedlegg 4 Økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2. I tillegg vedtek kommunestyret: a. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b. Eigedomsskatt for 2012 blir skrive ut på verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c. Momskompensasjonen på investeringar i 2012 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. d. Det blir tatt opp lån i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lånet/låna blir nedbetalt over 20 år. e. Gebyr og betalingssatsar blir vedtatt slik det kjem fram av handlingsdelen. f. Årleg driftstilskot til Hjartdal Kyrkjelege Fellesråd på kr 2.000.000,-. 3. Det blir etablert natteneste i heimesjukepleia frå 2012. 4. Det blir sett i gang planlegging av nytt skulebygg ved Sauland skule. Nedlegging av Hjartdal skule og Tuddal skule blir tilpassa framdrift av byggeprosjektet og personalsituasjonen. 5. Det blir innført eigedomsskatt på bustad og fritidsbustad frå 2014. 31.10.2011 Formannskapet Handsaming: Omforeina forslag: 1. Saka utsetjast 2. Til møte i formannskapet blir rådmannen beden om å leggje fram berekningar/konsekvensar knytt til: a. Vidareføring dagens struktur i oppvekstsektoren b. Redusere bemanning innanfor dagens organisering i oppvekstsektoren c. Kutte ut ordninga med betaling for halvdagsplass i barnehagane d. Innsparing ved sjukeheimen som konsekvens av innføring av natteneste e. 100% sjølvkost for vatn og avløp f. Ulike variantar for utbetring av skulebygg g. Konsekvensar for auka utbytte frå Hjartdal Elverk. VOTERING: Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke. FOR-080/11 TILRÅDING: Omforeina forslag: 1. Saka utsetjast

2. Til møte i formannskapet blir rådmannen beden om å leggje fram berekningar/konsekvensar knytt til: h. Vidareføring dagens struktur i oppvekstsektoren i. Redusere bemanning innanfor dagens organisering i oppvekstsektoren j. Kutte ut ordninga med betaling for halvdagsplass i barnehagane k. Innsparing ved sjukeheimen som konsekvens av innføring av natteneste l. 100% sjølvkost for vatn og avløp m. Ulike variantar for utbetring av skulebygg n. Konsekvensar for auka utbytte frå Hjartdal Elverk.