Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 071/13 GODKJENNING AV MØTEBOK 072/13 FRAMLEGG TIL ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVA - HØYRING 073/13 LANDBRUKS- OG MATMELDING FOR TELEMARK HØYRING 074/13 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2014

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /13 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 13/2117 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå F-møte blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for plan og utvikling AEB Formannskapet /13 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K2-L40 Arkivnr.: 13/1911 FRAMLEGG TIL ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVA - HØYRING Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Miljøverndepartemen tet FORSLAG TIL ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVA - HØRING Vedlagde dokument: Høringsnotat datert Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksandsaming (pbl) Delegasjonsreglement for Hjartdal kommune frå Saksgang: Utval for plan og utvikling tilrår Formannskapet gir uttale Bakgrunn for saka: Miljøverndepartementet har sendt ut høyring av framlegg til endring i plandelen av pbl. Endringane gjeld: Femårsregelen for detaljregulering basert på private planframlegg Plan- og utgreiingsprogram for konsekvensutgreiingar Ytterligare tidsfristar i handsaming av plansaker Nokre opprettingar og klargjeringar i lovteksten Vurdering: For Hjartdal kommune med i overkant av fritidsbustader og i underkant av 70 reguleringsplanar for fritidsbusetnad, er det femårsregelen som er av størst interesse. Femårsregelen setter frist for å starte gjennomføringa av tiltak etter ein plan, jamfør pbl 12-4, 5. ledd. Bakgrunnen for regelen var at plangrunnlaget for ny utbygging skulle vere oppdatert og tilpassa aktuelle prosjekt. Regelen blei sett i verk frå Det er mogleg, etter gjeldande

4 lovverk, å søkje om forlenging av planvedtaket med inntil 2 år av gongen. Det må søkjast før fristen er ute. Det gjeng fram av høyringsnotatet at det er fleire, spesielt byggjenæringa og Oslo kommune, som har argumentert for å oppheve eller endre femårsregelen. Grunngjeving er mellom anna at store byggjeprosjekt ofte tar meir enn 5 år å gjennomføre. Rådmannen meiner at femårsregelen er til like stor hinder og kan vere til stor kostnad for grunneigarar som har private planar for fritidsbusetnad. Hyttefelt tar ofte meir enn 5 år å realisere. Rådmannen har sett at femårsregelen kan skape utfordringar for ein hyttekommune. Både det å skulle hugse å søkje om forlenging for 2 år av gangen og det å skulle måtte gå i gong med nytt planarbeid. Eit planarbeid som kan vere kostnadskrevjande og ressurskrevjande for den enkelte grunneigar. Plan og bygningsloven gjeld fullt ut for eit hyttefelt med spreidd utbygging med låg sanitær standard på lik line for eit stort prosjekt i ein storby. Det har kome signal om at grunneigarar heller lar den gamle reguleringsplanen leve, enn å gå i gong med ny plan. Resultatet er dispensasjonar. Rådmannen vil derfor støtte fullt ut forslaget om at kommunestyra kan fastsette ein lengre frist allereie ved eigengodkjenning av planar. Det er òg positivt at det framleis vil vere mogleg å forlenge planen for 2 år av gongen utover 10 år. Det er ikkje ofte at ein lovvendring blir gitt tilbakeverkande kraft. Etter rådmannen sitt syn er det bra at ei forlenging av planar vedtatt etter pbl frå 2008 kan skje ved ei mindre endring, jamfør pbl I Hjartdal kommune har femårsfristen vore diskutert med private grunneigarar frå tid til annan og spenninga har vore stor om lovgivar ville kome med ei endring. Rådmannen er fornøgd med at dette skjer no før nokon detaljplan har nådd fem år. Dei andre endringane som er foreslått er etter rådmannen sitt syn av mindre betyding for Hjartdal kommune. Det er likevel ein tidsfrist rådmannen vil peike på: Pbl 5-6 Mekling og avgjørelse av departementet Kommunen har ein skal-frist på to veker etter vedtak er fatta til å sende saka over til Fylkesmannen. Fylkesmannen derimot har ingen skal-frist til å gjennomføre mekling. Vår erfaring er at det gjekk over 3 månader før Fylkesmannen fant tid til å kunne gjennomføre mekling. Kommunane vert målt på sakshandsamingstid. Lovgjevar set skal-fristar for kommunane si sakshandsaming. Rådmannen registrerar at statlege myndigheitar har vanskar med å halde sine fristar for sakshandsaming. I Telemark er sakshandsamingstida når det gjeld klagesaker etter pbl 8 månader. Det same er tilfelle når departementet oppnemnar settefylkesmann. Departementet bør etter rådmannen sitt syn sette fristar òg for overordna myndigheitar si handsaming etter pbl. Grunngjevinga er at tidsfristar no er foreslått endra med bakgrunn i at planarbeid tek tid. Planarbeid og klagesaker etter pbl tek tid når statlege myndigheitar ikkje har krav til sakshandsamingstid som kommunane i første instans har.

5 RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Formannskapet i Hjartdal kommune støttar dei endringane i plan og bygningslova som Miljøverndepartement ved sitt høyringsbrev av foreslår. 2. Formannskapet i Hjartdal kommune foreslår at departementet set krav til statlege myndigheitar si sakshandsamingstid og at fristar blir absolutte og ikkje retningsgivande.

6 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /13 HH Saksansvarleg: Harald Helliksen Arkiv: K2-V00, K2- Arkivnr.: 13/1994 LANDBRUKS- OG MATMELDING FOR TELEMARK HØYRING Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Telemark Fylkeskommune LANDBRUKS- OG MATMELDING FOR TELEMARK - UTSENDING AV HØRINGSDOKUMENT - INVITASJON TIL REGIONALE MØTER HAUSTEN 2013 Vedlagde dokument: Landbruks- og matmelding for Telemark Saksgang: Formannskapet gjev høyringsuttale. Bakgrunn for saka: Telemark fylkeskommune har under utarbeiding Landbruks- og matmelding for Telemark og fylkesrådmannen sender no framlegg til melding ut på høyring. Telemark fylkesting vedtok i 2011 at det skal utarbeidast ei slik melding, og det er fylkestinget som skal vedta meldinga. Arbeidet med meldinga har vore organisert som eit prosjekt med prosjektgruppe og referansegruppe. Gruppene har vore samansett av representantar for Fylkesmannen i Telemark, Telemark bondelag, Telemark bonde- og småbrukarlag, Innovasjon Norge, Telemarkreiser, Norsk landbruksrådgiving, kommunane i Telemark og Telemark fylkeskommune. Det blei i fjor halde fire regionale møter for å få innspel til arbeidet med meldinga og for å koma i dialog med næringa.

7 Meldinga er delt inn i to hovuddelar; del 1 Status og utviklingstrekk og del 2 Tiltak for auka rekruttering og verdiskaping i landbruket i Telemark. Begge delane er forholdsvis omfattande. Ved utforming av del 2 i meldinga er det i følgje fylkeskommunen lagt vekt på konkrete tiltak som ein meiner kan ha ein positiv verknad for rekruttering og verdiskaping i landbruket i Telemark. Fylkeskommunen seier og at prosjektleiinga i samarbeid med prosjektgruppe/referansegruppe har lagt vekt på at meldinga skal vera eit opplysningsdokument om landbruk og landbruksbasert næring i fylket. Del 2 i meldinga inneheld desse forslaga til tiltak: Tiltak for tidlegare eigarskifte og driftsrådgjeving ved eigarskifte. Ei positiv utvikling innafor fleire av produksjonane/næringane i landbruket i Telemark. Etablering av ei tankesmie som skal ha fokus på langsiktig positiv utvikling av landbruket og landbruksbaserte næringar i Telemark. Høgskulestudium i landbruksrekneskap/landbruksøkonomi. Landbrukets regelverk hinder for auka verdiskaping og rasjonell utnytting av ressursane i Telemark? Telemarkskua. Vurdering: Del 1 i meldinga gjev etter rådmannen sitt syn ei grundig og god framstilling av status og utviklingstrekk for landbruket i Telemark. Kapitlet bør kunne fungere bra som eit opplysningsdokument om landbruket i fylket. Når det gjeld del 2 av meldinga, meiner rådmannen at forslaga til tiltak avspeglar dei utfordringane landbruket og landbruksbasert næring i Telemark står overfor. Det er positivt at det leggjast opp til at næringa sjølv, saman med offentlege og private faginstansar på fylkesnivå, i stor grad tek ansvar for gjennomføring av dei ulike tiltaka. Tiltaka tek for seg utfordringar som er like og aktuelle i heile fylket. Kommunane har dessutan jamt over for lite ressursar å setja inn når det gjeld slikt tiltaksarbeid. Det er etter rådmannen sitt syn likevel viktig at kommunane blir involverte i arbeidet. Meldinga er eit omfattande dokument. Utarbeiding av ein kort-versjon kunne vera hensiktsmessig. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune tilrår at representantar for kommunane i fylket i blir inviterte med i arbeidet med tiltaka det leggjast opp til i del 2 av meldinga. 2. Hjartdal kommune tilrår elles at Telemark fylkesting vedtek Landbruks- og matmelding for Telemark 2013 slik ho ligg føre.

8

9 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet RE Formannskapet RE Formannskapet RE Kommunestyret RE Arbeidsmiljøutval RE Råd for eldre og menneskje med nedsett RE funksjonsevne Formannskapet /13 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 13/896 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2014 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 6 I Kongsbergregionen SEKRETÆRIATETS BUDSJETTINNSPILL FOR I Kontrollutvalet - Hjartdal kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - BUDSJETT FOR KONTROLL, TILSYN OG REVISJON I Rådmannen FRAMLEGG TIL HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT I Rådmannen FRAMLEGG TIL GEBYR OG BETALINGSSATSAR Vedlagde dokument: Dokument nr. 4,8 og 9 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 11-1 Kommunelova 44 og 45. Saksgang: Formannskapet tilrår. AMU gjev uttale Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne gjev uttale

10 Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I medhald av plan- og bygningslova skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som viser korleis planen vil bli fylgt opp dei komande fire åra. Handlingsdelen skal bli rullert årleg. I samband med rullering av handlingsdelen skal kommunen innhente synspunkt frå statlege og regionale organ og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal vere offentleg kjent i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. I medhald av kommunelova skal kommunen ha ein økonomiplan. Det er opp til kommunen å avgjere om økonomiplanen skal vere ein integrert del av kommuneplanen sin handlingsdel. Økonomiplanen skal òg bli rullert kvart år. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og gi eit realistisk oversyn over trulege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år vere dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp. Forslaget frå formannskapet skal vere offentleg kjent i minst 14 dagar før kommunestyret sin handsaming. Når økonomiplanen blir integrert med kommuneplanen sin handlingsdel er det plan- og bygningslova sine reglar om offentleg ettersyn på 30 dagar mellom formannskapet si tilråding og kommunestyret sitt vedtak som gjeld. Årsbudsjettet er ein bindande plan for kommunen sine midlar og bruken av desse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal vere realistisk. Det skal fastsetjast på grunnlag av dei inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Vurdering: Hjartdal kommune utarbeidde for 2012 for første gang ein handlingsdel til kommuneplanen i tråd med nye reglar i plan- og bygningslova. Rådmannen har gode erfaringar med å integrere handlingsdelen og økonomiplanen i eitt dokument. Det førar til at dei blir god samanheng og heilskapstenking i kommunen sine strategiske styringsdokument. Det kom heller ikkje politiske signal om noko anna i samband med evalueringa av prosessane. Arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og budsjett starta med kommunestyret sin strategikonferanse Kommunestyret blei da presentert for utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står framfor. Rådmannen signaliserte da at kommunen sine økonomiske rammevilkår blir stadig vanskelegare og at ein økonomisk snuoperasjon ville vere nødvendig. Kommunestyret blei på strategikonferansen utfordra til å kome med signal til rådmannen knytt til følgjande tema: Mål Eigedomsskatt Skule/fleirbrukshall Dei signal som blei gitt kan oppsummerast slik: Mål: Eigedomsskatt: ikkje ver Busetting og næringsliv er det som blir vektlagt. Eigedomsskatten skal brukast til å oppretthalde tenestetilbod, nye investeringar og drift av desse. Skattenivået skal vere stabilt og for høgt.

11 Skule/fleirbrukshall: Sterkt ønskje om oppgradering av Sauland skule. Rådmannen har, så langt det har latt seg gjere, prøvd å følgje signala frå strategikonferansen. I handlingsdelen og økonomiplan har rådmannen lagt stor vekt på auke i folketal og bustadbygging. Rådmannen har ikkje funne rom for oppgradering av Sauland skule utan å auke eigedomsskatten. Kommunestyret må foreta ei avveging mellom desse forholda. Som ein del av den administrative prosessen har rådmannen pålagt alle einingar å kome med tiltak som vil redusere netto driftsutgifter med minimum 5%. Dette har vore ein krevjande oppgåve. Rådmannen synleggjer ikkje alle tiltaka som er utarbeidd, da dei etter rådmannen sin meining ikkje er realistiske. Så store reduksjonar er ikkje mogeleg utan fjerning av heile tenesteområde eller stillingsreduksjonar. Det er viktig at slike tiltak blir lagt inn i økonomiplanen fleire år fram i tid slik at rådmannen kan gjennomføre eventuelle vedtak i tråd med lov og avtaleverk (tillitsvalde sin medverknad). Dei økonomiske framtidsutsiktene til kommunen blei forverra når statsbudsjettet blei lagt fram 14. oktober. Hjartdal kommune har dei siste tre åra komen svært dårleg ut når det gjeld veksten i frie inntekter. Hjartdal kommune har fått vesentleg mindre vekst i frie inntekter enn gjennomsnittskommunane - både på landsbasis og i Telemark. Hjartdal kjem dårlegast ut av kommunane i Telemark. Telemark kjem dårlegare ut enn landsgjennomsnittet. Denne utviklinga sett kommunen sin økonomi under sterkt press. Hjartdal kommune har i utgangspunktet ein romsleg økonomi samanlikna med landsgjennomsnittet. Hjartdal har eit inntektsnivå på 110% (landsgjennomsnitt = 100%). Hjartdal kommune har høge inntekter per innbyggjar justert for demografiske behov. Rådmannen meiner at Hjartdal kommune har gode økonomiske føresetnadar for å gi gode tenester til innbyggjarane. Dei siste års rekneskapsresultat viser likevel at kommunen har eit for høgt aktivitetsnivå. Ei vidareføring av dagens drift, med forventa inntektsutvikling, er ikkje mogeleg. Kostnadsnivået må reduserast og/eller inntektene må aukast. Rådmannen legg opp til en kombinasjon av dette. Rådmannen har i framlegg til økonomiplan funne fram til innsparingstiltak, effektiviseringar og inntektsauke på om lag 3 millionar med verknad frå I slutten av perioden er dette auka til ca 10 millionar, inklusiv 3 millionar i auka eigedomsskatt. Rådmannen foreslår nye driftstiltak på ca 2 millionar kroner stabilt gjennom planperioden. Kommunestyret skal vedta skattesatsen for bustadar og fritidsbustadar. Næringsbygg må følgje skattesats for verker og bruk. Rådmannen legg ikkje fram tilråding om skattesats da skattegrunnlaget ikkje er ferdig. Sakkunnig nemnd legg skattegrunnlag og forslag til skattesats fram for formannskapet , slik at kommunestyret kan gjøre formelt vedtak Skattesatsen er eit resultat av det inntektsbehov kommunestyret har for å finansiere tiltak i økonomiplan og budsjett. Det største og viktigaste enkelttiltaket i denne økonomiplanen er bygging og drifting av åtte omsorgsbustadar med heildøgns omsorg. Rådmannen meiner at dette er nødvendig for at kommunen skal ha mogelegheit til handtere dei utfordringane som samhandlingsreforma førar med seg. Det er nødvendig å frigjere plassar på sjukeheimen til korttidsopphald og rehabilitering. Kommunestyret har tidlegare hatt ei økonomisk målsetting om eit korrigert netto driftsresultat på minimum 2%. Denne målsettinga er nådd i rådmannen sitt forslag til økonomiplan.

12 For 2013 vedtok kommunestyret eit meir detaljert årsbudsjett enn det som ligg i rammevedtaket i økonomiplanen. Kommunal rapport skreiv i sin vurdering av kommunen sin økonomiplan at dette ikkje var nødvendig, men rådmannen oppfatta dei politiske signala om dette så positive at denne modellen blir vidareført. Rådmannen meiner at dette gir ein meir reell politisk ressursstyring. Rådmannen viser elles til vedlagte forslag til handlingsdel og økonomiplan og årsbudsjett Rådmannen har med dette lagt fram sine tilrådingar til mål og rammer for planperioden. Det formelle ansvaret for å leggje fram forslag til økonomiplan og budsjett er i medhald av kommunelova lagt til formannskapet. Endeleg vedtak er kommunestyret sitt ansvar. Rådmannen ønskjer lykke til med den politiske prosessen. Rådmannen og hans stab vil stå til disposisjon for dei folkevalde under den politiske prosessen. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2014 slik det går fram av kap I tillegg vedtek kommunestyret: a. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på næringsbygg, verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på bustad og fritidsbustad i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til... promille. d. Momskompensasjonen på investeringar i 2014 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. e. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. f. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. g. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-.

13