Del 1: Sykepleieassistanse Del 2: Pasientproblematikk

Like dokumenter
Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned

Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned

Stemnings status: Pasienten rapporterer selv at hun over lengre tid forut for innleggelsen har følt seg svært deprimert.

Miljøterapi i døgnenhet

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Psykisk helse og utfordrende adferd hos mennesker med utviklingshemming Habiliteringskonferansen november 2016 Gardermoen

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva er demens - kjennetegn

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Er sykepleiediagnoser relevant i psykisk helsearbeid?

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Psykisk helse og kognisjon

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

HoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt Psyk. sykepl. Kari J.Langen

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Helsefremmende oppvekst

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?

Vold ved psykose og angst hos personer med utviklingshemning / autisme

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Innhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Musikk og eldrehelse

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Beslutningsstøttesystemer og sykepleiedokumentasjon. Et studentprosjekt ved Høgskolen i Agder, Arendal

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

Last ned Å bygge selvtillit gjennom selvmedfølelse - Mary Welford. Last ned

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ET ØKT FOKUS PÅ RELASJONEN MELLOM MILJØTERAPEUTER OG PASIENTER BEDRER BEHANDLINGSMILJØET

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Psykisk helse og muskelsykdommer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Ditt medmenneske er her

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Å leve med traumet som en del av livet

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Pasientfokusoppgave Psykisk helsearbeid/helsevern

APATI, DEPRESJON OG FATIGUE

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Innhold. Forord til andre utgave 11

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

Veiledende behandlingsplan: Forvirring Akutt

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Individuell lærekandidatplan

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Transkript:

Innhold Del 1: Sykepleieassistanse Sykepleieassistansens fokus..................................... 16 Behovsteoriene s.16, Interaksjonsteoriene s. 19, Omsorgsteoriene s. 21, Adaptasjonsteoriene s. 22 Assistansekategorier i sykepleie.................................. 23 Aspekter ved sykepleieassistanse.................................. 27 Terapeutiske nivåer s. 27, Terapeutiske handlingsmønster s. 32, Terapeutisk kompensasjon s. 34 Assistanse i psykiatrisk sykepleie................................. 36 Sykepleierens funksjon og rolle i psykiatrisk sykepleie s. 37, Viktige assistanseområder i psykiatrisk sykepleie s. 39 Psykoterapeutisk assistanse..................................... 40 Psykodynamisk handlingsrepertoar s. 41, Kognitivt handlingsrepertoar s. 42, Eksistensielt handlingsrepertoar s. 42, Læringspsykologisk handlingsrepertoar s. 43, Sosialteoretisk handlingsrepertoar s. 43, Biomedisinsk handlingsrepertoar s. 44 Aspekter ved psykoterapeutisk assistanse........................... 45 Mønster i psykoterapeutisk assistanse s. 45, Kompensasjon med psykoterapeutisk karakter s. 51 Del 2: Pasientproblematikk Ressursproblemer............................................ 55 Behovsproblemer............................................. 58 Områder for pasientproblematikk i sykepleie........................ 59 Sykepleiediagnoser............................................ 62 Nanda Nursing Diagnoses...................................... 63 Vurderinger knyttet til diagnostiske begreper i sykepleie s. 65 Pasientproblematikk i psykiatrisk sykepleie......................... 66 Psykiske lidelser s. 67 5

Begreper i psykiatrisk sykepleie Aspekter ved psykiske lidelser................................... 70 Forstyrrelser i kognitiv funksjon s. 71, Forstyrrelser i ego-funksjon s. 71, Forstyrrelser i selvet s. 77, Forstyrrelser i stemningsleie s. 78 Sykepleiediagnoser relatert til psykiske lidelser....................... 79 Psykokognitiv problematikk..................................... 79 Akutt forvirring s..80, Kronisk forvirring s. 80, Disorganisering s. 80, Desorientering s. 81, Persepsjonsforstyrrelser s. 81, Tankeforstyrrelser s. 82, Konsentrasjonsforstyrrelse s. 83, Svekket hukommelse s. 83, Identitetsforstyrrelse s. 84, Kronisk lavt selvbilde s. 84, Forsvarspreget mestring s. 85, Ineffektiv benekting s. 85, Forstyrret sosial interaksjon s. 85, Nedsatt impulskontroll s. 86 Funksjonell problematikk...................................... 86 Forstyrret energi s. 86, Utmattelse s. 87, Forstyrret søvnmønster s. 87, Søvnmangel s. 88, Vandring s. 88, Mangelfull egenomsorg s. 88, Svekket evne til å holde hjemmet i stand s. 89, Nedsatt verbal kommunikasjonsevne s. 89, Inadekvat rollefunksjon s. 89, Forstyrret sosial samhandling s. 90, Sosial isolasjon s. 90 Sikkerhetsproblematikk........................................ 91 Risiko for selvskade s. 91, Risiko for selvmord s. 91, Risiko for vold rettet mot andre s. 92, Risiko for vold rettet mot seg selv s. 92 Fysiologisk problematikk....................................... 93 Forstyrrelse i motorikk s. 93, Ubalanse i ernæring: mindre enn kroppsbehovet s. 93 Eksistensiell problematikk...................................... 94 Manglende trivsel hos voksen s. 94, Angst s. 94, Håpløshet s. 95, Maktesløshet s. 95, Risiko for ensomhet s. 96, Åndelig nød s. 96, Kronisk sorg s. 96, Ineffektiv mestring s. 97, Dysfunksjonell sorg s. 97 Livsstilsproblematikk.......................................... 97 Mangelfulle kunnskaper s. 98, Svekket tilpasningsevne s. 98, Manglende samarbeidsvilje s. 98, Ineffektiv gjennomføring av behandlingsopplegg s. 99 Familie problematikk.......................................... 99 Risiko for svekket foreldre/barn-tilknytning s. 99, Overbelastning hos omsorgsgiver s. 99, Mangelfull foreldrefunksjon s. 100, Avbrutte familieprosesser s. 100, Uhensiktsmessig familiemestring s. 100 Forløpsproblematikk: psykose.................................... 101 Psykoseproblematikk s. 101, Psykosens faser s. 103 6

Innhold Schizofreni-problematikk....................................... 113 Årsaker til schizofreniproblematikk s. 113, Schizofreniproblematikkens faser s. 115, Problemområder ved schizofreni s. 117 Borderline-problematikk....................................... 123 Årsaker til borderline-problematikk s. 124, Borderlineproblematikkens faser s. 125, Problemområder ved borderline-problematikk s. 126 Nevroseproblematikk......................................... 130 Årsaker til nevroseproblematikk s. 131, Typer av nevrotiske tilstander s. 131, Problemområder ved nevrotiske tilstander s. 133 Oversikt over sykepleiediagnoser relatert til psykiatrisk sykepleie......... 137 Del 3: Ønsket pasientstatus i sykepleie Områder for ønsket pasientstatus................................. 140 Nursing Outcome Classification (NOC).......................... 141 Måling av resultater med NOC s. 143 Ønsket pasientstatus relatert til psykisk helse........................ 143 Psykisk helse s. 144, Normalitet s. 145, Aspekter ved psykisk helse s. 145 Ønsket status-begreper i psykiatrisk sykepleie....................... 149 Psykokognitiv status.......................................... 149 Kognitiv orientering s. 150, Kognitiv organisering s. 151, Konsentrasjon s. 151, Informasjonsbearbeiding s. 152, Hukommelse s. 153, Realitetsorientering s. 154, Identitet s. 155, Selvfølelse s. 155, Beslutningsdyktighet s. 157, Impulskontroll s. 157, Angstkontroll s. 158, Panikk-kontrolls. 159, Stemningsbalanse s. 159 Funksjonell status............................................ 160 Utholdenhet s. 160, Motivasjon s. 161, Energiforvaltning s. 162, Søvn s. 163, Ernæringsstatus; energi s. 163, Generell egenomsorg s. 164, Egenomsorg; personlig hygiene s. 164, Egenomsorg; personlig stell s. 165, Egenomsorg; instrumentell aktivitet s. 165, Kommunikasjonsevne s. 166, Sosiale ferdigheter s. 167, Rollefunksjon s. 167, Sosial kontakt s. 168 Sikkerhetsstatus.............................................. 168 Aggresjonskontroll s. 168, Undertrykking av selvskade s. 169, Undertrykking av suicidal adferd s. 170, Risikokontroll s. 170 Eksistensiell status............................................ 171 Mestring s. 171, Akseptasjon av helsestatus s.172, Normal sorgprosess s. 172, Vilje til å leve s. 173, Velvære s. 173, Håp s. 174, Mening s. 174, Lavt nivå av ensomhet s. 175, Lav symptombelastning s. 175, Lavt nivå av lidelse s. 176, Livskvalitet s. 177 7

Begreper i psykiatrisk sykepleie Livsstilsstatus................................................ 177 Kunnskap om sykdomsprosessen s. 177, Kunnskap om medikasjon s. 178, Samarbeidende adferd s. 178 Familiestatus................................................ 179 Foreldre/barn-tilknytning s. 179, Forelderrollefunksjon s. 180, Familiefunksjon s. 180 Oversikt over ønsket pasientstatusbegreper relatert til psykiske lidelser.............................................. 182 Del 4: Sykepleieintervensjoner Historisk tilbakeblikk på intervensjonsbegrepet...................... 183 Nursing Intervention Classification (NIC)......................... 184 Aspekter ved sykepleieintervensjoner.............................. 186 Intervensjoner i psykiatrisk sykepleie.............................. 192 Kjerneintervensjoner s. 193 Samhandling med endring/tilpasning som fokus..................... 194 Terapeutiske samhandlingsprinsipper s. 195, Terapeutiske samhandlingsaktiviteter s. 197, Terapeutiske samhandlingsrelasjoner s. 199 Relevante intervensjoner for psykiatrisk sykepleie.................... 200 Psykokognitive intervensjoner................................... 200 Behandling av demens s. 201, Behandling av hallusinasjoner s. 201, Behandling av vrangforstillinger s. 202, Behandling av stemningsforstyrrelse s. 202, Atferdshåndtering: overaktivitet s. 203, Atferdshåndtering: kognitiv organisering s. 203, Atferdshåndtering: stimulusbegrensning s. 204, Realitetsorientering s. 204, Avledning s. 205, Hukommelsestrening s. 205, Kognitiv stimulering s. 206, Kognitiv restrukturering s. 206, Reminiseringsterapi s. 207, Validering, s. 207, Tilrettelegge for ansvarliggjøring s. 207, Adferdsmodifikasjon s. 208, Adferdsmodifikasjon: forbedre forsvarsfunksjoner s. 208, Adferdsmodifikasjon: fremme selvobservasjon s. 209, Adferdsmodifikasjon: endre negativt adferdsmønster s. 209, Grensesetting s. 209, Fremme identitet s. 210, Fremme identitet: selvintegrasjon s. 210, Fremme identitet: selvinnsikt s. 211, Assistanse til selvmodifisering s. 211, Selvhevdelsestrening s. 212, Trening av impulskontroll s. 212, Fremme selvfølelse s. 213, Behandling av spiseforstyrrelse s. 213, Assistanse til å kontrollere sinne s. 214 8

Innhold Funksjonelle intervensjoner..................................... 214 Regulere energi s. 215, Fremme søvn s. 215, Egenomsorgsassistanse s. 216, Egenomsorgsassistanse: personlig hygiene s. 216, Egenomsorgsassistanse: ernæring s. 217, Egenomsorgsassistanse: toalett s. 217, Assistanse tilvedlikehold av hjemmet s. 217, Fremme sosialisering s. 218, Forbedre rollefunksjon s. 218, Aktivitetsterapi s. 219, Forbedre sosialt nettverk s. 219 Sikkerhetsintervensjoner....................................... 220 Risikoidentifisering s. 220,Tilrettelegge omgivelser: forebygge voldsutøvelse s. 220, Forebygge selvmord s. 221, Forebygge selvmord: fotfølging s. 221, Områderestriksjon s. 221, Avskjerming s. 222, Avskjerming: isolering s. 222, Overvåking: sikkerhet s. 223, Overvåking: helsestatus s. 223, Adferdshåndtering: utagerende adferd s. 223, Fysisk sikring: beltelegging s. 224, Forholdsregler mot rømming s. 224 Fysiologiske intervensjoner..................................... 225 Administrere legemidler s. 225, Administrere legemidler: med tvang s. 225, Administrere legemidler i dosett s. 226, Overvåking: bivirkninger s. 226 Eksistensielle intervensjoner..................................... 226 Redusere angst s. 227, Enkel avslappingsterapi s. 227, Emosjonell støtte s. 228, Emosjonell støtte: gratifikasjon s. 228, Aktiv lytting s. 228, Aktiv lytting: containing s. 229, Forbedre mestring s. 229, Forbedre mestring: fremme verbalisering s. 230, Forbedre mestring: heve angsttoleransen s. 230, Bearbeide skyldfølelse s. 231, Fremme sorgarbeid s. 231, Etablere håp s. 231, Humor s. 232, Beroligende teknikk: nøytralisering av følelser s. 232, Verdiavklaring s. 233 Livsstilsintervensjoner......................................... 233 Pasientkontrakt s. 234, Helseopplæring s. 234, Undervise: sykdomsprosess s. 234, Undervise: kroppsignaler s. 235, Undervise: forordnet medisinering s. 235 Oversikt over ønsket sykepleieintervensjoner/metoder relatert til psykiske lidelser.............................................. 236 Metoder i psykiatrisk sykepleie.................................. 237 Tilrettelegge omgivelser: terapeutisk klima s. 241, Tilrettelegge omgivelser: terapeutisk program s. 244, Miljøterapi s. 246, Grupperterapi s. 247, Sosial trening s. 249, Støtteterapi s. 251, Skjermingsbehandling s. 252 9

Begreper i psykiatrisk sykepleie Litteratur................................................. 255 Vedlegg 1 Benners hjelpekategorier med underpunkter:........................ 261 Vedlegg 2 Global Assessment Scale....................................... 264 Stikkordregister............................................ 266 10