Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Like dokumenter
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Nittedal kommune

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbrukets klimautfordringer

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Energi- og klimaplanlegging

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Globale utslipp av klimagasser

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Framtiden er elektrisk

Klima og miljøstrategi

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Regjeringens satsing på bioenergi

Norges energidager oktober Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Miljøstrategi

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Gruppe 4 Bygg og anlegg

KLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE. Miljøvernleder Målfrid Eide

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Energi- og klimaplan Drangedal kommune

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

Landbrukets klimabidrag

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

Energi og klimautredning

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Eierseminar Grønn Varme

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Lokal energiutredning

Virkemidler for energieffektivisering

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

Miljø, forbruk og klima

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Årsrapport Energi og miljø

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

M U L T I C O N S U L T

Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Transkript:

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan. Planen skal gi et kunnskapsgrunnlag til innbyggerne og politikerne, og den skal være et verktøy for kommunene i jobben med å redusere utslippene. I Gjesdal kalles den energi og klimaplan. Som en del av arbeidet er det er utformet en «visjon» som beskriver i hvilken retning kommunen ønsker at utviklingen skal gå i Gjesdal kommune med hensyn på energibruk og klimagassutslipp. «Gjesdal strekker seg lenger. Klimabelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje i tråd med nasjonale og regionale forpliktelser innen klima og energi, og på en slik måte at det fremmer lokal næringsutvikling.»

Hovedmål 1. Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være maksimalt 59 800 tonn CO2 ekvivalenter. Dette tilsvarer en reduksjon på ca. 15 % i forhold til prognoser for utvikling mellom 2008 og 2020. 2. Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses Totalt stasjonært energibruk i kommunen i 2020 skal være maksimalt 186 GWh tilsvarer ca. 10 % reduksjon Forbruk i kommunal bygningsmasse skal reduseres med minimum 10% i forhold til forbruk i 2009 Energiforbruk til oppvarming skal i størst mulig grad over på andre fornybare energikilder enn strøm. Totalt i kommunen skal det være 1,5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (i forhold til 2009). 3. Gjesdal kommune skal arbeide aktivt for at en større andel reisende benytter kollektivtrafikk

Hovedmålene skal oppnås ved å gjøre tiltak innenfor fem valgte områder: Strategi 1: Transport- og arealplanlegging Strategi 2: Ny fornybar energi Strategi 3: Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Strategi 4: Landbruk Strategi 5: Husholdninger

Strategi 1: Transport- og arealplanlegging Redusere klimagassutslippene med 6,4 %, det vil si 2100 tonn CO2 ekvivalenter. Det tilsvarer utslippet fra 913 biler i ett år Dagens situasjon Transport utgjør 42 % av klimagassutslippene. 40 % av veitrafikken i vår kommune er gjennomgangstrafikk og varetransport. Utslipp i Gjesdal fra private biler utgjorde i 2008 ca. 16 500 tonn CO2 ekvivalenter, ca. 3,7 tonn pr person som pendler til jobb. Visste du at: Kommunens mål om energisparing på dette feltet oppnås dersom alle som pendler til og fra jobb bruker kollektive transportmidler 2 ganger pr. år. Vi skal tilrettelegge for kollektivtransport Øke utbygging av gang- og sykkelvei Bruke drivstoffgjerrige biler eller el-biler Redusere årlig kjørelengde i kommunen Bevisstgjøre innbyggerne

Strategi 2: Ny fornybar energi Redusere klimagassutslippene med 3900 tonn CO2 ekvivalenter Det tilsvarer utslippet fra 1696 biler i ett år Dagens tilstand Vi bruker mye elektrisk energi, og i forhold til andre land er strøm billig i Norge. I Norge kommer 69 % av energi til oppvarming fra strøm. I eksisterende bygg er det ikke lagt til rette for vannbåren oppvarming. Det gjør at byggene ikke kan bruke forskjellige energikilder slik de er i dag. Arbeide for at vindkraft blir realisert. Vannbåren oppvarming i nye bygg. Bruke biomasse eller andre fornybare energikilder til oppvarming og varmtvann.

Strategi 3: Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Redusere klimagassutslippene med 300 tonn CO2 ekvivalenter Det tilsvarer utslippet fra 130 biler i ett år Dagens tilstand Kommunen eier og drifter mange formålsbygg som, skoler, barnehager, omsorgsbygg, idrettsbygg og sykehjem. Totalt areal i kommunale formålsbygg er 53 129 m 2 pr. 01.01.2013 Energibruk i kommunens formålsbygg i 2012: 7 651 749 kwh Opplæring og bevisstgjøring i skole og barnehage, og blant ansatte i kommunen Redusere energibruken i eksisterende bygg Fokus på energi ved planlegging av nye bygg og store rehabiliteringer Bruke tre som byggemateriale Vurdere passivhusstandard Kildesortering

Strategi 4: Landbruk Redusere klimagassutslippene med ca. 13 % det vil si 3700 tonn CO2 ekvivalenter Det tilsvarer utslippet fra 1609 biler i ett år Dagens situasjon Landbruket i kommunen står for 45 % av klimagassutslippene Utslippene er metan og lystgass, disse gassene er mye sterkere klimagasser enn CO2 Få lokalproduserte varer inn i dagligvarehandelen Fokusere på og opplyse om jordkultur som gir lavere klimagassutslipp, som for eksempel grøfting og gjødselplanlegging Begrense nydyrking av myr Etablere flere plantefelt til skog Visste du at: Ei ku legger fra seg ca. 11 tonn møkk hvert år. I den møkka er det masse energi som kan utnyttes

Strategi 5: Husholdninger Redusere klimagassutslippene med 500 tonn CO2 ekvivalenter, det vil si at alle innbyggerne i Gjesdal kommune må redusere sine utslipp med ca. 34 kg CO2 ekvivalenter Det tilsvarer utslippet fra 218 biler i ett år Dagens situasjon Mange kjører alene i egen bil til jobb Gamle vedovner med dårlig effekt Ikke bevisste på eget energibruk Bruk og kast mentalitet Mye avfall Visste du at: I 2009 produserte alle innbyggerne i kommunen ca. 377 kg avfall hver Kompiskjøring/samkjøring til jobb og fritidsaktiviteter Redusere energibruken i hjemmet, for eksempel bytte lys og varmestyring Lavere temperatur i hjemmet når man ikke er der Installere varmepumpe Slukke lys Bruke belysning som bruker mindre energi Kjøpe kvalitetsprodukter Dele ut «Nei takk» til reklame merker