Flere boliger i bedre by! Fylkesmannens rolle i arbeidet med å sikre framtidsrettet byplanlegging og bedre bymiljø, og tilrettelegging for økt boligbygging 16. september 2013 Det er et mål å utvikle mer konsentrerte byer og tettsteder av hensyn til arealbruk og transport. Konsentrert byutvikling er en forutsetning for et effektivt kollektivtrafikktilbud og for at flere sykler og går. Dermed er det også god klimapolitikk. (Prop. 1 S (2012-2013) Miljøverndepartementet).
Stortingsmeldinger, veiledere og føringer St. Meld. 17 (2013): Byggje Bu Leve. Det kongelige Kommunal og Regionaldepartementet Rundskriv til Fylkesmennene (31. august 2012): Fylkesmannens rolle i arbeidet med å sikre en tilstrekkelig boligbygging. Miljøverndepartementet (MD) St. Meld. 13 (2012-2013): Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken St. Meld. 26 (2006-2007): Regjeringenes miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Miljøverndepartementet (MD)
St. Meld. 28 (2011-2012): Gode bygg for eit bedre samfunn. Ein framtidsretta bygningspolitikk St. Meld. 26 (2012-2013): Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 St. Meld. 12 (2011-2012): Stat og kommune - styring og samspel Rundskriv T-5/93 (1993): Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. MD (Statlig planretningslinje sendt på høring) Rundskriv T-2/08 (2008): Om barn og planlegging 3
Veiledere: Faglig råd for bærekraftig bypolitikk (2013): MD Veileder T-1537 (2013): Den moderne bærekraftige byen. MD Nasjonal sykkelstrategi (2006-2015): Statens vegvesen Nasjonal gåstrategi (2013): Statens vegvesen Grad av utnytting (2007): Miljøverndepartementet 4
Veileder T-1492 (2012): Kommuneplanprosessen samfunnsdel handlingsdel, MD Fremtidens byer. Samarbeid mellom staten ved 4 departementer og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene - og gjøre byene bedre å bo i Areal og transport Forbruk og avfall Energi i bygg Klimatilpasning 5
Areal- og transportpolitikk Stortingets klimamelding Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportpolitikk 1993 under revidering Nasjonal Transportplan (NTP 2010-2019) målformuleringer Fremtidens byer Fylkesplaner og kommuneplaner 6
Bypolitikk - Miljøverndepartementet Faglig råd for bærekraftig bypolitikk Fagrådet står fritt til å fremme de råd medlemmene mener er de mest sentrale Rådene gir ikke grunnlag for innsigelse Midtveisrapport 18. juni 2013 Rapport T-1537 «Den moderne bærekraftige byen» 7
God bypolitikk er klimasmart! God bypolitikk er også god klimapolitikk Alle beslutninger om lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur påvirker energibruk og utslipp fra transport og bygninger i lang tid framover. 8
Klimasmart planlegging i dag er et viktig bidrag til et framtidig lavutslippssamfunn. Regjeringen vil legge til rette for at andelen som reiser med kollektivtransport, sykler og går øker betydelig, og vil redusere bruken av privatbil. Økt bruk av miljøvennlig transport i byene vil gi bedre bymiljø, klima og framkommelighet. 9
«Nærhetsbyen» Den moderne bærekraftige byen Reise kollektivt Sykle Gå Nærhetsbyen setter mennesker i sentrum for byutviklingen ved å sikre at folk har kort vei til barnehage, skole, jobb og friluftsliv, og at det blir god kollektivtransport og mulighet for å gå og sykle. Det er nødvendig at kommunene samarbeider om boligbyggingen som en del av en langsiktig, bærekraftig byutviklingsstrategi. 10
Bygge «nært» (ikke det samme som å bygge tett) De beste kvalitetene i byer får en ved mangfold med: boliger, næringsliv, restauranter og servicetilbud nært hverandre Det er et mål å ha nærhet til skole, barnehage, servicetilbud, restauranter og friluftsliv 11
Befolkningsveksten I årene som kommer forventes sterk befolkningsvekst i Hordaland, og særlig i Bergen kommune og kommunene rundt. Denne veksten medfører behov for flere boliger og press på arealer og infrastruktur. Omforming og befolkningsvekst krever langsiktig bærekraftperspektiv innen arealbruk, miljø, helse og livskvalitet. Prosjektet «Flere boliger i bedre by» skal fokusere på mål, virkemiddelbruk, organisering og samarbeid, med fokus på arealbruk, boligbygging, og miljøvennlig transport. 12
Håndtere veksten Tilrettelegge for vekst Befolkningsveksten gir utfordringer både for helse, velferd, miljø, transport og boligpolitikk. Virkemidler og tiltak på det ene området griper inn i de andre. Det er derfor nødvendig med en helhetlig og samordnet bypolitikk på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Bypolitikken må bygge på langsiktig planlegging mot felles visjoner og mål. 13
Overordnede føringer og bestemmelser Kommunene har plikt til å ta hensyn til overordnede statlige og regionale interesser i sin planlegging. I plan- og bygningsloven 11-1 andre ledd framgår det at kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser. Det skal legges opp til reell medvirkning og kommunen skal legge opp til slik bred medvirkning der alle relevante interesser blir belyst og avklart, dette gjelder også for samarbeid mellom sektormyndighetene, fylkeskommunen og kommunen. 14
Plansystemer som ivaretar fellesskapets interesser Sikre kvalitet i uteområder, grønne lunger og naturmangfold Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange Samordnet areal- og transportplanlegging Ivaretakelse av kulturmiljø og kulturarv Vinje, Hordaland 15
I samme retning Nye byområder bør bli mer klimavennlige og mer attraktive Forslag Transnova-prosjekt TØI 2014-2017 16
Bærekraftige byer er mangfoldige FAGLIG RÅD FOR BÆREKRAFTIG BYPOLITIKK: Norske byer må få høyere tetthet og økt funksjonsblanding. Økt satsing på utvikling av byområder utenfor sentrum Det må tilrettelegges for leiemarked i tillegg til eiemarked Bedre offentlig tilrettelegging for boligbyggingen Det må eksperimenteres med urbane boformer Nye boligprosjekter i by bør skape bykvalitet 17
Regjeringens by- og miljøpolitikk Samordnet areal- og transportplanlegging. Styrket kollektivtransport og konsentrert byutvikling. Effektivt kollektivtilbud innad i byene. Veksten i personaltransport skal i hovedsak tas med kollektiv, sykkel og gange. Alle skal bo trykt og godt. Lokalsamfunnsutvikling skal ta hensyn til ulike grupper i befolkningen ut fra at alder og livsfaser, etnisk bakgrunn og fysisk funksjon har ulike behov knyttet til bo- og nærmiljøet. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv og stille høye krav til kvalitet i planlegging, gjennomføring og forvaltning. Når veksten i byene i stor grad skjer gjennom omforming og konsentrert utbygging, er det viktig å sikre de grønne lungene, kvaliteten på utearealene og naturmangfoldet. 18
Solhjells 10 bud for byen! 1. Du skal være glad i byen og dyrke mangfoldet og kreativiteten som finnes der 2. Du skal ikke misbruke muligheten til å bygge boliger på steder som egner seg til det 3. Du skal holde bokvaliteten hellig 4. Du skal hedre kollektivtrafikken så du kommer deg trygt og raskt fram og får leve lenge i landet 5. Du skal legge til rette for miljøvennlige biler 6. Du skal ikke bryte markagrensa 7. Du skal ikke lokke folk ut av sentrum 8. Du skal begjære en by der det er lite forskjell på folk 9. Du skal ha flere samarbeidspartnere 10.Du skal ikke ha flere planer enn nødvendig, men du skal ha en plan 19
Forventet kraftig vekst i folketall og næringsaktivitet 600000 500000 2009 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 2040 400000 523.000! 300000 + 160.000 200000 100000 285.000 + 80.000 364.000 160.000 nye innbyggere 86.000 nye arbeidsplasser 60-80.000 nye boliger 0 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 20
Prosjektutløsende behov På kort sikt: kollektiv- og sykkelframkommelighet Miljøeffekter som krav På lang sikt: tilgjengelighet og effektivitet 21
Konseptvalgutredning (KVU) Statlig dokument - Bestilt av Samferdselsdepartementet - Grunnlag for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet - Innspill til NTP 2014-2023 - Statens vegvesen Faglig grunnlag for videre arbeid med regionpakke - Lokale vedtak - Hordaland fylkeskommune 22
KVU-området 12 kommuner i Hordaland 23
Hva svares det på? I hvilken retning bør Bergensområdet gå, og hva bør gjøres først En faglig anbefaling av langsiktig strategi og virkemiddelbruk valgt horisont 2040 Konkret anbefaling om tiltak og virkemidler som bør gjennomføres først 24
Reise Kollektivt Samordnet areal- og transportplanlegging er viktig strategi for å redusere transportbehov og biltrafikk Ytterligere aktualisert gjennom Stortingets klimamelding og Nasjonal transportplan Veksten i transportbehovet skal tas med andre transportmidler enn bil, og det introduseres helhetlige bymiljøpakker Regionalt klimaplan for Hordaland med ambisiøse mål for transport 25
Bybanen Strukturerende element for byutviklingen i Bergen 26
Prosjekter langs bybanetraséen Planlagt / under utbygging 6000 nye boliger 980.000 m² næringsarealer Investeringer i pågående ferdigstilte prosjekter tilsvarer 13 ganger bybanens byggekostnader. Inkluderes fremtidig potensiale kan utbyggingen tilsvare 20 ganger bybanens byggekostnader. Kilde: Bergen kommune - utarbeidet i forbindelse med BYMILJØPRISEN 2013 27
28
SYKLE 29
Sykkelbyen Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Vedtatt 26. april 2010 Handlingsplan for sykkel Prosjektportofølge 2010-2013 Infrastrukturtiltak 2014-2019 30
LIVSSTIL Kampanjer! 31
Sykkelsatsning Bergen 32
33 Festplassen Bergen - høsten 1939
GÅ Hovedmålet med nasjonal gåstrategi er at det skal være attraktivt å gå, og at flere skal gå mer. Regjeringen har et mål om bedre helse gjennom fysisk aktivitet, mer miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder og et universelt utformet samfunn. registrering av snarveier barnetråkk registreringer 34
Bysamfunnet - et mangfoldig samfunn Alle skal kunne ta del i samfunnet Mangfold handler om et inkluderende samfunn som aksepterer at folk er ulike. Vi må motvirke tendenser til delte byer der folk lever i lukkede nabolag. Alle skal kunne ta del i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne. Boliger, bygninger og uteområder skal være universelt utformet slik at de kan brukes av alle. 35
kulturopplevelser, mangfold Boligpolitikken skal legge til rette for boforhold som fremmer velferd og deltakelse Boligpolitikken er integrert del av velferdspolitikken Kommunene kan bruke arealplanleggingen til å utvikle den kommunale boligmassen 36
Barnas interesser - barn i by 37
Grønn by MAJOBO - mat og jord der du bor Pilotprosjekt støttet av Fremtidens byer og MD 38
Urban gårdsdrift 39
Grønne fasader 40
Fremtidsbyen? 41
Utfordringer Vårheia, Arna bydel 1750 mål vist som fremtidig boligområde, beliggende 200 moh, 2 til 4 kilometer fra nærmeste kollektivknutepunkt. 42
Mulighetsstudie 12 steder Overordnet godsanalyse (2 år) KVU - jernbaneverket Arealkrevende godsterminal i Bergen sentrum 43
Ville ikke lage soveby I egen bolig hele livet Bustadmeldinga 2013: Det skal gå raskare å byggje bustader Det som bygges i byen har jevnt over dårlig kvalitet, Jon Guttu Debatterer boligkvalitet i storbyene Trangt, mørkt og dårlig Det er ordene politikere, arkitekter, forskere og bransjen selv bruker for å beskrive de nye byboligene Skilsmisser fører til hussalg Dobbelt så mange unge bor hjemme Slik skal en idealfamilie bo Boligbyggingen kunne gått raskere! I fremtiden må du bo trangere hvis OBOS får viljen sin Etterlyser bokvalitet (NAL) Aspekter ved boligkvalitet det fysiske miljøets betydning for helse og trivsel 44
Faglig fokus har skiftet fra utforming av den enkelte bolig til bebyggelses- og bystruktur. Premisser for «gode boliger» ligger i økonomi, muligheter og begrensninger satt av teknologi og vitenskap, samt politiske prioriteringer og føringer. 45