Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune
Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse i programmet (utfordringer) Hva programdeltakelsen har bidratt med når det gjelder utviklingen av det boligsosiale arbeidet i kommunen Hvilken nytte kommunen har hatt av å delta i nettverket med de andre programkommunene i programmet
Hvorfor Lillehammer kommune søkte opptak «Vi erkjenner at vi har uløste, komplekse utfordringer og oppgaver knyttet til boligtilbudet for målgruppene unge voksne og rusmiddelmisbrukere. Vi har tro på at differensierte tilbud og individuell tilrettelegging er særdeles viktig for et godt, helhetlig tilbud for målgruppene at de boligsosiale virkemidlene er blant de mest avgjørende og effektfulle ovenfor målgruppene at det er mulig å gjøre store positive endringer for individene i målgruppene med relativt enkle virkemidler innenfor det boligsosiale området at Boligsosialt utviklingsprogram er et riktig og spennende grep, og at samhandling med Husbanken, slik programmet legger opp til, vil gjøre oss bedre i stand til å nå våre mål at utvikling av målrettede og systematiske tilbud til disse gruppene også vil påvirke boligtilbudet til øvrige brukergrupper på en positiv måte.» (Fra søknad om opptak i programmet våren 2009.)
Mål og målgrupper vi endte opp med: Ved programslutt skal kommunen ha tilrettelagte og differensierte boligtilbud i et omfang som ivaretar individuelle behov i målgruppene kapasitet, kompetanse og rutiner innen boveiledning som ivaretar individuelle behov i målgruppene utviklet robuste rutiner og metoder som bidrar til selvstendiggjøring og økt boevne for individene i målgruppene. Målgrupper: Ungdom som av ulike grunner sliter med å bo Mennesker med rusmiddelavhengighet og/eller psykisk lidelse Flyktninger (har kommunestyrevedtak om bosetting av 45 pr år + familiegjenforening)
Obligatorisk foranalyse anbefalinger fra Rambøll Skaffe inngående kunnskap om vanskeligstilte på boligmarkedet Utarbeide felles, konkret strategi for det boligsosiale arbeidet og implementere boligsosial satsing i ordinært planverk. Nyttiggjøre seg kommunens realkompetanse i arbeidet. Sørge for god forankring av boligsosialt arbeid administrativt og politisk; ikke minst på ledernivå. Formalisere samarbeid mellom tjenesteområder omkring fremskaffelse og tildeling av boliger, booppfølging og bruk av øvrige boligsosiale virkemidler (startlån, bostøtte m.v.). Avklare rolle- og ansvarsdeling mht. booppfølging; behov vs. tilbud. Formalisere samarbeid med eksterne aktører også frivillig sektor. Drive kontinuerlig kompetanseutvikling.
Hva er kommet ut av programdeltakelsen så langt? Foranalysen ga legitimitet til det boligsosiale arbeidet og samlet faktakunnskap til en felles, boligsosial «sannhet». Viktig/nødvendig utgangspunkt for videre arbeid. Har nå god politisk og administrativ forankring av boligsosialt arbeid (tidligere «ikke-tema» i kommuneledelsen). Rådmannsnivået sitter i styringsgruppe for Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer nødvendig for å lykkes. Har vedtatt boligsosialt prinsipp og fire strategier for kommunens boligsosiale arbeid etter grundig politisk prosess. Godt utgangspunkt Boligsosialt arbeid ligger inne i aktuelle plandokumenter (planstrategi, kommuneplanens samfunns- og arealdel, strategi- og økonomiplan med egen handlingsplan siste to år, årsbudsjett). Alt dette er grunnlaget for å skape endring og få til noe konkret.
Overordnet prinsipp og strategier vi jobber etter: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud A. Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig B. Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. C. De som ikke selv ser seg i stand til og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem årene, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D. Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer.
Konkrete resultater: Økning i bruk av startlån fra 10 mill. (2009) til 60 mill. (2012) Økning i antall boliger for vanskeligstilte fra 334 (2010) til 355 (2012) Handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet 2013-2016: Om hva som skal bygges og hvilket tjenestetilbud kommunen skal gi Uteteam oppfølging av rusavhengige i ulike boområder (to still.) Nye prosedyrer og retningslinjer (forhindre utkastelse, tildeling av bolig, tildeling av startlån) Leanprosesser: Saksbehandling startlån og «boligflyt» hvem gjør hva når fra en person henvender seg til kommunen med et boligbehov til vedkommende er etablert i egen, eid eller varig kommunal bolig. Avdekker mangler i nåværende tilbud. Boligtildeling, saksbehandling startlån og bostøtte samlet i én avd.
Jobber p.t. med: Videre utvikling av oppfølgingstjenester (har nettopp gjennomført grenseoppgang mellom NAV og TO Psykisk helse og rusomsorg, har søkt/får to stillinger fra FMOP/AV-dir. til oppfølging av unge rusavhengige). Forprosjekt bygging av boliger med oppfølging til ti rusavhengige. Innføring av kommunal bostøtte for å hindre at nybosatte flyktninger blir sosialhjelpsmottakere. Utvikling av samarbeid med USBL om bygging av utleieboliger til vanskeligstilte (fra leie til eie). Vurdering av om vi skal inngå samarbeid med Frelsesarmeen om ungdomsboliger med døgnomsorg. Tidl. programleder i Hamar, Siri Annette Brandtzæg sier: Programarbeid dreier seg om endringsledelse, ikke om prosjektarbeid!
Nytte av å delta i nettverk med andre kommuner I Husbanken Region øst: 14 kommuner fra fem fylker + Oslo som deltar i Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken arrangerer programledersamlinger, programsamlinger, fagdager og studieturer. Programlederne (og programkommunene) Får faglig påfyll/økt kompetanse om boligsosialt arbeid fra dyktige fagfolk i Husbanken og eksperter som Husbanken trekker inn Blir kjent med «likesinnede», alltid noen å rådføre seg med Får kunnskap om hva som skjer i andre kommuner, noen å lære av Kan bygge egne nettverk/samarbeidsorganer (eks. BoSo Innlandet) Blir lyttet til av Husbanken enkeltvis og som gruppe, får påvirke boligpolitikken (innspill til NOU/St.meld.)
Å delta i Boligsosialt utviklingsprogram er utrolig nyttig for deltakerkommunene, svært lærerikt - og innmari morsomt for programlederne! Men Ting Tar Tid. Det er imidlertid en annen historie Takk for oppmerksomheten!