V, :. nq VFMUNE ; Fylkesmannen i Sør-Trøndelag f girfçt Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innval stelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Torbjørn Kayser 19.8.2015 2014/8596-423.1 Juridisk enhet M O T T AT T Deres dato Deres ref. 23.6.2015 18235 2015 SSVA Rådhusvegen 13 7100 RISSÅ Klagebehandling etter klager på vedtatt reguleringsplan for fv 717 Reinsgrenda - Bradden - Klage fra Fosen Naturvernforening avvises - Kommunens vedtak av reguleringsplan stadfestes Det vises til oversendelse fra Rissa kommune 16. juni 2015. Saken gjelder klage på kommunens vedtak av reguleringsplan for fv 717 Reinsgrenda - Bradden. Kommunen fant ikke å ta klagene til følge. Fylkesmannen finner at klage fra Fosen Naturvernforening må avvises, da klagen ikke gjelder et enkeltvedtak. Fylkesmannen har etter en konkret vurdering funnet ikke å ta de øvrige klager til følge. Kommunens vedtak stadfestes. Sakens bak runn Rissa kommune v/kommunestyret vedtok 16. april 2015 i sak 22/15 forslag til reguleringsplan for fv 717 Reinsgrenda - Bradden, som vist på kart i 6 deler merket Statens vegvesen i målestokk 1:1000, senest datert 15. august 2014 med bestemmelser senest datert 15. august 2015. Vedtaket ble fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) 12-12. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for utbedring av fylkesvei 717 mellom Reinsgrenda og Bradden. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til LNF-område. Vedtaket ble påklaget av Renate Leistad ved brev mottatt i kommunen 13. mai 2015, Per Brovold og Kåre Trøen på vegne av oppsittere langs Johan Bojers vei ved e-post av 12. mai 2015 og Fosen Naturvernforening ved brev av 7. mai 2015. Rissa kommune v/hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø behandlet klagene den 3. juni 2015 i sak 58/15. Klagene ble ikke tatt til følge og vedtaket av 16. april 2015 i sak 22/15 ble opprettholdt. Klagene ble oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse 16. juni2015. Kåre Trøen sendte tilleggsinformasjon til Fylkesmannen ved e-post av 2. juli 2015. Fosen Naturvernforening sendte 19. juli 2015 merknader til kommunens vurdering av klagen i den forberedende klagebehandlingen. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350
2: Klagene K/age fra Leistad I klagen fra Leistad henvises til brev av 10. april hvor det fremgår hvilke endringer i planforslaget som ønskes. Det anføres også at kommunestyrerepresentant Torunn Bakken var inhabil ved behandlingen av reguleringsplanen, da et annet veialternativ vil ramme hennes eiendom. I brevet av 10. april 2015 anføres at den vedtatte reguleringsplan vil føre til dårligere trafikksikkerhet og fremkommelighet. Klager mener de vil få en samlevei helt inntil bolighusene. Klager ønsker å beholde veien slik den er i dag, men slik at bakken ved avkjørsel til deres eiendom blir senket og at det blir laget busslomme på deres eiendom. Det vises for øvrig til klagen med vedlegg i sin helhet. Klage fra Brovold/Trøen, på vegne av oppsittere langs Johan Bojers vei Det anføres at kommunestyrerepresentant Torunn Bakken var inhabil ved behandlingen av reguleringsplanen. Dette begrunnes med at hun vil bli berørt ved en annen aktuell trasé. Det anføres også at Bakken kan ha påvirket andre i Arbeiderpartiets kommunestyregruppe, og at hennes stemme var avgjørende for resultatet, da planen ble vedtatt med 12 mot 11 stemmer. Klagerne mener på dette grunnlag det foreligger en saksbehandlingsfeil, og at saken må tas opp på nytt. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Klage fra Fosen Naturvernforening Fosen Naturvernforening klager på pkt. 3 i kommunestyrets vedtak av 16. april 2015, som lyder: «Rissa kommune søker Sør-Trønde/ag Fylkeskommune om ekstraordinære midler for strekningen Sund - Bradden ble tatt ut av (Ei time t byen) Fosenveiene på grunn av grunnforholdene.» Det anføres at pkt. 3 bygger på feil fakta både om at Sund - Bradden er tatt ut av Fosenveiene og om manglende økonomi for gjennomføring. Klager mener pkt. 3 må erstattes med at prloriteringsrekkefølgen i Stortingets vedtak må følges. Det bemerkes også i klagen at deres høringsuttalelse ikke var vedlagt ved den kommunestyrets vedtakelse av reguleringsplanen. Videre hitsettes fra brev fra Fosen Naturvernforening av 19. juli 2015: «Vi har forstått det slik at kommunestyret sitt endelige reguleringsvedtak er et enkeltvedtak som kan påklages etter PBL 12-12 3. ledd. Likevel mener kommunen at deler av vedtaket er prosess/edende vedtak som ikke kan påklages. Her må vi sk te inn at selv om det hadde vært et rosess/edende vedtak så må et slikt vedtak b e å rikti fakta. Det er ikke gjort i denne saken. Kommunen mener at de selv kan forandre prioriteringer som slutte/ig er vedtatt av Stortinget. I andre omstendigheter, det gjelder bomp/assering mv.., hevdes det fra kommunen at Stortingsvedtak må følges. Kommunen kan ikke omprioritere. Videre bygger regu/eringsp/anvedtaket på fei/ fakta når det gjelder økonomi. Det er penger til denne vegstrekningen hvis en følger prioriteringsrekkefø/gen som er vedtatt i alle kommunestyrene på Fosen, to fylkesting og Stortinget.
3 Både Sivilombudsmannen og fylkesmannen anførte tidligere at kommunestyret står fritt til å forkaste/avslutte regu/eringsp/anarbeidet på alle stadier i prosessen. Vi har påklaget denne omprioriteringen tidligere. Forrige gang var ikke reguleringsplanen vedtatt for Reinsgrenda - Bradden med Skaret, men nå er det det. Fylkesmannen skriver i sitt brev forrige gang, da vi ikke fikk medhold, at det endelige vedtak om reguleringsplanen har rettsvirkning og kan påklages. Punkt 3 i reguleringsplanen sier at det skal søkes om midler da det ikke er nok i potten. Punkt 3 bekrefter derfor at kommunen vedtar å bygge en annen veg (Stadsbygd kirke - Vemundstad) foran Reinsgrenda - Bradden. Punkt 3 betyr at kommunen vedtar å omprioritere. Denne omprioriteringen anser vi i denne omgang, når det dreier seg om et regu/eringsp/anvedtak, å være en de/ av et enkeltvedtak som kan påklages. Prosessledende av ' re/ser som kun har bet dnin for saksbehand/in en o ikke har konsekvenser for realitetene i saken. Eksempel kan være oppsettende virkning/utsatt iverksettelse til saken er avgjort slik som vi ber om i en rekke saker - her er det ikke klagerett. Avgjørelsen har heller ingen innvirkning på realitetene i den enkelte sak, kun om de må vente med tiltaket til klagen er behandlet. Heri vegsaken vil punkt 3 i regu/eringsplanvedtaket ikke bare ha innvirkning på saksbehandlingen iom at det vil påvirke realitetene i den forstand at Reinsgrenda - Bradden blir nedprioritert til fordel for Stadsbygd kirke Vemundstad. Konsekvensen av regu/eringsplanvedtaket er en omprioritering av hvilken veg som skal bygges først. Definisjonen prosessledende vedtak må forstås slik at dette vedtaket skal lede frem til neste og endelige vedtak om reguleringsplanen, men det gjør ikke punkt 3 i regu/eringsplanvedtaket. Det er ikke slik at reguleringsplanen blir godkjent først etter at kommunens søknad om ekstramid/er fra fylkeskommunen eventuelt blir godkjent. Det kan ikke kalles et prosessledende vedtak etter vårt syn. Re u/erin s /anen er et realitetsvedtak o ikke et rosessledende vedtak.» Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Fylkesmannen bemerker F lkesmannens kom etanse som kla einstans Forvaltningsloven (fvl.) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges på vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Kla efrist o rettsli Klagerne har rettslig kla einteresse klageinteresse og klagene er rettidig framsatt, jf. fvl. 28 og 29. Rettsli ut an s unkt En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunen skal sørge
4. for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for det. Plan- og bygningsloven har i 12-8 til 12-12 saksbehandlingsregler for utarbeidelse og vedtakelse av reguleringsplaner. Gjennom en omfattende planprosess skal ulike løsninger utredes og konsekvenser for området kartlegges. Det endelige vedtak fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er likevel underlagt et betydelig skjønn fra kommunens side. Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er altså kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene skal brukes til, etterå ha foretatt en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet. Dette under forutsetning av at det ikke foreligger innsigelse mot den vedtatte reguleringsplanen fra myndigheter som nevnt i pbl. 5-4. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner vil det alltid kunne diskuteres hvilken løsning som er den beste. Det er derfor viktig å påpeke at reguleringsmyndigheten er lagt til kommunen, og at planprosessen skal sikre at areal- og ressursbruken blir til størst mulig gavn for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det vil innebære at ulike hensyn må veies mot hverandre, men at det er opp til reguleringsmyndighetens skjønn å avgjøre hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et bestemt formål. F lkesmannens vurderin Klage fra Fosen Naturvernforening Fylkesmannen stadfestet 11. mars 2015 Rissa kommunes vedtak om å avvise klage fra Fosen Naturvernforening på kommunestyrets vedtak om prioritering av veiprosjekt. Fosen Naturvernforenings klage i den foreliggende sak gjelder kommunens vedtak om å søke fylkeskommunen om ekstraordinære midler for strekningen Sund - Bradden. Det hitsettes fra kommunestyrets vedtak av 16. april 2015 i sak 22/15: «1. Reguleringsplan for FV 717 Reinsgrenda - Bradden med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. 2. Rissa kommune skal gis anledning til å delta i beslutningen om hvilke de/strekninger og/e/ler konkrete tiltak som skal prioriteres for gjennomføring før prosjektering starter. 3. Rissa kommune søker Sør-Trønde/ag Fylkeskommune om ekstraordinære midler for strekningen Sund - Bradden ble tatt ut av (Ei time t byen) Fosenveiene på grunn av grunnforho/dene.» Det heter i klagen at den ikke er en klage på at reguleringsplanen er vedtatt. Klagen gjelder punkt 3 i kommunestyrets vedtak. Som nevnt ble klage i tidligere sak om prioritering av velprosjekt avvist av kommunen, og avvisningen ble stadfestet av Fylkesmannen. Kommunen har ikke
5 funnet å avvise klagen i den foreliggende saken. Det heter i saksfremlegget til den forberedende klagebehandlingen at «For å unngå en mulig klage på et avvisningsvedtak, velger rådmannen å ta klagen opp til behandling». Det følger av fvl. 33 andre Iedd andre punktum, og 34 første ledd første punktum, at klagen skal avvises dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke er til stede kan ikke kommunen, eller klageinstansen, velge å behandle klagen. Unntak fra dette gjelder kun ved oversitting av klagefristen, jf. fvl. 31. Et av vilkårene for at klagen kan tas til behandling er at det er klaget på et enkeltvedtak, jf. fvl. 28. Det hitsettes fra fvl. 2, hvor enkeltvedtak er definert: «I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.» Spørsmålet er etter dette om kommunestyrets vedtak om å søke om ekstraordinære midler er et enkeltvedtak, jf. fvl. 2 bokstav b. At kommunen vedtar å søke om midler kan ikke i seg selv sies å være bestemmende for private personers rettigheter eller plikter. Dette er ikke en avgjørelse som binder noen private parter. Vedtaket er derimot en uttalelse til fylkeskommunen om hvordan kommunen ønsker at veibygging i kommunen skal prioriteres. Vedtaket har ikke rettslig virkning, da det ikke er kommunen alene som bestemmer hvordan statlige og regionale veiprosjekter skal prioriteres. Vedtakets punkt 3 er således ikke et enkeltvedtak som kan påklages, jf. fvl. 28, jf. 2. Klagen fra Fosen Naturvernforening skal etter dette avvises, jf. fvl. 34. Som følge av at også kommunen har vurdert avvisningsspørsmålet kan vedtaket om avvisning ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28 tredje ledd bokstav b. Anførs/er om inhabilitet Det er anført at kommunestyrerepresentant Torunn Bakken var inhabil ved avgjørelsen av reguleringsplanen, og at vedtaket dermed er ugyldig. Bakken er ikke grunneier innenfor planområdet, og det er heller ikke anført at hun er inhabil som følge av tilknytning til andre parter innenfor planområdet. Det er således klart at Bakken ikke er inhabil etter fvl. 6 første ledd. Anførslene om inhabilitet er knyttet til at hun er eier av en eiendom som vil påvirkes av en alternativ trasé. Det hitsettes fra fvl. 6 andre Iedd: «Likeså er [en offentlig tjenestemann] inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære sær/ig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»
6 Det følger av kommuneloven 40 nr. 3 at reglene om inhabilitet forvaltningsloven gjelder tilsvarende for medlemmer i kommunale i organer. Spørsmålet i saken er om det foreligger «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til» Bakkens upartiskhet. Sentralt ved denne vurdering er om det foreligger en alternativ trasé for den nye veien. Klagerne mener den alternative traséen fortsatt vedtakelsen utbyggingen er et reelt alternativ, og at den senest av reguleringsplanen ble lansert av denne er midlertidig stanset samme uke som på nytt. De legger til grunn at på grunn av kvikkleireforekomster. Kommunen og Statens vegvesen mener imidlertid at behovet for ny reguleringsplan skyldes at den alternative traséen «har vist seg vanskelig gjennomføre på grunn av vanskelige grunnforhold». I den forberedende klagebehandlingen skriver kommunen følgende: «Den alternative traseen som klagerne henviser til, er reguleringsplan Sund - Bradden som kommunestyret vedtok i 2008. Denne traseen besluttet ikke gjennomførbar pga kostnad med områdestabilisering. med foreliggende reguleringsplan (fv 717 Reinsgrenda - Bradden), startet for å finne en annen måte å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet i området når den opprinnelige reguleringsplanen seg gjennomføre. Den alternative derfor ikke betraktes som et reelt traseen som klagerne alternativ.» henviser å for ble Arbeid ble ikke /ot til, kan Med bakgrunn i dette legger Fylkesmannen til grunn at den tidligere vedtatte trasé ikke lenger er ett reelt alternativ. Med bakgrunn i dette kan Fylkesmannen ikke se at det foreligger særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til Bakkens upartiskhet. Hun var således ikke inhabil ved kommunestyrets vedtakelse av planen, jf. fvl. 6 andre Iedd og kommuneloven 40 nr. 3. Øvrige k/agepunkter Leistad anfører at den planlagte samleveien/atkomstveien vil medføre farligere trafikksikkerhetsmessige løsninger i området og dårligere fremkommelighet for de berørte, samt at adkomst til bussholdeplasser vanskeliggjøres. Formålet med reguleringsplanen trafikksikkerhet på den aktuelle erå sikre bedre fremkommelighet og strekningen. Som ledd i dette er det avgjørende å ha så få avkjørsler som mulig ut til hovedveien. Forå sikre totalt sett best mulig løsninger, hvor det er hensyntatt trafikksikkerhet og fremkommelighet både for beboerne i området og for øvrige trafikanter på fylkesveien er det lagt opp til totalt tre avkjørsler til adkomstveiene innenfor området. bakken mot Rissa, og én på det flatere partiet ved Hjalmaveien. planlagt en bro over fylkesveien, for å sikre sammenhengende øst- og vestsiden. To i bunnen av I tillegg er det atkomstvei på For blant annet å sikre at minst mulig dyrket mark berøres av tiltakene er veilinjen for atkomstveien ved Seterlia i størst mulig grad lagt utenom de arealer som i dag nyttes til jordbruk. Dersom veien legges lenger unna bygningene vil dette i større grad berøre dyrket mark. I klagen fra Leistad er det vedlagt skisse som viser ønsket løsning ved deres eiendom. Denne løsningen vil medføre at en større del av dyrket mark benyttes til veiformål, og den vil føre til flere avkjørsler enn den vedtatte reguleringsplan. -
I 7 Bussholdeplasser innenfor planområdet er plassert nederst i bakken og ved avkjørsel til Hjalmaveien. Dette er i tilknytning til atkomstveiene slik at fotgjengere ikke trenger å gå langs fylkesveien for å komme til busstoppene. Dette bidrar til å sikre både fremkommelighet og trafikksikre løsninger. Fylkesmannen har vurdert kommunens avveininger og klagers anførsler, og er kommet til samme resultat som kommunen. Kommunen har etter vår oppfatning foretatt en tilfredsstillende vurdering av anførslene. Omlegging av veien slik det er forutsatt i reguleringsplanen vil føre til ulemper for berørte grunneiere og naboer. Kommunen har imidlertid vurdert at de samfunnsmessige fordeler ved at det opparbeides en ny fylkesvei med tilhørende samleveier er større enn de ulempene naboene påføres. Fylkesmannen har forståelse for at klagerne ønsker minst mulig trafikk i nærheten av sine eiendommer. På den andre siden er det, for å skape mest mulig trafikksikre løsninger, avgjørende at det er færrest mulig avkjørsler til hovedveien. Fylkesmannen har på denne bakgrunn ingen innvendinger mot kommunens vurdering. Fylkesmannen vil bemerke at det ved arealplanlegging skal sikres at arealbruken blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Dette innebærer at de forskjellige hensyn må veies mot hverandre. Til slutt er det imidlertid opp til reguleringsmyndighetenes skjønn å avgjøre hvilken bruk av arealene som er mest hensiktsmessig. Det vil alltid kunne diskuteres hvilken løsning som er den beste, og som regel er det ulike oppfatninger knyttet til dette spørsmålet. Vi har ikke funnet grunnlag forå gripe inn i kommunens skjønnsutøvelse hva gjelder dette, og kan heller ikke se at det hefter saksbehandlingsfeil ved kommunens vedtak som kan ha virket inn på vedtakets innhold. Fylkesmannen er etter dette kommet til at klagene ikke kan tas til følge. Klagernes spørsmål må anses tilstrekkelig vurdert i reguleringsplanarbeidet. Planen har videre vært undergitt en grundig behandling i bygningsrådet, hvor både positive og negative konsekvenser av planforslaget er vurdert. Alle berørte har hatt anledning til å uttale seg, og det er ikke fremmet innsigelser fra berørt sektormyndighet, jfr. pbl. 5-4, som hindrer kommunestyret i å vedta planen. Konklusjon Fylkesmannen har funnet at klagen fra Fosen Naturvernforening må avvises, jf. fvl. 34. Klageanførslene knytter seg ikke til et enkeltvedtak som kan påklages, jf. fvl. 28, jf. 2. Fylkesmannen har ikke funnet grunnlag for å sette Rissa kommunes avgjørelse i saken til side. Vi har ingen bemerkninger til lovanvendelsen eller skjønnsutøvelse, og vi kan heller ikke se at det hefter saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling som kan ha virket inn på vedtakets innhold. Fylkesmannen fatter etter dette, i medhold av pbl. 1-9 og delegering fra departementet, følgende vedtak:
8 I Klage fra Fosen Naturvernforening datert 7. mai 2015 på Rissa kommunes vedtak om å søke fylkeskommunen om ekstraordinære midler avvises. Vedtaket fattes med hjemmel i fvl. 34. Rissa kommunes vedtak av 16. april 2015 i sak 22/15, hvor forslag til reguleringsplan for fv 717 Reinsgrenda - Bradden, som vist på kart i 6 deler merket Statens vegvesen i målestokk 1:1000, senest datert 15. august 2014 med bestemmelser senest datert 15. august 2015 ble vedtatt, stadfestes. Klagene er ikke tatt til følge, og reguleringsplanen er endelig godkjent. Partene anses underrettet ved gjenpart av dette brev. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Ass. direktør Torbjørn Kayser juridisk rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Fosen Naturvernforening Ytre Ringvei 32 7100 RISSA Renate Leistad Johan Bojers vei 306 7100 RISSA kåre Trøen Bjørkliveien 13 7100 RISSA Per Brovold Nerveien 6 7100 RISSA