Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Sauland, Bengt Halvard Odden Ordførar Kommuneplanen sin samfunnsdel 2 timar arbeidsøkt. Sakliste Sak nr. Saktittel 023/16 GODKJENNING AV MØTEBOK 024/16 FORPROSJEKT GRUNNVATN SOM FELLES VASSKJELDE I KOVSTULHEIA - RUSSMARKEN VASSFORSYNINGSOMRÅDE. MANDAT 025/16 FRAMLEGG VEDRØRANDE MOGLEG KJØP AV HELSEHUSET I TUDDAL

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /16 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 16/650 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå formannskapsmøte blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret AEB Formannskapet /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K2-J81 Arkivnr.: 16/649 FORPROSJEKT GRUNNVATN SOM FELLES VASSKJELDE I KOVSTULHEIA - RUSSMARKEN VASSFORSYNINGSOMRÅDE. MANDAT Vedlagde dokument: Framlegg til mandat Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV : Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) LOV : Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i sitt møte : KOM-023/16 VEDTAK: Kommunestyret bed rådmannen utgreie: Forprosjekt fjellbrønnar som felles vasskjelde. Kommunestyret ber om å få ny sak etter endt forprosjekt for å ta endeleg stilling til val av felles vasskjelde. Rådmannen legg med dette fram eit mandat for gjennomføring av eit forprosjektet. Vurdering: Rådmannen legg til grunn at alle kommunale prosjekt skal organiserast etter PLP (ProsjektLeiarProsessen). Prosjektmandatet gir nærmare greie for korleis prosjektet er organisert, mål, forventa framdrift og sett rammer for rapportering og ressursbruk. Rådmannen meiner at eit slikt prosjektmandat gir prosjekteigar (kommunestyret) ei god oversikt over prosjektet og at det klargjer for alle partar kva som er bestillinga og forventninga.

4 Det er ikkje satt av midlar til eit slikt forprosjekt i budsjett Det betyr at så snart anbod har kome inn, vil kommunestyret få seg førelagt ei budsjettendring som tek høgde for prosjektkostnadene. Rådmannen signaliserar at finansieringa truleg må skje ved bruk av disposisjonsfond. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek mandat for forprosjekt grunnvatn som felles vasskjelde for Kovstulheia Russmarken vassforsyningsområde slik det ligg føre. Saksordførar:

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /16 SLA Saksansvarleg: Stefan Langfors Arkiv: GBNR- 96/10, K3-&50 Arkivnr.: 16/179 FRAMLEGG VEDRØRANDE MOGLEG KJØP AV HELSEHUSET I TUDDAL Vedlagde dokument: POU Sak nr 006/16 m/vedlegg Saksgang: Formannskapet vedtek Bakgrunn for saka: I POU si sak 006/16 søkjer Tuddal Helselag om bruksendring på helsehuset i Tuddal (Gnr. 96, Bnr. 10) frå forsamlingslokale til fritidsbustad. Dette er ikkje i tråd med føresegna i gjeldande reguleringsplan for Tuddal Sentrum, og saka blir difor handsama som ein dispensasjon etter plan- og bygningslovas Det er fatta følgjande vedtak i saka: POU-006/16 VEDTAK: Saka vert utsett. Utvalet ber rådmannen fremme ei sak til formannskapet om eventuelt kjøp av Helsehuset i Tuddal Som oppfølging har Rådmannen difor vurdert om det er aktuelt for kommunen å erverve den omtala eigedommen. Vurdering: For at ein eigedom skal vere aktuell for kommunalt erverv, vil det normalt vere kommunale behov som leggast til grunn. Innleiingsvis vil Rådmannen poengtere at den eigedommen det her er snakk om ikkje har vore aktuell for kommunalt erverv før vedtaket i POU blei fatta. Rådmannen har forståing for at det er vanskeleg å få omsett eit forsamlingshus i Tuddal. I handsaminga av søknad om bruksendring har sakshandsamar konkludert med at dette i seg sjølve ikkje utgjer ei tilstrekkeleg ulempe til å oppfylle dei krava som stillast i plan- og bygningslovas Denne vurderinga ligg framleis til grunn for vidare sakshandsaming som omfattar eventuelt erverv av eigedommen.

6 Når administrasjonen no blir beden om å sjå på muligheitene for erverv, blir rådmannens oppgåve difor fyst og fremst knytt til å sjå på korleis kommunen kan nyttiggjere seg eigedommen. Det er vanskeleg å sjå at kommunen kan nyttiggjere seg eit forsamlingslokale. Kommunen har ikkje eigne behov som kan dekkast med desse bygga. Byggmassen vil krevje vedlikehald og driftstilsyn, og vil såleis representere ei negativ verdi for kommunen med mindre det er mogleg å leige det ut. Søkars eiga vurdering er at det er eit overskot av forsamlingslokalar i området, og det stemmer godt med det inntrykk kommunen sit med. Risikoen blir ytterlegare utvida med at tilstanden på byggmassen er varierande i følgje søkjars opplysningar. Mest sannsynleg betyr det at det er behov for investeringar av ein ukjend storleik. I eit samfunnsøkonomisk perspektiv kan det stillast spørsmål med om det er teneleg at kommunen involverer seg i eige og drift av forsamlingslokalar av denne typen. Rådmannen meiner difor at det er lite som talar for erverv på grunnlag av bygningsmassen. I tilfelle kommunen ervervar eigedommen, er rådmannens foreløpige vurdering at bygga då bør sanerast for å unngå auka driftskostnadar. Når det gjeld sjølve tomta er denne fint plassert nede ved vatnet, og har historisk vore nytta som badeplass. Så langt kommunen er informert om det, har denne aktiviteten blitt redusert etter at kommunen etablera reinseanlegg på nabotomta. Reint teknisk skal ikkje reinseverket påverke kvaliteten på vatnet, men det er ikkje overraskande om det likevel har hatt ei negativ effekt på publikums ønskje om å bade der. Staden har like fullt gode kvalitetar, og ligg nært inntil området Landsverkodden, som i siste arealplan er disponert til framtidige bustader. I tilfelle desse planane skulle bli realisert, kan området tenkast å ha verdi som friområde for nærområdet. Det finst ingen konkrete planer om utvikling av området i kommunal regi per i dag, men administrasjonen har ei bestilling om tilrettelegging for nye bustadtomter i alle tre bygdene. Ein kan difor ikkje utelukke at dette endrar seg. Kommunens eventuelle interesse i eigedommen er såleis knytt til tomta, og ikkje bygningsmasse. Det er difor truleg at det vil vere stor avstand mellom kva kommunen er villig til å gje for eigedommen og dei forventingar seljar har til pris. Det er truleg at vedtaket i POU er grunna i eit politisk ønskje om å gje Tuddal Helselag ei alternativ tilnærming til det som openbart er ein vanskeleg situasjon for laget. Rådmannen vil difor peike på den potensielle rollekonflikten kommunen her kan ende opp i. Som regulerande myndigheit er det kommunen som tar avgjersla om bruksendring som det no søkast om. Utfallet av søknaden kan tenkast å ha betydeleg innverknad på eigedommens verdi. Det kan skape tvil om kommunens eigentlege motiv i handsaminga av søknad om bruksendring, uavhengig av kva som er realitetane. Dette kompliserast ytterlegare av at sjølve vedtaket om bruksendring er utsett. Slik saka no står, vil kommunens motpart i ei eventuell forhandling om erverv mangle grunnleggande avklaringar om eigedommens verdi. Rådmannen vil åtvare mot å sette både søkjar og kommunen sjølv i ein slik situasjon. Det ville vore langt ryddigare om spørsmålet om bruksendring blei avklara først. Det er uheldig at søkjar no må vente urimeleg lenge på å få sin opphavlege søknad realitetshandsama.

7 RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Formannskapet viser til vedtak i POU-sak 006/16. Formannskapet ser det ikkje som aktuelt for Hjartdal kommune å erverve eigedommen 96/10 (Helsehuset i Tuddal). Dette er grunngjeve med at kommunen ikkje har behov for eigedomen. 2. Formannskapet ber utval for plan og utvikling ta søknaden om bruksendring opp til realitetshandsaming.

8