Finansdepartementets analyser av bærekraften i offentlige finanser. Fagsjef Yngvar Dyvi Presentasjon for MMU mandag 19. mars 2012
|
|
- Mari Ødegaard
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 s analyser av bærekraften i offentlige finanser Fagsjef Yngvar Dyvi Presentasjon for MMU mandag 19. mars Disposisjon Formål og metode Utfordringen Makroøkonomisk bakteppe Indikatorer for inndekningsbehovet Vekst i offentlige utgifter drivkrefter Betydningen av alternative forutsetninger Forbehold: Tallene er foreløpige! 2 Disposisjon 1
2 Formål Ivareta hensynet til bærekraft i offentlige finanser i den løpende budsjettpolitikken ved å illustrere Langsiktige utviklingstrekk og drivkrefter Konsekvenser av alternative forløp og politikkvalg Identifisere tiltak som reduserer finansieringsbehovet 3 Formål og metode Hvilke spørsmål er det vi forsøker å belyse? Kan dagens velferdsordninger opprettholdes med dagens skattenivå? Uendret innretning avvelferdsordningene Uendrede yrkesfrekvenser og gjennomsnittlig arbeidstid Petroleumsinntektene gir et langsiktig bidrag til finansieringen av velferdsordningene Ingen prognose for tilstanden i offentlige finanser og norsk økonomi i årene framover Formål og metode 2
3 Modellbruk MSG brukes som hjelpemiddel for å organisere informasjon og forutsetninger på en konsistent måte Drivkrefter og resultater følger i hovedsak uavhengig av sammenhenger i MSG Utviklingen i produksjonskapasiteten og skattegrunnlag demografi og trendforlenging Mikrosimuleringsmodeller for framskriving av offentlige utgifter MAKKO (offentlig timeverksbruk) MOSART (alders- og uførepensjoner) Konsistens med langsiktige framskrivinger på andre områder (utslippsframskrivinger) 5 Formål og metode Aldringen av befolkningen har konsekvenser for offentlige finanser A. Netto overføringer etter alder i kroner B. Antall eldre (67+) i forhold til antall 2 66 år. Prosent Norge Euroområdet EU-landene Utfordringen 3
4 Hovedtrekk Veksten i offentlige utgifter tiltar i forhold til veksten i fastlandsøkonomien og veksten i skattegrunnlaget for finansieringen av velferdsordningene Oljeinntektene vil avta og etter hvert falle bort Handlingsregelen og SPU: oljeformuen skal gi et varig finansieringsbidrag Men også SPU vil avta som andel av verdiskaping i og offentlige utgifter Generell inntektsvekst - forventninger om videreutvikling av offentlige velferdsordninger 7 Utfordringen Forutsetninger demografi og internasjonal utvikling SSBs befolkningsframskrivinger til 21 (MMMM11) Alternativforløp: Høy/lav innvandring Internasjonalt langsiktig oljepris kroner per fat (som til PM9) Alternativforløp: Høy/lav oljepris 4 pst. realavkastning av beholdningen på Statens pensjonsfond Utland Alternativforløp: Høy/lav realavkastning 8 Makroøkonomisk bakteppe 4
5 Forutsetninger arbeidstilbud og produktivitet Tilgang på arbeidskraft videreføring av gruppespesifikk arbeidsmarkedstilknytning (sysselsettingsrater og arbeidstid) Alternativforløp: Viderefører trendreduksjon i arbeidstid Timeverksproduktivitet 2 pst. årlig vekst Alternativforløp: Høy/lav produktivitetsvekst 9 Makroøkonomisk bakteppe Forutsetninger økonomisk politikk Offentlige utgifter - videreføring av ressursbruk per innbygger Alternativforløp: Friskere aldring og videreføring av trender i ressursbruk per innbygger Pensjonsreformeffekt på alderspensjonsutgifter men ikke på arbeidsmarkedstilknytning Alternativforløp: Pensjonsreformeffekt på arbeidstilbudet 1 Makroøkonomisk bakteppe 5
6 Timeverk per innbygger samlet tilgang og timeverksbruk i offentlig forvaltning I alt Offentlig forvaltning, regnskap og anslag 11 Makroøkonomisk bakteppe Befokningssammensetning og tilgang på arbeidskraft - landbakgrunn 1,9,8,7,6,5,4,3,2 1, generasjon fra fattige land (,67) 2. generasjon fra fattige land (,85) Fra Norge og andre rike land 12 Makroøkonomisk bakteppe 6
7 Er FINs framskrivinger av sysselsettingsraten pessimistiske? Syasselsettingrate år Endring pp FIN 71,9 67,6-4,3 EU-kommisjonen 71,9 68,8-3,1 13 Makroøkonomisk bakteppe Er framskrivinger av sysselsettingsraten for Norge pessimistiske? Syasselsettingrater EU-kommisjonen år Eldre år Endring pp Ensdring pp Norge 75,4 75,4, 68,9 67,3-1,6 EU15 65,4 7, 4,6 48,3 64,9 16,6 Sverige 72,4 76,5 4,1 7, 74,7 4,7 Danmark 73,5 76,8 3,3 57,6 7,7 13,1 Nederland 74,7 75,8 1,1 53,7 57,7 4, Tyskland 71,2 74, 2,8 57,7 7, 12,3 Østerrike 71,7 74,4 2,7 42,2 55,1 12,9 14 Makroøkonomisk bakteppe 7
8 Timeverk og fastlands-bnp per innbygger. 29 = Timeverk per innbygger Fastlands BNP per innbygger Makroøkonomisk bakteppe Valg av indikator Løpende skattefinansiering (LS) Framskrivinger av offentlige utgifter Handlingsregelen Inndekningsbehov: Løpende skattefinansiering Ev. supplerende indikator: S2 Framskrivinger av offentlige primærunderskudd Framoverskuende budsjettbetingelse Inndekningsbehov: Engangstilpasning av primærunderskudd Indikatorer ikke optimale baner 16 Indikatorer for inndekningsbehovet 8
9 Alderspensjoner drivkrefter Alderspensjoner endringer som andel av fastlands BNP 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1, 2, Stønadsrate (AP/BNP) Eldrebyrde Dekningsrate Kompensasjonsrate 17 Uførepensjoner drivkrefter Uførepensjoner endringer som andel av fastlands BNP 1,4 1,2 1,,8,6,4,2,,2,,4, Stønadsrate Forsørgelsesbyrde Kompensasjonsrate 18 9
10 Offentlig finansiert tjenesteyting timeverk per innbygger i Off Off+Privat 19 Det offentlige til tjeneste over livsløpet timer per innbygger (K) Administrasjon 2 A A7 A14 A21 A28 A35 A42 A49 A56 A63 A7 A77 A84 A91 A98 A15 A112 A
11 Det offentlige til tjeneste over livsløpet timer per innbygger (K) Utdanning Administrasjon 2 A A7 A14 A21 A28 A35 A42 A49 A56 A63 A7 A77 A84 A91 A98 A15 A112 A Det offentlige til tjeneste over livsløpet timer per innbygger (K) Helse Utdanning Administrasjon 2 A A7 A14 A21 A28 A35 A42 A49 A56 A63 A7 A77 A84 A91 A98 A15 A112 A
12 Det offentlige til tjeneste over livsløpet timer per innbygger (K) Langtidspleie Helse Utdanning Administrasjon A A7 A14 A21 A28 A35 A42 A49 A56 A63 A7 A77 A84 A91 A98 A15 A112 A Offentlige timeverk per innbygger Offentlige frovaltning utenom forsvar, regnskap og anslag Offentlige forvaltning utenom forsvar, 24 standarder Utdanning, 24 standarder Helse, 24 standarder Langtidspleie, i 24 standarder 24 12
13 Offentlige timeverk per innbygger 24 og 21 25, 2, 15, 1, 5,, Timverksandel, offentlig forvaltning (L G /L) Timeverksandel
14 Lønnskostnader, offentlig forvaltning (andel av fastlands-bnp) Timeverksandel Lønnskostnadsandel (fastlands BNP) Lønnskostnader og produktinnsats, offentlig forvaltning (andel av fastlands-bnp) Timeverksandel Lønnskostnadsandel (fastlands BNP) Produktinnsatsandel (fastlands BNP)
15 Lønnskostnader og produktinnsats, offentlig forvaltning (andel av fastlands-bnp) Timeverksandel Lønnskostnadsandel (fastlands BNP) Produktinnsatsandel (fastlands BNP) Produktinnsats/lønns kostnader Lønnskostnader og produktinnsats, offentlig forvaltning (andel av fastlands-bnp) Timeverksandel Lønnskostnadsandel (fastlands BNP) Konsumandel (fastlands BNP) Produktinnsatsandel (fastlands BNP)
16 Bidrag til inndekningsbehovet - stønader 1, 8, 6 6, 4, 2, Inndekningsbehov, -2, Stønader -4, -6, -8, -1, Bidrag til inndekningsbehovet offentlig forbruk 1, 8, 6 6, 4, 2,, Inndekningsbehov Stønader Offentlig forbruk -2, -4, -6, -8, -1,
17 Bidrag til inndekningsbehovet andre utgifter 1, 8, 6 6, 4, 2,, -2, Inndekningsbehov Stønader Offentlig forbruk Rest -4, -6, -8, -1, Bidrag til inndekningsbehovet SPUfinansiering 1, 8, 6 6, 4, 2,, -2, -4, Inndekningsbehov Stønader Offentlig forbruk Primærunderskudd (SPU) -6, -8, -1,
18 Inndekningsbehovet ved løpende skattefinansiering sml. med tidligere beregninger 12, 1, 8 8, 6, 4, 2,, 2, 4, 6, 6 8, PM13 RNB11 NB11 PM9 35 SPU-finansiering Oljekorr. underskudd. Prosent av fastlands-bnp 12, 1, 8, 6, PM13 4, 2,, PM
19 S2-mål for inndekningsbehovet bidrag fra utgangsnivå på nettogjelden r g =,14 Inndekningsbehov -5,5 Nettogjeld -5,5 Primærunderskudd, utgangsnivå, Primærunderskudd, endringer, Fram til og med 21, Fra og med 211, Bærekraftig primærunderskudd 5,5 37 S2-målet for inndekningsbehovet bidrag fra utgangsnivå på primærunderskuddet r g =,14 Inndekningsbehov 1,3 Nettogjeld -5,5 Primærunderskudd, utgangsnivå 6,8 Primærunderskudd, endringer, Fram til og med 21, Fra og med 211, Bærekraftig primærunderskudd 5,
20 S2-målet for inndekningsbehovet (LS-inndekning 6,1 og 9,6 pp. i hhv. 26 og 21) Inndekningsbehov 4,2 r g =,14 Nettogjeld -5,5 Primærunderskudd, utgangsnivå 6,8 Primærunderskudd, endringer 2,9 Fram til 26 1,6 Fra og med 261 1,4 Bærekraftig primærunderskudd 2,6 39 Betydningen av alternative forutsetninger (LSindikatoren 26) 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Alternativforløp rammebetingelser Referasneforløp Alternativforløp 4 2
21 Betydningen av alternative forutsetninger (LSindikatoren 26) 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Alternativforløp politikk Referasneforløp Alternativforløp 41 Inndekking gjennom økt arbeidstilbud,6 Skatte og avgiftsnivå,55,5,45,4 Referanseforløp Krav arbeidstilbud,35,
22 Inndekking gjennom økt arbeidstilbud,9,85,8,75,7,65,6,55,5 Sysselsettingsrate Referanseforløp Krav arbeidstilbud 43 Inndekking gjennom økt arbeidstilbud 17 Arbeidstid timer per sysselsatt Referanseforløp Krav arbeidstilbud
23 Oppfyller vi formålet med analysen? Gir referanseforløpet en relevant beskrivelse? Videreføring g( (uendret standard) eller prognose (standardøkninger) for utviklingen i velferdsordningene? Inntekts- og pensjonsreformeffekter på arbeidstilbudet? Er samlemålene for finansieringsbehovet dekkende? Valg av indikator og tidshorisont har betydning for målingen av inndekningsbehovet Konsekvenser av alternative forløp og politikkvalg hva bør vi ta med? Usikkerhet (oljepris, avkastning, produktivitet) i Politikkvalg (tjenesteomfang, arbeidsinnsats, sparing) Identifisere tiltak som kan bidra til bærekraftige offentlige finanser Økt arbeidsinnsats særlig virkningsfullt! 45 Formål og metode Aktuelle tema i neste perspektivmelding Utviklingstrekk i internasjonal økonomi Drivkrefter for langsiktig vekst Utfordringer for en stabil utvikling på mellomlang sikt Livskvalitet Inntektsfordeling Miljø- og klimautfordringene Utviklingen i offentlige velferdsordninger og offentlige finanser Utfordringer og valgmuligheter for videreutvikling av velferdsordningene 46 23
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
DetaljerPerspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
DetaljerAldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser
.5.17 Perspektivmeldingen 17 Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser A. Netto overføringer per person etter alder i 1. 1 kroner B. Antall eldre (7 år og over) i forhold til
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerFinansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål
Referat Møte: Saksnr.: 12/1233 Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål Tilstede: Forfall: Utvalgsmedlemmer: Professor Steinar Holden, Universitetet i Oslo (leder) Spesialrådgiver
DetaljerLangsiktige fremskrivinger til Perspektivmeldingen
Arbeidsnotat 2017/6 Langsiktige fremskrivinger til Perspektivmeldingen 2017 Yngvar Dyvi 1 Langsiktige fremskrivinger til Perspektivmeldingen 2017 Yngvar Dyvi Arbeidsnotat 2017/6 Finansdepartementet Finansdepartementets
DetaljerOffentlige utgifter generelt
Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Pensum 1. Perspektivmeldingen 2013 (PM 2013). Kap. 1.1 (s. 5-6), kap. 1.3 (s. 12-14), kap. 2.2.2 (s. 19-20), kap. 3.3
DetaljerFinansdepartementets modellapparat
s modellapparat Fagsjef Yngvar Dyvi Presentasjon for Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell og metodespørsmål mandag 18. mars 2013 1 Disposisjon Hvorfor trenger vi modeller? FINs modellapparat,
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerSituasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken
Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen
DetaljerNasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen
Nasjonalbudsjettet 212 Knut Moum, Økonomiavdelingen 1 Hva er vi opptatt av i finanspolitikken? Hovedhensyn: Stabilitet i den økonomiske utviklingen utjevning av konjunkturene hensynet til konkurranseutsatt
DetaljerRegjeringens langtidsprogram
Regjeringens langtidsprogram Mulighetenes samfunn Tirsdag 24. april 1 Statssekretær Vidar Ovesen Plan for presentasjonen Kort om status og enkelte utviklingstrekk Sentrale utfordringer for norsk økonomi
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerUsikkerhet og robusthet i norsk økonomi
Usikkerhet og robusthet i norsk økonomi 3 desember Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Utviklingen kan ta en uventet retning 3 Kilder: Summers, Fondskonstruksjonen skjermer
DetaljerPensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet
DetaljerFinansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue
s tallfesting av Norges nasjonalformue Underdirektør Kyrre Stensnes Oslo, 31. mars 2014 1 Netto nasjonalformue per innbygger Fra Perspektivmeldingen 2013 Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue
DetaljerPerspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerUtfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
DetaljerBruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris
Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret,. januar 1 Anslag på oljeprisen er svært usikre 8 Prisen på råolje og anslag for prisutviklingen på ulike
DetaljerHar den norske velferdsstaten et finansieringsproblem på lang sikt? Innledning på KRD seminar Lysebu Erling Holmøy, Statistisk sentralbyrå
Har den norske velferdsstaten et finansieringsproblem på lang sikt? Innledning på KRD seminar Lysebu 12.03.2013 Erling Holmøy, Statistisk sentralbyrå Offentlige finanser i dag Hovedtemaer Premisser Gamle
DetaljerMeld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010
Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,
DetaljerUtsikter for norsk økonomi
Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007
DetaljerVelferdsstatens finansieringsproblemer fremover
1 Velferdsstatens finansieringsproblemer fremover TBUs åpne fagseminar, Oslo kongressenter 06.12.2018 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Hva brukes skattepengene til? 41 % 11 % 11 % 3 % 7 % 10 %
DetaljerHvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser?
1 Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser? Produktivitetskommisjonen 21.09.2015 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Innhold Langsiktige virkninger av gitte endringer
DetaljerUtvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen
1..15 Norsk mal: Startside Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett. Utvalgsleder
DetaljerOffentlige utgifter generelt
Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Pensum 1. Perspektivmeldingen 2013 (PM 2013). Kap. 1.1 (s. 5-6), kap. 1.3 (s. 12-14), kap. 2.2.2 (s. 19-20), kap. 3.3
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerNy omstillingsfase for norsk økonomi
Finansdepartementet Ny omstillingsfase for norsk økonomi Finansminister Siv Jensen Verdiskaperkonferansen 5. september 18 Norsk økonomi har reist seg etter tilbakeslaget 3, BNP for Fastlands-Norge. Årlig
DetaljerDet finanspolitiske rammeverket i usikre tider vurderinger i lys av NOU 2015:9. Oslo, 10. desember 2015 Øystein Thøgersen, professor ved NHH
Det finanspolitiske rammeverket i usikre tider vurderinger i lys av NOU 15:9 Oslo, 1. desember 15 Øystein Thøgersen, professor ved NHH Finanspolitikken: Kilder til usikkerhet og risikovurderinger Vekstrater
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerINNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...
Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerBetydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover. Samfunnsøkonomene, Erling Holmøy
Betydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover Samfunnsøkonomene, 14.6.217 Erling Holmøy 1 Isolert virkning av migrasjon fremover Sammenligner to scenarier med like forutsetninger,
DetaljerNoen utfordringer for den økonomiske politikken. Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 2010
Noen utfordringer for den økonomiske politikken Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 1 Mål for den økonomiske politikken Vekst Fordeling Bærekraftige statsfinanser Stabilitet Vekst i fastlandsøkonomien.
DetaljerStyring og produktivitet i staten
Styring og produktivitet i staten Finansråd Svein Gjedrem s vårkonferanse Oslo, På lang sikt bestemmes velferdsutviklingen i Norge først og fremst av vekstevnen i fastlandsøkonomien. Vekstevnen avhenger
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerNæringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse
Næringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO Torsdag 2. april 217 Fra gullalder til oljebrems: Store omstillinger forut Norge:
DetaljerStore utfordringer for velferdsstaten
Store utfordringer for velferdsstaten Velferdsutfordringen noen hovedpunkter: Hvis den historiske utviklingen fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer - både finansielt
DetaljerNorsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)
Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå
DetaljerGjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017
Gjeld og bærekraft i kommunene Svein Gjedrem 7. desember 217 1 Tidsperioder 195 og -6 årene: Friere varehandel. «Financial Repression». 197 og inn på -8 årene: «The Great Inflation». 198 årene: Disinflasjon
DetaljerUtvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen
Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE
DetaljerProblemer (utfordringer) for velferdsstaten og norsk økonomi fremover
1 Problemer (utfordringer) for velferdsstaten og norsk økonomi fremover Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester, Oslo kongressenter 12.12.2018 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Helse- og omsorg
DetaljerTemaer innen langsiktig makro
DEMEC en modell for noen langsiktige makroøkonomiske analyser Erling Holmøy og Birger Strøm, Forskningsavdelingen, SSB Metodeutvalget 23 mars 215 Temaer innen langsiktig makro 1. Offentlige finanser på
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
DetaljerEffekt av endret petroleumsproduksjon for statsfinansene Innspill til Perspektivmeldingen. OE-rapport Utredning for Norsk olje og gass
Effekt av endret petroleumsproduksjon for statsfinansene Innspill til Perspektivmeldingen OE-rapport 2017-17 Utredning for Norsk olje og gass Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger
DetaljerStatsbudsjettseminar 2011
Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under
DetaljerVelferdsstatens langsiktige finansieringsproblem: Konsekvenser av aldring på velferdstjenester og skattenivå
Velferdsstatens langsiktige finansieringsproblem: Konsekvenser av aldring på velferdstjenester og skattenivå Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, 27.01.2011 Erling Holmøy,
DetaljerNorge mot 2025: Fra gullalder til oljebrems litt mindre annerledes enn før Årskonferanse NBF
Norge mot 5: Fra gullalder til oljebrems litt mindre annerledes enn før Årskonferanse NBF Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO Onsdag. april 17 Syklisk: Verste trolig bak oss, men svakt oppsving Seks «støtdempere»:
DetaljerHvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi?
Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Ragnar Torvik Møte i FINs rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål, 27/04 2016 Bakgrunn FIN ønsker å gå gjennom opplegget for å vurdere virkningen
DetaljerTrenger vi avvenning fra oljeavhengigheten?
Trenger vi avvenning fra oljeavhengigheten? Finansminister Siv Jensen 17. november 214 Bedring i USA, fortsatt svakt i euroområdet 115 Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. 28= Euroområdet
DetaljerKonsekvenser av innvandring
Konsekvenser av innvandring Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018 Pensum 1. Carling: Innvandring demper eldrebølgen. Samfunnsspeilet 4/97 2. International Migration Outlook 2013:The fiscal
DetaljerFigur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
DetaljerVil den norske pensjonsreformen nå sine hovedmål?
1 Vil den norske pensjonsreformen nå sine hovedmål? Dennis Fredriksen, Erling Holmøy, Nils Martin Stølen og Birger Strøm Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Pensjonsseminar, Stockholm 23 januar
DetaljerHandlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet
DetaljerInnst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Innstilling fra finanskomiteen om Perspektivmeldingen 2013
Innst. 262 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Innstilling fra finanskomiteen om Perspektivmeldingen 2013 Innst. 262 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
DetaljerFremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar
Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerMeld. St. 12. (2012 2013) Melding til Stortinget. Perspektivmeldingen 2013
Meld. St. 12 (212 213) Melding til Stortinget Perspektivmeldingen 213 Innhold 1 Utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi... 5 1.1 Mål og utfordringer... 5 1.2 Høy velstand i en omskiftelig verden...
DetaljerNorsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5
Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5 Lånt fra foredrag av Torbjørn Eika januar 2014 Framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
Detaljer«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen
«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerFinansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål Saksnr.: 13/1530
Referat Møte: Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål Saksnr.: 13/1530 Tilstede: Forfall: Dato: 18.03.2013 Utvalgsmedlemmer: Professor Steinar Holden, Universitetet i Oslo
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerRevidert nasjonalbudsjett 2013
Revidert nasjonalbudsjett 213 #revidert 2 God vekst i fastlandsøkonomien 135 13 125 12 BNP. Indeks 25=1 Sverige USA Fastlands-Norge Danmark Euroområdet 135 13 125 12 115 115 11 11 15 15 1 1 Kilde: Macrobond
DetaljerMeld. St. 12. ( ) Melding til Stortinget. Perspektivmeldingen 2013
Meld. St. 12 (212 213) Melding til Stortinget Perspektivmeldingen 213 Innhold 1 Utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi... 5 1.1 Mål og utfordringer... 5 1.2 Høy velstand i en omskiftelig verden...
DetaljerDemografi- og velferdsutfordringene synspunkter fra kommunesektoren. Per Richard Johansen, TBU-seminar, 15. desember 2009
Demografi- og velferdsutfordringene synspunkter fra kommunesektoren Per Richard Johansen, TBU-seminar, 15. desember 2009 Framtidas velferd et Svarte-Per-spill? Jo mer vi bygger ut velferdstjenestene de
DetaljerReferat fra møte i Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål 13. desember 2011 Godkjent av utvalgets medlemmer
Referat Møte: Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål Saksnr.: 11/2966 Tilstede: Forfall: Professor Steinar Holden, Universitetet i Oslo (leder) Spesialrådgiver Ragna Alstadheim,
DetaljerArbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen
Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:
DetaljerMå vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?
1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000
DetaljerKommunesektorens framtidige utfordringer. Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010
Kommunesektorens framtidige utfordringer Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010 Det bærekraftige økonomiske velferdssystem Utgifter = Inntekter X = Inntektsgrunnlag X Tjenestevolum Enhetskostnader
DetaljerOffentlige utgifter generelt
Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. Aysan & Beaujot: Welfare regimes for aging populations: No single path for reform. 2. Perspektivmeldingen 2009
DetaljerDen økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018
Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 8 Finansminister Siv Jensen 7. februar 8 Konjunkturnedgangen er over Sysselsatte ifølge Nasjonalregnskapet. Endring fra samme kvartal året før 3 3
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark
DetaljerKommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys
Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi
DetaljerIkke bærekraftig velferdsstat: Behov for reformer
Ikke bærekraftig velferdsstat: Behov for reformer INNLEDNING En gang i hver stortingsperiode fremmer den sittende regjering en melding for Stortinget som ikke handler om den dagsaktuelle politiske agenda,
DetaljerDen økonomiske situasjonen (og utsiktene) Industrikonferansen 2017
Den økonomiske situasjonen (og utsiktene) Industrikonferansen 17 Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO Oslo, tirsdag 9. mai 17 Oppsving, men mindre drahjelp utenfra enn før 17>1. Noe høyere oljepris (7?) kan gi
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerHelse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013
Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).
DetaljerHelse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011
Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).
DetaljerAktuelle pengepolitiske spørsmål
Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling
DetaljerHelse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010
Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).
DetaljerHva forventer staten av kommunene?
Hva forventer staten av kommunene? Departementsråd Eivind Dale Nordland 06.03.13 Det er når solen skinner man skal reparere taket 2 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 Offentlige finanser under press Inndekningsbehov:
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling
DetaljerBefolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter
Økonomiske analyser 5/2004 Befolkningsutvikling, arbeid og pensjonsutgifter Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen
DetaljerOffentlige utgifter og makroøkonomiske konsekvenser
Offentlige utgifter og makroøkonomiske konsekvenser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Pensum Finansdepartementet, Melding til Stortinget (2016-2017). Perspektivmeldingen 2017. Avsnitt
DetaljerArbeidstilbud og helsevesen om 40 år: Russisk rulett med fremtidens velferdsstat? Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Arbeidstilbud og helsevesen om 40 år: Russisk rulett med fremtidens velferdsstat? Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo Sammendrag Fremskrivninger som ligger til grunn for pensjonsreformen
DetaljerSt.meld. nr. 9 ( ) Perspektivmeldingen 2009
St.meld. nr. 9 (28 29) St.meld. nr. 9 (28 29) 22-23 St.meld. nr.? 2 Om innenlands bruk av naturgass mv. 3 Innhold 1 Utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi... 5 1.1 Mål og utfordringer... 5 1.2
DetaljerYngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV
Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerRikets tilstand og fremtidsutsikter EBA/Entreprenørdagen
Rikets tilstand og fremtidsutsikter EBA/Entreprenørdagen Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO Torsdag 8. juni 17 Dere bygger landet Viktig: 6% av fastlandsinvesteringene, 1% av verdiskaping/sysselsetting F-Norge:
DetaljerFinanspolitiske regler og handlingsregelen. av handlingsregelen
Finanspolitiske regler og handlingsregelen Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ 13. november Disposisjon Hvorfor trenger vi finanspolitiske regler? Hvordan
DetaljerSteinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 13. november 2008
Finanspolitiske regler og handlingsregelen Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ 13. november Disposisjon Hvorfor trenger vi finanspolitiske regler? Hvordan
DetaljerÅrets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018
Årets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018 17.4.2018 Kristin Clemet Friest, likest, rikest, tryggest og lykkeligst Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet:
DetaljerAnslagene for 2011 er som nevnt betydelig endret siden Revidert
1 På utvalgets møte i september ble det pekt på at beregninger av strukturell, oljekorrigert balanse for budsjettåret i vesentlig grad avhenger av prognoser for utviklingen framover, og at det ville være
DetaljerRevidert nasjonalbudsjett Finansminister Sigbjørn Johnsen. Arbeid og velferd
Finansminister Sigbjørn Johnsen 2 Høy ledighet i de gjeldstyngede landene 24 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken Hellas, Portugal og Spania Euroområdet Tyskland 24 22
Detaljer