Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 073/11 GODKJENNING AV MØTEBOK 074/11 REFERATSAKER 075/11 IKA KONGSBERG - ENDRING AV SELSKAPSAVTALE 076/11 VAL AV FASTE MØTEFULLMEKTIGER TIL FORLIKSRÅDET FOR PERIODEN /11 SØKNAD OM FRITAK FRÅ POLITISK VERV 078/11 AD-HOC UTVAL - KOMMUNESTYRESALEN SI UTFORMING 079/11 AD-HOC-UTVAL - FOLKEVALDE SINE ARBEIDSVILKÅR 080/11 KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL MED ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2012

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/1532 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/1531 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 11/4928 I Stiftelsen Mølla - ny bruk v/frøydis Hagene Skoje STIFTELSEN MØLLA - NY BVRUK - ÅRSBERETNING OG ÅRSREKNESKAP FOR /4954 U Gudrun Haugen VEDK. VANN OG AVLØPSSTITUASJONEN I OMRÅDET RUNDT BYGDESENTRALEN I HJARTDAL TILRÅDING Referatsakene blir teke til etterretning slik dei ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BHO Formannskapet /11 BHO Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-057 Arkivnr.: 11/1389 IKA KONGSBERG - ENDRING AV SELSKAPSAVTALE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I IKA Kongsberg IKA KONGSBERG - ENDRING AV SELSKAPSAVTALE Vedlagde dokument: Selskapsavtala, vedteke Notat om eigardelar, datert Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om interkommunale selskap Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Hjartdal kommune er medeigar i IKA Kongsberg IKS eit interkommunalt arkiv organisert som eit interkommunalt selskap i tråd med lov om interkommunale selskap. Representantskapet i IKA Kongsberg vedtok endringar i tre av paragrafane i selskapsavtala. I føremålspargrafen er arbeid med private arkiv teke ut ( 4) Eigarar og eigardelane er justert som følgje av at fire eigarar har gått ut av selskapet ( 1 og 5) Det er teke inn i selskapsavtala at selskapet følgjer kommunale rekneskapsprinsipp ( 16). I medhald av lov om interkommunale arkiv må endringar i selskapsavtale få si tilslutning frå alle medeigarar. Det er nå 44 eigarar (kommunar og fylkeskommunar) av IKA Kongsberg.

5 I medhald av 5 i selskapsavtale skal fordeling av eigardelar ligge ved selskapsavtala og må bli vedteke av kvar enkelt eigar. Vurdering: Formannskapet vedtok i sak 043/11 å oppretthalde kommunen sitt eigarskap i IKA Kongsberg. Denne saka gjeld derfor ikkje om Hjartdal kommune skal vere medlem eller ikkje. Endringane i selskapsavtale har ikkje økonomiske eller andre konsekvensar for Hjartdal kommune. Det årlege eigartilskotet er basert på innbyggjartal. Godkjenning av selskapsavtale er av rein formell karakter i medhald av lov om interkommunale selskap. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til selskapsavtale vedteken gjeldande frå Hjartdal kommune vedtek fordelinga av eigardelar slik det går fram av notat datert

6 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet /11 RE Formannskapet /11 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-033, K1- Arkivnr.: 11/1306 VAL AV FASTE MØTEFULLMEKTIGER TIL FORLIKSRÅDET FOR PERIODEN Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Tvistelova 6-7, 6. ledd. Forskrift om tvistelova 3. Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I medhald av Tvistelova skal alle forliksråd ha eit utval av faste møtefullmektige. Medlemmene av utvalet blir oppnemnd av kommunen for inntil 4 år av gangen. Oppgåve til dei møtefullmektige er å vere prosessfullmektig for partane i konflikten. Talet på medlemmer i utvalet av møtefullmektige skal vere tilpassa saksmengda i forliksrådet og innbyggjartalet. Som eit minimum skal det vere 3 medlemmer i utvalet. Som fast møtefullmektig kan einkvar person som er over 25 år med allminneleg god samfunnsmessig kunnskap og som meistrar skriftleg og munnleg norsk språk bli oppnemnt. Medlemmer i utvalet skal i samband med oppnemninga gjerast kjent med at de i den enkelte sak skal vere uavhengig av andre interesser enn parten sine. Dette for å sikre at deira handlingar ikkje blir påverka av uvedkomande omsyn, inkludert eigne interesser.

7 Siste valperiode var Olav Asland, Olav N. Flugon og Mari Lid vald som møtefullmektige. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret oppnemnar følgjande personar som møtefullmektige for forliksrådet for valperioden :, og Formannskapet Handsaming: Olav Tho foreslo å utsette saka. VOTERING: Utsettingsforslaget frå Olav Tho blei samrøystes vedteke. FOR-068/11 VEDTAK: Saka utsetjast.

8 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet /11 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-080 Arkivnr.: 11/1471 SØKNAD OM FRITAK FRÅ POLITISK VERV Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Reidun Hagen SØKNAD OM FRITAK AV POLITISK VERV Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 unnateke offentlegheit, off.lov 13 og forvaltningslova 13. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova. Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Reidun Hagen blei i kommunestyret vald som fast medlem i utval for næring og teknikk. Reidun Hagen har i brev datert søkt om fritak frå vervet som medlem i utval for næring og teknikk. I kommunelova 15-2 heiter det Kommunestyret ( ) kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikkje utan uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Vurdering: Dårleg helse eller andre velferdsgrunnar som gjer det ekstra byrdefullt å oppfylle dei plikter vervet medførar vil kunne vere fritaksgrunn. Ei avgjerd må vere temmeleg skjønnsmessig.

9 Kommunaldepartementet har uttalt at kommunestyret bør vere varsame med å innvilge søknadar om fritak. Reidun Hagen grunngir søknaden med omsorgsoppgåver for barnebarnet og at sambuaren hennar er entreprenør. I reglement for godtgjerlse til folkevalde går det fram at det kan gis omsorgsgodtgjersle til vikar for folkevalde i samband med barnepass. Hjartdal kommune har såleis lagt til rette for at det skal vere mogeleg å kombinere rolla som folkevald og rolla som omsorgsperson for små barn. Som bestemor har Reidun Hagen heller ikkje hovudomsorga for barnebarnet. Kor stort det ekstra omsorgsbehovet er, kjem ikkje fram i søknaden. Tradisjonelt har utval for næring og teknikk hatt 7-9 møter i året. Ut frå ei dei opplysningane som blir gitt i søknaden, omfanget av møter og den tilrettelegging som er gjort for folkevalde omsorgspersonar, vil rådmannen ikkje tilrå at det blir gitt fritak på dette grunnlag. Dersom kommunestyret vel å gi fritak bør det vurderast om det berre skal gis fritak for ei avgrensa periode. Ut frå opplysningane som er gitt kan grunngivinga for fritaket kanskje reduserast utover i valperioden. I ein liten kommune vil det alltid oppstå situasjonar der folkevalde kjem i ein konflikt mellom rolla som folkevald og private roller. For å handtere slike situasjonar er det utarbeidd inhabilitetsreglar i både forvaltningslova og kommunelova. Den som har særleg fordel eller ulempe av ei sak, plikter å melde seg inhabil før handsaming av saka tar til eller aller best før møtet slik at varaperson kan kallast inn til den aktuelle saka. Det forhold at sambuaren til Reidun Hagen er entreprenør og kan ha særleg interesse av hennar stemmegiving, er ikkje ei fritaksgrunn etter kommunelova Ho må i staden melde seg inhabil i konkrete saker. Ut frå ei totalvurdering vil rådmannen tilrå at Reidun Hagen ikkje blir gitt fritak frå sitt politiske verv. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret imøtekjem ikkje søknad frå Reidun Hagen om fritak frå vervet som medlem i utval for næring og teknikk.

10 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 RE Saksansvarleg: Sven Tore Løkslid Arkiv: K2- Arkivnr.: 11/1450 AD-HOC UTVAL - KOMMUNESTYRESALEN SI UTFORMING Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 X Rune Engehult KOMMUNESTYRESALENS UTFORMING Saksgang: Formannskapet gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Ordførar har i notat bede om at det sett ned eit tverrpolitisk utval/arbeidsgruppe der det blir sett på kommunestyresalen sin utforming. Ordførar ønskjer at arbeidsgruppa utarbeider eit forslag som blir lagt fram for kommunestyret for endeleg vedtak. Ordføraren ber om at gruppa ser nærare mellom anna på: Talarstol, innføring/plassering av ein talarstol? Møblement. Web overføring av kommunestyremøte? Økonomiske forhold knytt til oppdateringa. Salens oppbygging. Ordføraren ber om administrativ sekretærhjelp til gruppa. Vurdering: Innspelet er knytt til dei folkevalde sine arbeidsvilkår og deira kvardag. Samtidig er kommunestyresalen mykje brukt av administrasjonen til møter og kurs. Rådmannen har derfor eit ønskje om at representanten frå administrasjonen, i tillegg til å vere sekretær, deltek som fullverdig medlem i gruppa.

11 Dersom tiltaka gruppa kjem fram til har økonomiske konsekvensar bør arbeidet vere ferdig før kommunestyret gjer endeleg budsjettvedtak. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Formannskapet oppretter eit ad-hoc-utval for å sjå nærare på utforming av kommunestyresalen. 2. Formannskapet vel følgjande personar til ad-hoc-utvalet: 3. Rådmannen peiker ut eit medlem til gruppa. Vedkomande er òg sekretær for gruppa.

12 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 RE Saksansvarleg: Sven Tore Løkslid Arkiv: NAMN- Arkivnr.: 11/1451 AD-HOC-UTVAL - FOLKEVALDE SINE ARBEIDSVILKÅR Dokument i saka: Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: * Saksgang: Formannskapet gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Ordføraren har i notat bede om at det blir oppretta eit ad-hoc-utval som ser på folkevalde sine arbeidsvilkår. I følgje kommunelova 42 har alle kommunalt tillitsvalde krav på godtgjering for sitt arbeid etter reglar fastsett av kommunestyret. Reglement for folkevalde sin arbeidsvilkår blei vedteke av kommunestyret i sak 006/08. Vurdering: Det har skjedd ei rekkje endringar i kommunelova dei siste åra som har tyding for folkevalde sine arbeidsvilkår. KS meiner at reglement for godgjering og storleiken på godtgjeringa bør i hovudsak vere kjent for dei folkevalde når kommunestyret konstituerar seg. Den politiske valde skal kunne ha oversyn over kva for privatøkonomiske vilkår vedkomande får ved å bli vald til ulike ombodsoppgåver. Reglement for folkevalde bør derfor bli vedteke seinast ved inngangen til valperioden. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Formannskapet oppretter eit ad-hoc-utval for å vurdere folkevalde sine arbeidsvilkår. 2. Formannskapet vel følgjande personar til ad-hoc-utvalet: 3. Rådmannen peiker ut sekretær til ad-hoc-utvalet.

13 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret HG Formannskapet /11 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 11/818 KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL MED ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2012 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Fylkesmannen i Telemark SKJØNNSMIDLAR INNSPEL FRÅ KOMMUNANE Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 11-1 Kommunelova 44 og 45 Saksgang: Kommunestyret tek saka til orientering Formannskapet handsamar og tilrår. Formannskapet legg tilrådinga ut til offentleg ettersyn i 30 dagar. Kommunestyret gjer endeleg vedtak Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i mars 2011samfunnsdelen av kommuneplanen. I medhald av plan- og bygningslova skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som viser korleis plana skal bli følgt opp dei komande fire åra eller meir. Handlingsdelen skali bli revidert årleg. Økonomiplanen etter kommunelova 44 kan inngå i handlingsdelen. I samband med rullering av handlingsdelen skal kommunen innehente synspunkt frå statlege og regionale organ og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til

14 vedtak i kommunestyret skal gjerast offentleg i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. Økonomiplan skal òg, i medhald av kommunelova, bli rullert kvart år. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og gi eit realistisk oversyn over trulege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år vere dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjerast offentleg i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. Årsbudsjettet er ein bindande plan for kommunen sine midlar og bruken av desse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal vere realistisk. Det skal fastsetjast på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Vurdering: Rådmannen har funne det føreseieleg å integrere økonomiplanen for i handlingsdelen av kommuneplanen. Når økonomiplanen inngår i kommuneplanen si handlingsdel er det plan- og bygningslova sine reglar om offentleg ettersyn i 30 dagar mellom formannskapet si tilråding og kommunestyret sitt vedtak som gjeld. Utgangspunktet for arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og årsbudsjett starta med strategikonferansen i kommunestyret Kommunestyrt blei da presentert for utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står framfor. På bakgrunn av dei opplysningane rådmannen ga i strategikonferansen kom kommunestyret med signal om at kommunen kunne skaffe seg auka økonomisk handlefridom ved å: Effektivisere arbeidet i kommunen Redusere sjukefråværet Leige ut ledig kapasitet Synleggjere innsparing ved strukturendringar i oppvekstsektoren Få fleire innbyggjarar Skape næringsutvikling Under føresetnad av at det var skapt økonomisk handlefridom ga kommunestyret signal om at den burde bli brukt til: Omsorgsbustadar Skulefornying Nattenste i heimesjukepleia Næringsarbeid/næringssjef Sentrumsutvikling Busetting Rådmannen har, så langt det har vore mogeleg, prøvd å følgje signala frå strategikonferansen. Dei økonomiske framtidsutsiktene til kommunen har blitt forverra etter strategikonferansen. Vesentleg auke i forventa pensjonskostnadar er hovudårsaka til dette. Rådmannen sitt forslag til handlingsdel, økonomiplan og budsjett blir lagt fram for heile kommunestyret i møtet. På den måten får heile det politiske miljøet den same informasjon og kunnskap. Den vidare politiske handsaminga av saka vil skje i formannskapet som legg forslag til vedtak ut til offentleg ettersyn seinast Kommunestyret får saka tilbake til endeleg vedtak RÅDMANNEN TILRÅR:

15 Kommunestyret tek rådmannen sin presentasjon av kommuneplana si handlingsdel , med økonomiplan og årsbudsjett 2012 til orientering. NYE OPPLYSNINGAR I SAKA Vedlegg: Rådmannen sitt forslag til Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett 2012 Kongsbergregionen: Sekretariatets budsjettinnspill for NB! Vedlegga blir delt ut i kommunestyret Saksutgreiing: Hjartdal kommune har eit inntektsnivå per innbyggjar som ligg på 110% (landsgjennomsnitt = 100%). Hjartdal har dei høgaste inntektene per innbyggjar i Telemark justert for demografiske behov. Gjennomsnittet i Telemark ligg på 97%. Hjartdal er såleis i ei privilegert situasjon samanlikna med mange andre kommunar. Dei økonomiske rammevilkåra endrar seg likevel stadig. For Hjartdal kommune sin del er endringane i negativ retning. Hjartdal kommer nest dårlegast ut i Telemark når det gjeld veksten i frie inntekter i (Hjartdal + 3,1%, Seljord +8,3%, snitt Telemark +5,0%). I 2011 kom vi dårlegast ut i Telemark. Årsaka til dette er knytt til fordelingsnøkkelen i inntektssystemet. Resultatet av dette er at kommunen sin økonomiske handlefridom blir redusert. Det ser vi ved at kommunen sitt netto driftsresultat har minka år for år. I den fireårsperioden vi nå går inn i ser det ut til at dei økonomiske rammevilkåra vil bli vesentleg forverra. Det er viktig at kommunestyret ser desse signala og tek grep som gjer at kommunen sin økonomi blir berekraftig, og dermed sikrar gode tenestetilbod til framtidige generasjonar. Det er mange ønskje og behov som blir avdekka gjennom ein politisk og administrativ prosess som endar opp med eit økonomiplanvedtak i kommunestyret. Det er ikkje rom for alt. Politikk handlar om å prioritere og å ta val. Rådmannen har forsøkt å leggje til rette for politiske val. Det er likevel vanskeleg å sjå at kommunestyret kan vedta ein økonomiplan i balanse utan å sette i verk omfattande tiltak. Ei vidareføring av dagens drift, med forventa inntektsutvikling, er ikkje mogeleg. Kommunen vil da mangle frå ca kr ,- i 2012 til ca 6 millionar kronar i 2015 for å få balanse i budsjettet. Årsaka til denne utviklinga er at utgiftene aukar meir enn inntektene, i tillegg til at det blir ei vesentleg auke i pensjonsutgiftene. Auken skuldast uro i finansmarknaden, rentenedgang og auka levealder. Ei sentral utfordring blir derfor å skape økonomisk handlefridom for å møte nye krav og behov. Det er mogeleg å auke den økonomiske handlefridomen ved å redusere kostnadar og ved å auke inntektene. Rådmannen har i framlegg til økonomiplan funne fram til innsparingstiltak, effektiviseringar og inntektsauke på om lag 1,5 millionar med verknad frå Tiltaka er knytt til: stillingsreduksjonar i skulen som følgje av elevnedgang bortfall av spesialundervisning som følgje av opphør av enkeltvedtak

16 refusjon for øvingsskuleverksemd fjerning av støtte til transport (ikkje lovpålagt stønad) auka inntekt knytt til ny teneste for plassering av bygg redusert branntilsyn Det er samtidig nødvendig å gjennomføre nokre nye driftstiltak og investeringar. Det største og viktigaste driftstiltaket er knytt til etablering av natteneste i heimesjukepleia. Rådmannen meiner dette er nødvendig for at kommunen skal ha mogelegheit til å møte utfordringane i samhandlingsreforma. I tillegg er det lagt inn driftsmidlar til nødvendige oppgraderingar knytt til IKT. På investeringssida er det ein del tiltak som kommunen må gjennomføre. Det er knytt til anskaffing av nytt økonomisystem, infrastruktur på Øvstebøfeltet, sluttføring av påbegynte tiltak og nytt vassverk i Gvammen. Når desse nødvendige drifts- og investeringstiltaka er lagt inn viser botnlina at det ikkje er nok midlar. Rådmannen har derfor sett nærare på signalet frå strategikonferansen knytt til synleggjering av innsparingar ved strukturendringar i oppvekstsektoren. Ei samling av mellomsteget på Sauland skule vil frigjere midlar, men gir ikkje rom for å gjere nødvendige oppgraderingar av Sauland skule. Viss ein derimot samlar alle skulane vil det vere rom for å byggje ein heilt ny skule (for mellomsteget og ungdomssteget) og samtidig frigjere midlar til drift av andre sektorar. Rådmannen har innarbeidd ei slik løysing i sitt forslag. Rådmannen har og lagt inn eigedomsskatt på bustadar og fritidshus frå Dette har vore nødvendig for å få balanse alle år i økonomiplanperioden. Rådmannen legg vekt på at handlingsdelen og økonomiplanen skal gi grunnlag for ei berekraftig økonomisk utvikling av kommunen. I kommuneplana har kommunestyret vedteke at netto driftsresultat skal vere minimum 3%. Til tross for drastiske tiltak har rådmannen ikkje klart å legge fram eit forslag der denne målsettinga er nådd. I rådmannen sitt forslag ligg netto driftsresultat på -0,27% i 2012, -2,27% i 2013, + 0,14% i 2014 og Ved å auke eigedomsskatten meir vil netto driftsresultat auke. Ei nærmare vurdering kjem fram av vedlagte handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett. RÅDMANNEN TILRÅR 1. Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin Handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett 2012, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B og 2A, vedlegg 3 Økonomisk Oversikt drift og vedlegg 4 Økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2. I tillegg vedtek kommunestyret: a. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b. Eigedomsskatt for 2012 blir skrive ut på verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille.

17 c. Momskompensasjonen på investeringar i 2012 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. d. Det blir tatt opp lån i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lånet/låna blir nedbetalt over 20 år. e. Gebyr og betalingssatsar blir vedtatt slik det kjem fram av handlingsdelen. f. Årleg driftstilskot til Hjartdal Kyrkjelege Fellesråd på kr ,-. 3. Det blir etablert natteneste i heimesjukepleia frå Det blir sett i gang planlegging av nytt skulebygg ved Sauland skule. Nedlegging av Hjartdal skule og Tuddal skule blir tilpassa framdrift av byggeprosjektet og personalsituasjonen. 5. Det blir innført eigedomsskatt på bustad og fritidsbustad frå 2014.

18