ECON 220 Velferdsstatens økonomi Arild Aakvik Professor Velferdsstatens økonomi Trygd (sosialforsikring), helse, utdanning Økonomisk effektivitet, rettferdig fordeling og økonomisk politikk Asymmetrisk informasjon, insentivvirkninger, eksterne effekter, avgrenset rasjonalitet, etc Reformer i offentlig sektor (sykefravær, uførepensjon, alderspensjon, Nav, samhandling, etc) Ulikhet (fattigdom/rikdom) 1 2 Velferdsstaten, kap 1 1. Økonomisk tilnærming til velferdsstaten 2. Hva er en velferdsstat? 3. Målsetninger: Effektivitet og omfordeling 4. Finansiering 5. Velferdsstaten under press? Velfungerende velferdsstat? 6. Utfordringer i framtiden? 1.1 Økonomisk tilnærming Effektiv bruk av knappe ressurser hvor markedene fungerer dårlig pga markedssvikt Omfordeling i henhold til likhet og rettferdighet Individuell frihet 3 4 Normative retninger (verdisyn) Hva er det overordnete (politiske) målet? Maksimal velferd (effektivitet) - Utilitarisme Likhet (omfordeling) - Egalitær Rettferdighet - Rawls Individuell frihet Libertarianisme Ofte en avveining mellom effektivitet og omfordeling Politikk og økonomi John Maynard Keynes: The political problem of mankind is to combine three things: economic efficiency social justice individual liberty 5 6 1
Hvordan nå målene? Markedsallokering/frikonkurransemodell vs planøkonomi Offentlig innblanding (finansiering, regulering, styring og produksjon) Blandingsøkonomi 3 typer velferdsstater Den angelsaksiske velferdsstaten USA, Canada, Australia, UK Liberal modell Minimumsvelferdstater som skal sikre mot fattigdom Ytelsene lave og behovsprøvd Få universelle ordninger American exceptionalism Den nordiske velferdsstaten Mindre vekt på marked og familie Universell, sikre sosial trygghet, stor grad av omfordeling, forsikring Den kontinentale velferdsstaten (EU) Familien førsteforsørger, nærmiljø viktig Trygd til hovedforsørger Relativ lav kvinnelig yrkesdeltakelse 7 8 1.2 Hva er en velferdsstat? Vanskelig å definere Ulike kilder til velferd: Arbeidsmarked, Frivillige organisasjoner, Familie, Staten Regulering, finansiering, produksjon (legemidler) Velferdsstaten er en samfunnskontrakt, påvirkbar gjennom politiske prosesser Kontantytelser Inntektstrygghet, familiepolitikk, fattigdomsbekjempelse Forsikring (effektivitet) og omfordeling Helsesektoren Utdanningssektoren Andre tjenester (Nav, Bufetat, etc) Velferdsstaten utgjør en stor del av statsbudsjettet 9 Bakgrunnen for velferdsstaten England 1601: Fattiglovgivning (Poor Law Act). Ta vare på fattige og syke. Norge: fattiglover først på midten av 1800-tallet. Tyskland midten av 1800-tallet: Sosialforsikring (Otto von Bismarck). Forsikring mot inntektsbortfall for industriarbeidere (industrialisering erstattet selvberging). Finansiert av arbeiderne selv som betalte inn en del av lønnen i et forsikringsfond. Storbritannia midten av 1900-tallet: Universelle velferdsordninger (Beveridge-rapporten). Staten tar ansvar for alle borgere mht. garantert minsteinntekt og grunnleggende helse- og omsorgstjenester både for yrkesaktive og passive. Milepel i Norge på slutten av 1960-tallet: Folketrygden 10 Hovedelementer i velferdsstaten Forsikring og pensjonssparing, f. eks: sykepenger, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, alderspensjon Fattigdomsbekjempelse, f. eks: minstelønn, sosialtrygd, helse og utdanning Familiepolitikk foreldrepenger (fødselspermisjon), barnehageplass, etc Omfordeling av inntekt, f. eks: kombinasjon av velferdsordninger og skattesystem Ad kontantytelser Sosialforsikring / trygd Arbeidsledighetstrygd, Sykepenger, Attføringspenger, Uførepensjon, Alderspensjon Ytelser som blir utbetalt basert på tidligere innbetalinger i folketrygden (bidragsbasert) Sosiale ytelser (sosial velferd) Universelle ordninger (barnetrygd, uførepensjon) Sosialhjelp Ytelsene er ikke basert på tidligere inntekt Familiepolitikk Fødselspermisjon (foreldrepenger), Kontantstøtte, Overgangsstønad, etc 11 12 2
Eksempel på hovedordninger og kategorier Bidragsbasert Behovsprøvd Universell Kontantytelse «Payment in Hovedformål (basert på (basert på (basert på en kind» tidligere inntekt eller spesifisert innbetalinger i formue) tilstand) folketrygden) Arbeidsledighetstrygd X X Forsikring Sykepenger, X Forsikring attføringspenger, X uføretrygd Minstepensjon X Fordeling X (grunnpensjon) Fattigdom Tilleggspensjon X X Sparing Forsikring Sosialhjelp X Fordeling X Fattigdom Barnetrygd X Fordeling X 1.3) Spesifikke målsettinger a) Effektivitet b) Fordeling (levestandard, ulikhet, sosial integrasjon, etc c) Administrative forhold Utdanning og helse X X Fordeling Like muligheter 13 14 Ad a) Effektivitet Makro-effektivitet Hvor mye skal vi bruke totalt sett Kostnadskontroll Mikro-effektivitet Fordeling mellom kontantytelser, helse, utdanning, og andre tjenester Hva gir på marginen mest avkastning? (Allokering av resurser) Konsumglatting over livsløpet Pensjonssystemet Risikodeling (uventede sjokk) Forsikring Insentiv Minimalisere uheldige virkninger (Arbeidsmarked, Sparing, etc) Ad b) Fordeling Redusere fattigdom / færrest mulig personer under fattigdomsgrensen Redusere ulikhet Vertikal likhet (evneprinsippet) Omfordeling til fordel for lavinntektsfamilier Horisontal likhet (nytteprinsippet) Medisinsk behandling til de mest trengende Kontantytelser avhengig av f eks alder, familiestørrelse, etc Sosial integrasjon Unngå stigmatiserende ordninger Skal ikke være nedverdigende å motta stønad Kan øke oppslutningen om velferdsordningene Solidaritet Ordningene bør være uavhengig av sosial status Universelle versus behovsprøvde ordninger 15 16 Former for omfordeling Skattesystemet Bunnfradrag, progressiv skatt, etc Vertikal omfordeling Offentlige tjenester Helsesektoren, utdanningssektoren, sosialforsikring, barnefamilier, etc Horisontal omfordeling Reguleringer i arbeidsmarkedet Minstelønn, arbeidsmarkedstiltak, etc Velferdsstaten: Mye omfordeling men ikke nødvendig vis fra de rike til de fattige (vertikalt), men kanskje like mye horisontalt dvs tiltak de rike nyter godt av også (foreldrepenger, etc) Ad c) Administrative muligheter Systemet bør være enkelt, lettforståelig, og billigst mulig Redusere mulighetene for misbruk og utnyttelse av systemet Type 1 og Type 2 feil Type 1 feil: Falsk positiv: Forkaste H 0 når H 0 er sann Gi noen for mye; gi noen et beløp/stønad de ikke har fortjent Gi til en ikke-trengende Type 2 feil: Falsk negativ: Ikke forkaste H 0 når H 0 er feil Gi for lite til noen som faktisk trenger det Avvise en verdig mottaker 17 18 3
Velferdsstaten, kap 1 1. Økonomisk tilnærming til velferdsstaten 2. Hva er en velferdsstat? 3. Målsetninger: Effektivitet og omfordeling 4. Finansiering 5. Velferdsstaten under press? Velfungerende velferdsstat? 6. Utfordringer i framtiden? 1.4 Finansiering Hvem betaler for velferdsstaten? Skattesystem, -objekt, -insidens Forbruk, inntekt, formue (arv), eiendom Bedrifts vs individbeskatning «De rike blir rikere og de fattige blir fattigere» Thomas Piketty: «Skattlegge de rike hardere (global kapitalskatt) 19 20 Kvantiler Like store inntektsgrupper Kvartil (fjerdedelstall) Fire like store grupper rangert etter inntekt Kvintil Fem like store grupper Desil Ti like store grupper Persentil Hundre like store grupper 21 22 Gruppe 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inntekt 1 1 1 1 1 1 1 1 2 10 Gruppe 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inntekt 1 1 1 1 2 2 2 2 4 16 de 10% rikeste har 50% av inntekten 23 4
Gruppe 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inntekt 1 1 1 1 2 2 2 2 4 37 10% av befolkningen har 70% av formuen Piketty: Skal vi ha formuesskatt? Skal vi ha arveavgift? 25 26 28 Velferdsstaten, kap 1 1. Økonomisk tilnærming til velferdsstaten 2. Hva er en velferdsstat? 3. Målsetninger: Effektivitet og omfordeling 4. Finansiering 5. Velferdsstaten under press? Velfungerende velferdsstat? 6. Utfordringer i framtiden? 29 30 5
1.5 Velferdsstaten under press? 1. Demografiske endringer 2. Utilsiktede effekter 3. Lav produktivitetsvekst (Baumol) 4. Økt konkurranse i en global verden 5. Endret familiestruktur 6. Helse og utdanning 7. Inntekter og utgifter ad 1) Om demografiske endringer Aldrende befolkning Fødselsrater/fertilitet Innvandring Totalt arbeidstilbud Forsørgelsesbrøken 31 32 Forventet levealder ved fødsel 86 84,2 år (2015) 84 82 80 80,4 år (2015) 78 76 74 72 70 68 66 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 33 34 Andel eldre over 80 (% av pop.) 4,6 prosent Øker fra 2025 35 Fertilitet (barn per kvinne) 3,1 2,9 2,7 2,5 2,3 2,1 1,9 2015: 1,73 1,7 1,5 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 36 6
Alder første giftermål, kvinner 36 34 32 30 28 26 24 22 1974 1976 1978 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 37 38 Fødsler = 60000 Døde = 41000 39 40 Norge 41 42 7
ad 2) Utilsiktede effekter Skattekiler, endret tilpasning i arbeidsmarkedet Lavere økonomisk vekst Insentivproblem Overforbruk (moralsk hasard) Bidragsfusk Endring i sosial normer? Førtidspensjon, arbeidsløshet, sykefravær ad 3) Lav produktivitetsvekst Baumol effekten (Baumol 1967) Produktivitetsvekst kommer vanligvis fra teknologisk endring Offentlig sektor er stort sett tjenesteyting Utdanning, helse, politi, forsvar, rettsvesen, etc Gir lavere potensial for produktivitetsvekst For samme antall personer så øker kostnadene i forhold til privat sektor (Baumol s lov) Reallønnsøkninger i offentlig sektor kan ikke forsvares av produktivitetsvekst Løsning: Konkurranse i offentlig sektor? 45 46 47 48 8
Creative destruction 49 50 51 52 53 54 9
ad 4) Økt konkurranse Internasjonalisering: bevegelige skattebaser og mennesker Skattekonkurranse (trussel mot VS?) Selskapsskatt, formueskatt, etc Mest mulig like velferdsstater? Felles myntenhet (euro) Mindre transaksjonskostnader Mindre usikre priser i framtiden Teknologisk endring / Internett Betalingsmiddel Informasjonskanal Relativt mindre vareproduksjon og mer service Landegrensene betyr mindre ad 5) Endret familiestruktur Tradisjonelt var mannen i arbeid og kvinnen hjemme Flere skilsmisser og samlivsbrudd Gifter seg senere Får færre barn Flere bor alene etc 55 56 Kvinner over 16 år i arbeid i mill. Prosent sysselsatte kvinner 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002 2007 2012 57 75 70 65 60 55 50 45 40 Andel sysselsatt av alle kvinner Andel heltid av alle sysselsatte 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 58 59 60 10
61 62 63 64 65 66 11
Sweden USA Sweden Germany Japan Germany USA Germany Belgium France 67 68 ad 6) Helse og utdanning Arbeidsmarkedet krever høyere utdanning Enorme utgiftsøkninger i helsesektoren både pga tilbud og etterspørsel Utfordringer i utdanningssektoren Hva er avkastningen av utdanning? Privat vs sosial avkastning Hvor mye skal vi satse på høyere utdanning? Lønner det seg? 69 Offentlige utgifter til helse/omsorg 2000 og 2050 i prosent av BNP 12 10 8 6 4 2 0 6,2 8,3 6,6 8,3 8,1 11,1 Belgia Danmark Sverige UK US Norge 5,6 7,4 2,6 7 5,2 8,4 70 ad 7) Off. inntekter og utgifter 5) Utfordringer i velferdsstaten Mrd.kr. 1900 1700 1500 1300 1100 900 700 500 300 71 Forsørgelsesbyrden øker Mindre sjenerøs velferdsstat? Større aktuarisk innslag? Private løsninger? Konkurranse? Høyere skattetrykk? Overforbruk versus underforbruk Svakstilte er tapere? Helsevesen Organisering og insentiv? Effektivitet versus fordeling 72 12
VS og økonomisk vekst En stor velferdsstat krever høye skatter, som kan ha negative (utilsikta) konsekvenser, men Skattestrategien til høy-budsjetts-velferdsstater er mer pro-vekst og mindre progressive en først antatt Relative lav bedriftsskatt og inntektsskatt Stor skattebase med relativt lave marginalskatter Høye skatter på alkohol, tobakk og bensin (særskatter) Insentiveffektene på arbeidstilbud er relativt små Prøver å unngå 100% effektiv marginalskatt for trygdemottakere Oppfølging av yngre arbeidstakere Trygd Førtidspensjoner tar ut lavproduktiv arbeidskraft Arbeidsledighetstrygd har små effekter på BNP og tar ut lavproduktive arbeidstakere Helse og utdanning øker BNP Gir underinvestering dersom privat 73 13